Justedalens kortelige Beskrivelse - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{nn}}

2018-05-18T10:17:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2018 kl. 10:17
Linje 18:		Linje 18:

	[[Kategori:Jostedalen]]		[[Kategori:Jostedalen]]
			{{nn}}

Cnyborg på 3. mar. 2016 kl. 13:23

2016-03-03T13:23:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2016 kl. 13:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Justedalens kortelige Beskrivelse]]''' er ei historisk-topografisk skildring av [[Jostedal\|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]], skrive i 1750 av [[Matthias Foss]] som var sokneprest i Jostedalen 1742-1792.		'''[[Justedalens kortelige Beskrivelse]]''' er ei historisk-topografisk skildring av [[Jostedal\|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]], skrive i 1750 av [[Matthias Foss]] som var sokneprest i Jostedalen 1742-1792.

	Originalmanuskriptet er datert 11. mai 1750 og har tittelen ''Justedahlens kortelige beskrivelse''. Foss sende det til biskop [[Erik Pontoppidan]] i Bergen, som truleg hadde bede om ei slik skildring under visitasen året før. Pontoppidan må ha teke med seg manuskriptet til København, der det i dag ligg i Thotts samling i Det kongelige Bibliotek. [[Justedalens kortelige Beskrivelse]] vart fyrste gong prenta i 1802 i [[Magazin for Danmark og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse]].		Originalmanuskriptet er datert 11. mai 1750 og har tittelen ''Justedahlens kortelige beskrivelse''. Foss sende det til biskop [[Erik Pontoppidan d.y.\|Erik Pontoppidan]] i Bergen, som truleg hadde bede om ei slik skildring under visitasen året før. Pontoppidan må ha teke med seg manuskriptet til København, der det i dag ligg i Thotts samling i Det kongelige Bibliotek. [[Justedalens kortelige Beskrivelse]] vart fyrste gong prenta i 1802 i [[Magazin for Danmark og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse]].

	Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.		Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.

Oddloho på 14. nov. 2010 kl. 16:19

2010-11-14T16:19:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2010 kl. 16:19
Linje 5:		Linje 5:
	Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.		Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.

	Den mest kjende setninga i skildringa lyder slik: «De ere og meget langlevede, saa det er et rart eksempel nogen døer, hvilket tildeels maa komme deraf, at her er frisk og sund luft ... »		Den mest kjende setninga i skildringa lyder slik:
			:«De ere og meget langlevede, saa det er et rart eksempel nogen døer, hvilket tildeels maa komme deraf, at her er frisk og sund luft ... »

	I [[Peer Gynt]] har [[Henrik Ibsen]] brukt setninga på denne måten:		I [[Peer Gynt]] har [[Henrik Ibsen]] brukt setninga på denne måten:

	~~Husk~~ paa, hvad Justedals-Presten skrev.		:«Husk paa, hvad Justedals-Presten skrev.
	«det er skjeldent, at nogen døer ber i Dalen.»		:«det er skjeldent, at nogen døer ber i Dalen.»

	==Kjelder==		==Kjelder==

Oddloho på 7. nov. 2010 kl. 18:04

2010-11-07T18:04:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2010 kl. 18:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Justedalens kortelige Beskrivelse]]''' er ei historisk-topografisk skildring av [[Jostedal\|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]], skrive i 1750 av [[Matthias Foss]] som var sokneprest i Jostedalen 1742-1792.		'''[[Justedalens kortelige Beskrivelse]]''' er ei historisk-topografisk skildring av [[Jostedal\|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]], skrive i 1750 av [[Matthias Foss]] som var sokneprest i Jostedalen 1742-1792.

	Foss sende ~~manuskriptet~~ til biskop [[Erik Pontoppidan]] i Bergen, som truleg hadde bede om ei slik skildring under visitasen året før. Pontoppidan ~~tok~~ med seg manuskriptet til København, der det i dag ligg i Thotts samling i Det kongelige Bibliotek. [[Justedalens kortelige Beskrivelse]] vart fyrste gong prenta i 1802 i [[Magazin for Danmark og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse]].		Originalmanuskriptet er datert 11. mai 1750 og har tittelen ''Justedahlens kortelige beskrivelse''. Foss sende det til biskop [[Erik Pontoppidan]] i Bergen, som truleg hadde bede om ei slik skildring under visitasen året før. Pontoppidan må ha teke med seg manuskriptet til København, der det i dag ligg i Thotts samling i Det kongelige Bibliotek. [[Justedalens kortelige Beskrivelse]] vart fyrste gong prenta i 1802 i [[Magazin for Danmark og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse]].

	Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.		Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.

			Den mest kjende setninga i skildringa lyder slik: «De ere og meget langlevede, saa det er et rart eksempel nogen døer, hvilket tildeels maa komme deraf, at her er frisk og sund luft ... »

			I [[Peer Gynt]] har [[Henrik Ibsen]] brukt setninga på denne måten:

			Husk paa, hvad Justedals-Presten skrev.
			«det er skjeldent, at nogen døer ber i Dalen.»

	==Kjelder==		==Kjelder==

Oddloho: Ny side: '''Justedalens kortelige Beskrivelse''' er ei historisk-topografisk skildring av Jostedalen i Sogn og Fjordane, skrive i 1750 av Matthias Foss som var sokneprest i …

2010-11-07T17:55:22Z

Ny side: '''Justedalens kortelige Beskrivelse''' er ei historisk-topografisk skildring av Jostedalen i Sogn og Fjordane, skrive i 1750 av Matthias Foss som var sokneprest i …

Ny side

'''[[Justedalens kortelige Beskrivelse]]''' er ei historisk-topografisk skildring av [[Jostedal|Jostedalen]] i [[Sogn og Fjordane]], skrive i 1750 av [[Matthias Foss]] som var sokneprest i Jostedalen 1742-1792.

Foss sende manuskriptet til biskop [[Erik Pontoppidan]] i Bergen, som truleg hadde bede om ei slik skildring under visitasen året før. Pontoppidan tok med seg manuskriptet til København, der det i dag ligg i Thotts samling i Det kongelige Bibliotek. [[Justedalens kortelige Beskrivelse]] vart fyrste gong prenta i 1802 i [[Magazin for Danmark og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse]].

Skildringa er ei viktig kjelde til samfunnstilhøva i Jostedalen midt på 1700-talet. Foss fekk i 1740-åra oppleve framrykkinga til breane under den vesle istida. Når ein i dag veit at [[Nigardsbreen]] nådde sin fremste posisjon i 1748, er det takk vera skildringa til Foss.

==Kjelder==
*[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=190 Justedalens kortelige Beskrivelse (fulltekst)] (Jostedal historielag)
*[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=8 Nettstad om Foss og jostedalsskildringa] (Jostedal historielag)

[[Kategori:Jostedalen]]