Julius Knutsen (1866–1942) - Sideversjonshistorikk

MortenHV: mer historisk presens

2022-10-20T11:24:17Z

mer historisk presens

MortenHV: det var vanlig å jobbe lenge før man ble myndig, ja det var vel rett og slett normen

2022-10-20T11:22:34Z

det var vanlig å jobbe lenge før man ble myndig, ja det var vel rett og slett normen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:22
Linje 9:		Linje 9:
	Selv om det var vanlig med tjenestefolk på gårdene på den tida, måtte også barna ta del i gårdsdriften. Alt arbeid var manuelt og krevde mange ressurser. Siden Julius var eneste gutt i den lille familien, falt nok en del av gårdsarbeidet på han. Det var ikke skolegang hver dag da og på fridagene hadde Julius god anledning til å delta i gårdsdriften og lære hvordan man drev gård.		Selv om det var vanlig med tjenestefolk på gårdene på den tida, måtte også barna ta del i gårdsdriften. Alt arbeid var manuelt og krevde mange ressurser. Siden Julius var eneste gutt i den lille familien, falt nok en del av gårdsarbeidet på han. Det var ikke skolegang hver dag da og på fridagene hadde Julius god anledning til å delta i gårdsdriften og lære hvordan man drev gård.

	Julius ble konfirmert da han var 14 år gammel og ble dermed regnet som voksen og fullverdig arbeidskar ~~selv om han etter loven ikke var~~ myndig~~. Det skjedde først~~ 7 år senere ~~fordi~~ myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869.		Julius ble konfirmert da han var 14 år gammel og ble dermed regnet som voksen og fullverdig arbeidskar. Han ble myndig 7 år senere da myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869.

	== USA-opphold ==		== USA-opphold ==

MortenHV: diverse formatering og forenkling av setninger, unngå avisdatoer i løpende tekst som er tungt å forholde seg til

2022-10-20T11:21:21Z

diverse formatering og forenkling av setninger, unngå avisdatoer i løpende tekst som er tungt å forholde seg til

Vis endringer

MortenHV: uten kontekst, sett inn igjen hvis det forklares

2022-10-20T11:16:41Z

uten kontekst, sett inn igjen hvis det forklares

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:16
Linje 61:		Linje 61:

	I 1934 ble Julius Knutsen hedret av Hetland kommune for sitt samfunnsengasjement gjennom mange år og han fikk en spaserstokk med sølvbeslag og inskripsjon. Stokken er ennå i familiens eie. Julius Knutsen døde i januar 1942 og er gravlagt på Hinna kirkegård.		I 1934 ble Julius Knutsen hedret av Hetland kommune for sitt samfunnsengasjement gjennom mange år og han fikk en spaserstokk med sølvbeslag og inskripsjon. Stokken er ennå i familiens eie. Julius Knutsen døde i januar 1942 og er gravlagt på Hinna kirkegård.

	~~Regle: Bertine Regine Olsdatter Jåtten født om søndagsnåtten.~~

	~~«ordtak». Det er trangbølt på Jåttå og på Hinna slipper de ikke inn.~~

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

MortenHV: S.A. var ikke e-avis i den aktuelle perioden

2022-10-20T11:16:13Z

S.A. var ikke e-avis i den aktuelle perioden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:16
Linje 73:		Linje 73:
	* Pantebok for Hetland kommune, digitalarkivet		* Pantebok for Hetland kommune, digitalarkivet
	* Kirkebok for St. Petri og Frue kirke, digitalarkivet		* Kirkebok for St. Petri og Frue kirke, digitalarkivet
	* Stavanger Aftenblad~~, e-avis~~ i den aktuelle perioden		* Stavanger Aftenblad i den aktuelle perioden
	* Jåtten Forbruksforenings arkiv i Statsarkivet i Stavanger		* Jåtten Forbruksforenings arkiv i Statsarkivet i Stavanger
	* Muntlig: Alf Rydell via Olav Gismarvik. Olav har bidratt med opplysninger basert på samtaler med Torny Austtun		* Muntlig: Alf Rydell via Olav Gismarvik. Olav har bidratt med opplysninger basert på samtaler med Torny Austtun

MortenHV: her veksler det hele tida mellom preteritum og historisk presens, og det sistnevnte bør unngås

2022-10-20T11:15:11Z

her veksler det hele tida mellom preteritum og historisk presens, og det sistnevnte bør unngås

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:15
Linje 12:		Linje 12:

	== USA-opphold ==		== USA-opphold ==
	På slutten av 1800-tallet herjet Amerikafeberen hele landet. I 1891 ~~reiser~~ Julius til [[Amerikas forente stater\|USA]] for å jobbe og legge opp kapital med tanke på fremtiden på samme måte som polakker og andre østeuropeere reiser til Norge i dag for å tjene penger. Han ~~sender~~ penger hjem til faren, som ~~setter~~ dem i banken. Far og sønn ble enige om at Julius kunne satse på egen gård i stedet for å overta farsgården. I 1893 kjøper faren gården [[Rosendal (Stavanger gnr. 16/65\|Rosendal, Gnr. 16, bnr. 65]] for Julius. Rosendal lå mellom rundkjøringene i Austtunveien. Julius synes det kan være greit å spare litt mer og blir værende et par år til i USA før han kommer hjem i 1895.		På slutten av 1800-tallet herjet Amerikafeberen hele landet. I 1891 reiste Julius til [[Amerikas forente stater\|USA]] for å jobbe og legge opp kapital med tanke på fremtiden på samme måte som polakker og andre østeuropeere reiser til Norge i dag for å tjene penger. Han sendte penger hjem til faren, som satte\| dem i banken. Far og sønn ble enige om at Julius kunne satse på egen gård i stedet for å overta farsgården. I 1893 kjøper faren gården [[Rosendal (Stavanger gnr. 16/65\|Rosendal, Gnr. 16, bnr. 65]] for Julius. Rosendal lå mellom rundkjøringene i Austtunveien. Julius synes det kan være greit å spare litt mer og blir værende et par år til i USA før han kommer hjem i 1895.

	Julius ~~holder~~ god kontakt med familie og venner hjemme i Norge mens han er i USA. Han ~~spør~~ etter nytt og får vite mye av kameraten, M.O. Jåtun som skriver flittig til han. M.O. Jåtun forteller om aktiviteter i ungdomslaget og bygging av eget bygg, Idun på Hinna. Julius sender hjem et bidrag til husbyggingen. Idun blir innviet høsten 1893. Ellers forteller M.O. Jåtun om ting som rører seg i samfunnet, blant annet er han begeistret for Arne Garborg som skriver godt på landsmål. M.O. skriver også om et nytt tidsskrift som heter 17. mai og som har Garborg og Steinsvik til styrere, og Per Sivle, Jens Tvedt, Vetle Vislie, Ivar Mortensen og Hans Seland som medarbeidere. Han skriver også om Lars Oftedal og det han driver med. Etter at Lars Oftedal har startet Stavanger Aftenblad i 1893, omtaler M.O. Jåtun avisen som noe av det rødeste rødt. Han forteller også om to store drukningsulykker som skjer i desember 1893. Først omkommer 10 personer da en båt fra Riskakverven, som det hette da, går ned ved Marøy på vei fra Stavanger og kort tid senere er det forlis nær Idsø hvor 3 menn omkommer. I tillegg forliser en engelsk dampbåt ved Orre natt til lillejuleaften. Den ene livbåten kommer velberget til Tananger, men den andre forsvinner på havet. Det er 7 personer i hver livbåt.		Julius holdt god kontakt med familie og venner hjemme i Norge mens han er i USA. Han spurte etter nytt og får vite mye av kameraten, M.O. Jåtun som skriver flittig til han. M.O. Jåtun forteller om aktiviteter i ungdomslaget og bygging av eget bygg, Idun på Hinna. Julius sender hjem et bidrag til husbyggingen. Idun blir innviet høsten 1893. Ellers forteller M.O. Jåtun om ting som rører seg i samfunnet, blant annet er han begeistret for Arne Garborg som skriver godt på landsmål. M.O. skriver også om et nytt tidsskrift som heter 17. mai og som har Garborg og Steinsvik til styrere, og Per Sivle, Jens Tvedt, Vetle Vislie, Ivar Mortensen og Hans Seland som medarbeidere. Han skriver også om Lars Oftedal og det han driver med. Etter at Lars Oftedal har startet Stavanger Aftenblad i 1893, omtaler M.O. Jåtun avisen som noe av det rødeste rødt. Han forteller også om to store drukningsulykker som skjer i desember 1893. Først omkommer 10 personer da en båt fra Riskakverven, som det hette da, går ned ved Marøy på vei fra Stavanger og kort tid senere er det forlis nær Idsø hvor 3 menn omkommer. I tillegg forliser en engelsk dampbåt ved Orre natt til lillejuleaften. Den ene livbåten kommer velberget til Tananger, men den andre forsvinner på havet. Det er 7 personer i hver livbåt.

	== Driftig bonde ==		== Driftig bonde ==
Linje 31:		Linje 31:
	Det blomstret rundt Bertine og Julius store deler av året. Begge hadde stor interesse for planter og frukttrær. Bertine fikk tredje premie for sin samling av «myrther» på Stavanger Amts havebrugsudstilling som ble holdt i Stavanger i august 1906. Begge to likte å prøve nye planter. Og på Austtun var det frukthage med vanlige frukttrær, epler, pærer og plommer og i tillegg bærbusker.		Det blomstret rundt Bertine og Julius store deler av året. Begge hadde stor interesse for planter og frukttrær. Bertine fikk tredje premie for sin samling av «myrther» på Stavanger Amts havebrugsudstilling som ble holdt i Stavanger i august 1906. Begge to likte å prøve nye planter. Og på Austtun var det frukthage med vanlige frukttrær, epler, pærer og plommer og i tillegg bærbusker.

	== ~~Samfunnsengasjert~~ ==		== Samfunnsengasjement ==
	Bøndene på Jåttå leverte melk til Frue Meieri (startet 1892) som holdt først til i tre trebygninger på Nytorget, men kjøpte opp de to andre meieriene i Stavanger og flyttet til Ny Olavskleiv (nå Arne Rettedals gate). Frue Meieri var moderne meieri og lå langt framme teknisk. Allerede i 1900 fikk meieriet elektrisk lys fra akkumulatorbatteri og samme år installerte de frysemaskin. Bøndene på Jåttå organiserte fraktelag for å kjøre melk til meieriet og transporten gikk på rundgang mellom bøndene som kjørte melka med hest og kjerre. Dette varte til 1920 da ble det ble etablert lastebiltransport med faste ruter og egne sjåfører. I 1926 ble Julius Knudsen valgt til varamedlem i forstanderskapet for Frue Meieri.		Bøndene på Jåttå leverte melk til Frue Meieri (startet 1892) som holdt først til i tre trebygninger på Nytorget, men kjøpte opp de to andre meieriene i Stavanger og flyttet til Ny Olavskleiv (nå Arne Rettedals gate). Frue Meieri var moderne meieri og lå langt framme teknisk. Allerede i 1900 fikk meieriet elektrisk lys fra akkumulatorbatteri og samme år installerte de frysemaskin. Bøndene på Jåttå organiserte fraktelag for å kjøre melk til meieriet og transporten gikk på rundgang mellom bøndene som kjørte melka med hest og kjerre. Dette varte til 1920 da ble det ble etablert lastebiltransport med faste ruter og egne sjåfører. I 1926 ble Julius Knudsen valgt til varamedlem i forstanderskapet for Frue Meieri.

Linje 78:		Linje 78:

	{{Bm}}		{{Bm}}


	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Julius Knutsen og familien.jpg|Julius Knutsen og familien: stående er Nils, Sigrid og Torny og sittende er foreldrene Bertine og Julius med yngste dattera Olaug mellom seg. Barn…

2022-10-20T09:36:57Z

Ny side: {{thumb|Julius Knutsen og familien.jpg|Julius Knutsen og familien: stående er Nils, Sigrid og Torny og sittende er foreldrene Bertine og Julius med yngste dattera Olaug mellom seg. Barn…

Ny side

{{thumb|Julius Knutsen og familien.jpg|Julius Knutsen og familien: stående er Nils, Sigrid og Torny og sittende er foreldrene Bertine og Julius med yngste dattera Olaug mellom seg. Barna hadde Austtun til etternavn, mens foreldrene het Knutsen.}}
'''[[Julius Knutsen (1866–1942)|Karl Julius Knutsen]]''' (født 1866, død 1942) var en samfunnsengasjert bonde på [[Jåttå]] i [[Hetland kommune]], som i dag er en del av [[Stavanger kommune]].

== Barne- og ungdomsår ==
Karl Julius Knutsen ble født 26. juni 1866 som eldste barn til Nils Lien Knudsen og Serina Toresdatter Vølstad. De bodde da i Stavanger og Julius ble døpt i [[St. Petri kirke (Stavanger)|St. Petri kirke]] 19. juli 1866. Familien flytter ut av byen og til Frue herred etter noen år i Stavanger for da søsteren Elen Olava blir født i 1868, blir hun døpt i [[Frue kirke (Stavanger)|Frue kirke]]. To år senere kjøper foreldrene gården [[Bergtun (Stavanger gnr. 16/21)|Bergtun Gnr. 16, bnr. 21]] på Jåttå som er mellom riksveien og jernbanen. Her vokser Julius opp sammen med søsteren. I dag ligger Jåttå videregående skole på Bergtun.

Etter noen få års drift blir deler av gården ekspropriert til fordel for framtida, nemlig til bygging av jernbane over Jæren. Jærbanen som går mellom Stavanger og Egersund innebar noe nytt og revolusjonerende i samtida på tilsvarende måte som internett for oss som lever nå.

Selv om det var vanlig med tjenestefolk på gårdene på den tida, måtte også barna ta del i gårdsdriften. Alt arbeid var manuelt og krevde mange ressurser. Siden Julius var eneste gutt i den lille familien, falt nok en del av gårdsarbeidet på han. Det var ikke skolegang hver dag da og på fridagene hadde Julius god anledning til å delta i gårdsdriften og lære hvordan man drev gård.

Julius ble konfirmert da han var 14 år gammel og ble dermed regnet som voksen og fullverdig arbeidskar selv om han etter loven ikke var myndig. Det skjedde først 7 år senere fordi myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869.

== USA-opphold ==
På slutten av 1800-tallet herjet Amerikafeberen hele landet. I 1891 reiser Julius til [[Amerikas forente stater|USA]] for å jobbe og legge opp kapital med tanke på fremtiden på samme måte som polakker og andre østeuropeere reiser til Norge i dag for å tjene penger. Han sender penger hjem til faren, som setter dem i banken. Far og sønn ble enige om at Julius kunne satse på egen gård i stedet for å overta farsgården. I 1893 kjøper faren gården [[Rosendal (Stavanger gnr. 16/65|Rosendal, Gnr. 16, bnr. 65]] for Julius. Rosendal lå mellom rundkjøringene i Austtunveien. Julius synes det kan være greit å spare litt mer og blir værende et par år til i USA før han kommer hjem i 1895.

Julius holder god kontakt med familie og venner hjemme i Norge mens han er i USA. Han spør etter nytt og får vite mye av kameraten, M.O. Jåtun som skriver flittig til han. M.O. Jåtun forteller om aktiviteter i ungdomslaget og bygging av eget bygg, Idun på Hinna. Julius sender hjem et bidrag til husbyggingen. Idun blir innviet høsten 1893. Ellers forteller M.O. Jåtun om ting som rører seg i samfunnet, blant annet er han begeistret for Arne Garborg som skriver godt på landsmål. M.O. skriver også om et nytt tidsskrift som heter 17. mai og som har Garborg og Steinsvik til styrere, og Per Sivle, Jens Tvedt, Vetle Vislie, Ivar Mortensen og Hans Seland som medarbeidere. Han skriver også om Lars Oftedal og det han driver med. Etter at Lars Oftedal har startet Stavanger Aftenblad i 1893, omtaler M.O. Jåtun avisen som noe av det rødeste rødt. Han forteller også om to store drukningsulykker som skjer i desember 1893. Først omkommer 10 personer da en båt fra Riskakverven, som det hette da, går ned ved Marøy på vei fra Stavanger og kort tid senere er det forlis nær Idsø hvor 3 menn omkommer. I tillegg forliser en engelsk dampbåt ved Orre natt til lillejuleaften. Den ene livbåten kommer velberget til Tananger, men den andre forsvinner på havet. Det er 7 personer i hver livbåt.

== Driftig bonde ==
Da Julius Knudsen har tjent nok penger i USA og hjemlengselen blitt for stor, setter han kursen tilbake til Norge. Han bosetter seg på Rosendal, gården som faren kjøpte for han. Julius Knudsen gifter seg 3. desember 1898 med Bertine Regine Jåtun, søsteren til kameraten M.O. Jåtun og de bosetter seg på Rosendal. Bertine er da 24 år gammel, mens Julius er 32 år. Året etter får de sønnen Nils og to år seinere blir datteren Sigrid født. Året etter kommer datteren Torny til verden og i 1907 blir datteren Olaug født.

I 1906 kjøper han et bruk til, gården [[Austtun (Stavanger gnr. 16/88)|Austtun]] og dermed får han en mye større gård med plass til flere dyr og flere dyrkningsmuligheter. Gården strekker seg nå opp på Jåttånuten i vest. I nordvest grenser den til Jåttåhaugen, mens den i sørvest strekker seg omtrent dit NATO-flaggene står nå. Arealet på gården blir mer enn doblet. Men det er lite dyrket jord på den nye delen, så Julius setter i gang med nydyrking og rydding av kulturbeite. Julius var en foregangsmann på det område fordi det var nytt å rydde og gjødsle beitene for husdyra. På beite ble det brukt gjødsel fra egne husdyr, men også gjødsel fra bergenske utedo. Bøndene på Jåttå hadde felles mottak av slik gjødsel nede ved Laberget, det område som kalles «skidbryggå». Tang og tare ble også brukt til jordforbedring. Bøndene på Jåttå hadde rettigheter til skjæring av tang og tare i Gandsfjorden og som ble kjørt hjem og spredt utover jorden. Dette var god næring til jorda. Kulturbeite var der som den store, nye barnehagen er nå.

I folketellingen for 1910 er det oppgitt at familien bor på Rosendal. Da har de 1 tjenestejente og 2 tjenestegutter samt en fostersønn boende på gården. Seinere tar Julius navnet fra det største bruket og kaller hele gården for Austtun. Alle de fire barna tar gårdsnavnet til etternavn mens foreldrene holder på Knudsen.

Driftsbygningen på Austtun var blant de største på Jåttå. Den hadde 3 staller, plass til 20 melkekyr, ungdyr og gris. Gris var ikke det vanligste husdyret på den tida. Det var også et stort høyrom, kjerreskut og eget loft til tørking av frø. Jåttå ble etter hvert landskjent for sin avling av frø. Med tiden kom det også silo i driftsbygningen. Julius Knudsen var anerkjent som en usedvanlig driftig og dyktig gårdbruker som fulgte nøye med i jordbrukets utvikling.

Selvfølgelig var det eldhus på Austtun og det ble brukt til daglig håndtering av matvarer som melk, egg og kjøtt. Her var det også grue og i eldhuset ble det bakt både til hverdags og fest. I eldhuset var også badestampen som ble brukt til det ukentlige badet.

Vann var viktig på et gårdsbruk da som nå. På Austtun var det rikelig tilgang på godt vann. Mellom den store, nye barnehagen og nærmeste rundkjøring var det ei god «oppkomma» eller kilde. Denne gikk ikke tom og i tørre somrer hente at nabobrukene måtte få vann fra kilden på Austtun når de ikke hadde vann selv.

Det blomstret rundt Bertine og Julius store deler av året. Begge hadde stor interesse for planter og frukttrær. Bertine fikk tredje premie for sin samling av «myrther» på Stavanger Amts havebrugsudstilling som ble holdt i Stavanger i august 1906. Begge to likte å prøve nye planter. Og på Austtun var det frukthage med vanlige frukttrær, epler, pærer og plommer og i tillegg bærbusker.

== Samfunnsengasjert ==
Bøndene på Jåttå leverte melk til Frue Meieri (startet 1892) som holdt først til i tre trebygninger på Nytorget, men kjøpte opp de to andre meieriene i Stavanger og flyttet til Ny Olavskleiv (nå Arne Rettedals gate). Frue Meieri var moderne meieri og lå langt framme teknisk. Allerede i 1900 fikk meieriet elektrisk lys fra akkumulatorbatteri og samme år installerte de frysemaskin. Bøndene på Jåttå organiserte fraktelag for å kjøre melk til meieriet og transporten gikk på rundgang mellom bøndene som kjørte melka med hest og kjerre. Dette varte til 1920 da ble det ble etablert lastebiltransport med faste ruter og egne sjåfører. I 1926 ble Julius Knudsen valgt til varamedlem i forstanderskapet for Frue Meieri.

Interessen for frøavl førte Julius Knudsen inn i Rogaland Frøavlarlag. En av aktivitetene til Frøavlarlaget var rensing og tørking av frø for medlemmene, en annen aktivitet var salg av stamsed (korn) og såkorn. Frøavlarlaget drev også kornmagasin for staten. Julius var med i styret i perioden 1929 – 1935. Rogaland Frøavlarlag var pådrivere for å forbedre kvaliteten på såkorn og forbedring av de beste kornsortene. Det var tidligere problem i selvkryssing av kornslagene under blomstringen, og det var mange ganger vanskelig å avgjøre om det var havre eller bygg som ble dyrket.

Det vokste lite trær på Jåttå for vel 100 år siden så det var lite ved å få tak i. I stedet for ble torv brukt som brensel. Julius Knudsen hadde torvrettigheter (torvbee) i søndre enden av Stokkavatnet, litt lenger sør enn dagens Ikea. Da Stokkavatnet ble tappet ut tidlig på 1900-tallet, ble det bedre tilgang på torv. Torvskjæring foregikk om våren eller tidlig på sommeren og torva ble skåret i passelige stykker ut av myra. Etterpå ble den tørket og for at tørkinga skulle bli best mulig, var det viktig å lø torvstakkene på rett måte. På høsten etter onnearbeidet var over, var det tid for å kjøre inn torva. Det var viktig å få torva i hus før høstregnet og kulden satte inn.

Jåttå Ungdomslag hadde store glede av både Julius og Bertine Knudsen. De var begge engasjerte i laget og aktive i styret i godt voksen alder. Da ungdomslaget ikke lenger fikk bruke danseplassen på Jåttåhaugen lenger, syntes Julius Knudsen at dette var galt og at ungdommen fortjente et samlingssted. Derfor gav han ungdomslaget gratis et nytt samlingssted et par hundre meter nærmere Jåttånuten, i dag kjent som ungdomsgeilen. I den seinere tid har Jåtten skole og kommunen disponert området som er i jevnlig bruk. Det er anlagt fin gangvei tvers gjennom ungdomsgeilen.

Både Julius og Bertine var samfunnsengasjerte og aktive mennesker. Julius Knudsen ble valgt til medlem i styret for fattiggården i Frue Sognestyre 25.02.1905, referert i Stavanger Aftenblad 16.03.1905. To år senere blir han gjenvalg til styret for fattiggården på kommunestyremøte 06.02.1907. Han var også styremedlem i Frue Kommunegård 1910-1912, 1912-1914 og 1914 – 1916.

I 1909 var Julius Knudsen varamann i overligningskommisjonen ifølge Stavanger Aftenblad 28.10.1909. Han var også medlem i overligningsnemnda 1912-14. Ifølge Frue skatteligning offentliggjort i Stavanger Aftenblad 28.01.1903 hadde Julius Knutsen en skatteformue på kr 10.000, skatteinntekt på kr 750. Kommuneskatten var på kr 33 og han betalte ingenting i statsskatt.

Da Jåtten Forbruksforening ble stiftet i 1904 var Julius Knudsen et av de første medlemmene i foreningen. Han ble valgt inn i styret i 1906 og var med i styret i flere perioder fram til 1930. Han var både styreformann og styremedlem. På årsmøtet 13.01.1910 sa han fra seg gjenvalg som formann, men han fortsatte som styremedlem. Årsmøtet fastsatte godtgjørelsen til formannen til kr 100/året. Utbytte ble satt til 10% på kolonialvarer og 2% på foderstoffer. Jåtten Forbruksforening har på den tida eget bakeri. I 1926 går Julius ut av styret for Jåtten Forbruksforening, men allerede i 1928 er han igjen styremedlem i forbruksforeningen.

Mens yngste datteren, Olaug, ennå var skolejente, var Julius Knudsen i en periode med i Jåtten skolestyre 1917 – 1919 og han ble med i byggenemda da det skulle bygges ny lærerbolig på Jåttå i 1918. Julius Knudsen var opptatt av opplysning og kunnskap, og han jobbet for utvidet lesetid for folkeskolen i Hetland kommune, bedre skolebygninger, mer og bedre undervisningsmateriell samt gratis skolemateriell. Interessen for skole og kunnskap gjorde at han var en forkjemper for etableringen av Rogaland Offentlige Landsgymnas som senere ble Bryne Gymnas før det endret navn igjen til Bryne videregående skole. Julius Knudsen var også medlem av styret for landsgymnaset.

Politikk var også Julius opptatt av. Han var medlem i Venstre som han representerte i Hetland herredstyre 1926 - 1928. Hovedengasjementet var i Jåtten Venstrelag, men det var Frue Venstrelag som nominerte han til kommunestyret. Mens han var kommunestyremedlem, var Julius varamedlem i Arbeidsledighetsnemnda 1926 - 1928.

Skriftspråk og mållag var også Julius sine merkesaker. Han var aktiv med i Jåtten Maallag og varamann til styret i 1921. Mål- og ungdomslagene i Hetland utgav eget målblad i en tiårsperiode. Det het Rygja Tidend og kom ut i perioden 1908 – 1918. Redaktør de tre første årene var lærer og forfatter Einride Tveito. Men det stoppet ikke med nedleggingen av Rygja Tidend. 2. april 1925 kom Dagbladet Rogaland med sin første utgave. Denne avisen var stiftet av bønder, ungdomsorganisasjoner og målfolk på Jæren. Dagbladet Rogaland skulle være «talerør for bygdesynet i alle spørsmål». Julius Knutsen var en av personene som tok initiativ til denne avisen. Første redaktør av Dagbladet Rogaland var Ivar Høvik. Etter noen år, ble Dagbladet Rogaland organ for Bondepartiet som senere ble til Senterpartiet.

1920-årene var harde for mange. Julius Knutsen var en respektert mann og i 1920 ble han valgt til leder for Frue Sogns husnødkomité som hjalp folk til å finne et sted å bo. Men det var ikke bare med bolig at Julius hjalp folk. Han bidro med pengegaver også og det gikk dessverre utover gårdsdriften. Sønnen Nils og svigerdatter Malene var reist til USA og disse ble i 1929 bedt om å komme hjem for å overta gården. Julius og Bertine flyttet til Bergtun hvor søsteren Elen hadde overtatt barndomshjemmet. Men fra nå av overtok datteren Torny Bergtun. På Bergtun ble det dyrket grønnsaker og det ble snart et mønsterbruk for grønnsakdyrkning i området.

Julius Knutsen var formann i Hetland jordstyre i perioden 1921 - 1930 og han var formann i Jåtun Landbrugslag i 1928 og 1929. I 1928 ble det bygd nytt vannbasseng for Stavanger på Edv. Volls eiendom Tjensvoll. Da var Julius Knutsen en av skjønnsmennene i Jæren skjønnsrett.

Både Småbruk- og Boligbanken og Hetland Sparebank nøt godt av Julius Knutsens kunnskaper. Han var med i styret i Småbruk- og Boligbanken 1926 – 1928 og han ble valg styremedlem i styret for Hetland Sparebank i desember 1929 og varamedlem i styret i desember 1930.

Men det var ikke bare Julius som var aktiv utenom gårdsdriften. Bertine la ned mye arbeid i Saniteten. Hun var også med i tilsynsnemnda for Rogaland sykehus i 1930-årene.

I 1934 ble Julius Knutsen hedret av Hetland kommune for sitt samfunnsengasjement gjennom mange år og han fikk en spaserstokk med sølvbeslag og inskripsjon. Stokken er ennå i familiens eie. Julius Knutsen døde i januar 1942 og er gravlagt på Hinna kirkegård.

Regle: Bertine Regine Olsdatter Jåtten født om søndagsnåtten.

«ordtak». Det er trangbølt på Jåttå og på Hinna slipper de ikke inn.

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pc00000004583235|Julius Knutsen}}.
* Nekrolog fra Stavanger Aftenblad
* Folketelling 1900 og 1910, digitalarkivet
* Pantebok for Hetland kommune, digitalarkivet
* Kirkebok for St. Petri og Frue kirke, digitalarkivet
* Stavanger Aftenblad, e-avis i den aktuelle perioden
* Jåtten Forbruksforenings arkiv i Statsarkivet i Stavanger
* Muntlig: Alf Rydell via Olav Gismarvik. Olav har bidratt med opplysninger basert på samtaler med Torny Austtun

{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Hetland]]
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
{{DEFAULTSORT:Knutsen, Julius}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2022 kl. 11:24
Linje 3:		Linje 3:

	== Barne- og ungdomsår ==		== Barne- og ungdomsår ==
	Karl Julius Knutsen ble født 26. juni 1866 som eldste barn til Nils Lien Knudsen og Serina Toresdatter Vølstad. De bodde da i Stavanger og Julius ble døpt i [[St. Petri kirke (Stavanger)\|St. Petri kirke]] 19. juli 1866. Familien ~~flytter~~ ut av byen og til Frue herred etter noen år i Stavanger for da søsteren Elen Olava ~~blir~~ født i 1868, ~~blir~~ hun døpt i [[Frue kirke (Stavanger)\|Frue kirke]]. To år senere ~~kjøper~~ foreldrene gården [[Bergtun (Stavanger gnr. 16/21)\|Bergtun Gnr. 16, bnr. 21]] på Jåttå som er mellom riksveien og jernbanen. Her vokser Julius opp sammen med søsteren. I dag ligger Jåttå videregående skole på Bergtun.		Karl Julius Knutsen ble født 26. juni 1866 som eldste barn til Nils Lien Knudsen og Serina Toresdatter Vølstad. De bodde da i Stavanger og Julius ble døpt i [[St. Petri kirke (Stavanger)\|St. Petri kirke]] 19. juli 1866. Familien flyttet ut av byen og til Frue herred etter noen år i Stavanger, for da søsteren Elen Olava ble født i 1868, ble hun døpt i [[Frue kirke (Stavanger)\|Frue kirke]]. To år senere kjøpte foreldrene gården [[Bergtun (Stavanger gnr. 16/21)\|Bergtun Gnr. 16, bnr. 21]] på Jåttå som er mellom riksveien og jernbanen. Her vokser Julius opp sammen med søsteren. I dag ligger Jåttå videregående skole på Bergtun.

	Etter noen få års drift ~~blir~~ deler av gården ekspropriert til fordel for framtida, nemlig til bygging av jernbane over Jæren. Jærbanen som går mellom Stavanger og Egersund innebar noe nytt og revolusjonerende i samtida på tilsvarende måte som internett for oss som lever nå.		Etter noen få års drift ble deler av gården ekspropriert til fordel for framtida, nemlig til bygging av jernbane over Jæren. Jærbanen som går mellom Stavanger og Egersund innebar noe nytt og revolusjonerende i samtida på tilsvarende måte som internett for oss som lever nå.

	Selv om det var vanlig med tjenestefolk på gårdene på den tida, måtte også barna ta del i gårdsdriften. Alt arbeid var manuelt og krevde mange ressurser. Siden Julius var eneste gutt i den lille familien, falt nok en del av gårdsarbeidet på han. Det var ikke skolegang hver dag da og på fridagene hadde Julius god anledning til å delta i gårdsdriften og lære hvordan man drev gård.		Selv om det var vanlig med tjenestefolk på gårdene på den tida, måtte også barna ta del i gårdsdriften. Alt arbeid var manuelt og krevde mange ressurser. Siden Julius var eneste gutt i den lille familien, falt nok en del av gårdsarbeidet på han. Det var ikke skolegang hver dag da og på fridagene hadde Julius god anledning til å delta i gårdsdriften og lære hvordan man drev gård.
Linje 12:		Linje 12:

	== USA-opphold ==		== USA-opphold ==
	På slutten av 1800-tallet herjet Amerikafeberen hele landet. I 1891 reiste Julius til [[Amerikas forente stater\|USA]] for å jobbe og legge opp kapital med tanke på fremtiden på samme måte som polakker og andre østeuropeere reiser til Norge i dag for å tjene penger. Han sendte penger hjem til faren, som satte\| dem i banken. Far og sønn ble enige om at Julius kunne satse på egen gård i stedet for å overta farsgården. I 1893 kjøper faren gården [[Rosendal (Stavanger gnr. 16/65\|Rosendal, Gnr. 16, bnr. 65]] for Julius. Rosendal lå mellom rundkjøringene i Austtunveien. Julius ~~synes det kan være greit~~ å spare litt mer og ~~blir~~ værende et par år til i USA før han kommer hjem i 1895.		På slutten av 1800-tallet herjet Amerikafeberen hele landet. I 1891 reiste Julius til [[Amerikas forente stater\|USA]] for å jobbe og legge opp kapital med tanke på fremtiden på samme måte som polakker og andre østeuropeere reiser til Norge i dag for å tjene penger. Han sendte penger hjem til faren, som satte\| dem i banken. Far og sønn ble enige om at Julius kunne satse på egen gård i stedet for å overta farsgården. I 1893 kjøper faren gården [[Rosendal (Stavanger gnr. 16/65\|Rosendal, Gnr. 16, bnr. 65]] for Julius. Rosendal lå mellom rundkjøringene i Austtunveien. Julius ønsket å spare litt mer og ble værende et par år til i USA før han kommer hjem i 1895.

	Julius holdt god kontakt med familie og venner hjemme i Norge mens han er i USA. Han spurte etter nytt og får vite mye av kameraten, M.O. Jåtun som skriver flittig til han. M.O. Jåtun forteller om aktiviteter i ungdomslaget og bygging av eget bygg, Idun på Hinna. Julius sender hjem et bidrag til husbyggingen. Idun ~~blir~~ innviet høsten 1893. Ellers forteller M.O. Jåtun om ting som rører seg i samfunnet, blant annet er han begeistret for Arne Garborg som skriver godt på landsmål. M.O. skriver også om et nytt tidsskrift som heter 17. mai og som har Garborg og Steinsvik til styrere, og Per Sivle, Jens Tvedt, Vetle Vislie, Ivar Mortensen og Hans Seland som medarbeidere. Han skriver også om Lars Oftedal og det han driver med. Etter at Lars Oftedal har startet Stavanger Aftenblad i 1893, omtaler M.O. Jåtun avisen som noe av det rødeste rødt. Han forteller også om to store drukningsulykker som skjer i desember 1893. Først omkommer 10 personer da en båt fra Riskakverven, som det hette da, går ned ved Marøy på vei fra Stavanger og kort tid senere er det forlis nær Idsø hvor 3 menn omkommer. I tillegg forliser en engelsk dampbåt ved Orre natt til lillejuleaften. Den ene livbåten kommer velberget til Tananger, men den andre forsvinner på havet. Det er 7 personer i hver livbåt.		Julius holdt god kontakt med familie og venner hjemme i Norge mens han er i USA. Han spurte etter nytt og får vite mye av kameraten, M.O. Jåtun som skriver flittig til han. M.O. Jåtun forteller om aktiviteter i ungdomslaget og bygging av eget bygg, Idun på Hinna. Julius sender hjem et bidrag til husbyggingen. Idun ble innviet høsten 1893. Ellers forteller M.O. Jåtun om ting som rører seg i samfunnet, blant annet er han begeistret for Arne Garborg som skriver godt på landsmål. M.O. skriver også om et nytt tidsskrift som heter 17. mai og som har Garborg og Steinsvik til styrere, og Per Sivle, Jens Tvedt, Vetle Vislie, Ivar Mortensen og Hans Seland som medarbeidere. Han skriver også om Lars Oftedal og det han driver med. Etter at Lars Oftedal har startet Stavanger Aftenblad i 1893, omtaler M.O. Jåtun avisen som noe av det rødeste rødt. Han forteller også om to store drukningsulykker som skjer i desember 1893. Først omkommer 10 personer da en båt fra Riskakverven, som det hette da, går ned ved Marøy på vei fra Stavanger og kort tid senere er det forlis nær Idsø hvor 3 menn omkommer. I tillegg forliser en engelsk dampbåt ved Orre natt til lillejuleaften. Den ene livbåten kommer velberget til Tananger, men den andre forsvinner på havet. Det er 7 personer i hver livbåt.

	== Driftig bonde ==		== Driftig bonde ==
	Da Julius Knudsen har tjent nok penger i USA og hjemlengselen blitt for stor, setter han kursen tilbake til Norge. Han bosetter seg på Rosendal, gården som faren kjøpte for han. Julius Knudsen gifter seg 3. desember 1898 med Bertine Regine Jåtun, søsteren til kameraten M.O. Jåtun og de bosetter seg på Rosendal. Bertine er da 24 år gammel, mens Julius er 32 år. Året etter får de sønnen Nils og to år seinere ~~blir~~ datteren Sigrid født. Året etter ~~kommer~~ datteren Torny til verden og i 1907 ~~blir~~ datteren Olaug født.		Da Julius Knudsen har tjent nok penger i USA og hjemlengselen blitt for stor, setter han kursen tilbake til Norge. Han bosetter seg på Rosendal, gården som faren kjøpte for han. Julius Knudsen gifter seg 3. desember 1898 med Bertine Regine Jåtun, søsteren til kameraten M.O. Jåtun og de bosetter seg på Rosendal. Bertine var da 24 år gammel, mens Julius var 32 år. Året etter får de sønnen Nils og to år seinere ble datteren Sigrid født. Året etter kom datteren Torny til verden og i 1907 ble datteren Olaug født.

	I 1906 kjøper han et bruk til, gården [[Austtun (Stavanger gnr. 16/88)\|Austtun]] og dermed får han en mye større gård med plass til flere dyr og flere dyrkningsmuligheter. Gården strekker seg nå opp på Jåttånuten i vest. I nordvest grenser den til Jåttåhaugen, mens den i sørvest strekker seg omtrent dit NATO-flaggene står nå. Arealet på gården ~~blir~~ mer enn doblet. Men det er lite dyrket jord på den nye delen, så Julius setter i gang med nydyrking og rydding av kulturbeite. Julius var en foregangsmann på det område fordi det var nytt å rydde og gjødsle beitene for husdyra. På beite ble det brukt gjødsel fra egne husdyr, men også gjødsel fra bergenske utedo. Bøndene på Jåttå hadde felles mottak av slik gjødsel nede ved Laberget, det område som kalles «skidbryggå». Tang og tare ble også brukt til jordforbedring. Bøndene på Jåttå hadde rettigheter til skjæring av tang og tare i Gandsfjorden og som ble kjørt hjem og spredt utover jorden. Dette var god næring til jorda. Kulturbeite var der som den store, nye barnehagen er nå.		I 1906 kjøper han et bruk til, gården [[Austtun (Stavanger gnr. 16/88)\|Austtun]] og dermed får han en mye større gård med plass til flere dyr og flere dyrkningsmuligheter. Gården strekker seg nå opp på Jåttånuten i vest. I nordvest grenser den til Jåttåhaugen, mens den i sørvest strekker seg omtrent dit NATO-flaggene står nå. Arealet på gården ble mer enn doblet. Men det er lite dyrket jord på den nye delen, så Julius setter i gang med nydyrking og rydding av kulturbeite. Julius var en foregangsmann på det område fordi det var nytt å rydde og gjødsle beitene for husdyra. På beite ble det brukt gjødsel fra egne husdyr, men også gjødsel fra bergenske utedo. Bøndene på Jåttå hadde felles mottak av slik gjødsel nede ved Laberget, det område som kalles «skidbryggå». Tang og tare ble også brukt til jordforbedring. Bøndene på Jåttå hadde rettigheter til skjæring av tang og tare i Gandsfjorden og som ble kjørt hjem og spredt utover jorden. Dette var god næring til jorda. Kulturbeite var der som den store, nye barnehagen er nå.

	I folketellingen for 1910 er det oppgitt at familien bor på Rosendal. ~~Da har~~ de 1 tjenestejente og 2 tjenestegutter samt en fostersønn boende ~~på gården~~. Seinere ~~tar~~ Julius navnet fra det største bruket og ~~kaller~~ hele gården for Austtun. Alle de fire barna ~~tar~~ gårdsnavnet til etternavn mens foreldrene ~~holder~~ på Knudsen.		I folketellingen for 1910 er det oppgitt at familien bor på Rosendal. Der hadde de 1 tjenestejente og 2 tjenestegutter samt en fostersønn boende. Seinere tok Julius navnet fra det største bruket og kalte hele gården for Austtun. Alle de fire barna tok gårdsnavnet til etternavn mens foreldrene holdt på Knudsen.

	Driftsbygningen på Austtun var blant de største på Jåttå. Den hadde 3 staller, plass til 20 melkekyr, ungdyr og gris. Gris var ikke det vanligste husdyret på den tida. Det var også et stort høyrom, kjerreskut og eget loft til tørking av frø. Jåttå ble etter hvert landskjent for sin avling av frø. Med tiden kom det også silo i driftsbygningen. Julius Knudsen var anerkjent som en usedvanlig driftig og dyktig gårdbruker som fulgte nøye med i jordbrukets utvikling.		Driftsbygningen på Austtun var blant de største på Jåttå. Den hadde 3 staller, plass til 20 melkekyr, ungdyr og gris. Gris var ikke det vanligste husdyret på den tida. Det var også et stort høyrom, kjerreskut og eget loft til tørking av frø. Jåttå ble etter hvert landskjent for sin avling av frø. Med tiden kom det også silo i driftsbygningen. Julius Knudsen var anerkjent som en usedvanlig driftig og dyktig gårdbruker som fulgte nøye med i jordbrukets utvikling.