Jordbruk fra 1500 til 1800 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: erstattet flettet tekst med omdirigering til aktuelt avsnitt

2022-12-23T09:47:58Z

erstattet flettet tekst med omdirigering til aktuelt avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2022 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		#OMDIRIGERING[[Næringsutviklingen_i_Norge_fra_1500_til_1800#Jordbruk]]

	~~== Korn og husdyr ==~~

	Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på [[Østlandet]], på [[Jæren]] og i [[Trøndelag]]. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.

	Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.

	~~== Produksjonsvekst og import ==~~

	Fra 1500 til 1800 økte jordbruksproduksjonen kraftig og klarte dermed å holde tritt med befolkningsveksten. Dette var mulig fordi folk igjen tok i bruk landområder som hadde ligget brakk etter svartedauden på 1300-tallet. At jorda ligger brakk, vil si at den ikke er i bruk. I tillegg kom det også forbedringer i jordbruksteknologien. Blant annet ble det utviklet bedre redskaper og bedre metoder for vanning, gjødsling, dyrkingsrutiner og lagring av korn og såkorn. Forbedringene ser vi i økt kornproduksjon, men også i økt produksjon av melk og kjøtt.

	Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.

	~~== Nye plantevekster ==~~

	Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel [[potet]]er. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «[[potetprester]]». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.

	~~[[Kategori:Landbruk~~]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborg: brutt fillenke

2021-06-09T06:46:39Z

brutt fillenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2021 kl. 06:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{thumb\|Grimsrød gård på Jeløya.jpg\|Grimsrød gård på Jeløya. Maleri av Iwan Preiwan, Oslo museum}}.~~
	'''[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		'''[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.

Linje 19:		Linje 18:

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]
			{{bm}}

Roede: Gården som er avbildet på dette maleriet er ikke Stubljan i Aker, men Grimsrød på Jeløya ved Moss.

2021-02-17T14:05:10Z

Gården som er avbildet på dette maleriet er ikke Stubljan i Aker, men Grimsrød på Jeløya ved Moss.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2021 kl. 14:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Ljan hovedgård 01~~.jpg\|~~Ljan hovedgård~~. Maleri av Iwan Preiwan, Oslo museum}}.		{{thumb\|Grimsrød gård på Jeløya.jpg\|Grimsrød gård på Jeløya. Maleri av Iwan Preiwan, Oslo museum}}.
	'''[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		'''[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.

Cnyborg: /* Nye plantevekster */

2016-04-04T12:10:26Z

Nye plantevekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 12:10
Linje 16:		Linje 16:
	== Nye plantevekster ==		== Nye plantevekster ==

	Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel [[potet]]er. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt ~~«potetprester»~~. Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.		Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel [[potet]]er. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «[[potetprester]]». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Cnyborg: /* Nye plantevekster */

2016-04-04T12:10:16Z

Nye plantevekster

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 12:10
Linje 16:		Linje 16:
	== Nye plantevekster ==		== Nye plantevekster ==

	Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel ~~poteter~~. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.		Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel [[potet]]er. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.

	[[Kategori:Landbruk]]		[[Kategori:Landbruk]]

Cnyborg på 4. apr. 2016 kl. 12:10

2016-04-04T12:10:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2016 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Ljan hovedgård 01.jpg\|Ljan hovedgård. Maleri av Iwan Preiwan, Oslo museum}}.
			'''[[Jordbruk fra 1500 til 1800\|Jordbruk]]''' var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.

	~~Bilde:~~		== Korn og husdyr ==
	~~https://digitaltmuseum.no/011045404505?owner_filter~~=~~OMU&from_year~~=~~1750&to_year~~=~~1800&advanced_search~~=~~1&pos=22~~
	~~Bildetekst: Grimsrød gård~~

	Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på [[Østlandet]], på [[Jæren]] og i [[Trøndelag]]. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.


	~~''Korn og husdyr''~~

	Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på Østlandet, på Jæren og i Trøndelag. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.

	Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.		Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.

			== Produksjonsvekst og import ==
	''Produksjonsvekst og import''

	Fra 1500 til 1800 økte jordbruksproduksjonen kraftig og klarte dermed å holde tritt med befolkningsveksten. Dette var mulig fordi folk igjen tok i bruk landområder som hadde ligget brakk etter svartedauden på 1300-tallet. At jorda ligger brakk, vil si at den ikke er i bruk. I tillegg kom det også forbedringer i jordbruksteknologien. Blant annet ble det utviklet bedre redskaper og bedre metoder for vanning, gjødsling, dyrkingsrutiner og lagring av korn og såkorn. Forbedringene ser vi i økt kornproduksjon, men også i økt produksjon av melk og kjøtt.		Fra 1500 til 1800 økte jordbruksproduksjonen kraftig og klarte dermed å holde tritt med befolkningsveksten. Dette var mulig fordi folk igjen tok i bruk landområder som hadde ligget brakk etter svartedauden på 1300-tallet. At jorda ligger brakk, vil si at den ikke er i bruk. I tillegg kom det også forbedringer i jordbruksteknologien. Blant annet ble det utviklet bedre redskaper og bedre metoder for vanning, gjødsling, dyrkingsrutiner og lagring av korn og såkorn. Forbedringene ser vi i økt kornproduksjon, men også i økt produksjon av melk og kjøtt.
Linje 20:		Linje 14:
	Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.		Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.

			== Nye plantevekster ==

	~~''Nye plantevekster''~~		Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel poteter. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.

	Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel poteter. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.		[[Kategori:Landbruk]]

Rahu på 18. mar. 2016 kl. 10:59

2016-03-18T10:59:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2016 kl. 10:59
Linje 5:		Linje 5:

	Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.		Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.


	''Korn og husdyr''		''Korn og husdyr''
Linje 11:		Linje 12:

	Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.		Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.


	''Produksjonsvekst og import''		''Produksjonsvekst og import''
Linje 17:		Linje 19:

	Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.		Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.


	''Nye plantevekster''		''Nye plantevekster''

	Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel poteter. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.		Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel poteter. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.

Rahu: Ny side: Bilde: https://digitaltmuseum.no/011045404505?owner_filter=OMU&from_year=1750&to_year=1800&advanced_search=1&pos=22 Bildetekst: Grimsrød gård Jordbruk var det viktigste levebrødet f...

2016-03-18T10:58:54Z

Ny side: Bilde: https://digitaltmuseum.no/011045404505?owner_filter=OMU&from_year=1750&to_year=1800&advanced_search=1&pos=22 Bildetekst: Grimsrød gård Jordbruk var det viktigste levebrødet f...

Ny side

Bilde:
https://digitaltmuseum.no/011045404505?owner_filter=OMU&from_year=1750&to_year=1800&advanced_search=1&pos=22
Bildetekst: Grimsrød gård

Jordbruk var det viktigste levebrødet for hoveddelen av den norske befolkningen gjennom hele perioden 1500–1800. Gårdene kunne være mer eller mindre selvforsynte, men for mange var salg av overskudd fra jordbruket også en viktig inntekt. Kundene var da de som hadde gårder som var for små eller karrige til å være selvforsynte. Karrig betyr at jorda gir lite avkasting. Kundene kunne også være folk som valgte å engasjere seg i en av de framvoksende næringene og derfor ikke selv hadde tid til å produsere nok mat til å være selvforsynte.

''Korn og husdyr''

Som jordbruksland er Norge karrig. Bare om lag tre prosent av landet var, og er, dyrkbar jord. De beste jordbruksområdene finner vi på Østlandet, på Jæren og i Trøndelag. I disse områdene har det vært mye korndyrking, særlig av bygg og havre. Overskuddskorn fra disse områdene ble solgt til andre deler av landet og var dermed en god inntektskilde.

Husdyr har vært viktig for norske gårdsbruk opp gjennom tidene. Det gjelder særlig i innlandet, og spesielt i fjellområdene, der klimaet gjorde korndyrking vanskelig. Salg av kjøttvarer og melkeprodukter som ost og smør ble da en viktig inntektskilde for gårdene i disse områdene.

''Produksjonsvekst og import''

Fra 1500 til 1800 økte jordbruksproduksjonen kraftig og klarte dermed å holde tritt med befolkningsveksten. Dette var mulig fordi folk igjen tok i bruk landområder som hadde ligget brakk etter svartedauden på 1300-tallet. At jorda ligger brakk, vil si at den ikke er i bruk. I tillegg kom det også forbedringer i jordbruksteknologien. Blant annet ble det utviklet bedre redskaper og bedre metoder for vanning, gjødsling, dyrkingsrutiner og lagring av korn og såkorn. Forbedringene ser vi i økt kornproduksjon, men også i økt produksjon av melk og kjøtt.

Gjennom hele perioden var likevel Norge avhengig av å importere korn. De norske gårdene klarte rett og slett ikke å produsere nok til å mette befolkningen. Importkornet kom fra Østersjøområdet, men også fra Danmark. Fra 1735 ble kornmonopolet innført. Det sikret dansk korn privilegert tilgang til markeder i Sør-Norge (fra Agder til svenskegrensen, og i fjellområdene innenfor). Vestlandet og Trondheim var ikke omfattet av kornmonopolet og fikk dermed kjøpe korn fritt på det internasjonale markedet.

''Nye plantevekster''

Fra midten av 1700-tallet begynte andre matplanter sakte å bre om seg. Det gjaldt blant annet frukttrær, men også nye planteslag, for eksempel poteter. Mange av prestene var sentrale når det gjaldt å spre informasjon. De mest aktive blir av ettertiden gjerne kalt «potetprester». Engasjementet for matplanter var uttrykk for et ønske om et mer variert kosthold for befolkningen, som i stor grad levde av korn og melkeprodukter. Salgsannonser i aviser fra årene rundt 1800 forteller at flere bønder satte i gang med fruktdyrking for salg til byene.