Jonas Lie (1833–1908) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:50:19Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:50
Linje 59:		Linje 59:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|~~2013~~}}		{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|2015}}
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:49:47Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:49
Linje 59:		Linje 59:
	==Ettermæle==		==Ettermæle==

	{{thumb\|~~Larvik~~, Jonas Lies ~~vei~~-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies ~~vei~~ i ~~Larvik~~.\|Roy Olsen\|2013}}		{{thumb\|Stavern, Jonas Lies gate-1.jpg\|Motiv fra Jonas Lies gate i Stavern.\|Roy Olsen\|2013}}
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

	Han har fått [[Jonas Lies gate\|veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies ~~vei~~ (~~Larvik~~)\|Jonas Lies ~~vei~~]] i ~~Larvik~~.		Han har fått [[Jonas Lies gate\|gater og veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies gate (Stavern)\|Jonas Lies gate]] i Stavern.

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: /* Ettermæle */

2023-05-25T06:47:58Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 06:47
Linje 62:		Linje 62:
	Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.		Etter hjemkjøpet av Gyldendal i 1924 ble Lie markedsført som en av de fire store i norsk litteratur.

	Han har fått veier oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies vei (Larvik)\|Jonas Lies vei]] i Larvik.		Han har fått [[Jonas Lies gate\|veier]] oppkalt etter seg flere steder i landet, blant annet [[Jonas Lies vei (Drammen)\|Jonas Lies vei]] i Drammen og [[Jonas Lies vei (Larvik)\|Jonas Lies vei]] i Larvik.

	==Referanser==		==Referanser==

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T10:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 10:38
Linje 86:		Linje 86:
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

PaulVIF på 16. aug. 2021 kl. 10:17

2021-08-16T10:17:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 10:17
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}		{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
	{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], Johanne Eleonore «Lubben» Lie. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).

PaulVIF på 15. aug. 2021 kl. 09:25

2021-08-15T09:25:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2021 kl. 09:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}		{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
			{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], Johanne Eleonore «Lubben» Lie. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).

Kallrustad: /* Forfatterkarrieren */ bilde

2019-05-03T11:40:07Z

Forfatterkarrieren: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2019 kl. 11:40
Linje 51:		Linje 51:

	Paret Lies hjem i Paris var et viktig samlingssted for nordiske kunstnere. Det har vært diskusjoner rundt Thomasines rolle i Jonas Lies forfatterskap. Bjørnson var som nevnt negativ til henne, og han mente at hun hadde ødelagt for ham som forfatter. Det vi vet er at hun hver dag diskuterte tekster og utkast med sin mann, og at det var hun som renskrev alle manuskripter. Thomasine og Jonas Lie var i 1889 vitner da [[Anna Bugge Wicksell]] inngikk samboerkontrakt med Johan Gustaf Knut Wicksell.		Paret Lies hjem i Paris var et viktig samlingssted for nordiske kunstnere. Det har vært diskusjoner rundt Thomasines rolle i Jonas Lies forfatterskap. Bjørnson var som nevnt negativ til henne, og han mente at hun hadde ødelagt for ham som forfatter. Det vi vet er at hun hver dag diskuterte tekster og utkast med sin mann, og at det var hun som renskrev alle manuskripter. Thomasine og Jonas Lie var i 1889 vitner da [[Anna Bugge Wicksell]] inngikk samboerkontrakt med Johan Gustaf Knut Wicksell.
			{{thumb\|Jonas Lie og frue i sit hiem i Fr-Værn - no-nb digifoto 20160308 00038 blds 04696.jpg\|«Jonas Lie og frue i sit hiem i Fr-Værn».\|[[Johan Bernhard Carlsen]]}}
	I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.		I 1890-åra ga Lie ut flere romaner med voldsomme hanlinger som bakteppe, som ''Moren i Niobe'' (1893) som sprengte seg selv og sine barn i lufta og ''Naar Sol gaar ned'' (1895) der en ektemann dreper sin kone med gift. Man han ga også ut ''Dyre Rein. En historie fra Oldefars Hus'' (1896), der han gikk tilbake til den kulturhistoriske skildringa. Mot slutten av forfatterskapet eksperimenterte han med romansjangeren. ''Naar Jernteppet falder. Af Livets Komedie'' fra 1901 er en kollektivroman, og den har senere blitt sammenlikna med amerikanske mellomkrigsromaner. I ''Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!'' fra 1905 satte han inn eventyrliknende skisser i en ellers realistisk fortelling om misunnelse og hat.

Siri Iversen: onlyinclude

2018-04-23T13:36:16Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 13:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Portrett av Jonas Lie, 1904 - no-nb digifoto 20160308 00031 blds 04695.jpg\|Jonas Lie i 1904.\|Gustav Borgen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Portrett av Jonas Lie, 1904 - no-nb digifoto 20160308 00031 blds 04695.jpg\|Jonas Lie i 1904.\|Gustav Borgen}}
			'''[[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lauritz Idemil Lie]]''' (født [[6. november]] [[1833]] i [[Hokksund]], død [[5. juli]] [[1908]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på [[Gyldendal Norsk Forlag]], og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden. </onlyinclude>

			==Slekt og familie==
	{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}		{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
	'''[[Jonas Lie (1833–1908)\|Jonas Lauritz Idemil Lie]]''' (født [[6. november]] [[1833]] i [[Hokksund]], død [[5. juli]] [[1908]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på [[Gyldendal Norsk Forlag]], og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden.

	~~==Slekt og familie==~~

	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).

Linje 85:		Linje 84:
	[[Kategori:Fødsler i 1833]]		[[Kategori:Fødsler i 1833]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1908]]		[[Kategori:Dødsfall i 1908]]
			{{F1}}

PaulVIF: /* Forfatterkarrieren */

2017-06-12T20:50:19Z

Forfatterkarrieren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2017 kl. 20:50
Linje 41:		Linje 41:
	Boka sikra også et stipend, og i 1871 kunne Lie ta med familien til Roma. Der ble de i tre år, og han skrev da ''Fortællinger og Skildringer fra Norge'' (1872), ''Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa'' (1872) og ''Lodsen og hans Hustru'' (1874). Et sentralt tema er å gi poetiske bilder av ulike områder i Norge. Dette var en annen type litteratur enn den man fant i Danmark, men den slo gjennom i Norge. Lies program var å bane vei for en egen norsk litteratur.		Boka sikra også et stipend, og i 1871 kunne Lie ta med familien til Roma. Der ble de i tre år, og han skrev da ''Fortællinger og Skildringer fra Norge'' (1872), ''Tremasteren 'Fremtiden' eller Liv nordpaa'' (1872) og ''Lodsen og hans Hustru'' (1874). Et sentralt tema er å gi poetiske bilder av ulike områder i Norge. Dette var en annen type litteratur enn den man fant i Danmark, men den slo gjennom i Norge. Lies program var å bane vei for en egen norsk litteratur.

	I 1874 fikk Lie innvilga diktergasje av [[Stortinget]]. Avgjørelsen var enstemmig. Han ble den første mottakeren av Oscar IIs belønningsmedalje i gull som takk for en kantate han skrev til [[kongekroninga i 1873]]. Han ble også ridder av [[St. Olavs Orden]]; senere fikk han også storkorset. Dette var en voldsom framgang for en nokså fersk forfatter, men det ble også noe problematisk for Lie. Den frisinna pressen likte det dårlig, og Lie ble framstilt som kongens yndling. Da kongen i 1878 tilbød seg å betale Lies gjeld, takka forfatteren nei. Han reiste også fra Norge igjen, først til Stuttgart og så til Dresden med sommerne i Berchtesgarden. I 1882 flytta de til Paris, der Jonas og Thomasine Lie ble boende helt til 1906.		I 1874 fikk Lie innvilga diktergasje av [[Stortinget]]. Avgjørelsen var enstemmig. Han ble den første mottakeren av [[Kong Oscar IIs belønningsmedalje]] i gull i 1873 som takk for en kantate han skrev til [[kongekroninga i 1873]]. Han ble også ridder av [[St. Olavs Orden]]; senere fikk han også storkorset. Dette var en voldsom framgang for en nokså fersk forfatter, men det ble også noe problematisk for Lie. Den frisinna pressen likte det dårlig, og Lie ble framstilt som kongens yndling. Da kongen i 1878 tilbød seg å betale Lies gjeld, takka forfatteren nei. Han reiste også fra Norge igjen, først til Stuttgart og så til Dresden med sommerne i Berchtesgarden. I 1882 flytta de til Paris, der Jonas og Thomasine Lie ble boende helt til 1906.

	Lie var svært klar over at han ble forfatter sent i livet, og ville vie seg helt til forfatterskapet. Men han klarte ikke alltid å holde seg utafor politiske debatter, selv om han anbefalte Bjørnson om å slutte å delta i stridene for å få fred til å dikte. Da Lie i 1881 skrev en kantate til avdukinga av Wergelandsstatuen i Kristiania ble det tolka som at Lie hadde bidratt til å holde Bjørnson unna. Lie ble kraftig provosert, og skrev en artikkel i ''[[Dagbladet]]'' der han kraftfullt presenterte sine synspunkter. På høsten 1881 ble ''[[Nyt Tidsskrift]]'' lansert, og Lie ble medarbeider der. Høyrepressen mente at han innynda seg hos [[Venstre]] for å få økt diktergasjen. Lie svarte i ''[[Morgenbladet]]'', og gjorde det klart at det var den frie diskusjonen han var ute etter.		Lie var svært klar over at han ble forfatter sent i livet, og ville vie seg helt til forfatterskapet. Men han klarte ikke alltid å holde seg utafor politiske debatter, selv om han anbefalte Bjørnson om å slutte å delta i stridene for å få fred til å dikte. Da Lie i 1881 skrev en kantate til avdukinga av Wergelandsstatuen i Kristiania ble det tolka som at Lie hadde bidratt til å holde Bjørnson unna. Lie ble kraftig provosert, og skrev en artikkel i ''[[Dagbladet]]'' der han kraftfullt presenterte sine synspunkter. På høsten 1881 ble ''[[Nyt Tidsskrift]]'' lansert, og Lie ble medarbeider der. Høyrepressen mente at han innynda seg hos [[Venstre]] for å få økt diktergasjen. Lie svarte i ''[[Morgenbladet]]'', og gjorde det klart at det var den frie diskusjonen han var ute etter.

Bent: /* Litteratur og kilder */

2016-11-13T11:14:05Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 11:14
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Eiker Leksikon]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2021 kl. 10:17
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}		{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
	{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], Johanne Eleonore «Lubben» Lie. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], [[Johanne Eleonore Vogt\|Johanne Eleonore «Lubben» Lie]]. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2021 kl. 09:25
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}		{{thumb\|Braathengården i Gamle-Hokksund (be-2008-07-30-2574-web30).jpg\|Jonas Lies fødehjem i Hokksund.\|Bent Ek\|2008}}
	{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}		{{thumb\|Jonas og Thomasine Lie sammen med tre av sine barnebarn - no-nb digifoto 20160308 00035 blds 04697.jpg\|Jonas og Thomasine Lie med tre barnebarn.\|Rikke Apenes\|1901–1903}}
			{{thumb\|Portrett av Jonas Lie med familie, ca. 1901) - no-nb digifoto 20160308 00244 blds 02982.jpg\|Familiebilde, fra venstre bak: [[Michael Strøm Lie (1862–1934)\|Michael Lie]], Annie Maggie Lie, [[Jonas Lie (1899–1945)\|Jonas Lie jr.]], [[Erik Møinichen Lie\|Erik Lie]], [[Kathrine Elisabeth Dons\|Kathrine Lie]], [[Mons Lie (1864–1931)\|Mons Lie]], Johanne Eleonore «Lubben» Lie. Fra venstre foran: [[Elisabeth Lie (1876–1958)\|Elisabeth L'Orsa]], Jonas Lie, [[Thomasine Lie]]. Helt foran [[Asta Lie (1861–1921)\|Asta Isaachsen]].\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).		Han var sønn av [[prokurator]] og senere sorenskriver [[Mons Lie (1803–1881)\|Mons Lie]] (1803–1881) og [[Pauline Christine Tiller (1799–1877)\|Pauline Christine Tiller]] (1799–1877).