Jon Laberg - Sideversjonshistorikk

Stigrp: setter inn dødsdato

2022-02-05T00:57:40Z

setter inn dødsdato

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 00:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Jon Laberg faksimile 1948.jpg\|Faksimile fra avisa ''Sogn og Fjordane'' 15. juni 1948; utsnitt av omtale av Jon Laberg ved hans bortgang.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Jon Laberg faksimile 1948.jpg\|Faksimile fra avisa ''Sogn og Fjordane'' 15. juni 1948; utsnitt av omtale av Jon Laberg ved hans bortgang.}}
	'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.		'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død 11. juni [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.		Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

Stigrp: setter inn faksimile

2022-02-05T00:53:46Z

setter inn faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 00:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.		<onlyinclude>{{thumb\|Jon Laberg faksimile 1948.jpg\|Faksimile fra avisa ''Sogn og Fjordane'' 15. juni 1948; utsnitt av omtale av Jon Laberg ved hans bortgang.}}
			'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.		Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

Stigrp på 5. feb. 2022 kl. 00:48

2022-02-05T00:48:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2022 kl. 00:48
Linje 25:		Linje 25:
	*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3224359.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon]		*[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/3224359.html NRK Sogn og Fjordanes fylkesleksikon]
			*''«Jon Laberg død.» Sogn og Fjordane 1948.06.15''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sognogfjordane_null_null_19480615_16_45_1}}.

	{{Q1}}		{{Q1}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-30T10:57:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2021 kl. 10:57
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[kategori:Dødsfall i 1948]]		[[kategori:Dødsfall i 1948]]
			{{bm}}

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 14:47

2016-06-24T14:47:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 14:47
Linje 3:		Linje 3:
	Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.		Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

	Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[~~metode:~~bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)\|Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[~~Metode~~:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.		Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)\|Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.

	Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.		Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.

Cnyborg: lenkeretting

2015-02-25T13:35:49Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2015 kl. 13:35
Linje 3:		Linje 3:
	Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.		Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

	Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[metode:bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Metode:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.		Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[metode:bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)\|Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Metode:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.

	Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.		Laberg ble i løpet av sitt lange liv tildelt både medaljen for Borgerdåd og Klostermedaljen, avholdsbevegelsens høyeste utmerkelse.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T10:21:47Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 10:21
Linje 29:		Linje 29:

	{{DEFAULTSORT:Laberg, Jon}}		{{DEFAULTSORT:Laberg, Jon}}
	[[~~kategori~~:Personer ~~fra~~ Bergen kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Lokalhistorikere ~~fra Sogn og Fjordane~~]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[kategori:Lokalhistorikere]]
	[[Kategori:Bygdebokforfattere]]		[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1859]]		[[Kategori:Fødsler i 1859]]
	[[kategori:Dødsfall i 1948]]		[[kategori:Dødsfall i 1948]]

Oddloho på 6. jan. 2013 kl. 09:08

2013-01-06T09:08:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2013 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.		<onlyinclude>'''[[Jon Laberg]]''' (født [[29. april]] [[1859]] i [[Bergen]], død [[1948]]) var lærer, venstrepolitiker og [[lokalhistoriker]]. Laberg bodde store deler av sitt liv i Bergen, men hans røtter lå i [[Ornes]] i [[Sogn]] og han er mest kjent for de bygdebøkene han skrev om flere av bygdene på hjemtraktene.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra ~~lærerskolene på~~ [[Balestrand]] og [[~~Stord~~]] i [[~~1876~~]] og [[1890]] ~~respektivt~~. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.		Laberg begynte sin karriere som lærer, med eksamener fra [[Balestrand lærerskole]] [[1876]] og [[Stord seminar]] [[1890]]. Fra 1876 jobbet han som lærer i [[Hoddevik]] på [[Stad]], deretter i [[Lærdal kommune]] fra [[1878]] til [[1883]]. I 1883 gikk han over til å bli lærer for psykisk utviklingshemmede i Bergen, og avanserte til stillingen som overlærer ved [[Bergens folkeskole]] i [[1886]], der han virket frem til [[1926]]. Fra 1886 var han også medlem av bystyret og formannskapet i Bergen, her satt han i 30 år og i perioden [[1908]] – [[1909]] var han varaordfører. I tillegg var den samfunnsengasjerte Laberg både medlem og formann i Bergens skolestyre i flere år.

	Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[metode:bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Metode:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.		Ved siden av sin undervisning og sine politiske verv skrev Laberg [[metode:bygdebok\|bygdebøker]] om [[Sognebygdene]] [[Jostedal]], [[Hafslo]], [[Luster]], [[Årdal]], Balestrand, Lærdal og [[Borgund]], samt en bok om Bergens skolehistorie og en [[Metode:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]] for [[Vik]] som han ikke rakk å fullføre. I form og innhold følger Labergs bygdehistorier i stor grad den modellen for bygdebøker ble som ble etablert den samtidige [[Lorens Berg]], hvis arbeid Laberg selv ga uttrykk for at han beundret. Man finner også sterke likhetstrekk med det mønsteret [[Jacob Aaland]] fulgte i sine verk. Det nye med Labergs bygdebøker var at han var den første lokalhistoriker i [[Sogn og Fjordane]] som interesserte seg for fattigstell, husmenn og tjenestehold på gårdene. I en samtidig presseomtale ble hans fortellerevne fremhevet, samt verkenes rikdom på kulturhistoriske opplysninger. Fra 1909 var Laberg også medlem av [[Historielaget for Sogn]], hvor han senere ble utnevnt som første æresmedlem.

Oddloho: /* Arkiv */

2010-11-22T08:46:00Z

Arkiv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 08:46
Linje 18:		Linje 18:

	==Arkiv==		==Arkiv==
	*[~~SFF-88044 Laberg, Jon~~ http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbarkivskap&page=1&sql=++low%5Fnavn+like+%27%25laberg%25%25%27+++ORDER+BY+org%5Fid++&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=0], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane		*[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbarkivskap&page=1&sql=++low%5Fnavn+like+%27%25laberg%25%25%27+++ORDER+BY+org%5Fid++&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=0 SFF-88044 Laberg, Jon ], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

	==Kilder==		==Kilder==

Oddloho på 22. nov. 2010 kl. 08:45

2010-11-22T08:45:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 08:45
Linje 16:		Linje 16:
	*''Lærdal og Borgund. Bygd og ætter'' (1938)		*''Lærdal og Borgund. Bygd og ætter'' (1938)
	*''Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der'' (1936-48) ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=300 digital utgåve])		*''Jostedal. Ei stutt utgreiding um bygdi og folket der'' (1936-48) ([http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=300 digital utgåve])

			==Arkiv==
			*[SFF-88044 Laberg, Jon http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&paging=yes&ptype=single&db=dbarkivskap&page=1&sql=++low%5Fnavn+like+%27%25laberg%25%25%27+++ORDER+BY+org%5Fid++&appinfogard=&appinfostol=&appinfourl=&id=0], Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane

	==Kilder==		==Kilder==
			*Hoprekstad, Olav: «Jon Laberg. Ein samtale.» ''Heimen'', 1946-48, 130-132.
	*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Bjørkvik, Randi: «Gards og slektshistorie 1920 – 1969. Undervegs mot den konkrete og levende gardshistorie» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Fladby, Rolf: «Bygdehistorien og den lokalhistoriske forskning 1920 – 1970» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.