Jongsåsen - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: lenke

2023-04-05T11:18:01Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)\|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)\|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)\|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.		'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)\|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)\|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)\|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.

	Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet\|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.		Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet\|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte [[Donato Brambani]] opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.

	I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)\|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)\|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole\|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.		I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)\|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)\|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole\|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.

MortenHV: Kategori:Jong og Bjørnegård

2021-07-26T11:50:05Z

Kategori:Jong og Bjørnegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
			[[Kategori:Jong og Bjørnegård]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: formatert

2017-11-29T09:34:24Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2017 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)\|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)\|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)\|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.

	Jongsåsen, ~~strøk~~ i ~~vestre~~ Bærum ~~som i øst grenser~~ til ~~Sandvika Storsenter og Kjørbokollen~~. ~~I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen~~. ~~I sør går grensen ved Bjerkoddveien mot Gyssestadkollen~~. ~~Østre Jong eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen~~. ~~Vestre~~ Jong ~~eide en part ned~~ til ~~sjøen~~ i ~~Bjørnsvika mellom Kjørbo og Gyssestad~~. Bjørnegård ~~hadde~~ en ~~mindre del av~~ den ~~nordøstre del~~ av Jongsåsen. I ~~1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong~~.		Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet\|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.

	Jongsåsen ~~har store mengder kalkstein, velegnet~~ for ~~brenning til kalk. Her ble~~ det ~~tatt ut kalk fra midten~~ av ~~1550~~-~~årene~~. ~~Kalken ble bl.a. brukt til å bygge Akershus festning. Nils~~ Jong ~~leverte kalk til Det kongelige Slott, som sto ferdig~~ i ~~1848~~. ~~I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk~~ til ~~det første Rikshospitalet. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre~~ Jong ~~kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig~~. ~~I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden~~ av ~~Jongsåsen~~ i ~~Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises~~ i ~~terrenget. Langs Jongsåsveien er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak~~ av ~~kalkstein~~.		I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)\|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)\|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole\|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.

	~~I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i Måneveien og avslutningen av Solhaugveien. Vest for begynnelsen~~ av ~~Solhaugveien~~ ligger ~~et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger~~ i ~~blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode~~. ~~Søndre Jong gård ligger~~ i ~~krysset Solhaugveien/Damveien. Mellom Damveien og Jongssvingen, med adresse til sistnevnte, ligger Jong barneskole. Mellom noen furutrær~~ ved ~~enden av Damveien fant den siste henrettelsen i~~ Bærum ~~sted~~ i ~~1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet~~ på ~~blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone~~.		Den øvre del av Jongsåsveien ligger i traseen for den gamle ferdselsveien til [[Asker kommune\|Asker]]. Den kom i sin tid ned ved bruket [[Snippen (Bærum)\|Snippen]], der [[Slependveien]] i dag går under jernbanelinjen. Den eldste bebyggelsen på Jongsåsen finner vi langs Jongsåsveien.

	~~Den øvre del av Jongsåsveien ligger i traseen for den gamle ferdselsveien til Asker~~. ~~Den kom i sin tid ned ved bruket Snippen, der Slependveien i dag går under jernbanelinjen. Den eldste bebyggelsen på Jongsåsen finner vi langs Jongsåsveien~~.		{{artikkelkoord\|59.8873965425698\|N\|10.512094490551744\|Ø}}

	{{~~artikkelkoord\|59.8873965425698\|N\|10.512094490551744\|Ø~~}}		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Strøk]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: koordinater

2017-11-29T09:26:23Z

koordinater

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-.8873965425698
 Jongsåsen, strøk i vestre Bærum som i øst grenser til Sandvika Storsenter og Kjørbokollen. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved Bjerkoddveien mot Gyssestadkollen. Østre Jong eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i Bjørnsvika mellom Kjørbo og Gyssestad. Bjørnegård hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.
@@ Linje 23: / Linje 7: @@
 Den øvre del av Jongsåsveien ligger i traseen for den gamle ferdselsveien til Asker. Den kom i sin tid ned ved bruket Snippen, der Slependveien i dag går under jernbanelinjen. Den eldste bebyggelsen på Jongsåsen finner vi langs Jongsåsveien.

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-11-29T08:22:39Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

59.8873965425698
longitude
10.512094490551744
zoom
15
_id
4d1db2375466e47bb400014e
oldid
sl14015284
subject
199-51
tags_array
Bærum
Jong
strøk
sted
text
Jongsåsen, strøk i vestre Bærum som i øst grenser til Sandvika Storsenter og Kjørbokollen. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved Bjerkoddveien mot Gyssestadkollen. Østre Jong eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i Bjørnsvika mellom Kjørbo og Gyssestad. Bjørnegård hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.

Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for brenning til kalk. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge Akershus festning. Nils Jong leverte kalk til Det kongelige Slott, som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første Rikshospitalet. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs Jongsåsveien er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.

I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i Måneveien og avslutningen av Solhaugveien. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Søndre Jong gård ligger i krysset Solhaugveien/Damveien. Mellom Damveien og Jongssvingen, med adresse til sistnevnte, ligger Jong barneskole. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.

Den øvre del av Jongsåsveien ligger i traseen for den gamle ferdselsveien til Asker. Den kom i sin tid ned ved bruket Snippen, der Slependveien i dag går under jernbanelinjen. Den eldste bebyggelsen på Jongsåsen finner vi langs Jongsåsveien.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2023 kl. 11:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)\|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)\|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)\|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.		'''[[Jongsåsen]]''' er et strøk i [[Vestre Bærum]] som i øst grenser til [[Sandvika Storsenter]] og [[Kjørbokollen]]. I nord og øst følger grensen stort sett jernbanelinjen. I sør går grensen ved [[Bjerkoddveien (Bærum)\|Bjerkoddveien]] mot [[Gyssestadkollen]]. Gården [[Jong (Bærum)\|Østre Jong]] eide i sin tid størstedelen av Jongsåsen. Vestre Jong eide en part ned til sjøen i [[Bjørnsvika (Bærum)\|Bjørnsvika]] mellom [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] og [[Gyssestad (gård i Bærum)\|Gyssestad]]. [[Bjørnegård (gård i Bærum)\|Bjørnegård]] hadde en mindre del av den nordøstre del av Jongsåsen. I 1850 ble den tidligere husmannsplassen Jongsås skilt ut som eget bruk under navnet Søndre Jong.

	Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet\|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte Donato Brambani opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.		Jongsåsen har store mengder kalkstein, velegnet for [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|brenning til kalk]]. Her ble det tatt ut kalk fra midten av 1550-årene. Kalken ble bl.a. brukt til å bygge [[Akershus festning]]. Nils Jong leverte kalk til [[Slottet\|Det kongelige Slott]], som sto ferdig i 1848. I 1826 leverte Wilhelm Eriksen på Bjørnegård store kvanta kalk til det første [[Rikshospitalet]]. I 1860-årene brente Kristian Hellerud på Søndre Jong kalk i en for den tiden moderne kalkovn som kunne drives kontinuerlig. I 1874 satte [[Donato Brambani]] opp en kalkovn på nordøstsiden av Jongsåsen i Bjørnegårds teig. I 1875 produserte denne ovnen over 9200 tonn kalk! Et resultat av denne betydelige kalkindustrien gjennom flere hundre år vises i terrenget. Langs [[Jongsåsveien]] er det fortsatt et stort antall dype sjakter etter uttak av kalkstein.

	I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)\|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)\|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole\|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.		I dag er Jongsåsen et fredelig område med moderne villabebyggelse i det sørøstlige området. Blokkleiligheter i [[Måneveien (Bærum)\|Måneveien]] og avslutningen av [[Solhaugveien (Bærum)\|Solhaugveien]]. Vest for begynnelsen av Solhaugveien ligger et vakkert åsområde hvor det er igangsatt bygging av boliger i blokk etter en lang plan- og reguleringsperiode. Gården Søndre Jong ligger i krysset Solhaugveien/[[Damveien (Bærum)\|Damveien]]. Mellom Damveien og [[Jongssvingen]], med adresse til sistnevnte, ligger [[Jong skole\|Jong barneskole]]. Mellom noen furutrær ved enden av Damveien fant den siste henrettelsen i Bærum sted i 1846, da Peter Olsen Ringieie måtte legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.