Jon Michelet - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Liv og virke */ gravlagt

2022-01-23T22:20:34Z

Liv og virke: gravlagt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 22:20
Linje 39:		Linje 39:

	Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.		Sommeren 2017 fikk han en ny kreftdiagnose, denne gang kreft i svelget. Den sjette og siste boka i serien ''En sjøens helt'' skulle kommet ut den høsten, men ble utsatt. Da han døde i april 2018 kunne forlaget fortelle at han var ferdig med boka, og at ''Krigerens hjemkomst'' var planlagt utgitt høsten 2018. Han skrev til det siste, og klarte å bli ferdig med det som både for ham og for mange andre har blitt hans største verk.

			Jon Michelet er gravlagt på [[Rygge kirkegård]].

	==Referanser==		==Referanser==

Stigrp: Halvor Skramstad er vel en romanfigur og bør skrives med anførselstegn i denne sammenheng?

2022-01-23T22:15:58Z

Halvor Skramstad er vel en romanfigur og bør skrives med anførselstegn i denne sammenheng?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 22:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jon Michelet faksimile Dagbladet 1975.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 10. juli 1975: utsnitt av intervju med Jon Michelet i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, ''Den drukner ei som henges skal.''}}		{{thumb\|Jon Michelet faksimile Dagbladet 1975.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 10. juli 1975: utsnitt av intervju med Jon Michelet i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, ''Den drukner ei som henges skal.''}}
	'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|~~Halvor Skramstad~~]] fra [[Rena]].		'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|«Halvor Skramstad»]] fra [[Rena]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Stigrp: setter inn avisklipp

2022-01-23T22:11:32Z

setter inn avisklipp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 22:11
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jon Michelet faksimile Dagbladet 1975.jpg\|Faksimile fra Dagbladet 10. juli 1975: utsnitt av intervju med Jon Michelet i forbindelse med utgivelsen av hans første krim-roman, ''Den drukner ei som henges skal.''}}
	'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|Halvor Skramstad]] fra [[Rena]].		'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|Halvor Skramstad]] fra [[Rena]].

Stigrp: pirk

2022-01-23T22:03:44Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 22:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad]] fra [[Rena]].		'''[[Jon Michelet]]''' (født [[14. juni]] [[1944]] i [[Moss]], død [[14. april]] [[2018]]) var særlig kjent som forfatter, men var også sjømann, journalist, redaktør, politiker og samfunnsdebattant. Han regnes som sentral i en gjenoppliving av norsk kriminallitteratur, og ble i 2001 den første som mottok [[Rivertonprisen]] for andre gang. Hans siste og største verk var en romanserie i seks bind om [[krigsseiler]]en [[Halvor Skramstad (romanfigur)\|Halvor Skramstad]] fra [[Rena]].

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 15:		Linje 15:
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

	Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra ~~19978~~ til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.		Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 1997 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.

	Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).		Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn ilustrasjon

2022-01-23T10:36:42Z

Liv og virke: setter inn ilustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 10:36
Linje 12:		Linje 12:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Orions belte filmannonse 1985.jpg\|Filmen ''Orions belte'' fra 1985, basert på Jon Michelets roman fra 1977 med samme navn, ble en stor pulikumssuksess (regi [[Ola Solum]]). \|Faksimile fra Aftenposten 8. februar 1985.}}
	Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.		Etter å ha avlagt [[examen artium]] ved [[Ullern gymnas]] i 1962 valgte Michelet å dra til sjøs. Han ble etter hvert styrmann, og var på sjøen fram til 1968. Da han gikk i land begynte han på [[Journalistskolen]]. Den første journalistjobben hadde han i avisa ''[[Nordlys (avis)\|Nordlys]]'' i [[Tromsø]]. Mens han jobba der var han også involvert i et forsøk på å redde ''[[Hamar Stiftstidende]]'' fra nedleggelse.

Stigrp: /* Liv og virke */

2022-01-23T01:35:50Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2022 kl. 01:35
Linje 17:		Linje 17:
	Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 19978 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.		Michelet ble politisk aktiv i [[ml-bevegelsen]] mens han bodde i Tromsø, noe hans arbeid og hans debattinnlegg ofte bar preg av. Etter noen år i Tromsø flytta han til [[Oslo]], der han den første tida jobba på brygga. Fra 1975 var han leder for [[Forlaget Oktober]], og han fikk også en fast spalte i ''[[Klassekampen (1969)\|Klassekampen]]''. Det var en avis han resten av sitt liv hadde et nært forhold til, og fra 19978 til 2002 var han redaktør i en vanskelig tid da avisa gikk over fra å være organ for [[AKP (m-l)]] til å bli ei avis for hele venstresida. Han engasjerte seg også som politiker, blant annet som representant for [[Rød Valgallianse]] på fylkestinget i [[Østfold]] fra 1987 til 1995. Han satt også i kommunestyret i [[Rygge kommune]]; Michelet bodde i mange år på [[Larkollen]] i Rygge. Han satt også i [[Kringkastingsrådet]] i en periode, og han var styremedlem i [[Norsk Styrmandsforening]] og i Rød Valgallianse.

	Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985.		Forfatterdebuten kom i 1975 med ''Den drukner ei som henges skal'', en kriminalroman med et politisk bakteppe. Samme år kom også spionromanen ''Mellom barken og veden'', der man kan kjenne igjen AKP m-l sin analyse av spillet mellom stormaktene. Synet på Sovjetunionen og USA som to imperalistiske stormakter som begge utgjorde en trussel mot Norge går igjen i spenningsromanen ''Orions belte'' fra 1977, som ble hans første store sukesess som forfatter. Den ble filmatisert i 1985 (regi [[Ola Solum]]).

	I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.		I spenningsromanen ''Jernkorset'' fra 1976 er det linjene fra krigens [[nazisme]] til nynazismen som er hovedtema. Boka ble svært omdiskutert, og det ble en injuriesak ut av den. Hovedårsaken til kontroversen var at flere navngitte personer var satt inn i fiktive sammenhenger, og at enkelte fiktive personer ble oppfatta som tydelig basert på virkelige personer. Politimannen [[Gerrit Løberg]] gikk til injuriesøksmåk mot Michelet og forlagssjef [[Brikt Jensen]]. I desember 1977 ble de dømt, og et avsnitt på seksten linjer ble kjent dødt og maktesløst. Riksadvokat [[Lauritz Jenssen Dorenfeldt]] gjorde det klart at det ikke var aktuelt å inndra boka, men at mortifiseringa måtte framgå av senere opplag.<ref>«– Ikke på tale å beslaglegge "Jernkorset"» i ''Klassekampen'' 1977-12-15. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19771215_9_240_1}}.</ref> Dette ble en politisk lada rettssak, der mange aviser tok tydelig side ut fra sine ståsteder, men det var også mange fra forskjellige sider av det politiske spekteret som mente at dommen var et angrep på ytringsfriheten.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Rygge kommune» til «[[Kategori:Moss kommune [[Kategori:Rygge»

2020-01-02T10:29:03Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Rygge kommune» til «Kategori:Moss kommune [[Kategori:Rygge»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:29
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Sjøfolk]]		[[Kategori:Sjøfolk]]
	[[Kategori:Rygge ~~kommune~~]]		[[Kategori:Moss kommune]]
			[[Kategori:Rygge]]
	[[Kategori:Fødsler i 1944]]		[[Kategori:Fødsler i 1944]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2018]]		[[Kategori:Dødsfall i 2018]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Slekt og familie */ korr.

2018-11-29T07:01:43Z

Slekt og familie: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 07:01
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)\|Johan Fredrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].		Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)\|Johan Fredrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].

	Han var først gift med ~~attera~~ [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.		Han var først gift med [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.

	Han ble senere gift med litograf [[Toril Brekke (f. 1952)\|Toril Brekke]] (f. 1952). Paret var i flere år separert, men fant sammen igjen. De fikk to døtre: [[Marte Michelet (f. 1975)\|Marte Michelet]] (f. 1975), forfatter og Ellen Michelet.		Han ble senere gift med litograf [[Toril Brekke (f. 1952)\|Toril Brekke]] (f. 1952). Paret var i flere år separert, men fant sammen igjen. De fikk to døtre: [[Marte Michelet (f. 1975)\|Marte Michelet]] (f. 1975), forfatter og Ellen Michelet.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2018-11-28T21:40:16Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 21:40
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)\|Johan ~~Frfedrik~~ Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].		Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)\|Johan Fredrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].

	Han var først gift med attera [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.		Han var først gift med attera [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2018-11-28T21:39:59Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 21:39
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av kunstmaler [[Johan ~~Frfedrik~~ Michelet (1905–1984)\|Johan Frfedrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].		Han var sønn av kunstmaler [[Johan Fredrik Michelet (1905–1984)\|Johan Frfedrik Michelet]] (1905–1984) og [[Emma Fredy Thorne (1910–1972)\|Emma Fredy Thorne]]. Faren tilhørte slekta [[Michelet]], mens mora var fra slekta [[Thorne]].

	Han var først gift med attera [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.		Han var først gift med attera [[Bente von der Lippe]] (1947–1983). Med henne fikk han dattera [[Tania Michelet]] (f. 1969), som også er forfatter.