Julius Herman Jakhelln (1832–1919) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kilder */

2022-06-02T09:10:25Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2022 kl. 09:10
Linje 30:		Linje 30:
	* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.		* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.
	* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}.		* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}.
			* Sveli, Arvid: ''Villmark, skog og industri'', særlig ss. 40-43. Utg. [Plahtes eiendommer]. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008090300046\|side=43}}.
	* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006		* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006
	* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]		* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]

PaulVIF: /* Virke */

2022-05-31T15:35:07Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 15:35
Linje 13:		Linje 13:
	Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Hans kamerat fra ungdomsårene i [[Hamburg]], grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].		Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Hans kamerat fra ungdomsårene i [[Hamburg]], grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].

	Sammen med grosserer Johan Sørensen dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.		Sammen med grosserer [[Johan Sørensen (1830–1918)\|Johan Sørensen]] dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.

	I 1888 var han sammen med Plahte blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Plahte blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]], som i 25 år var eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]]. Plahte var bedriftens første styreformann, etter hans død i 1899 var Jakhelln styreformann fram til 1917.		I 1888 var han sammen med Plahte blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Plahte blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]], som i 25 år var eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]]. Plahte var bedriftens første styreformann, etter hans død i 1899 var Jakhelln styreformann fram til 1917.

PaulVIF på 31. mai 2022 kl. 14:39

2022-05-31T14:39:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:39
Linje 6:		Linje 6:

	Han ble 20. august 1868 gift i Bodø domkirke med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)\|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)\|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene [[Harald Jakhelln (1874–1939)\|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)\|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.		Han ble 20. august 1868 gift i Bodø domkirke med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)\|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)\|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene [[Harald Jakhelln (1874–1939)\|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)\|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.

			Politisk sognet han til [[Venstre]].

	== Virke ==		== Virke ==
Linje 17:		Linje 19:
	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}		{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}

	I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]] som også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.		I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]] som også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.

PaulVIF: /* Kilder */

2022-05-31T14:08:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:08
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.		* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.
	* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av ~~fabrikken~~. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}.		* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}.
	* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006		* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006
	* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]		* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]

PaulVIF: /* Kilder */

2022-05-31T14:07:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:07
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.		* Gartmann, Frithjof: ''Sement i Norge 100 år'', særlig ss. 106–107. Utgitt av Norcem A.S. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010112508043\|side=109}}.
			* ''Ved en milepel'', ss. 20-27. Utgitt av fabrikken. 1967. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013032005077\|side=21}}.
	* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006		* [https://web.archive.org/web/20130928064025/http://www.lokalavisenfrogner.no/kultur/trelastkongens-slott-1.5060029 Trelastkongens slott], Lokalavisen Frogner, 31. mai 2006
	* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]		* [https://selmer-norway.no/getperson.php?personID=P1950&tree=Selmer Julius Herman Jakhelln] på side for slekten [[Selmer]]

PaulVIF: /* Bosteder */ slik var det!

2022-05-31T14:04:23Z

Bosteder: slik var det!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:04
Linje 18:		Linje 18:
	{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}		{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}

	I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]~~. Det kan se ut~~ som ~~om gården~~ også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.		I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]] som også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.

	Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].		Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].

PaulVIF: /* Virke */

2022-05-31T14:00:41Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 14:00
Linje 9:		Linje 9:
	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|Uranienborg terrasse 2 Oslo 2013.jpg\|Jakhellns bolig i [[Uranienborg terrasse]] 2, ''Uranienborgslottet'', ark. [[Paul Due\|Due]] og [[Bernhard Steckmest\|Steckmest]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Uranienborg terrasse 2 Oslo 2013.jpg\|Jakhellns bolig i [[Uranienborg terrasse]] 2, ''Uranienborgslottet'', ark. [[Paul Due\|Due]] og [[Bernhard Steckmest\|Steckmest]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. ~~Grosserer~~ [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].		Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Hans kamerat fra ungdomsårene i [[Hamburg]], grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].

	Sammen med grosserer Johan Sørensen dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.		Sammen med grosserer Johan Sørensen dannet Julius Jakhelln firmaet ''Sørensen & Jakhelln'' i Bilbao i [[Spania]]. Hans tre eldste barn ble født i Bilbao mens han drev sin virksomhet. Senere ble deres felles virksomhet drevet fra [[Høvik]] hvor Sørensen bodde, gjennom firmaet ''La Compañia de Maderas''.

PaulVIF: /* Bosteder */

2022-05-31T13:32:27Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 13:32
Linje 18:		Linje 18:
	{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}		{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}

	I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter. Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].		I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.

			Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].

	I 1885 lot han oppføre det såkalte ''Uranienborgslottet'' i [[Uranienborg terrasse]] 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen\|renessansestilen]], arkitekter er [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		I 1885 lot han oppføre det såkalte ''Uranienborgslottet'' i [[Uranienborg terrasse]] 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen\|renessansestilen]], arkitekter er [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].

PaulVIF: /* Bakgrunn og familie */

2022-05-31T10:28:31Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 10:28
Linje 5:		Linje 5:
	Han var sønn av grosserer og stortingsmann [[Christian Albrecht Jakhelln (1784–1868)\|Christian Albrecht Jakhelln]] (1784–1868) og Anne Jakhelln (f. 1796).		Han var sønn av grosserer og stortingsmann [[Christian Albrecht Jakhelln (1784–1868)\|Christian Albrecht Jakhelln]] (1784–1868) og Anne Jakhelln (f. 1796).

	Han ble gift med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)\|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)\|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene [[Harald Jakhelln (1874–1939)\|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)\|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.		Han ble 20. august 1868 gift i Bodø domkirke med [[Ragnhild Astrup (1849–1912)\|Ragnhild Astrup]] (1849–1912), datter av sorenskriver i [[Valdres]] [[Nikolay Astrup (1817–1881)\|Nikolay Astrup]] (1817–1881). De fikk fire sønner og to døtre, blant dem sønnene [[Harald Jakhelln (1874–1939)\|Harald Jakhelln]] (1874–1939) som ble direktør for [[Christiania Portland Cementfabrik]] fra 1912 til sin død og [[Alf Sigurd Jakhelln (1883–1947)\|Alf Sigurd Jakhelln]] (1883–1947) som ble offiser.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF på 31. mai 2022 kl. 10:14

2022-05-31T10:14:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 10:14
Linje 8:		Linje 8:

	== Virke ==		== Virke ==
			{{thumb\|Uranienborg terrasse 2 Oslo 2013.jpg\|Jakhellns bolig i [[Uranienborg terrasse]] 2, ''Uranienborgslottet'', ark. [[Paul Due\|Due]] og [[Bernhard Steckmest\|Steckmest]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].		Jakhelln kjøpte i 1875 store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]]. Herfra drev han en omfattende eksport av trelast. Grosserer [[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)\|Frithjof M. Plahte]] ble først samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]].

Linje 15:		Linje 16:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|~~Uranienborg terrasse 2 Oslo 2013~~.jpg\|~~Jakhellns bolig~~ i [[~~Uranienborg terrasse~~]] ~~2, ''Uranienborgslottet~~''~~, ark. [[Paul Due\|Due]] og [[Bernhard Steckmest\|Steckmest]]~~.~~\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013~~}}		{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}

	I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter. Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].		I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter. Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2022 kl. 13:32
Linje 18:		Linje 18:
	{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}		{{thumb\|Julius Jakhelln nekrolog morgenbladet 18-7-1919.jpg\|Nekrolog i ''[[Morgenbladet]]'' 18. juli 1919}}

	I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter. Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].		I 1873 kjøpte han [[Storøya (gård i Bærum)\|Storøya]], også kalt [[Oksenøya (Bærum)\|Store Oksenøya/Oxenøen]]. Det kan se ut som om gården også ble benyttet som sommerbolig. blant annet ble hans sønn Harald født her 28. juli året etter.

			Ved [[folketellingen i 1875]] er Jakhelln registrert bosatt med sin familie i [[Karl Johans gate]] 45. Denne bygården ble revet i 1895 til fordel for dagens bygård [[Groschgården]].

	I 1885 lot han oppføre det såkalte ''Uranienborgslottet'' i [[Uranienborg terrasse]] 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen\|renessansestilen]], arkitekter er [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].		I 1885 lot han oppføre det såkalte ''Uranienborgslottet'' i [[Uranienborg terrasse]] 2 i Kristiania, en herskapelig villa i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen\|renessansestilen]], arkitekter er [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]].