Julebonde - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-22T22:08:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 22:08
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Enningdalen]]		[[Kategori:Enningdalen]]
	[[Kategori:Julemat]]		[[Kategori:Julemat]]
			{{bm}}

Marthe Glad: referanse

2023-05-04T11:54:43Z

referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2023 kl. 11:54
Linje 30:		Linje 30:
	* Grønvik, Ottar. ''Fra Ågedal til Setre''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106056}}.		* Grønvik, Ottar. ''Fra Ågedal til Setre''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106056}}.
	* Birkeli, Emil. ''Huskult og hinsidighetstro''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021082348619}}.		* Birkeli, Emil. ''Huskult og hinsidighetstro''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1944. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021082348619}}.
			* ''Joleband og vegetasjonsguddom''. Utg. Dybwad. 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021042148680}}.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: kat

2023-05-03T13:04:36Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 13:04
Linje 33:		Linje 33:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references/>		<references/>

	~~[[Kategori:Jul]]~~
	[[Kategori:Bakverk]]		[[Kategori:Bakverk]]
	[[Kategori:Hobøl]]		[[Kategori:Hobøl]]
	[[Kategori:Idd]]		[[Kategori:Idd]]
	[[Kategori:Enningdalen]]		[[Kategori:Enningdalen]]
			[[Kategori:Julemat]]

Marthe Glad på 3. mai 2023 kl. 13:03

2023-05-03T13:03:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 13:03
Linje 5:		Linje 5:
	Fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten eller av den siste deigen i trauet. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som [[skuebrød]] under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den.		Fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten eller av den siste deigen i trauet. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som [[skuebrød]] under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den.

	Mange steder ble den spist ved det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]]. I Østfold ble den gjerne spart til det var tid for våronn. Da ble kaka enten delt mellom alle i huset, pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet eller spist av han som pløyde. Å spise såkake under våronna stemmer overens med skikken i [[Bohuslän]].<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref>		Mange steder ble den spist ved det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]]. I Østfold ble den gjerne spart til det var tid for våronn. Da ble kaka enten delt mellom alle i huset, pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet eller spist av han som pløyde. Å spise såkake under våronna stemmer overens med skikken i [[Bohuslän]].<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref>


	==Nevninger==		==Nevninger==
	[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]		[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]

Marthe Glad: fiksa litt til

2023-05-03T13:03:12Z

fiksa litt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 13:03
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Julebonde]]''', også kalt ''såkake'', ''plogkake'', ''vårkake'', ''julebrød'' m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.		'''[[Julebonde]]''', også kalt ''såkake'', ''plogkake'', ''vårkake'', ''julebrød'' m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.

	~~Skikken har nok variert fra sted til sted, men fellestrekk~~ som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. ~~På våren~~ ble den enten delt mellom alle i huset ~~eller~~ pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet. ~~I Hobøk~~<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref>		==Skildring==
			Fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten eller av den siste deigen i trauet. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som [[skuebrød]] under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den.

			Mange steder ble den spist ved det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]]. I Østfold ble den gjerne spart til det var tid for våronn. Da ble kaka enten delt mellom alle i huset, pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet eller spist av han som pløyde. Å spise såkake under våronna stemmer overens med skikken i [[Bohuslän]].<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref>

	~~Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].~~

	==Nevninger==		==Nevninger==
	[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]		[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]
	I Hans Jacob Willes ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield'' står det for Kyndelsmesse:		I Hans Jacob Willes ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield'' fra 1786 står det for Kyndelsmesse at:
	<blockquote>Da gik jomfru Mari til Kirke igien, og opspiste man da en hellig Kage, som var baget om Juleaften, kaldet Folebonden (sic!) eller Hælhesten.<ref>Wille, Hans Jacob. ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre Tellemarken i Norge tilligemed et geographisk Chart over samme''. xx#. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017022448118}}.		<blockquote>Da gik jomfru Mari til Kirke igien, og opspiste man da en hellig Kage, som var baget om Juleaften, kaldet Folebonden (sic!) eller Hælhesten.<ref>Wille, Hans Jacob. ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre Tellemarken i Norge tilligemed et geographisk Chart over samme''. xx#. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017022448118}}.
	</ref></blockquote>		</ref></blockquote>

Marthe Glad: sånn

2023-05-03T12:28:59Z

sånn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 12:28
Linje 8:		Linje 8:
	==Nevninger==		==Nevninger==
	[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]		[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]
	~~Wilse~~/~~telemark:~~		I Hans Jacob Willes ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield'' står det for Kyndelsmesse:
			<blockquote>Da gik jomfru Mari til Kirke igien, og opspiste man da en hellig Kage, som var baget om Juleaften, kaldet Folebonden (sic!) eller Hælhesten.<ref>Wille, Hans Jacob. ''Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre Tellemarken i Norge tilligemed et geographisk Chart over samme''. xx#. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017022448118}}.
			</ref></blockquote>
			Trykkfeilen hvor "Jolebonden" er skrevet "Folebonden" har gått igjen i flere tekster som har brukt Wille som kilde, og har ført til at Folebonden feilaktig er oppgitt som navn på kaka.

	Hobøl		Hobøl

Marthe Glad: satte inn bilder

2023-05-03T12:12:40Z

satte inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 12:12
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Julebonder med grisunger.jpg\|alt=Julebrød fra Luster, dekorert med diende grisunger. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum\|miniatyr\|Julebrød fra Luster, dekorert med diende grisunger. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum]]
	'''[[Julebonde]]''', også kalt ''såkake'', ''plogkake'', ''vårkake'', ''julebrød'' m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.		'''[[Julebonde]]''', også kalt ''såkake'', ''plogkake'', ''vårkake'', ''julebrød'' m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.

	Skikken har nok variert fra sted til sted, men fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. På våren ble den enten delt mellom alle i huset eller pløyd ned i bakken.<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref> Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].		Skikken har nok variert fra sted til sted, men fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. På våren ble den enten delt mellom alle i huset eller pløyd ned i bakken for å gi lykke med kornet. I Hobøk<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref>

			Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].

	==Nevninger==		==Nevninger==
			[[Fil:Julebonde med høne.jpg\|miniatyr\|Julebonde dekorer med høne og egg. Foto: Anne Lise Reinsfjell, Norsk folkemuseum. ]]
	Wilse/telemark:		Wilse/telemark:

	Hobøl		Hobøl
	<blockquote>Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône –~~. Denne~~ lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter ~~kiø bøev~~ den gravet ned i en ~~havdebinde~~, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.<ref>Schøning, C., ''Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse'', 1914. Side 80 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010111006009}}</ref></blockquote>		<blockquote>Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône – denne lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter jul blev den gravet ned i en havrebinge, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.<ref>Schøning, C., ''Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse'', 1914. Side 80 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010111006009}}</ref></blockquote>

	Idd og Enningdalen:		Idd og Enningdalen:
	<blockquote>I Idd bakte man kakene "Kørse og bone", en type rugkaker. Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form av et kors. bonen var rund, blev nøpet kantene rundt, så den blev tagget før stekingen. Julekvelden blev en haug av hver sort lagt op på bordet, hvor de lå helgen ut."<ref>Andersson, Bodil. ''Norskemjöl och svenskekake''. Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548144}}.</ref></blockquote>		<blockquote>I Idd bakte man kakene "[[Kørse]] og bone", en type [[Rugkake\|rugkaker]]. Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form av et kors. bonen var rund, blev nøpet kantene rundt, så den blev tagget før stekingen. Julekvelden blev en haug av hver sort lagt op på bordet, hvor de lå helgen ut."<ref>Andersson, Bodil. ''Norskemjöl och svenskekake''. Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548144}}.</ref></blockquote>

	==Som dyrenavn==		==Som dyrenavn==

Marthe Glad: formaterte

2023-05-03T12:08:38Z

formaterte

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2023 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	Julebonde, også kalt såkake, plogkake, vårkake, julebrød m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.		'''[[Julebonde]]''', også kalt ''såkake'', ''plogkake'', ''vårkake'', ''julebrød'' m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.

	Skikken har nok variert fra sted til sted~~. Flere steder står det~~ at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. På våren ble den enten delt mellom alle i huset eller pløyd ned i bakken.<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref> Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].		Skikken har nok variert fra sted til sted, men fellestrekk som ofte gjengis er at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. På våren ble den enten delt mellom alle i huset eller pløyd ned i bakken.<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref> Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].

	Hobøl: "Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône –. Denne lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter kiø bøev den gravet ned i en havdebinde, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.<ref>Schøning, C., ''Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse'', 1914. Side 80 {{bokhylla\|NBN:~~no-nb_digibok_2010111006009}}</ref>~~		==Nevninger==
			Wilse/telemark:

	~~Idd og Enningdalen: I Idd bakte man kakene "Kørse og bone",~~ en ~~type rugkaker~~. ~~Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form~~ av ~~et kors~~. ~~bonen var rund~~, ~~blev nøpet kantene rundt~~, ~~så den blev tagget før stekingen~~. ~~Julekvelden~~ blev en ~~haug av hver sort lagt op på bordet~~, ~~hvor de lå helgen ut~~."<ref>~~Andersson~~, ~~Bodil~~. ''~~Norskemjöl och svenskekake~~''. ~~Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999.~~ {{~~nb.no~~\|NBN:no-~~nb_digibok_2017092548144~~}}.		Hobøl
	</ref>		<blockquote>Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône –. Denne lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter kiø bøev den gravet ned i en havdebinde, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.<ref>Schøning, C., ''Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse'', 1914. Side 80 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010111006009}}</ref></blockquote>

	~~Julebonde har også vært~~ et ~~navn som ble brukt på okser~~. ~~Trolig da plogokser~~, ~~og trolig med tanke~~ på ~~å bringe lykke med kornavlinga~~.<ref>~~Eksempler: Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie''. Utg. Holtedahl. no#. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708004}}~~, ~~Åsen, Jon~~. ''~~Hægelands-boka~~''. Utg. [s.~~n.]. xx. 1951~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2011111608101~~}}.		Idd og Enningdalen:
	.</ref>		<blockquote>I Idd bakte man kakene "Kørse og bone", en type rugkaker. Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form av et kors. bonen var rund, blev nøpet kantene rundt, så den blev tagget før stekingen. Julekvelden blev en haug av hver sort lagt op på bordet, hvor de lå helgen ut."<ref>Andersson, Bodil. ''Norskemjöl och svenskekake''. Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017092548144}}.</ref></blockquote>

	~~Kaka er~~ også ~~kalt~~:		==Som dyrenavn==
	* Julebonde, julebror, juleokse, julegubbe, julegeit, gudlabrød, skinabrød, julbrød, julekake.		Julebonde har også vært et navn som ble brukt på okser. Trolig da plogokser, og trolig med tanke på å bringe lykke med kornavlinga.<ref>Eksempler: Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie''. Utg. Holtedahl. no#. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013050708004}}, Åsen, Jon. ''Hægelands-boka''. Utg. [s.n.]. xx. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111608101}}.</ref>
	* I ~~sverige~~: Julebon, Julgalt, juloxe, såkaka, plogkaka, vårlev.
			== Andre navn ==
			Julebonde, julebror, juleokse, julegubbe, julegeit, gudlabrød, skinabrød, julbrød, julekake.

			I Sverige har den blitt kalt: Julebon, Julgalt, juloxe, såkaka, plogkaka, vårlev.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
Linje 20:		Linje 25:

	==Referanser==		==Referanser==
			<references/>

			[[Kategori:Jul]]
			[[Kategori:Bakverk]]
			[[Kategori:Hobøl]]
			[[Kategori:Idd]]
			[[Kategori:Enningdalen]]

Marthe Glad: blingsa på klokka, ble ikke ferdig jaja fikser senere

2023-05-03T08:30:43Z

blingsa på klokka, ble ikke ferdig jaja fikser senere

Ny side

Julebonde, også kalt såkake, plogkake, vårkake, julebrød m.m. er et bakverk som har vært del av vår- og juletradisjonene i Norge og Sverige.

Skikken har nok variert fra sted til sted. Flere steder står det at kaka skulle bakes av det siste kornet som ble skåret om høsten. Den ble dekorert med ulike evighets- eller fruktbarhetssymboler, som valknuter, kranser, fletter, egg og høner. Den sto gjerne framme som skuebrød under julefeiringa og ble deretter oppbevart i kornbingen til det var tid for å spise den. På våren ble den enten delt mellom alle i huset eller pløyd ned i bakken.<ref>''Norsk mat''. Utg. Cappelen. 1965. Side 29. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007042501020}}.</ref> Andre steder står det at den ble spist på det siste julemåltidet, enten det var [[nyttårsaften]], [[13. dag jul]], [[20. dag jul]] eller [[kyndelsmesse]].

Hobøl: "Til jul blev der bakt bla.a. en stor vørterkake – juleboône –. Denne lagdes paa et underlag av flere mindre kaker og laa paa bordet hele julen. Efter kiø bøev den gravet ned i en havdebinde, hvor den laa, til vaaraannen begyndte. Den blev da delt op, og samtlige folk og kanske hester med, fik hver en smakebidt. Brødet var da selvfølgelig noksaa haardt, saa nutidens kunstige tænder neppe vilde klare det.<ref>Schøning, C., ''Hobøl herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse'', 1914. Side 80 {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010111006009}}</ref>

Idd og Enningdalen: I Idd bakte man kakene "Kørse og bone", en type rugkaker. Kørsen var en rund kake "hvori blev stukket ut 4 store hull så den fikk form av et kors. bonen var rund, blev nøpet kantene rundt, så den blev tagget før stekingen. Julekvelden blev en haug av hver sort lagt op på bordet, hvor de lå helgen ut."<ref>Andersson, Bodil. ''Norskemjöl och svenskekake''. Utg. Hushållningssällskapet Göteborg och Bohuslän. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017092548144}}.
</ref>

Julebonde har også vært et navn som ble brukt på okser. Trolig da plogokser, og trolig med tanke på å bringe lykke med kornavlinga.<ref>Eksempler: Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie''. Utg. Holtedahl. no#. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708004}}, Åsen, Jon. ''Hægelands-boka''. Utg. [s.n.]. xx. 1951. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011111608101}}.
.</ref>

Kaka er også kalt:
* Julebonde, julebror, juleokse, julegubbe, julegeit, gudlabrød, skinabrød, julbrød, julekake.
* I sverige: Julebon, Julgalt, juloxe, såkaka, plogkaka, vårlev.

==Kilder og litteratur==
* Grønvik, Ottar. ''Fra Ågedal til Setre''. Utg. Universitetsforlaget. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062106056}}.
* Birkeli, Emil. ''Huskult og hinsidighetstro''. Utg. I kommisjon hos Dybwad. 1944. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021082348619}}.

==Referanser==