Jon Larssen (1769–1831) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerner infoboks, malutfasing

2023-01-30T13:25:52Z

fjerner infoboks, malutfasing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks person~~
	~~\| navn = <center>Jon Larssen</center>~~
	~~\| bilde =~~
	~~\| bildestr =~~
	~~\| bildetekst =~~
	~~\| fødedag = ukjent~~
	~~\| fødested = Almdalen i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| dåpsdag = 18. juni 1769~~
	~~\| dåpssted = [[Dolstad kirke]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| dødsdag = 4. november 1831~~
	~~\| dødssted = Brekka i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| bosted = Almdalen i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] (1769–1807)<br>Brekka i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] (1807–1831)~~
	~~\| foreldre = Lars Jonsen (1739–1789)<br>Berit Sjursdatter (1741–1802)~~
	~~\| søsken = Kristian Larssen (1775–1854)<br>Sjur Larssen (1777–før 1789)~~
	~~\| ektefelle = Marit Olsdatter (1774–1820), g. 1797<br>Anne Arntsdatter (1794–1831), g. 1823~~
	~~\| barn = Marit Jonsdatter (1798–1883)<br>Marit Jonsdatter (1823–1912)<br>Lars Jonsen (1830–1880)<br>[[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900)~~
	~~\| tittel = [[stortingsmann]]~~
	~~\| yrke = jordbruker, fisker, båtbygger~~
	~~\| oppkalling = Jon Larssen (farfar)~~
	}}

	'''[[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].		'''[[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].

PaulVIF på 18. aug. 2019 kl. 08:54

2019-08-18T08:54:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 08:54
Linje 24:		Linje 24:
	Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.		Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.

	Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814\|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh\|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg\|Berg]] og [[Kjøpmann\|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener\|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo\|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]], som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø\|Bodø kjøpstad]].		Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814\|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh\|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg\|Berg]] og [[Kjøpmann\|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener\|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo\|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]] av 6. august 1815, som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø\|Bodø kjøpstad]].

	To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900) i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956) i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]] – han var også suppleant på Stortinget – og [[Kåre Vangen]] (1913–1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands.		To døtre, en sønn og en stesønn har gitt Jon stor etterslekt. Denne omfatter ingen færre enn tre [[ordfører]]e, nemlig [[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900) i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956) i [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]] – han var også suppleant på Stortinget – og [[Kåre Vangen]] (1913–1989) i Vefsn. Jons etterslekt lever både i Norge og utenlands.

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Jon Larssen til Jon Larssen (1769–1831): vanlig navn

2018-03-26T07:25:55Z

Cnyborg flyttet siden Jon Larssen til Jon Larssen (1769–1831): vanlig navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 07:25

Cnyborg på 26. mar. 2018 kl. 07:25

2018-03-26T07:25:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 07:25
Linje 20:		Linje 20:
	}}		}}

	'''[[Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].		'''[[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].

	Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.		Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.

Cnyborg: hbr

2018-03-26T07:25:02Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2018 kl. 07:25
Linje 196:		Linje 196:
	* Munk, H. og [[Michael Birkeland\|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.		* Munk, H. og [[Michael Birkeland\|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.
	* Pavels, [Claus] et al.: ''Første Deel, indeholdende Forhandlingerne i Juli, August og September Maaneder 1815'', volum av ''Kongeriget Norges første ordentlige Storthings Forhandlinger i Aarene 1815 og 1816'' 1817 og 1818, [Oslo]. Trykt av Jacob Lehmann og Chr. Grøndahl.		* Pavels, [Claus] et al.: ''Første Deel, indeholdende Forhandlingerne i Juli, August og September Maaneder 1815'', volum av ''Kongeriget Norges første ordentlige Storthings Forhandlinger i Aarene 1815 og 1816'' 1817 og 1818, [Oslo]. Trykt av Jacob Lehmann og Chr. Grøndahl.

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01065682001974\|Jon Larssen}}.

	{{DEFAULTSORT:Larssen, Jon}}		{{DEFAULTSORT:Larssen, Jon}}
Linje 206:		Linje 210:
	[[Kategori:Fødsler i 1769]]		[[Kategori:Fødsler i 1769]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1831]]		[[Kategori:Dødsfall i 1831]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Stortingsmann */

2018-03-23T17:27:06Z

Stortingsmann

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2018 kl. 17:27
Linje 79:		Linje 79:
	: ''Se også: [[Stortinget i 1815]]''		: ''Se også: [[Stortinget i 1815]]''

	Den 1. juni 1815 samlet [[Stortinget]] seg, og den 3. juli fikk [[Nordland]]s stortingsmenn godkjennelse av sine fullmakter.<ref name="Nordenstjerne 13"/> Den 5. juli ble Stortinget høytidelig åpnet av [[Stattholder\|riksstattholder]] grev Essen,<ref name="Nordenstjerne 15"/> som på vegne av kong [[Karl II\|Carl II]] hilste forsamlingen slik og fremførte en tale:<ref name="Nordenstjerne 13"/>		Den 1. juni 1815 samlet [[Stortinget]] seg, og den 3. juli fikk [[Nordland]]s stortingsmenn godkjennelse av sine fullmakter.<ref name="Nordenstjerne 13"/> Den 5. juli ble Stortinget høytidelig åpnet av [[Stattholder\|riksstattholder]] [[Hans Henrik von Essen\|grev Essen]],<ref name="Nordenstjerne 15"/> som på vegne av kong [[Karl II\|Carl II]] hilste forsamlingen slik og fremførte en tale:<ref name="Nordenstjerne 13"/>

	: «Gode Herrer og Norske Mænd, Præsident og samtlige Medlemmer af Norges Riges Storthing!»		: «Gode Herrer og Norske Mænd, Præsident og samtlige Medlemmer af Norges Riges Storthing!»

PaulVIF på 12. jan. 2018 kl. 20:53

2018-01-12T20:53:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2018 kl. 20:53
Linje 192:		Linje 192:

	=== Indirekte relatert litteratur ===		=== Indirekte relatert litteratur ===
	* Haffner, Vilhelm: ''Stortingets hus'' 1953, Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.		* [[Vilhelm Haffner\|Haffner, Vilhelm]]: ''Stortingets hus'' 1953, Oslo. Gyldendal Norsk Forlag.
	* Hoff, Gunnar: ''Representantenes godtgjørelse og boligforhold'', artikkel i ''Spesialartikler'', volum av ''Det Norske Storting gjennom 150 år'', ved Kaartvedt, Alf (redaktør). 1964, Oslo. Gyldendal Norsk Forlag (kommisjon).		* Hoff, Gunnar: ''Representantenes godtgjørelse og boligforhold'', artikkel i ''Spesialartikler'', volum av ''Det Norske Storting gjennom 150 år'', ved Kaartvedt, Alf (redaktør). 1964, Oslo. Gyldendal Norsk Forlag (kommisjon).
	* Munk, H. og [[Michael Birkeland\|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.		* Munk, H. og [[Michael Birkeland\|Birkeland, M.]]: ''Storthings-Efterretninger'' : ''1814–1833'' 1874, [Oslo]. Jacob Dybwards Forlag.

Andreas Mar-Nor på 16. mai 2016 kl. 14:21

2016-05-16T14:21:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2016 kl. 14:21
Linje 22:		Linje 22:
	'''[[Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].		'''[[Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].

	Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde ~~flere~~ arbeidere i sin tjeneste.		Etter flere år som bruker i Almdalen, som han hadde overtatt etter faren, kom Jon i 1807 til det nærliggende bruket Brekka, som også kjennes under navnet Litj-Smedseng. Under Jons tid der utviklet stedet seg til et lokalt industrisentrum. Jon var eier av sagbruk og båtbyggeri. I tillegg hadde han utstrakt handel i skinn, huder og lær. Jon hadde noen arbeidere i sin tjeneste.

	Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814\|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh\|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg\|Berg]] og [[Kjøpmann\|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener\|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo\|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]], som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø\|Bodø kjøpstad]].		Jon var i [[1814]] en av dem som undertegnet [[Kjeldearkiv:Vefsns adresse i 1814\|Vefsns adresse]] til [[Christian Frederik]]. Jon var i 1814 også en av Nordlands valgmenn, og i slutten av dette året ble han valgt inn på [[Stortinget i 1815]]. Sammen med tre andre fra [[Nordlands amt]], som var [[biskop]] [[Mathias Bonsach Krogh\|Krogh]], [[amtmann]] [[Johan Ernst Berg\|Berg]] og [[Kjøpmann\|handelsmann]] [[Lars Nicolaj Reener\|Reener]], reiste han sørover til [[Oslo\|Kristiania]]. Som stortingsmann var han blant annet med på å vedta [[Riksakten]], som nærmere fastsatte forholdet mellom «De forenede Kongeriger» [[Norge]] og [[Sverige]]. Han var også aktiv i komiteen som arbeidet med spørsmålet om å gjøre daværende Hundholmen til [[Bodø\|Bodø kjøpstad]].

Andreas Mar-Nor på 6. des. 2014 kl. 18:58

2014-12-06T18:58:41Z

Vis endringer

Andreas Mar-Nor: Reduksjon av slektsstoff, pr. lokalhistoriewiki.no:Hva Lokalhistoriewiki ikke er#lokalhistoriewiki.no er ikke slektshistorisk wiki. Tilbakestilles hvis noen har annen formening.

2014-08-28T11:44:15Z

Reduksjon av slektsstoff, pr. lokalhistoriewiki.no:Hva Lokalhistoriewiki ikke er#lokalhistoriewiki.no er ikke slektshistorisk wiki. Tilbakestilles hvis noen har annen formening.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2014 kl. 11:44
Linje 106:		Linje 106:
	== Genealogi ==		== Genealogi ==
	=== Patrilinje ===		=== Patrilinje ===
			[[Fil:Arnt Matias Kristoffersen Olsen Vefsn Alstahaug.png\|350px\|thumb\|[[Arnt Matias Olsen]], ordfører i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], var Jon Larssens stesønn.]]
			<!-->[[Fil:Breimoen under Hals Vefsn sene 1930-år.jpg\|350px\|thumb\|Jon Larssens sønnesønns sønnesønn. [[Vefsnfjorden]] og handelsstedene [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] og [[Kulstadsjøen]] sees i bakgrunnen.]]<!-->

	Den kjente delen av Jon Larssens [[Leksikon:Agnat\|patrilinje]] strekker seg fra 1700-tallet<ref name="Nordenstjerne 129f"/> (når usikre ledd regnes med: 1600-tallet)<ref name="Nordenstjerne 129f"/> til i dag.<ref name="Nordenstjerne 35"/> I denne linjen er fornavnene Jon og Lars gjengangere, og Jons sønn Lars Jonsen var i alle fall den tredje som bar dette navnet. Patrilinjen går slik:<ref name="Nordenstjerne 129f"/><ref name="Nordenstjerne 35"/>		Den kjente delen av Jon Larssens [[Leksikon:Agnat\|patrilinje]] strekker seg fra 1700-tallet<ref name="Nordenstjerne 129f"/> (når usikre ledd regnes med: 1600-tallet)<ref name="Nordenstjerne 129f"/> til i dag.<ref name="Nordenstjerne 35"/> I denne linjen er fornavnene Jon og Lars gjengangere, og Jons sønn Lars Jonsen var i alle fall den tredje som bar dette navnet. Patrilinjen går slik:<ref name="Nordenstjerne 129f"/><ref name="Nordenstjerne 35"/>

Linje 121:		Linje 124:

	=== Aner ===		=== Aner ===
	~~[[Fil:Arnt Matias Kristoffersen Olsen Vefsn Alstahaug.png\|350px\|thumb\|[[Arnt Matias Olsen]], ordfører i [[Alstahaug kommune\|Alstahaug]], var Jon Larssens stesønn.]]~~		Jon Larssens far var Lars Jonsen.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Han kom til på [[Reinfjellet (Vefsn)\|Reinfjellet]],<ref name="Nordenstjerne 23"/> og etter at moren ble enke og giftet seg opp med Ole Andorsen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> vokste Lars opp i Almdalen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> som han senere overtok.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Lars' far var gamle Jon Larssen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> som døde i 1743.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Med gamle Jon slutter den sikre delen av stortingsmannens patrilinje.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Ting antyder at gamle Jon var sønn av Lars Jonsen og Ingeborg Nilsdatter på Åremma,<ref name="Nordenstjerne 23"/> uten at dette lar seg fastslå.<ref name="Nordenstjerne 23"/>
	[[Fil:Breimoen under Hals Vefsn sene 1930-år.jpg\|350px\|thumb\|Jon Larssens sønnesønns sønnesønn. [[Vefsnfjorden]] og handelsstedene [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] og [[Kulstadsjøen]] sees i bakgrunnen.]]

	Jon Larssens far var Lars Jonsen.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Han kom til på [[Reinfjellet (Vefsn)\|Reinfjellet]],<ref name="Nordenstjerne 23"/> og etter at moren ble enke og giftet seg opp med Ole Andorsen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> vokste Lars opp i Almdalen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> som han senere overtok.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Lars' far var Jon Larssen,<ref name="Nordenstjerne 23"/> som døde i 1743.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Med gamle Jon ~~Larssen~~ slutter den sikre delen av stortingsmannens patrilinje.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Ting antyder ~~dog~~ at gamle Jon var sønn av Lars Jonsen og Ingeborg Nilsdatter på Åremma,<ref name="Nordenstjerne 23"/> uten at dette lar seg fastslå.<ref name="Nordenstjerne 23"/> Stortingsmannens forfedre var stort sett jordbrukere på gårder som Almdalen,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Reinfjellet,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Mjåvatnet,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Åkvika,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Sovarneset<ref name="Nordenstjerne 24"/> og Tverå.<ref name="Nordenstjerne 24"/> Han var også etterkommer av [[Klokker\|gamleklokkerne]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], det vil si Kristoffer Olsen<ref name="Nordenstjerne 24"/> og dennes svigerfar Baard klokker.<ref name="Nordenstjerne 24"/>

	~~=== Etterslekt ===~~
	Stortingsmannens slekt kom i 1860-årene<ref name="Nordenstjerne 35"/> til [[Hattfjelldal kommune\|Hattfjelldal]]<ref name="Nordenstjerne 35"/> og flyttet noen tiår senere tilbake til [[Vefsn kommune\|Vefsn]], herunder [[ladested]]et [[Mosjøen]]. I den første delen av 1900-tallet antok slekten navnet Øvsteng.<ref name="Nordenstjerne 35"/> De skriver seg fra Leif Bernersen Øvsteng,<ref name="Nordenstjerne 35"/> som var sønnesønn av Lars Jonsen og sønnesønns sønn – den eneste sådanne – av Jon Larssen.<ref name="Nordenstjerne 35"/>

	Etter Jons død i 1831 vokste sønnen Lars Jonsen trolig opp hos storesøsteren Marit Jonsdatter på Nedre Bjørnå,<ref name="Nordenstjerne 28"/> hvor i alle fal lillesøsteren Marit Jonsdatter bodde. Før eller i 1860 kom Lars til Hattfjelldal.<ref name="Nordenstjerne 35"/> Han giftet seg i 1860<ref name="Nordenstjerne 35"/> med Maren Maria Bentsdatter (1826–1870) fra [[Hattfjelldalen (Hattfjelldal)\|Hattfjelldalsgården]].<ref name="Nordenstjerne 35"/> De fikk tre barn sammen:<ref name="Nordenstjerne 35"/>

	* Anna Jørgine Larsdatter (1861–1935)
	* Benjamin Larssen (1862–?)
	* Berner Kristian Larssen (1870–1907)

	Etter Marens død i 1870 giftet Lars seg i 1874<ref name="Nordenstjerne 36"/> opp med Jensine Birgitte Andersdatter (1851–1938) fra Granmoen.<ref name="Nordenstjerne 36"/> Sammen fikk de:<ref name="Nordenstjerne 36"/>

	* Albert Matias Larssen (1874–1875)
	* Karoline Johanna Larsdatter (1876–?)
	* Anna Maria Larsdatter (1878–?)

	Berner Kristian Larssen var den eneste av sønnene som beviselig vokste opp.<ref name="Nordenstjerne 37"/> Berner tok seg arbeid i gruvene ved Bjørnå i Vefsn.<ref name="Nordenstjerne 37"/> På gården møtte han Petra Marie Petersdatter (1882–1972), som gjorde tjeneste der. De giftet seg i 1901.<ref name="Nordenstjerne 37"/> Leif Bernersen (1903–1993),<ref name="Nordenstjerne 37"/> senere med navnet Øvsteng,<ref name="Nordenstjerne 37"/> giftet seg i 1932<ref name="Nordenstjerne 37"/> med Aaslaug Marie Persdatter Mosaas (1909–2001).<ref name="Nordenstjerne 37"/> Øvsteng eiet blant annet brukene Breimoen og Nymoen ved handelsstedet [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]].<ref name="Nordenstjerne 37"/> Øvstengs sønn er den siste av stortingmann Jon Larssens [[Leksikon:Agnat\|etterkommere i mannslinje]].<ref name="Nordenstjerne 38"/>

	Anna Jørgine Larsdatter ble gårdbrukerkone på Mosåsen i [[Vefsn]].<ref name="Nordenstjerne 36"/> Da ektemannen Ole Olsen gikk bort, klarte Anna ikke å holde på gårdsbruket, som hun derfor solgte.<ref name="Nordenstjerne 36"/> Hun giftet seg opp med Even Andreassen Aaslid,<ref name="Nordenstjerne 36"/> og sammen med ham hadde hun sønnen [[Bjarne Aaslid]] (1902–1956),<ref name="Nordenstjerne 36"/> som ble Hattfjelldals ordfører<ref name="Nordenstjerne 36"/> og suppleant på [[Stortinget]].<ref name="Nordenstjerne 36"/>

	~~Gjennom [[Leksikon:Kognat\|kvinneledd]] finnes tallrike etterkommere både i Vefsn og utover landsdelen.<ref name="Nordenstjerne 38"/> En etterkommer av unge Marit Jonsdatter~~ var ~~Carl Strøm (1895–1960)~~,<ref name="Nordenstjerne 38"/> ~~som fra 1917 var urmaker i [[Svolvær]] etter onkelen.~~<ref name="Nordenstjerne ~~38 utg3~~"/> ~~Carl Strøms søster Caroline Strøm (1887–1976) utvandret til [[Amerikas forente stater\|Statene]].~~<ref name="Nordenstjerne 38"/> ~~Hun giftet seg med Demetro Boshion fra Makedonia.~~<ref name="Nordenstjerne 38"/> ~~Blant deres etterkommere er operasangerinne Helen Boshion.~~<ref name="Nordenstjerne 38"/> ~~Også Carl Strøms bror Parelius Strøm (1884–1969) fór over Atlanteren~~.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Han var ~~gullgraver og ''farmer'' i Kalifornia.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Der finnes~~ også ~~en slektsgren som strekker seg inn i [[Sverige]].<ref name="Nordenstjerne 38"/> Karen Anna Eliasdatter (1898–1992) giftet seg med Eric Axel Ericsson og bosatte seg i~~ [[~~Stockholm~~\|~~hovedstaden~~]] ~~der~~ i ~~landet.<ref name="Nordenstjerne 38"/> Også gamle Marit Jonsdatter har etterslekt. I denne finnes [[Kåre Vangen]] (1913–1989),<ref name="Nordenstjerne 39"/> som var~~ [[~~Ordførere i~~ Vefsn\|~~Vefsns ordfører~~]],<ref name="Nordenstjerne 39"/> og ~~Dagmar Volden (1901–1987),<ref name="Nordenstjerne 39"/> som inngikk ekteskap med kjøpmannssønn [[Bjørnvold (handelsmenn i Sandnessjøen)\|Arne Johan Bjørnvold]] i [[Sandnessjøen]]~~.<ref name="Nordenstjerne 39"/>		Stortingsmannens forfedre var stort sett jordbrukere på gårder som Almdalen,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Reinfjellet,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Mjåvatnet,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Åkvika,<ref name="Nordenstjerne 24"/> Sovarneset<ref name="Nordenstjerne 24"/> og Tverå.<ref name="Nordenstjerne 24"/> Han var også etterkommer av [[Klokker\|gamleklokkerne]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]], det vil si Kristoffer Olsen<ref name="Nordenstjerne 24"/> og dennes svigerfar Baard klokker.<ref name="Nordenstjerne 24"/>

	=== Kjente etterkommere ===		=== Kjente etterkommere ===
Linje 175:		Linje 156:
	<ref name="Nordenstjerne 24">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 24.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 24">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 24.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 26">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 26.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 26">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 26.</ref>
	~~<ref name="Nordenstjerne 28">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 28.</ref>~~
	<ref name="Nordenstjerne 29">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 29.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 29">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 29.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 30">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 30.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 30">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 30.</ref>
Linje 182:		Linje 162:
	<ref name="Nordenstjerne 35">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 35.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 35">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 35.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 36">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 36.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 36">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 36.</ref>
	~~<ref name="Nordenstjerne 37">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 37.</ref>~~
	~~<ref name="Nordenstjerne 38">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 38.</ref>~~
	<ref name="Nordenstjerne 39">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 39.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 39">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 39.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 44">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 44.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 44">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 44.</ref>
Linje 189:		Linje 167:
	<ref name="Nordenstjerne 92">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 92.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 92">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 92.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 26 utg3">Martinsen av Nordenstjerne (2014, 3. utgave), p. 26.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 26 utg3">Martinsen av Nordenstjerne (2014, 3. utgave), p. 26.</ref>
	~~<ref name="Nordenstjerne 38 utg3">Martinsen av Nordenstjerne (2014, 3. utgave), p. 38.</ref>~~
	<ref name="Nordenstjerne 109ff">Martinsen av Nordenstjerne (2014), pp. 109–110 og 113–116.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 109ff">Martinsen av Nordenstjerne (2014), pp. 109–110 og 113–116.</ref>
	<ref name="Nordenstjerne 114">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 114.</ref>		<ref name="Nordenstjerne 114">Martinsen av Nordenstjerne (2014), p. 114.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2023 kl. 13:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Infoboks person~~
	~~\| navn = <center>Jon Larssen</center>~~
	~~\| bilde =~~
	~~\| bildestr =~~
	~~\| bildetekst =~~
	~~\| fødedag = ukjent~~
	~~\| fødested = Almdalen i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| dåpsdag = 18. juni 1769~~
	~~\| dåpssted = [[Dolstad kirke]] i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| dødsdag = 4. november 1831~~
	~~\| dødssted = Brekka i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]~~
	~~\| bosted = Almdalen i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] (1769–1807)<br>Brekka i [[Vefsn kommune\|Vefsn]] (1807–1831)~~
	~~\| foreldre = Lars Jonsen (1739–1789)<br>Berit Sjursdatter (1741–1802)~~
	~~\| søsken = Kristian Larssen (1775–1854)<br>Sjur Larssen (1777–før 1789)~~
	~~\| ektefelle = Marit Olsdatter (1774–1820), g. 1797<br>Anne Arntsdatter (1794–1831), g. 1823~~
	~~\| barn = Marit Jonsdatter (1798–1883)<br>Marit Jonsdatter (1823–1912)<br>Lars Jonsen (1830–1880)<br>[[Arnt Matias Olsen]] (1821–1900)~~
	~~\| tittel = [[stortingsmann]]~~
	~~\| yrke = jordbruker, fisker, båtbygger~~
	~~\| oppkalling = Jon Larssen (farfar)~~
	}}

	'''[[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].		'''[[Jon Larssen (1769–1831)\|Jon Larssen]]''' (1769–1831), som på [[Stortinget]] kjennes som '''Jon Larssen Smedseng (Smitseng)''' og som hjemme gikk under navnet '''Jo Larsso''' og '''Brækk-Jo''', var jordbruker, fisker og industrimann i [[Vefsn kommune\|Vefsn]].