Julsrud Verk - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Julsrud_Verk Julsrud Verk - Sideversjonshistorikk 2026-05-03T07:04:29Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1713760&oldid=prev PaulVIF på 13. feb. 2022 kl. 18:16 2022-02-13T18:16:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. feb. 2022 kl. 18:16</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l7">Linje 7:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 7:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs [[Andelva (Eidsvoll)|Andelva]] var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs [[Andelva (Eidsvoll)|Andelva]] var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernverket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernverket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>stangjern<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1558464&oldid=prev Kallrustad: lenke 2020-09-30T09:28:42Z

<p>lenke</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 30. sep. 2020 kl. 09:28</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs Andelva var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Andelva <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(Eidsvoll)|Andelva]] </ins>var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jernberket </del>til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">jernverket </ins>til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' </div></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1278647&oldid=prev Kallrustad på 5. apr. 2019 kl. 11:02 2019-04-05T11:02:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 11:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{Trenger kilder}}</del></div></td><td colspan="2" class="diff-side-added"></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Julsrud Verk]]''' i [[Eidsvoll kommune]] var en del av «Det Edtzvoldiske Værk», - eller [[Eidsvoll Verk]]. Historien startet med dannelsen av "Jernkompagniet" i 1624. Kompaniet ble grunnlagt av Johan Post fra [[København]] og tyskeren [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]]. De hadde i 1623 fått kongelig privilegium på all jernverksdrift i Norge. Inntil da hadde dette vært en kongelig særrett.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Julsrud Verk]]''' i [[Eidsvoll kommune]] var en del av «Det Edtzvoldiske Værk», - eller [[Eidsvoll Verk]]. Historien startet med dannelsen av "Jernkompagniet" i 1624. Kompaniet ble grunnlagt av Johan Post fra [[København]] og tyskeren [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]]. De hadde i 1623 fått kongelig privilegium på all jernverksdrift i Norge. Inntil da hadde dette vært en kongelig særrett.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1278646&oldid=prev Kallrustad på 5. apr. 2019 kl. 11:02 2019-04-05T11:02:43Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 11:02</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l19">Linje 19:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 19:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedgangen fortsatte imidlertid, og da Henrich døde i 1705 måtte arvingene overta en gjeld på 5000 dlr. Gruvedrifta lå praktisk talt nede noen år, men tok seg gradvis opp igjen utover på 1700-tallet. Åpningen av Flesvikgruva i Feiring er nevnt som en av årsakene til fremgangen. Schlanbuschperioden varte til 1781, og perioden fram til Carsten Anker overtok i 1794 var det i alt tre eiere. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedgangen fortsatte imidlertid, og da Henrich døde i 1705 måtte arvingene overta en gjeld på 5000 dlr. Gruvedrifta lå praktisk talt nede noen år, men tok seg gradvis opp igjen utover på 1700-tallet. Åpningen av Flesvikgruva i Feiring er nevnt som en av årsakene til fremgangen. Schlanbuschperioden varte til 1781, og perioden fram til Carsten Anker overtok i 1794 var det i alt tre eiere. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Kilde<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">:Eidsvoll Bygdebok, bind I - Bygdehistorien, ugitt 1.gang heftevis 1936 - 1941.</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">== </ins>Kilde <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">*''Eidsvoll Bygdebok, bind I - Bygdehistorien'', utgitt 1. gang heftevis 1936 - 1941.</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr>  </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1278645&oldid=prev Kallrustad: endrer mal, trenger kilder 2019-04-05T11:01:46Z

<p>endrer mal, trenger kilder</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 5. apr. 2019 kl. 11:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">under arbeid</del>}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Trenger kilder</ins>}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Julsrud Verk]]''' i [[Eidsvoll kommune]] var en del av «Det Edtzvoldiske Værk», - eller [[Eidsvoll Verk]]. Historien startet med dannelsen av "Jernkompagniet" i 1624. Kompaniet ble grunnlagt av Johan Post fra [[København]] og tyskeren [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]]. De hadde i 1623 fått kongelig privilegium på all jernverksdrift i Norge. Inntil da hadde dette vært en kongelig særrett.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Julsrud Verk]]''' i [[Eidsvoll kommune]] var en del av «Det Edtzvoldiske Værk», - eller [[Eidsvoll Verk]]. Historien startet med dannelsen av "Jernkompagniet" i 1624. Kompaniet ble grunnlagt av Johan Post fra [[København]] og tyskeren [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]]. De hadde i 1623 fått kongelig privilegium på all jernverksdrift i Norge. Inntil da hadde dette vært en kongelig særrett.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1231168&oldid=prev John-Olav på 29. nov. 2018 kl. 15:22 2018-11-29T15:22:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 29. nov. 2018 kl. 15:22</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l17">Linje 17:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 17:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Schlanbuschperioden'''</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Schlanbuschperioden'''</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedgangen fortsatte imidlertid, og da Henrich døde i 1705 måtte arvingene overta en gjeld på 5000 dlr. Gruvedrifta lå praktisk talt nede noen år, men tok seg gradvis opp igjen utover på 1700-tallet. Åpningen av Flesvikgruva i Feiring er nevnt som en av årsakene til fremgangen. Schlanbuschperioden varte til 1781, og perioden fram til Carsten Anker overtok i 1794 var det i alt tre eiere. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(fortsettelse følger)</del></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Nedgangen fortsatte imidlertid, og da Henrich døde i 1705 måtte arvingene overta en gjeld på 5000 dlr. Gruvedrifta lå praktisk talt nede noen år, men tok seg gradvis opp igjen utover på 1700-tallet. Åpningen av Flesvikgruva i Feiring er nevnt som en av årsakene til fremgangen. Schlanbuschperioden varte til 1781, og perioden fram til Carsten Anker overtok i 1794 var det i alt tre eiere. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Kilde:Eidsvoll Bygdebok, bind I - Bygdehistorien, ugitt 1.gang heftevis 1936 - 1941.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> </table>

John-Olav https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1191048&oldid=prev John-Olav på 23. okt. 2018 kl. 15:30 2018-10-23T15:30:56Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 23. okt. 2018 kl. 15:30</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Kurlandperioden''' </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Kurlandperioden''' </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De nye verkseierne fikk i 1666 utlagt ikke mindre enn 25 gårder og gårdpakter av krongodset i Eidsvoll, og de påla bøndene alminnelig arbeidsplikt. Kongelig privilegium fikk de først i 1669. Kurlandsperioden varte i 25 år, men den fikk ikke samme positive betydning for verket og bygda som Marcellisperioden hadde hatt. Perioden var preget av uroligheter og gnisninger mellom bøndene, verkslederne og deres arbeidere, som alle var utenlanske statsborgere med forskjellig språk og kultur. Jfr. dagens erfaringer med østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Kurlandfyrsten interessierte seg nok varmt for sitt norske jernverk, men avstanden og de fremmedartede forholdene gjorde det vanskelig. I tingbøker, futregnskap og i stattholderarkivet finnes klager fra verksledere og arbeidere. De klaget på hverandre om manglende mat, lønn, kull, malm og uvillighet hos bøndene. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;"> </del>I Kurlandsperioden ble det <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også slutten </del>på <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">driften </del>ved '''Julsrud Verk'''. Siste gang vi har hørt om drift der var i 1672.(fortsettelse følger)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>De nye verkseierne fikk i 1666 utlagt ikke mindre enn 25 gårder og gårdpakter av krongodset i Eidsvoll, og de påla bøndene alminnelig arbeidsplikt. Kongelig privilegium fikk de først i 1669. Kurlandsperioden varte i 25 år, men den fikk ikke samme positive betydning for verket og bygda som Marcellisperioden hadde hatt. Perioden var preget av uroligheter og gnisninger mellom bøndene, verkslederne og deres arbeidere, som alle var utenlanske statsborgere med forskjellig språk og kultur. Jfr. dagens erfaringer med østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Kurlandfyrsten interessierte seg nok varmt for sitt norske jernverk, men avstanden og de fremmedartede forholdene gjorde det vanskelig. I tingbøker, futregnskap og i stattholderarkivet finnes klager fra verksledere og arbeidere. De klaget på hverandre om manglende mat, lønn, kull, malm og uvillighet hos bøndene. I Kurlandsperioden ble det <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">slutt </ins>på <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">drifta </ins>ved '''Julsrud Verk'''. Siste gang vi har hørt om drift der var i 1672<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Det gikk jamt og trutt nedover, og den 10.november 1688 overlot kong Fredrikk III de gjenværende verkene, Eidsvoll Verk og Vik Verk, til sin tyske "berghauptman" Henrich von Schlanbusch. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''Schlanbuschperioden'''</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Nedgangen fortsatte imidlertid, og da Henrich døde i 1705 måtte arvingene overta en gjeld på 5000 dlr. Gruvedrifta lå praktisk talt nede noen år, men tok seg gradvis opp igjen utover på 1700-tallet. Åpningen av Flesvikgruva i Feiring er nevnt som en av årsakene til fremgangen. Schlanbuschperioden varte til 1781, og perioden fram til Carsten Anker overtok i 1794 var det i alt tre eiere</ins>. (fortsettelse følger)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> </table>

John-Olav https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1187925&oldid=prev John-Olav på 19. okt. 2018 kl. 08:54 2018-10-19T08:54:50Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. okt. 2018 kl. 08:54</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Det Edtzvoldiske verk''' er nevnt i flere kongebrev på 1630- og 40-årene. I et av brevene står det: "Det er strid mellom interessentene, - det er gjeldskrav og misligheter, og Kongen snakker om bergverkets undergang som følge av mangel på mislighold og dyktige folk" (Sitat Eidsvoll bygdebok, bind 1, side 400). Det gikk ikke likere enn at det gamle kompaniet oppløste seg. Et nytt kompaniskap fikk kongelig privilegium 23.mai 1640 på "Jernbergverket i Eidsvoll sogn med dets gruber, smeltehytter, hammer og møller som til forn har vært i bruk, men noen års tid har ligget øde" (sitat fra Eidsvoll bygdebok, bind 1). Det som bl.a nevnes her "Lykkens gruve" oppunder Mistberget og gruvene i Feiring. Den fossen i Stensbyelva som drev sagbruket drev også smeltehytta som var anlagt på kvernbruket innerst i Julsruddalen tidlig på 1600-tallet. Kvernbruket tilhørte matrikkelgården Norstun Berger på Minnesund. På stedet som smeltehytta lå ble det senere anlagt en masovn, og stedet går fortsatt under navnet "Masovnrabben". Dette var starten på '''Julsrud Verk'''. Det vites ikke eksakt når Julsrudverket ble anlagt, men det antas at det meste av det som er nevnt ovenfor ble anlagt mellom 1624 og 1640. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Det Edtzvoldiske verk''' er nevnt i flere kongebrev på 1630- og 40-årene. I et av brevene står det: "Det er strid mellom interessentene, - det er gjeldskrav og misligheter, og Kongen snakker om bergverkets undergang som følge av mangel på mislighold og dyktige folk" (Sitat Eidsvoll bygdebok, bind 1, side 400). Det gikk ikke likere enn at det gamle kompaniet oppløste seg. Et nytt kompaniskap fikk kongelig privilegium 23.mai 1640 på "Jernbergverket i Eidsvoll sogn med dets gruber, smeltehytter, hammer og møller som til forn har vært i bruk, men noen års tid har ligget øde" (sitat fra Eidsvoll bygdebok, bind 1). Det som bl.a nevnes her "Lykkens gruve" oppunder Mistberget og gruvene i Feiring. Den fossen i Stensbyelva som drev sagbruket drev også smeltehytta som var anlagt på kvernbruket innerst i Julsruddalen tidlig på 1600-tallet. Kvernbruket tilhørte matrikkelgården Norstun Berger på Minnesund. På stedet som smeltehytta lå ble det senere anlagt en masovn, og stedet går fortsatt under navnet "Masovnrabben". Dette var starten på '''Julsrud Verk'''. Det vites ikke eksakt når Julsrudverket ble anlagt, men det antas at det meste av det som er nevnt ovenfor ble anlagt mellom 1624 og 1640. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs Andelva var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Eidsvoll Jernbergverk''' </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Den første leder av Eidsvoll Jernbergverk var den danske adelsmann og "Berghauptmann" Iver Prip. Eidsvoll Jernbergverk besto av flere smeltehytter. Både kvernfossene både i Bønsdalen og Fossumfallene langs Andelva var under Prips herredømme. Han bygslet også Norstun Berger med fallretigheter til kvern og masovndrift. Malmen fra gruvene i Mistberget ble fraktet ned til masovnen med hest og kjerre. Malmen fra gruvene i Feiring og fra Vik på Hedemarken ble fraktet med båt om sommeren og med hest og slede på isen om vinteren.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud Verk. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester i Julsruddalen. Mye av æren for at det gikk så bra i denne perioden skyldtes nok den dyktige driftslederen Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som var med på å grunnlegge '''Jernkompaniet''' i 1624. Johan Krefting skaffet Eidsvoll Jernbergverk råderett over mange av gårdene i området. Bøndene ble pålagt tømmerhogst og trekullbrenning. Dette påførte bøndene store belastninger. Til slutt var området helt avskoget og gruven i Mistberget var tømt for malm. Tiltross for iherdig innsats og kapitaltilførsel gikk det nedover med Eidsvollverkene. I 1662 var det slutt! Da sa Marcellisene opp forpaktningskontrakten med kongen, som nå het Fredrik III. Samme år forlot Johan Krefting bygda for godt. "Oberbergamtet", eller bergstyret, hadde imidlertid ikke gitt opp håpet. På vegne av kong Fredrikk III overlot de deler av Eidsvollverkene (3 av 4 masovner) til de tidligere forpakterne. Resten, Stangjern-hammerne ved Eidsvoll og Vik verk, samt den fjerde masovnen, - ved Eidsvoll Verk, ble overlatt til Hans Veit Forsatz. Han var sønn av den tidligere "kullfuten" ved Eidsvoll Verk, og fikk rett til å bryte ny malm, samt overta malmen som lå igjen etter Marcellisene. Videre fikk han lov til å smelte ut det jern han rakk i en "masovnblåsing". Det var en sammenhengende fyring som kunne ta opptil ett år. Midt under fyringen, den 23.juni 1663 fikk Hans Forsatz besøk av en sendeferd fra Fyrst Jacob av Kurland (det nåværende Latvia). Fyrsten hadde fått tilbud fra Kong Fredrikk III om å kjøpe Eidsvollverkene for en fordring på 5000 dlr. Da de hadde sett på "stasen" i 10 dager slo kurlendingene til, og i løpet av høsten 1663 innstallerte de nye eierne seg på Eidsvoll, Julsrud og Vik verker.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud Verk. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester i Julsruddalen. Mye av æren for at det gikk så bra i denne perioden skyldtes nok den dyktige driftslederen Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som var med på å grunnlegge '''Jernkompaniet''' i 1624. Johan Krefting skaffet Eidsvoll Jernbergverk råderett over mange av gårdene i området. Bøndene ble pålagt tømmerhogst og trekullbrenning. Dette påførte bøndene store belastninger. Til slutt var området helt avskoget og gruven i Mistberget var tømt for malm. Tiltross for iherdig innsats og kapitaltilførsel gikk det nedover med Eidsvollverkene. I 1662 var det slutt! Da sa Marcellisene opp forpaktningskontrakten med kongen, som nå het Fredrik III. Samme år forlot Johan Krefting bygda for godt. "Oberbergamtet", eller bergstyret, hadde imidlertid ikke gitt opp håpet. På vegne av kong Fredrikk III overlot de deler av Eidsvollverkene (3 av 4 masovner) til de tidligere forpakterne. Resten, Stangjern-hammerne ved Eidsvoll og Vik verk, samt den fjerde masovnen, - ved Eidsvoll Verk, ble overlatt til Hans Veit Forsatz. Han var sønn av den tidligere "kullfuten" ved Eidsvoll Verk, og fikk rett til å bryte ny malm, samt overta malmen som lå igjen etter Marcellisene. Videre fikk han lov til å smelte ut det jern han rakk i en "masovnblåsing". Det var en sammenhengende fyring som kunne ta opptil ett år. Midt under fyringen, den 23.juni 1663 fikk Hans Forsatz besøk av en sendeferd fra Fyrst Jacob av Kurland (det nåværende Latvia). Fyrsten hadde fått tilbud fra Kong Fredrikk III om å kjøpe Eidsvollverkene for en fordring på 5000 dlr. Da de hadde sett på "stasen" i 10 dager slo kurlendingene til, og i løpet av høsten 1663 innstallerte de nye eierne seg på Eidsvoll, Julsrud og Vik verker.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Kurlandperioden''' (fortsettelse følger)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Kurlandperioden''' </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">De nye verkseierne fikk i 1666 utlagt ikke mindre enn 25 gårder og gårdpakter av krongodset i Eidsvoll, og de påla bøndene alminnelig arbeidsplikt. Kongelig privilegium fikk de først i 1669. Kurlandsperioden varte i 25 år, men den fikk ikke samme positive betydning for verket og bygda som Marcellisperioden hadde hatt. Perioden var preget av uroligheter og gnisninger mellom bøndene, verkslederne og deres arbeidere, som alle var utenlanske statsborgere med forskjellig språk og kultur. Jfr. dagens erfaringer med østeuropeiske arbeidsinnvandrere. Kurlandfyrsten interessierte seg nok varmt for sitt norske jernverk, men avstanden og de fremmedartede forholdene gjorde det vanskelig. I tingbøker, futregnskap og i stattholderarkivet finnes klager fra verksledere og arbeidere. De klaget på hverandre om manglende mat, lønn, kull, malm og uvillighet hos bøndene. I Kurlandsperioden ble det også slutten på driften ved '''Julsrud Verk'''. Siste gang vi har hørt om drift der var i 1672.</ins>(fortsettelse følger)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> </table>

John-Olav https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1187703&oldid=prev John-Olav på 18. okt. 2018 kl. 20:13 2018-10-18T20:13:32Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. okt. 2018 kl. 20:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Ver</del>. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester i Julsruddalen. Mye av æren for at det gikk så bra i denne perioden skyldtes nok den dyktige driftslederen Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som var med på å grunnlegge Jernkompaniet i 1624. Johan Krefting skaffet Eidsvoll Jernbergverk råderett over mange av gårdene i området. Bøndene ble pålagt tømmerhogst og trekullbrenning. Dette påførte <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">de arme </del>bøndene store belastninger. Til slutt var området helt avskoget og gruven i Mistberget var tømt for malm. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Men tiltross </del>for iherdig innsats og kapitaltilførsel gikk det nedover med Eidsvollverkene. I 1662 var det slutt! Da sa Marcellisene opp forpaktningskontrakten <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og samme </del>år forlot Johan Krefting bygda for godt. "Oberbergamtet" hadde imidlertid ikke gitt opp håpet.(fortsettelse følger)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Verk</ins>. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester i Julsruddalen. Mye av æren for at det gikk så bra i denne perioden skyldtes nok den dyktige driftslederen Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som var med på å grunnlegge <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''</ins>Jernkompaniet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''' </ins>i 1624. Johan Krefting skaffet Eidsvoll Jernbergverk råderett over mange av gårdene i området. Bøndene ble pålagt tømmerhogst og trekullbrenning. Dette påførte bøndene store belastninger. Til slutt var området helt avskoget og gruven i Mistberget var tømt for malm. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Tiltross </ins>for iherdig innsats og kapitaltilførsel gikk det nedover med Eidsvollverkene. I 1662 var det slutt! Da sa Marcellisene opp forpaktningskontrakten <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med kongen, som nå het Fredrik III. Samme </ins>år forlot Johan Krefting bygda for godt. "Oberbergamtet"<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, eller bergstyret, </ins>hadde imidlertid ikke gitt opp håpet. <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">På vegne av kong Fredrikk III overlot de deler av Eidsvollverkene (3 av 4 masovner) til de tidligere forpakterne. Resten, Stangjern-hammerne ved Eidsvoll og Vik verk, samt den fjerde masovnen, - ved Eidsvoll Verk, ble overlatt til Hans Veit Forsatz. Han var sønn av den tidligere "kullfuten" ved Eidsvoll Verk, og fikk rett til å bryte ny malm, samt overta malmen som lå igjen etter Marcellisene. Videre fikk han lov til å smelte ut det jern han rakk i en "masovnblåsing". Det var en sammenhengende fyring som kunne ta opptil ett år. Midt under fyringen, den 23.juni 1663 fikk Hans Forsatz besøk av en sendeferd fra Fyrst Jacob av Kurland (det nåværende Latvia). Fyrsten hadde fått tilbud fra Kong Fredrikk III om å kjøpe Eidsvollverkene for en fordring på 5000 dlr. Da de hadde sett på "stasen" i 10 dager slo kurlendingene til, og i løpet av høsten 1663 innstallerte de nye eierne seg på Eidsvoll, Julsrud og Vik verker.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'''Kurlandperioden''' </ins>(fortsettelse følger)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> </table>

John-Olav https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julsrud_Verk&diff=1187231&oldid=prev John-Olav på 18. okt. 2018 kl. 06:31 2018-10-18T06:31:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 18. okt. 2018 kl. 06:31</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l9">Linje 9:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 9:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Til tross for sin fagkunnskap og personlige innsats fikk heller ikke salige Iver Prip jernberket til å lønne seg. Alt i 1643 solgte han verkene Eidsvoll, Julsrud og Vik for 7250 dlr. til et nytt partisipantskap bestående av Kong Chistian IV selv, hans datter Christiane (gift med stattholder Hannibal Sehested), Oberhauptmann von Luttichow, prest Kjell Stub fra Ullensaker, borgermesteren i Fredrikstad og Kristianiaborgeren Helg Bertelsen. Ingen smågutter akkurat! Christian IV interessierte seg varmt for Eidsvollverkene. Både i 1645 og 1646 ba kongen sin stattholder i Norge, Hannibal Sehested, å sende alt Eidsvoll-jernet som stangjern og kanonkuler til marineverftet i København. Dette bekrefter hva som sies på folkemunne i Eidsvoll: "Det ble støpt kanonkuler i Julsruddalen".</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud Ver. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester. Mye av æren for at det gikk så bra skyldtes den dyktige Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">døde </del>i <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1651</del>. (fortsettelse følger)</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Marcellisperioden''' Hannibal Sehested var litt av en luring. Ved hjelp av intrikat renkespill sto han i 1647 som eneeier av '''Eidsvoll Jernbergverk''', men han hadde bare vært litt for lur. Medpartisipantene var ikke blitt betalt ut kontant som lovet, men med veksler trukket på Hr. Selius Marcellis. Det viste seg i ettertid at den godeste Sehested allerede 15.desember 1646 hadde bortforpaktet Eidsvollverkene til Celius Marcellis og hans bror Gabriel Marcellis. Celius Marcellis, egentlig hollender, ble senere generalpostmester i Norge og ble en viktig støttespiller for statholder Sehested. Marcellisene forpaktet Eidsvollverkene fram til 1662 med godt utbytte. Tidsrommet 1646 - 1662 har nok vært Eidsvoll Jernbergverks gullalder. Det ble arbeidet på spreng ved alle verkene. På Julsrud Verk og Vik Verk var stangjernhammerne i full sving, - likeledes kanonstøpeverket ved Julsrud Ver. I denne perioden ble det også bygget et felles våningshus for bergskriver, masmester og støpemester <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i Julsruddalen</ins>. Mye av æren for at det gikk så bra <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i denne perioden </ins>skyldtes <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">nok </ins>den dyktige <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">driftslederen </ins>Johan Krefting, - sønn av Hermann Krefting som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">var med på å grunnlegge Jernkompaniet i 1624. Johan Krefting skaffet Eidsvoll Jernbergverk råderett over mange av gårdene i området. Bøndene ble pålagt tømmerhogst og trekullbrenning. Dette påførte de arme bøndene store belastninger. Til slutt var området helt avskoget og gruven </ins>i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Mistberget var tømt for malm. Men tiltross for iherdig innsats og kapitaltilførsel gikk det nedover med Eidsvollverkene. I 1662 var det slutt! Da sa Marcellisene opp forpaktningskontrakten og samme år forlot Johan Krefting bygda for godt. "Oberbergamtet" hadde imidlertid ikke gitt opp håpet</ins>.(fortsettelse følger)</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Eidsvoll kommune]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Jernverk]]</div></td></tr> </table>

John-Olav