Jurist - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Jurist Jurist - Sideversjonshistorikk 2026-04-24T14:37:47Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1825592&oldid=prev Marianne Wiig: pirk 2023-02-07T14:35:35Z

<p>pirk</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. feb. 2023 kl. 14:35</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|thumb|[[Herman Wedel Jarlsberg]] tok juridisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]] i 1801 og ble en ledende representant for [[embetsmannsstaten]] på 1800-tallet. Han var [[amtmann]] fra 1806, siden finansminister, stortingsrepresentant og endelig stattholder med fullmakt som visekonge. Statsapparatet ble i stor grad utformet etter hans modell.]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Fil:Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|thumb|[[Herman Wedel Jarlsberg]] tok juridisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]] i 1801 og ble en ledende representant for [[embetsmannsstaten]] på 1800-tallet. Han var [[amtmann]] fra 1806, siden finansminister, stortingsrepresentant og endelig stattholder med fullmakt som visekonge. Statsapparatet ble i stor grad utformet etter hans modell.]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">dvs. </del>cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">det vil si </ins>cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">f.eks. </del>lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg til rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">for eksempel </ins>lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg til rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> </table>

Marianne Wiig https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816086&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:14 2023-01-20T12:14:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Fil:Wedel Jarlsberg 1779-1840.jpg|thumb|[[Herman Wedel Jarlsberg]] tok juridisk embetseksamen ved [[Københavns Universitet]] i 1801 og ble en ledende representant for [[embetsmannsstaten]] på 1800-tallet. Han var [[amtmann]] fra 1806, siden finansminister, stortingsrepresentant og endelig stattholder med fullmakt som visekonge. Statsapparatet ble i stor grad utformet etter hans modell.]]</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816084&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:08 2023-01-20T12:08:39Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet. I tillegg <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">til </ins>rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816082&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:08 2023-01-20T12:08:21Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:08</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger knyttet til rettspleien som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat]], [[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i og utenfor rettergang. Jurister hadde historisk også enerett på mange lederstillinger/embeter i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og lederstillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. I tillegg rettspleien og forvaltningen jobber mange jurister i moderne tid i næringslivet, både som ansatte advokater eller juridiske rådgivere, og i høyere lederstillinger</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816078&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:06 2023-01-20T12:06:03Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:06</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også omfattet prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]], og hadde historisk enerett på mange <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">andre stillinger </del>i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">stillinger </del>i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">knyttet til rettspleien </ins>som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] ([[Riksadvokaten|riksadvokat</ins>]], <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[statsadvokat]], politiadvokat), og tradisjonelt enerett på å yte rettslig bistand i </ins>og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">utenfor rettergang. Jurister </ins>hadde historisk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">også </ins>enerett på mange <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lederstillinger/embeter </ins>i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">lederstillinger </ins>i den ytre forvaltningen (amtmann). <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Jurister er også tradisjonelt den dominerende profesjonen innen diplomatiet.</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]. Fra 1811 til 1980 var Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]] landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]. Fra 1811 til 1980 var Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]] landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø.</div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816075&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:01 2023-01-20T12:01:48Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omfatter </del>prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene, en gruppe som tradisjonelt også <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">omfattet </ins>prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]], og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]], og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816074&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 12:01 2023-01-20T12:01:35Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 12:01</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et [[universitet]] og avlagt juridisk [[embetseksamen]], dvs. cand.jur.-graden eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67); også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">, en gruppe som tradisjonelt også omfatter prester og offiserer, fra 1800-tallet også leger</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]], og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som [[advokat]], [[dommer]] eller stillinger i [[påtalemyndigheten]], og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet (politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann). I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som ''juristenes stat'' på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816070&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 11:58 2023-01-20T11:58:08Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 11:58</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l6">Linje 6:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 6:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]. Fra 1811 til 1980 var Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]] landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]. Fra 1811 til 1980 var Det juridiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]] landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">økonomi </del>som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">samfunnsøkonomi (sosialøkonomi) </ins>som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Referanser==</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>==Referanser==</div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1816066&oldid=prev Lhaugen på 20. jan. 2023 kl. 11:56 2023-01-20T11:56:34Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 20. jan. 2023 kl. 11:56</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et universitet og avlagt juridisk embetseksamen, dvs. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mastergrad i rettsvitenskap eller (før 2004) </del>cand.jur.-graden. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67). Jurister har enerett på stillinger som advokat, dommer eller stillinger i påtalemyndigheten, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">mange av </del>lederstillingene i departementene og politiet. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som juristenes stat på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref> I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">; mellom 1814 og 1946 </del>var <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">alle jurister utdannet </del>ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]]. </div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Jurist''' betegner en person som har fullført et juridisk profesjonsstudium ved et <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>universitet<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>og avlagt juridisk <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>embetseksamen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, dvs. cand.jur.-graden <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">eller (fra 2004) mastergrad i rettsvitenskap</ins>. Tittelen jurist er beskyttet gjennom [[advokatloven]] (§ 67)<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">; også titlene cand.jur. og master i rettsvitenskap er beskyttet. </ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Jurister regnes gjerne som den mest typiske av de klassiske eliteprofesjonene</ins>.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Jurister har enerett på stillinger som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>advokat<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>dommer<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>eller stillinger i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>påtalemyndigheten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>, og hadde historisk enerett på mange andre stillinger i den offentlige forvaltningen, f.eks. lederstillingene i departementene og politiet <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">(politimester) og stillinger i den ytre forvaltningen (amtmann)</ins>. I Danmark-Norge fikk jurister under eneveldet en stadig mer dominerende stilling i statsadministrasjonen, ikke minst etter innføringen av juridisk embetseksamen i 1736. På 1800-tallet var juristene blitt den dominerende profesjonen i det som siden har blitt kalt [[embetsmannsstaten<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]], og dominerte ikke bare embetsverket, men også regjeringen, i tillegg til at de var sterkt representert på [[Stortinget</ins>]]. [[Jan Eivind Myhre]] har understreket hvor høy status og posisjon juristene hadde og beskrevet Norge som <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">''</ins>juristenes stat<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">'' </ins>på 1800-tallet.<ref>[https://snl.no/embetsmannsstaten Embetsmannsstaten] i Store norske leksikon</ref></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div> </div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I Danmark-Norge var alle jurister utdannet ved [[Københavns Universitet]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Fra 1811 til 1980 </ins>var <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Det juridiske fakultet </ins>ved Det Kongelige Frederiks Universitet/[[Universitetet i Oslo]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">landets eneste juridiske fakultet. Gjennom denne felles referanserammen og sosialiseringen under studiene hadde alle jurister en felles kultur. Det ble senere også etablert juridiske profesjonsstudier i Bergen og Tromsø</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td></tr> </table>

Lhaugen https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jurist&diff=1815915&oldid=prev Lhaugen på 19. jan. 2023 kl. 20:04 2023-01-19T20:04:49Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 20:04</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l2">Linje 2:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 2:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>På 1900-tallet har jussen fått konkurranse fra andre fag som økonomi som [[styringsvitenskap]], men juristprofesjonen har samtidig beholdt sitt elitepreg, og rettsliggjøring har gjort juridisk kompetanse relevant på stadig nye områder av samfunnet.</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">==Referanser==</ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"><references/></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;"></ins></div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[Kategori:Yrkesgrupper]]</ins></div></td></tr> </table>

Lhaugen