Jordal Teglverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:42:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:42
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Kampen (Oslo)]]		[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
	[[Kategori:Vålerenga]]		[[Kategori:Vålerenga]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Etableringer i 1848]]		[[Kategori:Etableringer i 1848]]
	[[Kategori:Opphør i 1914]]		[[Kategori:Opphør i 1914]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 23. jul. 2019 kl. 07:19

2019-07-23T07:19:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2019 kl. 07:19
Linje 4:		Linje 4:
	Peder Olsen fikk bygget om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er [[Galgeberg 2 (Oslo)\|Galgeberg 2]]. Her fikk han reist en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg for teglverket og dette var noen av de første leiegårdene i Kristiania og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.		Peder Olsen fikk bygget om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er [[Galgeberg 2 (Oslo)\|Galgeberg 2]]. Her fikk han reist en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg for teglverket og dette var noen av de første leiegårdene i Kristiania og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.

	Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (~~1815–1876~~)\|Hans Konow]] (~~1815–1876~~) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk rundt 1850 og eide dette fram til 1880.		Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1896)\|Hans Konow]] (1815–1896) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk rundt 1850 og eide dette fram til 1880.

	Etter dette skal teglverket ha vært eid av J. A. Nielsen i henhold til en avisannonse, noe senere er Nielsens enke oppgitt som eier.		Etter dette skal teglverket ha vært eid av J. A. Nielsen i henhold til en avisannonse, noe senere er Nielsens enke oppgitt som eier.

PaulVIF på 22. jul. 2019 kl. 18:38

2019-07-22T18:38:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 18:38
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Jordal teglverk.jpg\|Jordal teglverk sett fra [[Hedmarksgata (Oslo)\|Hedmarksgata]] mot [[Galgeberg (Oslo)\|Galgeberg]] og med [[Ekebergåsen]] til venstre. Bebyggelsen på [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] til venstre og på [[Kampen (strøk)\|Kampen]] til høyre. I 1930-åra ble [[Jordal idrettsplass]] bygget som [[nødsarbeid]] på den åpne plassen til venstre for verket og [[Jordal Amfi]] ble i 1951 bygget i grøften og amfiet var var etter utgravingen av leire til teglverket, utenfor høyre bildekant.\|[[Oslo byarkiv]]\|1911}}
	'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i 1848 av Peder Olsen.		'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i 1848 av Peder Olsen.

PaulVIF på 22. jul. 2019 kl. 18:20

2019-07-22T18:20:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2019 kl. 18:20
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i 1848 av Peder Olsen.
	'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i 1848 av Peder Olsen

			Peder Olsen fikk bygget om det gamle løkkehuset som lå på det som i dag er [[Galgeberg 2 (Oslo)\|Galgeberg 2]]. Her fikk han reist en fire etasjers arbeiderbolig ved toppen av Galgeberg for teglverket og dette var noen av de første leiegårdene i Kristiania og dannelsen av industriarbeiderbydeler i hovedstaden.

	Teglverket ble nedlagt rundt 1914.		Etter kort tid ble verket med tilhørende bygninger kjøpt av juristen og [[Bergen\|bergenseren]] [[Hans Konow (1815–1876)\|Hans Konow]] (1815–1876) som flyttet til hovedstaden i 1845 og kjøpte også [[Oslo ladegård]] og [[Langøyene (Oslofjorden)\|Langøyene]]. Han ble boende på ladegården resten av livet, og ble regnet som en av områdets rikeste menn. Det er antatt at han overtok Jordal Teglverk rundt 1850 og eide dette fram til 1880.

			Etter dette skal teglverket ha vært eid av J. A. Nielsen i henhold til en avisannonse, noe senere er Nielsens enke oppgitt som eier.

			Senere ble Axel Ramberg formann ved Jordal teglverk. Axel og Valborg Ramberg kom fra [[Glemmen]] ved [[Fredrikstad]] med sterke familietradisjoner innen teglsteinsproduksjon. Han hadde vært bestyrer på [[Nygård (Østre Aker)#Nygård_Teglverk_1890-tallet_til_1969\|Nygård Teglverk]] og bodde på [[Kampen (strøk)\|Kampen]]. Da han ble formann på Jordal teglverk flyttet de til den store bestyrerboligen i [[St. Hallvards gate (Oslo)\|St. Hallvardsgate]] 52.

			Teglverket ble nedlagt rundt 1914 som følge av de økonomiske nedgangstidene.

	Etter at teglverket ble lagt ned, ble teglverkets tomter i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]] og resterende bygningsmasse sanert og hovedsakelig parkmessig opparbeidet.		Etter at teglverket ble lagt ned, ble teglverkets tomter i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark\|Jordal idrettsanlegg]] og resterende bygningsmasse sanert og hovedsakelig parkmessig opparbeidet.

PaulVIF: mer kommer

2019-07-22T16:09:02Z

mer kommer

Ny side

{{under arbeid}}
'''[[Jordal Teglverk]]''', også skrevet '''Jordal Teglværk''' og kalt '''Casperløkken''' / '''Kasperløkka teglverk''' ble etablert i 1848 av Peder Olsen

Teglverket ble nedlagt rundt 1914.

Etter at teglverket ble lagt ned, ble teglverkets tomter i 1930-årene utbygget som [[nødsarbeid]] til [[Jordal idrettspark|Jordal idrettsanlegg]] og resterende bygningsmasse sanert og hovedsakelig parkmessig opparbeidet.

I 1951 ble [[Jordal Amfi]] anlagt inn i den store grøften og amfiet som var skapt etter utgravingen av leire til teglverket.

==Kilder==
*[https://www.teglverk.no/teglverk/349-jordal-teglverk Jordal teglverk] fra Teglverk.no
*{{kulturminne|164574}}

{{Artikkelkoord|59.9105|N|10.7838|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Kampen (Oslo)]]
[[Kategori:Vålerenga]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Teglverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1848]]
[[Kategori:Opphør i 1914]]
{{bm}}