Jon Raude - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Korr.

2022-01-31T13:39:42Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2022 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jon Raude]]''' (død [[21. desember]] [[1282]] i Skara i [[Sverige]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1267]] til sin død. Han var sentral i striden som kirkens rettigheter, og forhandla fram [[sættargjerden i Tunsberg]] fra [[1277]]. Etter [[Magnus Lagabøte]]s død i [[1280]] havna han i konflikt med [[formynderregjering]]a, og han døde i eksil på grunn av denne konflikten. For sin standhaftighet fikk han tilnavnet ''hinn staðfasti'', «den ubøyelige».		'''[[Jon Raude]]''' (død [[21. desember]] [[1282]] i Skara i [[Sverige]]) var [[Nidaros bispedømme\|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1267]] til sin død. Han var sentral i striden som kirkens rettigheter, og forhandla fram [[sættargjerden i Tunsberg]] fra [[1277]]. Etter [[Magnus Lagabøte]]s død i [[1280]] havna han i konflikt med [[formynderregjering]]a, og han døde i eksil på grunn av denne konflikten. For sin standhaftighet fikk han tilnavnet ''hinn staðfasti'', «den ubøyelige».

	Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel\|domkapitlet]] i [[Trondheim\|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium\|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]. Da Håkon døde året etter ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.		Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel\|domkapitlet]] i [[Trondheim\|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium\|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]]. Da Håkon døde året etter, ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.

	Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnus' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.		Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnus' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.

	Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.		Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280, var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.

	Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].		Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].

Olve Utne: {{bm}}

2021-08-23T11:23:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 11:23
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]
			{{bm}}

Torbjørn på 14. mai 2015 kl. 13:59

2015-05-14T13:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2015 kl. 13:59
Linje 22:		Linje 22:
	{{Verv\|Forgjenger=[[Håkon av Nidaros\|Håkon]]\|Hva=[[Nidaros bispedømme\|Erkebiskop av Nidaros]]\|Startår=[[1267]]\|Sluttår=[[1282]]\|Etterfølger=[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Håkon av Nidaros\|Håkon]]\|Hva=[[Nidaros bispedømme\|Erkebiskop av Nidaros]]\|Startår=[[1267]]\|Sluttår=[[1282]]\|Etterfølger=[[Jørund av Nidaros\|Jørund]]}}
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

			{{DEFAULTSORT:Raude, Jon}}

	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-05T22:45:13Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2013 kl. 22:45
Linje 23:		Linje 23:
	{{Sluttboks}}		{{Sluttboks}}

	[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Trondheim kommune]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]

Cnyborg på 4. mar. 2013 kl. 20:25

2013-03-04T20:25:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 20:25
Linje 3:		Linje 3:
	Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel\|domkapitlet]] i [[Trondheim\|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium\|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]. Da Håkon døde året etter ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.		Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel\|domkapitlet]] i [[Trondheim\|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium\|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros\|Håkon]. Da Håkon døde året etter ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.

	Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt ~~Magnusæ~~' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.		Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnus' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.

	Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.		Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.

Cnyborg på 4. mar. 2013 kl. 20:25

2013-03-04T20:25:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2013 kl. 20:25
Linje 5:		Linje 5:
	Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnusæ' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.		Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnusæ' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige\|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.

	Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.		Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning\|ekskommunikasjon]], blant annet av høvedmann [[Hallkjell Krøkedans]] i [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.

	Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].		Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].

Cnyborg: Ny side: '''Jon Raude''' (død 21. desember 1282 i Skara i Sverige) var erkebiskop av Nidaros fra 1267 til sin død. Han var sentral i striden som kirk...

2013-03-04T20:23:30Z

Ny side: '''Jon Raude''' (død 21. desember 1282 i Skara i Sverige) var erkebiskop av Nidaros fra 1267 til sin død. Han var sentral i striden som kirk...

Ny side

'''[[Jon Raude]]''' (død [[21. desember]] [[1282]] i Skara i [[Sverige]]) var [[Nidaros bispedømme|erkebiskop av Nidaros]] fra [[1267]] til sin død. Han var sentral i striden som kirkens rettigheter, og forhandla fram [[sættargjerden i Tunsberg]] fra [[1277]]. Etter [[Magnus Lagabøte]]s død i [[1280]] havna han i konflikt med [[formynderregjering]]a, og han døde i eksil på grunn av denne konflikten. For sin standhaftighet fikk han tilnavnet ''hinn staðfasti'', «den ubøyelige».

Han omtales første gang i [[1253]] som [[sira]] Jon<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=896&s=n&str=Jon RN 1 nr. 894]</ref>, og var da [[kannik]] ved [[domkapittel|domkapitlet]] i [[Trondheim|Nidaros]]. Vi vet ingenting om hans bakgrunn og slekt. I [[1266]] var han i Roma, og han fikk da i oppgave å bringe [[pallium|palliet]] hjem til erkebiskop [[Håkon av Nidaros|Håkon]. Da Håkon døde året etter ble Jon valgt som hans etterfølger av domkapitlet. Han ble innsatt i Viterbo i Italia den [[24. juni]] [[1268]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=5770&s=n&str= DN VI nr. 34]</ref>.

Magnus Lagabøte gjorde, som tilnavnet sier, en rekke endringer i lovene. Han fikk vedtatt ny [[Gulatingslov]] og nye lover på [[Østlandet]], men i [[1269]] stoppet erkebiskop Jon er forsøkt på å vedta ny lov på [[Frostatinget]]. Lovendringene ble bare vedtatt for verdslig rett, mens kirkeretten ble holdt utenom. Der krevde Jon Raude full frihet for kirken, og han satte i gang med å utarbeide en ny kristenrett. Han bygde på kanonisk rett, men ser også ut til å ha brukt Magnusæ' nye lover i sitt arbeid. I dette fikk han hjelp blant annet av biskop Arne av Skålholt på Island. Hans første krav til kongen var stadfestelse av privilegiene gitt av [[Magnus Erlingsson]], noe som medførte blant annet at biskopene skulle ha første stemme ved kongevalg, og at kongekrona skulle ofres til [[Olav den hellige|St. Olav]]. Magnus Lagabøte avviste dette, men forhandlinger kom i gang. I [[1273]] kom de fram til et konkordat som ble inngått i [[Bergen]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I nr. 64 a]</ref>. Dette fikk pavelig godkjenning og ble bekrefta gjennom sættargjerden i Tunsberg i [[1277]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str=Jon RN 2 nr. 181]</ref>. Kirken fikk da domsrett i alle kirkelige saker, utvida skattefritak, myntrett og handelsprivilegier. Det kom også en rekke andre endringer som var gunstige for kirken.

Da Magnus Lagabøte døde i mai 1280 var sønnen [[Eirik Magnusson]] mindreårig, og et formynderstyre tok over. Jon Raude krona den nye kongen<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=70&s=n&str= DN I nr. 69]</ref>, og holdt det første provinsialmøtet vi kjenner til i Norge. Kort tid etter dette kom en reaksjon fra baronene i formynderregjeringa. Sættargjerden ble satt til side. Erkebiskopen svarte med [[leksikon:bannlysning|ekskommunikasjon]], men til ingen nytte. Begge parter vendte seg til paven, men han forholdt seg nøytral. Som svar på ekskommunikasjonen ble Jon Raude og hans to nærmeste i bispekollegiet, [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]], lyst utlæge. Vi vet at Jon Raude var i Nidaros i juni 1282<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=14935&s=n&str= DN XVII nr. 872]</ref>, men i september samme år var han i Skara i Sverige<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1464&s=n&str=Jon RN 2 nr. 305]</ref>. Der døde han allerede i desember samme år.

Hans jordiske levninger ble før til Nidaros og gravlagt der. De andre biskopene fortsatte å kjempe for sættargjerden, og da Eirik Magnusson ble myndig fikk de gjennom store deler av sine krav og kunne vende tilbake. Men først i [[1458]] ble sættargjerden formelt anerkjent av [[Christian I]].

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://snl.no/.nbl_biografi/hinn_staðfasti_Jon_Raude/utdypning Jon Raude] i ''Norsk biografisk leksikon''
* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN, se referanser)
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN, se referanser)

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Håkon av Nidaros|Håkon]]|Hva=[[Nidaros bispedømme|Erkebiskop av Nidaros]]|Startår=[[1267]]|Sluttår=[[1282]]|Etterfølger=[[Jørund av Nidaros|Jørund]]}}
{{Sluttboks}}

[[Kategori:Erkebiskoper av Nidaros]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Dødsfall på 1200-tallet]]