Julie Axman - Sideversjonshistorikk

Morten Haugen: -

2019-10-03T04:52:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 04:52
Linje 6:		Linje 6:
	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

	Ut fra ~~det~~ Julie ~~Axman fortalte~~ Bergsland, kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».		Ut fra Julie Axmans fortellinger som Bergsland gjengir i ''Røros-samiske tekster'', kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår og en reindriftsnomadisk husholdning, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

	{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}		{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}

Cnyborg på 4. feb. 2019 kl. 08:45

2019-02-04T08:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 08:45
Linje 15:		Linje 15:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

			==Litteratur og kilder==

			* {{hbr1-1\|pv00000000307175\|Julie Axman}}.

	{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}		{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}
	[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]		[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Postansatte]]
			[[kategori:Rein og reindrift]]
	[[Kategori:Røros kommune]]		[[Kategori:Røros kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
	{{bm}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-10-09T13:41:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2018 kl. 13:41
Linje 20:		Linje 20:
	[[Kategori:Fødsler i 1877]]		[[Kategori:Fødsler i 1877]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1959]]		[[Kategori:Dødsfall i 1959]]
			{{bm}}

Morten Haugen: kam

2018-10-01T09:26:18Z

kam

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2018 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk kam-lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}

Morten Haugen: -

2018-09-06T15:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 15:57
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i ~~Røros~~; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til ~~Røros~~ fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>

	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

Morten Haugen: isbn-fix, ekstra sitat

2018-09-04T13:09:46Z

isbn-fix, ekstra sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 13:09
Linje 9:		Linje 9:

	{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}		{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}
			{{sitat\|Da jeg kom hjem, var det middag. Matmor hadde kokt god suppe. Hun hadde karvet rensost i vann, hatt i sukker og tullet i mjøl. Det er så god suppe. Hun hadde karvet opp kjøtt som var igjen fra dagen før, og fete. Renen lå lenge og kvilte ved gamma, så jeg slapp å følge den mere den dagen. Så dro de andre gjeterne i vei. Om kvelden kokte vi stundom graut. Mjølken kjøpte vi av de nærmeste bøndene. Stundom fikk vi tak i fisk også.\|Julie Axman, «På vinterstedet»}}

	Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1978 \| forfatter = Johs. Falkenberg\| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene\| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim \| isbn = 8290036116 ~~\| isbn = 829036116~~ \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 \| side = 37-76}} </ref>		Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1978 \| forfatter = Johs. Falkenberg\| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene\| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim \| isbn = 8290036116 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 \| side = 37-76}} </ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 4. sep. 2018 kl. 11:51

2018-09-04T11:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 11:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]]\|1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig, 1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Røros; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Røros fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Røros; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Røros fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>

Morten Haugen: ferdig

2018-09-04T11:22:22Z

ferdig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> ~~Wikipedia~~ {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref><ref>Bergsland skriver etternavnet som «Axmann», her er brukt formen «Axman» som finnes på ekteparets gravminne</ref>

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig, 1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig, 1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Røros; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman, som hadde flyttet til Røros fra Mittådalen i Herjedalen.		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Røros; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Røros fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>

	~~Som barn~~ ble ~~hun regnet~~ som ~~evnerik~~, ~~og hun begynte~~ på [[~~middelskole~~]] på ~~Røros bare 10 år gammel~~. ~~Hun~~		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>

			Ut fra det Julie Axman fortalte Bergsland, kan man langt på vei rekonstruere et reindriftsår, slik det artet seg i hennes område på slutten av 1800-tallet.<ref>[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref> Kapitlene har titler som «Om flyttingen», «På vinterstedet», «Senhøstes», «Om gjetingen», «Brunsttid og gjelding», «Slakt», «Blodmat og brød».

			{{sitat\|Før i tiden hadde de også den skikk at når de kommer til et nytt tilholdssted, så skal de ofre til landet for å få lykke. Offergaven skal være en liten sølvplate; når en ikke har en slik, så et sølvpengestykke, og somme bruker en kniv. Og så skal en stå mot solen og kaste offergaven bakover.\|Julie Axman<ref>[http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1215589668.97 Offerplasser, bjørnekult og arvefjell]; kildenett.no</ref>}}

			Axman har også vært kilde til Johs Falkenbergs artikkel «Om øremerking av rein hos Røros-samene».<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1978 \| forfatter = Johs. Falkenberg\| artikkel= Om øremerking av rein hos Røros-samene\| tittel = Kultur på karrig jord: festskrift til Asbjørn Nesheim \| isbn = 8290036116 \| isbn = 829036116 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062106086 \| side = 37-76}} </ref>

	Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Hun var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references/>		<references/>

Morten Haugen: mellomlagrer

2018-09-04T09:34:18Z

mellomlagrer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk ~~reindriftsaame~~ som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> Wikipedia {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 135, sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref>		{{thumb\|Julie Axman 1941.jpeg\|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon\|gåptoe]] under jakka.\|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftssame og tradisjonsbærer som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> Wikipedia {{ Kilde bok \| forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Streif i sør-samenes saga \| isbn = 8252302319 \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rune \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 \| side = 133-135; også med sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref><ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269468 Julie og Per Axmans gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1943/1992 \| tittel = Røros-samiske tekster \| isbn = 82-90036-30-2 \| forlag = Norsk folkemuseum \| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 \| side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut \| utgivelsesår = 1946 \| tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Aschehoug \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 \| side = }} </ref>

			{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig, 1925}}
			Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Røros; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman, som hadde flyttet til Røros fra Mittådalen i Herjedalen.

	~~{{thumb\|Per Axman~~.~~jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig, 1925}}~~		Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun

	Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Hun var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>		Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Hun var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>

Morten Haugen: mellomlagrer

2018-09-04T09:21:44Z

mellomlagrer

Ny side

{{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|Julie Axman ca 64 år gammel, på den tiden hun hjalp Bergsland med hans ''Røros-samiske tekster''. Hun har tjurrie-tjohpe (rørossamisk lue) og en [[Sørsamisk drakttradisjon|gåptoe]] under jakka.|[[Knut Bergsland]], 1941}}'''Julie Axman''' (født [[19. januar]] [[1877]] i [[Brekken]], Røros, død [[5. november]] [[1959]] samme sted) var en sørsamisk reindriftsaame som særlig er kjent for sitt samarbeid med [[Knut Bergsland]].<ref> Wikipedia {{ Kilde bok | forfatter = Rogstad, Kaare Granøyen (1920-1996) | utgivelsesår = 1980 | tittel = Streif i sør-samenes saga | isbn = 8252302319 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013012306010 | side = 135, sitat fra Knut Bergslands minneord over henne i ''Fjell-Ljom''}} </ref><ref>Olav Kvikne. «Rørossamenes språkmester Julie Axman på Fjellheim ved Riasten». ''Samenes venn'', julehefte 1966 </ref><ref> Kaare Granøyen Rogstad. «Minneord : Julie Axmann». ''Samenes venn'', 1959</ref> Hun er hovedinformant for Bergslands bok ''Røros-samiske tekster'' (1943), og for hans doktoravhandling ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1943/1992 | tittel = Røros-samiske tekster | isbn = 82-90036-30-2 | forlag = Norsk folkemuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112804007 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergsland, Knut | utgivelsesår = 1946 | tittel = Røros-lappisk grammatikk: et forsøk på strukturell språkbeskrivelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901028 | side = }} </ref>

{{thumb|Per Axman.jpeg|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.|L.R. Natvig, 1925}}

Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Hun var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn | utgivelsesår = 1980 | tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising | isbn = 82-7142-0010-1 | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Tromsø museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 | side =36 }} </ref>
== Referanser ==
<references/>
{{DEFAULTSORT:Axman, Julie}}
[[kategori:sørsamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Røros kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1959]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2018 kl. 15:57
Linje 2:		Linje 2:

	{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}		{{thumb\|Per Axman.jpeg\|Julies ektemann Per Axman mens han teller opp avskårne ørebiter etter kalvemerking.\|L.R. Natvig\|1925}}
	Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i ~~Røros~~; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til ~~Røros~~ fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>		Hennes foreldre var Paul Johnsen (1842-1924) og Sigrid Andersdatter (født Holm, 1838-1918).<ref>[https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3269548 Paul og Sigrid Johnsens gravminne i Brekken]; Gravminner i Norge, disnorge.no</ref> Paul kom fra Frostviken, mens Sigrid tilhørte en samisk slekt i Rørosdistriktet; de bygde et hjem i Riasten og drev både med rein og krøtter.<ref>{{ Kilde bok \| utgivelsesår = 1942 \| tittel = Rørosboka: Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner \| utgivelsessted = Trondheim \| forlag = Rørosbokkomiteen \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042908194 \| side =287-288}} </ref> Som barn ble hun regnet som evnerik, og hun begynte på [[middelskole]] på Røros bare 10 år gammel. Hun bodde i Farsund og Holmstrand i årene fra 1894 til 1909, og arbeidet i post- og telegrafvesenet. I 1909 vendte hun tilbake til hjembygda. Julie giftet seg i 1912 med Per Axman (1878-1934), som hadde flyttet til Brekken fra Mittådalen i Herjedalen. Julies søster Marie Johnsen var kjøkkenassistent og håndarbeidslærer ved [[Sameskolen i Havika]] i skolens første år, i 1911. Marie Johnsen var den eneste samisktalende ansatte i skolens historie.<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Devik, Bjørn Arnfinn \| utgivelsesår = 1980 \| tittel = Sameskolen i Havika 1910-1951: et tidskifte i sørsamenes kulturreising \| isbn = 82-7142-0010-1 \| utgivelsessted = Tromsø \| forlag = Tromsø museum \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070707097 \| side =36 }} </ref>

	Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>		Bergslands bok ble utgitt i 1943 og gjenutgitt i 1992; den har parallell tekst på norsk og et fonetisk nedskrevet sørsamisk proto-skriftspråk, brukt 34 år før Bull-Bergsland-rettskrivningen. I 1987 utkom en utgave hvor den sørsamiske teksten var justert til gjeldende rettskriving av [[Ella Holm Bull]].<ref>{{ Kilde bok \| forfatter = Bergsland, Knut (1914-1998) \| utgivelsesår = 1987 \| tittel = Gåebrehki soptsesh: (Røros-samiske tekster) \| isbn = 8200184765 \| utgivelsessted = Oslo \| forlag = Universitetsforl. \| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305051 \| side = }} </ref> En lydbokutgave ble utgitt i 2010, innlest av Vanja Torkelsson og Karin Rensberg Ripa, og med arkivopptak av Julie Axman.<ref>[https://aajege.no/portfolio/gaebrehki-soptsesh-lydbok/ Gåebrehki soptsesh som lydbok]; aajege.no</ref>