Jonas Andersen (1740-1807) "Rik-Jonas" - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-03-06T09:44:54Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2022 kl. 09:44
Linje 49:		Linje 49:
	Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references />		Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references />

			{{DEFAULTSORT:Andersen, Jonas}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Tolga kommune]]		[[Kategori:Tolga kommune]]

Ivastee på 16. nov. 2021 kl. 14:21

2021-11-16T14:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 14:21
Linje 7:		Linje 7:
	Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.		Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.

	Den senere verdenskjente forskeren på samfunnsøkonomi beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.		Den senere så verdenskjente forskeren på samfunnsøkonomi beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.

	== Patriark og gamlefar Jonas ==		== Patriark og gamlefar Jonas ==

Ivastee: Bare små justeringer. Presisert at Malthus ble verdensberømt for sine samfunnsøkonomiske teorier.

2021-11-16T14:21:09Z

Bare små justeringer. Presisert at Malthus ble verdensberømt for sine samfunnsøkonomiske teorier.

Ivastee på 9. nov. 2021 kl. 22:16

2021-11-09T22:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 22:16
Linje 40:		Linje 40:
	En annen mulig forklaring kan være at Holøyen-bøndene kom i skade for å selge til Jonas en eiendom de faktisk ikke eide. Gårdene i Holøyen var nyryddede og områdene var tidligere setre under Hodalen og Tolga<ref>[https://www.nb.no/items/f6f3ed388629464209ab0b4aae08df85?page=533&searchText=hol%C3%B8yen] Tolga : Hodalen, Kasa, Holøydalen, Øversjødalen : gards- og slektshistorie. 1 side 530		En annen mulig forklaring kan være at Holøyen-bøndene kom i skade for å selge til Jonas en eiendom de faktisk ikke eide. Gårdene i Holøyen var nyryddede og områdene var tidligere setre under Hodalen og Tolga<ref>[https://www.nb.no/items/f6f3ed388629464209ab0b4aae08df85?page=533&searchText=hol%C3%B8yen] Tolga : Hodalen, Kasa, Holøydalen, Øversjødalen : gards- og slektshistorie. 1 side 530

	</ref>. Det er i alle fall et faktum at Holøyen bøndene kjøper Svartdalen to ganger i løpet av en 20-års periode for 32 riksdaler begge ganger - en gang tilbakekjøpet av Svartdalen fra Jonas Andersen og en gang kjøpet av samme Svartdalen fra Hodalen-bøndene. Det kan tyde på en viss uklarhet hvem som eide Svartdalen.		</ref>. Det er i alle fall et faktum at Holøyen bøndene kjøper Svartdalen to ganger i løpet av en 20-års periode for 32 riksdaler begge ganger - en gang tilbakekjøpet av Svartdalen fra Jonas Andersen og en gang kjøpet av samme Svartdalen fra Hodalen-bøndene. Det kan tyde på en viss uklarhet hvem som opprinnelig eide Svartdalen.

	== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==		== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==

Ivastee: Lagt til avsnitt om vekslende eierskap av Svartdalen.

2021-11-09T21:59:42Z

Lagt til avsnitt om vekslende eierskap av Svartdalen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 21:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Folketellingen 1801 Samer i fjellene, Tolga.jpg\|miniatyr\|Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene Lapfinner". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)]]		[[Fil:Folketellingen 1801 Samer i fjellene, Tolga.jpg\|miniatyr\|Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene Lapfinner". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)]]
	Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref>Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>		Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref name=":0">Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>

	I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref>		I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref>
Linje 28:		Linje 28:

	Kjennelsen kom 16.februar 1801<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090512450196.jpg] Tingbok for Østerdalens sorenskriveri, nr. 9 /05.07.1798 - 20.12.1804, side 194b.</ref><ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/281842-dom-fra-1801-noen-som-kan-tyde-essensen/?tab=comments#comment-2330059] Transkribering av dommen i et innlegg i digitalarkivets brukerforum.</ref> og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten med bøndene fra 1797. Ifølge dommen skal summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".		Kjennelsen kom 16.februar 1801<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090512450196.jpg] Tingbok for Østerdalens sorenskriveri, nr. 9 /05.07.1798 - 20.12.1804, side 194b.</ref><ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/281842-dom-fra-1801-noen-som-kan-tyde-essensen/?tab=comments#comment-2330059] Transkribering av dommen i et innlegg i digitalarkivets brukerforum.</ref> og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten med bøndene fra 1797. Ifølge dommen skal summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".

			== Fram og tilbake om eierskap ==
			Eiendomsretten og bruksretten til den 10 kilometer lange Svartdalen fra Holøyen til Lettingslia i Tolga Østfjell hadde en forhistorie før denne dommen.

			I 1779 kjøpte Jonas Andersen dalen av de to bøndene i Holøyen for 16 Riksdaler<ref name=":1">[https://lovdata.no/static/NOU/nou-2007-14.] Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms NOU 2007:14 side 55.</ref> <ref name=":0" /> Fire år senere, i 1783, selger Jonas dalen tilbake til bøndene ved Lars Olsen Holøyen for den dobbelte summen, 32 riksdaler og denne avtalen tinglyses.

			I mars 1798 tinglyses en mange år gammel og til da muntlig kjøpsavtale der Holøyen-bøndene kjøper den samme Svartdalen av bøndene Peder Olsen og Ole Pedersen Ryalden fra nabobygda Hodalen for samme sum - 32 riksdaler.<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070507330124.jpg] Pantebok for Østerdalen nr.27, side 123 </ref>

			I boken "Bygselsamer vest for Femund - Åarjel-samieh", reiser forfatteren Paul Fjellheim spørsmål om salget av Svartdalen fra Jonas til bøndene kunne være frivillig.<ref>Paul Fjellheim i "Bygselsamer vest for Femund - Åarjel-samieh, Snåsa 1983 side 84</ref> Dette er gjengitt i boken Gåebrien sitje av Sverre Fjellheim, og også i NOUen fra 2007 om samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms.<ref name=":1" />

			En annen mulig forklaring kan være at Holøyen-bøndene kom i skade for å selge til Jonas en eiendom de faktisk ikke eide. Gårdene i Holøyen var nyryddede og områdene var tidligere setre under Hodalen og Tolga<ref>[https://www.nb.no/items/f6f3ed388629464209ab0b4aae08df85?page=533&searchText=hol%C3%B8yen] Tolga : Hodalen, Kasa, Holøydalen, Øversjødalen : gards- og slektshistorie. 1 side 530

			</ref>. Det er i alle fall et faktum at Holøyen bøndene kjøper Svartdalen to ganger i løpet av en 20-års periode for 32 riksdaler begge ganger - en gang tilbakekjøpet av Svartdalen fra Jonas Andersen og en gang kjøpet av samme Svartdalen fra Hodalen-bøndene. Det kan tyde på en viss uklarhet hvem som eide Svartdalen.

	== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==		== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==

Ivastee på 9. nov. 2021 kl. 19:07

2021-11-09T19:07:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 19:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Folketellingen 1801 Samer i fjellene, Tolga.jpg\|miniatyr\|Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene ~~Lapfinne~~". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)]]		[[Fil:Folketellingen 1801 Samer i fjellene, Tolga.jpg\|miniatyr\|Folketellingen 1801 for Tolga: Familie 199-122 "I Fieldene Lapfinner". Riksarkivet, arkivreferanse RA/EA-4070/J/Jd/L0013. (Kopi av side 911b i folketellingen)]]
	Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref>Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>		Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref>Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>

Kallrustad: foreløpig kategorisering

2021-11-09T08:03:56Z

foreløpig kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2021 kl. 08:03
Linje 33:		Linje 33:

	Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references />		Den siste familien er Niels Andersen, kalt "Rik-Niels", hans kone Anne Catrina Larsdatter, deres datter på 6 år, Niels tre barn fra første ekteskap samt to tjenestefolk. Niels var broren til Jonas, og ifølge Malthus hadde de to drevet sammen inntil for få år siden, men at de har skiltes på grunn av familienes vekst.<references />

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Tolga kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1740]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1807]]
			{{nn}}

Ivastee: Lagt til avsnitt om sak reist av bønder mot Jonas Andersen.

2021-11-08T22:11:59Z

Lagt til avsnitt om sak reist av bønder mot Jonas Andersen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 22:11
Linje 23:		Linje 23:

	Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.		Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.

			== Holøyen-bøndene saksøker Jonas ==
			Bøndene Lars Olsen på "Nordigarn" og Lars Haagensen på "Sørigarn" i Holøyen stevnet i år 1800 Jonas Andersen for å ha brutt avtalen med dem om bare å la reinsflokken beite annenhvert år i Svartdalen. Saken ble satt på Tynset 19.juli og i rettsprotokoller står det at bøndene anklager Jonas for å ha «havnet sine Reensdyr paa Citanternes havegang og Slaatter i Svartdalen, samt at saadant skeede den 28de Julii 1799».

			Kjennelsen kom 16.februar 1801<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090512450196.jpg] Tingbok for Østerdalens sorenskriveri, nr. 9 /05.07.1798 - 20.12.1804, side 194b.</ref><ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/281842-dom-fra-1801-noen-som-kan-tyde-essensen/?tab=comments#comment-2330059] Transkribering av dommen i et innlegg i digitalarkivets brukerforum.</ref> og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten med bøndene fra 1797. Ifølge dommen skal summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".

	== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==		== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==

Ivastee: Under tvil fjernet detaljer om fadderne til sameparets døpte barn.

2021-11-08T21:27:25Z

Under tvil fjernet detaljer om fadderne til sameparets døpte barn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 21:27
Linje 23:		Linje 23:

	Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.		Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.

	Da Mali Jonasdatterble døpt i 1776 var snekker Ole Jonsen og hans fru Guri Hansdatter fra Snekkergården i Tolga faddere. Det samme var prestefrue Else Marie Mandal og Amund Persen Bruen og onkel Niels Andersen. Da sønnen Hans Jonasen ble døpt i 1779 var det Torstein Torsteinsen fra Snekkergården, pliktsfogd Sjur Paulsgård, hytteskriverfruen Gjertrud Kleffel fra Tolga og en Maren Andersdatter som var faddere.

	Ved dåpen til Marit Jonasdatter i 1784 var fadderne Marit Eriksdatter fra gården Heskestøet på Tolga,Esten Estensen og kona Agata Estensdatter fra Jogarden i Hodalen, og Even Bersvendsen og hans kone Kirsti Olsdatter fra gården Søndmør helt sør i Holøydalen.

	Da Anne Margrethe Jonasdatter ble døpt i 1787 var Niels Evensen fra Holøyen nordre fadder, sammen med Marit Pedersdatter fra gården Sandmelen øvre i Tolga, Esten Olsen og Ingeborg Estensdatter fra Hodalen, klokker og gårdbruker Elling Mortensen på Storbekken, Ole Estensen Prestegården, Kari Estensdatter Eggen og prestefruen Johanne Brønning. Da Nicolai Jonasen ble døpt i 1788 var fadderne Kari Estensdatter Eggen, Marit Estensdatter Hodalen, Esten Estensen Hodalen, Tosten Olsen Tolgensgård, prestefruen Johanne Brønning og hyttemester Kleffel.

	== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==		== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==

Ivastee: Lagt til avsnitt om god kontakt mellom samene og bøndene ved analyse av fadderskap.

2021-11-08T21:15:01Z

Lagt til avsnitt om god kontakt mellom samene og bøndene ved analyse av fadderskap.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2021 kl. 21:15
Linje 19:		Linje 19:
	Briten får opplyst av den lokale reiseføreren at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr til sammen. "Den gamle dame" fortalte briten at flere bondesønner hadde budt seg frem som beilere til en av hennes døtre, og forhørt seg om hvor stor medgift de kunne regne med. Hun hadde sendt dem bort "uten å tilfredsstille deres nysgjerrighet, eller motta deres tilbud".		Briten får opplyst av den lokale reiseføreren at Jonas Andersen antakelig hadde over 1000 dyr til sammen. "Den gamle dame" fortalte briten at flere bondesønner hadde budt seg frem som beilere til en av hennes døtre, og forhørt seg om hvor stor medgift de kunne regne med. Hun hadde sendt dem bort "uten å tilfredsstille deres nysgjerrighet, eller motta deres tilbud".

	== ~~Gjensidig fadderskap~~ ==		== Tegn på god kontakt ==
	I tillegg til kontakten gjennom handel, må det ~~også ha~~ vært ~~vennskapelig~~ kontakt mellom samene og bøndene i bygdene. I perioden 1776 til 1787 bar Jonas og Maria Sophia ~~fire~~ av sine egne barn i dåpen i Tolga.		I tillegg til kontakten gjennom handel, tyder listen over faddere i kirkebøkene på at det har vært god kontakt mellom samene og bøndene i bygdene. i perioden 1780 til 1793 var sameparet Jonas og Maria Sophia fadder til tre barn av bønder i Hodalen og Holøydalen. Det var Esten Persen, døpt i 1780, sønn av Per Olsen Holøyen og Ingrid Estensdatter, Ingeborg Evensdatter døpt 1787, datter av Even Bersvendsen og Kirsti Olsdatter på gården Søndmør i Holøydalen og Ingebrigt Jonsen, døpt 1789, og sønn av Jon Larsen og Marit Sivertsdatter fra Hodalen.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pd00000001643718]Historisk befolkningsregister med oversikt over oppføringer i kirkebøker og folketellinger for Jonas Andersen.</ref>

			Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.

	Da Mali Jonasdatterble døpt i 1776 var snekker Ole Jonsen og hans fru Guri Hansdatter fra Snekkergården i Tolga faddere. Det samme var prestefrue Else Marie Mandal og Amund Persen Bruen og onkel Niels Andersen. Da sønnen Hans Jonasen ble døpt i 1779 var det Torstein Torsteinsen fra Snekkergården, pliktsfogd Sjur Paulsgård, hytteskriverfruen Gjertrud Kleffel fra Tolga og en Maren Andersdatter som var faddere.		Da Mali Jonasdatterble døpt i 1776 var snekker Ole Jonsen og hans fru Guri Hansdatter fra Snekkergården i Tolga faddere. Det samme var prestefrue Else Marie Mandal og Amund Persen Bruen og onkel Niels Andersen. Da sønnen Hans Jonasen ble døpt i 1779 var det Torstein Torsteinsen fra Snekkergården, pliktsfogd Sjur Paulsgård, hytteskriverfruen Gjertrud Kleffel fra Tolga og en Maren Andersdatter som var faddere.

	Ved dåpen til Marit Jonasdatter i 1784 var fadderne Marit Eriksdatter fra gården Heskestøet på Tolga,Esten Estensen og kona Agata Estensdatter fra Jogarden i Hodalen, og Even Bersvendsen og hans kone Kirsti Olsdatter fra gården Søndmør helt sør i Holøydalen . Da Anne Margrethe Jonasdatter ble døpt i 1787 var Niels Evensen fra Holøyen nordre fadder, sammen med Marit Pedersdatter fra gården Sandmelen øvre i Tolga, Esten Olsen og Ingeborg Estensdatter fra Hodalen, prestefruen Johanne Brønning		Ved dåpen til Marit Jonasdatter i 1784 var fadderne Marit Eriksdatter fra gården Heskestøet på Tolga,Esten Estensen og kona Agata Estensdatter fra Jogarden i Hodalen, og Even Bersvendsen og hans kone Kirsti Olsdatter fra gården Søndmør helt sør i Holøydalen.

	~~Fadderne til Mali Jonasdatter i 1776 var i tillegg til far, mor og onkel Niels -~~

	i

	var i ~~perioden 1780 til 1793 faddeer til tre barn av bønder~~ i Hodalen og ~~Holøydalen~~.		Da Anne Margrethe Jonasdatter ble døpt i 1787 var Niels Evensen fra Holøyen nordre fadder, sammen med Marit Pedersdatter fra gården Sandmelen øvre i Tolga, Esten Olsen og Ingeborg Estensdatter fra Hodalen, klokker og gårdbruker Elling Mortensen på Storbekken, Ole Estensen Prestegården, Kari Estensdatter Eggen og prestefruen Johanne Brønning. Da Nicolai Jonasen ble døpt i 1788 var fadderne Kari Estensdatter Eggen, Marit Estensdatter Hodalen, Esten Estensen Hodalen, Tosten Olsen Tolgensgård, prestefruen Johanne Brønning og hyttemester Kleffel.

	== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==		== "Lever af sine Rensdyr i Fjeldene" ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 14:21
Linje 2:		Linje 2:
	Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref name=":0">Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>		Reindriftssamen Jonas Andersen, født ca.1740, død 10.juli 1807 i Tolga<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420563.jpg] Minesterialbok nr. 3 /1786 - 1814, Tolga, side 193</ref> var kjent som "Rik-Jonas".<ref name=":0">Sverre Fjellheim, "Gåebrien sijte en sameby i Rørostraktene", eget forlag 2012, side 75.</ref>

	I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref>		I 1799 besøkte den britiske presten og samfunnsforskeren [https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Malthus Thomas Robert Malthus] "Rik-Jonas" og hans familie i fjellene øst for Tolga. I dagboken fra reisen, som utkom på norsk i 1968, beskriver Malthus opplevelsen ganske detaljert over 10 sider: <ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081310003?page=127]Malthus, T.R.: ''Reisedagbok fra Norge 1799''. Utg. Cappelen. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009081310003}}.</ref>

	== Britisk besøk hos samene ==		== Britisk besøk hos samene ==
	Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.		Malthus og hans to reisekamerater blir invitert inn i gammen av en "hunlapp" som snakket tålelig godt norsk og som viste seg å være mor til hele forsamlingen. Det var den 52 år gamle Maria Sophia Andersdatter som var gift med Jonas. Britene oppholdt seg i gammen i halvannen time, og i dagboken er det nøye beskrevet hvordan de opplevde det.

	~~Samfunnsforskeren~~ beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.		Den senere verdenskjente forskeren på samfunnsøkonomi beskriver hvordan hytta er bygget med stokker som står mot hverandre og med bjørkekvister vevet mellom stokkene. Det er bål midt i hytta med en messinggryte over, og det er åpning i toppen av hytta slik at røyken kommer ut og luft og lys inn. Malthus registrerer at det er mange temmelig pene kjeler, gryter, tretallerkener og boller var dyttet vekk rundt om i krokene". På gulvet er det strødd små bjørkekvister og over disse, rundt hytten er det bredt ut reinskinn til senger.

	== Patriark og gamlefar Jonas ==		== Patriark og gamlefar Jonas ==
	Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost).		Den britiske observatøren omtaler Jonas Andersen som "patriarken", eller "gamlefar" og beskriver ham som den "stutteste og mest typske finn av dem alle", ikke over 4 fot og 10 tommer (1,47 m). Malthus beskriver hvordan Jonas og famlien ser ut, hvordan de kler seg og hva de spiser til frokost (ørret og to typer reinsmelkost).

	Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en sirkelrund innhegning, kveen, av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned, mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye.		Det britiske følget får etterpå se at omkring 600 reinsdyr drives inn i en sirkelrund innhegning, kveen, av to døtre og en sønn og to hunder. Der legger reinsdyrene seg ned mens en og en simle blir bundet til et bjørketre og melket. I gjennomsnitt gir hver simle en kvart liter melk om dagen, skriver Malthus. Han beskriver reinsdyrene nøye, måler dem med staven sin og beskriver gevirene og takkene nøye.

	== Selger skinnfrakker og kjøtt ==		== Selger skinnfrakker og kjøtt ==
Linje 20:		Linje 20:

	== Tegn på god kontakt ==		== Tegn på god kontakt ==
	I tillegg til kontakten gjennom handel, tyder listen over faddere i kirkebøkene på at det har vært god kontakt mellom samene og bøndene i bygdene. i perioden 1780 til 1793 var sameparet Jonas og Maria Sophia fadder til tre barn av bønder i Hodalen og Holøydalen. Det var Esten Persen, døpt i 1780, sønn av Per Olsen Holøyen og Ingrid Estensdatter, Ingeborg Evensdatter døpt 1787, datter av Even Bersvendsen og Kirsti Olsdatter på gården Søndmør i Holøydalen og Ingebrigt Jonsen, døpt 1789, og sønn av Jon Larsen og Marit Sivertsdatter fra Hodalen.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pd00000001643718]Historisk befolkningsregister med oversikt over oppføringer i kirkebøker og folketellinger for Jonas Andersen.</ref>		I tillegg til kontakten gjennom handel, tyder listen over faddere i kirkebøkene på at det har vært god kontakt mellom samene og bøndene i bygdene.

	Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner i bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer.		I perioden 1780 til 1793 var sameparet Jonas og Maria Sophia fadder til tre barn av bønder i Hodalen og Holøydalen. Det var Esten Persen, døpt i 1780, sønn av Per Olsen Holøyen og Ingrid Estensdatter, Ingeborg Evensdatter døpt 1787, datter av Even Bersvendsen og Kirsti Olsdatter på gården Søndmør i Holøydalen og Ingebrigt Jonsen, døpt 1789, og sønn av Jon Larsen og Marit Sivertsdatter fra Hodalen.<ref>[https://histreg.no/index.php/person/daid/pd00000001643718]Historisk befolkningsregister med oversikt over oppføringer i kirkebøker og folketellinger for Jonas Andersen.</ref>

			Gjennom omtrent samme periode, fra 1776 til 1787, bar Jonas og Maria Sophia fem av sine egne barn i dåpen i Tolga med faddere fra et titalls gårder i Tolga, Hodalen og Holøydalen, men også myndighetspersoner fra bygdesamfunnet; hytteskriveren og hans kone, pliktfogdens kone og to prestefruer var faddere for Jonas`og Maria Sophias barn.

	== Holøyen-bøndene saksøker Jonas ==		== Holøyen-bøndene saksøker Jonas ==
	Bøndene Lars Olsen på "Nordigarn" og Lars Haagensen på "Sørigarn" i Holøyen stevnet i år 1800 Jonas Andersen for å ha brutt avtalen med dem om bare å la reinsflokken beite annenhvert år i Svartdalen. Saken ble satt på Tynset 19.juli og i rettsprotokoller står det at bøndene anklager Jonas for å ha «havnet sine Reensdyr paa Citanternes havegang og Slaatter i Svartdalen, samt at saadant skeede den 28de Julii 1799».		Bøndene Lars Olsen på "Nordigarn" og Lars Haagensen på "Sørigarn" i Holøyen stevnet i år 1800 Jonas Andersen for å ha brutt avtalen med dem om bare å la reinsflokken beite annenhvert år i Svartdalen. Saken ble satt på Tynset 19.juli og i rettsprotokoller står det at bøndene anklager Jonas for å ha «havnet sine Reensdyr paa Citanternes havegang og Slaatter i Svartdalen, samt at saadant skeede den 28de Julii 1799».

	Kjennelsen kom 16.februar 1801<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090512450196.jpg] Tingbok for Østerdalens sorenskriveri, nr. 9 /05.07.1798 - 20.12.1804, side 194b.</ref><ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/281842-dom-fra-1801-noen-som-kan-tyde-essensen/?tab=comments#comment-2330059] Transkribering av dommen i et innlegg i digitalarkivets brukerforum.</ref> og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten med bøndene fra 1797. Ifølge dommen ~~skal~~ summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".		Kjennelsen kom 16.februar 1801<ref>[https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090512450196.jpg] Tingbok for Østerdalens sorenskriveri, nr. 9 /05.07.1798 - 20.12.1804, side 194b.</ref><ref>[https://forum.arkivverket.no/topic/281842-dom-fra-1801-noen-som-kan-tyde-essensen/?tab=comments#comment-2330059] Transkribering av dommen i et innlegg i digitalarkivets brukerforum.</ref> og Jonas Andersen ble dømt til en mulkt på 20 Riksdaler for overtredelse av første post i kontrakten han hadde med bøndene fra 1797. Ifølge dommen skulle summen fordeles med halvparten på deling til bøndene og halvparten til "Tolgen Sogns fattige".

	== Fram og tilbake om eierskap ==		== Fram og tilbake om eierskap ==