Jonas Knudsen Moe - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T18:46:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 18:46
Linje 28:		Linje 28:
	[[kategori:Tustna]]		[[kategori:Tustna]]
	{{f1}}		{{f1}}
			{{bm}}

Olve Utne på 12. mai 2015 kl. 12:51

2015-05-12T12:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[Det første ordentlige Storting]] 1815-16.		<onlyinclude>'''[[Jonas Knudsen Moe]]''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[Det første ordentlige Storting]] 1815-16. </onlyinclude>
	Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Sunndal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.

	I ~~1798 giftet~~ han ~~seg med Anne Christensdatter~~. ~~Hun var datter av Christen Olsen~~ som ~~var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården~~.		<onlyinclude>Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Sunndal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser. </onlyinclude>

	I ~~1814~~ var ~~Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt~~ som ~~første varamann fra [[Romsdals amt]]~~. ~~Han møtte imidlertid ikke~~ på ~~Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann~~.		<onlyinclude>I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården. </onlyinclude>

	I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i [[Nedre Slottsgate]]. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. Da fremmer han et «andragende» <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Storthingsforhandlinger 1815-16]</ref> der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.		<onlyinclude>I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann. </onlyinclude>

			<onlyinclude>I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. </onlyinclude> I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i [[Nedre Slottsgate]]. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. Da fremmer han et «andragende» <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Storthingsforhandlinger 1815-16]</ref> der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.
	De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.		De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.

Linje 25:		Linje 26:
	[[Kategori:Sunndal kommune]]		[[Kategori:Sunndal kommune]]
	[[Kategori:Aure kommune]]		[[Kategori:Aure kommune]]
			[[kategori:Tustna]]
			{{f1}}

Olve Utne på 12. mai 2015 kl. 12:48

2015-05-12T12:48:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[Det første ordentlige Storting]] 1815-16.		'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[Det første ordentlige Storting]] 1815-16.
	Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[~~Suldal~~ kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.		Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Sunndal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.

	I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.		I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:~~Suldal~~ kommune]]		[[kategori:Ålvundeid]]
			[[Kategori:Sunndal kommune]]
	[[Kategori:Aure kommune]]		[[Kategori:Aure kommune]]

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 21:04

2015-02-20T21:04:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 21:04
Linje 6:		Linje 6:
	I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.		I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.

	I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. Da fremmer han et «andragende» <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Storthingsforhandlinger 1815-16]</ref> der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.		I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i [[Nedre Slottsgate]]. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. Da fremmer han et «andragende» <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Storthingsforhandlinger 1815-16]</ref> der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.
	De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.		De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 21:03

2015-02-20T21:03:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 21:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[~~det~~ første ordentlige ~~storting~~]] 1815-16.		'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[Det første ordentlige Storting]] 1815-16.
	Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Suldal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.		Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Suldal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.

Cnyborg: formatering, kategorier

2015-02-20T08:53:46Z

formatering, kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på det første ordentlige storting 1815-16.		'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på [[Linvågen]] i [[Tustna]]. Han var representant på [[det første ordentlige storting]] 1815-16.
	Jonas Moe var født på gården Mo i Ålvundeidet i det nåværende Suldal kommune, som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.		Jonas Moe var født på gården [[Mo (Suldal)\|Mo]] i [[Ålvundeidet]] i det nåværende [[Suldal kommune]], som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.

	I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.		I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.
Linje 6:		Linje 6:
	I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.		I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.

	I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 ~~Da fremmer han et «andragende»~~] der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.		I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. Da fremmer han et «andragende» <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Storthingsforhandlinger 1815-16]</ref> der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.
	De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.		De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.

			==Referanser==

			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Halse, Ivar Olaf. 2014. ~~Jonas~~ Knudsen ~~Moe~~. Årbok Nordmøre museum.<br />		* Halse, Ivar Olaf. 2014. «Jonas Knudsen Moe». ''Årbok Nordmøre museum''.<br />
			* Bolstad, Gunnar. 2014. ''Det første stortinget 1815-1816''. Akademika.<br />
	Bolstad, Gunnar. 2014. Det første stortinget 1815-1816. Akademika.<br />		* Storthingsforhandlinger 1815-16

	~~Storthingsforhandlinger 1815-16~~		{{DEFAULTSORT:Moe, Jonas Knudsen}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Gardbrukere]]
			[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
			[[Kategori:Suldal kommune]]
			[[Kategori:Aure kommune]]

Gunnar Bolstad på 20. feb. 2015 kl. 08:50

2015-02-20T08:50:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 08:50
Linje 4:		Linje 4:
	I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.		I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.

	I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra Romsdals amt. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.		I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra [[Romsdals amt]]. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.

	I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Da fremmer han et «andragende»] der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.		I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Da fremmer han et «andragende»] der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.

Gunnar Bolstad: /* Kilder og litteratur */

2015-02-20T08:48:29Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 08:48
Linje 10:		Linje 10:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Halse, Ivar Olaf. 2014. Jonas Knudsen Moe. Årbok Nordmøre museum.		Halse, Ivar Olaf. 2014. Jonas Knudsen Moe. Årbok Nordmøre museum.<br />
	Bolstad, Gunnar. 2014. Det første stortinget 1815-1816. Akademika.
			Bolstad, Gunnar. 2014. Det første stortinget 1815-1816. Akademika.<br />

	Storthingsforhandlinger 1815-16		Storthingsforhandlinger 1815-16

Gunnar Bolstad: Ny side: '''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på det første ordentlige storting 1815-16. Jonas Moe v...

2015-02-20T08:47:36Z

Ny side: '''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på det første ordentlige storting 1815-16. Jonas Moe v...

Ny side

'''Jonas Knudsen Moe''' (født 16. desember 1759, død 19. mai 1831) var gårdbruker på Linvågen i Tustna. Han var representant på det første ordentlige storting 1815-16.
Jonas Moe var født på gården Mo i Ålvundeidet i det nåværende Suldal kommune, som barn av Knut Larsen og Marit Pedersdatter. I 1788 reiste han til København der han gjorde tjeneste i kongens livgarde. Han ble i København til 1795 og kom hjem som underoffiser.

I 1798 giftet han seg med Anne Christensdatter. Hun var datter av Christen Olsen som var bruker i Linvågen. Samme år overtok Jonas bygselen på gården.

I 1814 var Jonas Moe valgmann fra sitt prestegjeld, og han ble valgt som første varamann fra Romsdals amt. Han møtte imidlertid ikke på Eidsvoll. Til det overordentlige storting høsten 1814 var han andre varamann.

I 1815 ble han valgt som representant nummer to, av fire, til det første ordentlige storting. I det året sesjonen varte, bodde han hos Ole Engebretsen Dahl i Nedre Slottsgate. Jonas Moe var ingen sentral politisk aktør, men satt blant annet som medlem i militærkomiteen. I september [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=13&vt=a&did=DIVL27356 fremmet han et forslag] om «Embedsboeligers Udnævnelse paa Landet saaledes, at gaardene styres af Bønder mod Levekaars Svarelse til Embedsmændene». Et par dager senere kommer hans personlige interesse for saken for en dag. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1814-1870&mtid=24&vt=a&did=DIVL47814 Da fremmer han et «andragende»] der han ber om hjelp til å få fortgang i overdragelsen av gården Linvågen, der han bor. Han er blitt lovet å få kjøpe gården av staten, men på grunn av en manglende takst står saken bom fast.
De to sakene ble henholdsvis avvist og henlagt, men begge peker fram mot loven om det benefiserte gods som ble vedtatt i 1821. Jonas Knudsen Moe fikk overta Linvågen i 1824.

== Kilder og litteratur ==
Halse, Ivar Olaf. 2014. Jonas Knudsen Moe. Årbok Nordmøre museum.
Bolstad, Gunnar. 2014. Det første stortinget 1815-1816. Akademika.
Storthingsforhandlinger 1815-16