K/S «Norge» - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. jan. 2021 kl. 13:53

2021-01-13T13:53:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 13:53
Linje 46:		Linje 46:

	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
			[[Kategori:Kongelige residenser]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: /* Galleri */ satt inn bilde

2020-10-02T08:50:45Z

Galleri: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:50
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}		Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}		Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
			Fil:Kongeskipet i Oslo.jpeg\|Kongeskipet Norge ligger i Oslo når det ikke er i bruk. Her med Bygdøy og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|Svend Aage Madsen\|2005}}
	Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
			Fil:Hovedøya og Kongeskipet Norge.jpg\|Kongeskipet ved Akershus festning med Hovedøya i bakgrunnen. Bildet er tatt i mars, mens det ennå var is i fjorden. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}
	Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}		Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}
	Fil:Hovedøya og Kongeskipet Norge.jpg\|Kongeskipet ved Akershus festning med Hovedøya i bakgrunnen. Bildet er tatt i mars, mens det ennå var is i fjorden. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	</gallery>		</gallery>

Siri Iversen: /* Gjenoppbygget */ satt inn bilde

2020-10-02T08:49:01Z

Gjenoppbygget: satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:49
Linje 16:		Linje 16:
	== Gjenoppbygget ==		== Gjenoppbygget ==
	{{thumb\|Kong Olav inspiserer Kongeskipet Norge etter brannen 0004.jpg\|Kong Olav ankom verftet som privatperson noen dager etter brannen, og noen uker senere i mer offisielt ærend. Kongen ble ledsaget over landgangen - til det utbrente kongeskipet - av Kontreadmiral Ivar A. Nilsen (t.h), Østlandet sjøforsvarsdistrikt (ØSD) Arbeiderne ved verftet fikk også med seg kongebesøket.\|Svend Aage Madsen\|1985}}		{{thumb\|Kong Olav inspiserer Kongeskipet Norge etter brannen 0004.jpg\|Kong Olav ankom verftet som privatperson noen dager etter brannen, og noen uker senere i mer offisielt ærend. Kongen ble ledsaget over landgangen - til det utbrente kongeskipet - av Kontreadmiral Ivar A. Nilsen (t.h), Østlandet sjøforsvarsdistrikt (ØSD) Arbeiderne ved verftet fikk også med seg kongebesøket.\|Svend Aage Madsen\|1985}}
			{{thumb\|Kongeskipet Norge på prøvetur etter brannen.jpg\|Kongeskipet Norge på prøvetur i ytre Oslofjord våren 1986. Skipet er bygget opp igjen etter brannen, og ble denne dagen testet for første gang i åpen sjø.\|Svend Aage Madsen\|1986}}
	Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.		Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.

Linje 22:		Linje 23:
	Når Kongen er ombord på K/S Norge, vaier Kongeflagget på toppen av skipets aktermast.		Når Kongen er ombord på K/S Norge, vaier Kongeflagget på toppen av skipets aktermast.

	Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.		Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.

	==Galleri==		==Galleri==

Siri Iversen: satt inn bilde

2020-10-02T08:42:02Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:42
Linje 15:		Linje 15:

	== Gjenoppbygget ==		== Gjenoppbygget ==
			{{thumb\|Kong Olav inspiserer Kongeskipet Norge etter brannen 0004.jpg\|Kong Olav ankom verftet som privatperson noen dager etter brannen, og noen uker senere i mer offisielt ærend. Kongen ble ledsaget over landgangen - til det utbrente kongeskipet - av Kontreadmiral Ivar A. Nilsen (t.h), Østlandet sjøforsvarsdistrikt (ØSD) Arbeiderne ved verftet fikk også med seg kongebesøket.\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.		Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.

Siri Iversen: /* Galleri */ -

2020-10-02T08:40:20Z

Galleri: -

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:40
Linje 27:		Linje 27:

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Kongeskipet Norge 2.jpg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge brenner.jpeg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge 2.jpg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
			Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}

Siri Iversen: satt inn bilder

2020-10-02T08:33:41Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG\|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG\|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.\|Chris Nyborg}}
	~~{{thumb\|Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}~~
	'''[[K/S «Norge»\|Kongeskipet «Norge»]]''' har vært kongens private yacht siden den ble gitt som gave til [[Haakon VII]] i 1948. Det føres av mannskap fra [[Sjøforsvaret]], med en besetning på 18 befal og 36 vernepliktige. Skipet er 80,6 meter langt med største bredde 11,6 meter, og det stikker 4,7 meter dypt. Det har en bruttotonnasje på 1625 tonn, og drives av to Bergen Diesel-motorer som hver er på 1760 hestekrefter og som gir en marsjfart på 14 knop. [[Oslo havn]] er dets hjemmehavn, men i sommerhalvåret er det ofte å se i andre deler av landet. Sesongen varer normalt fra mai til september.		'''[[K/S «Norge»\|Kongeskipet «Norge»]]''' har vært kongens private yacht siden den ble gitt som gave til [[Haakon VII]] i 1948. Det føres av mannskap fra [[Sjøforsvaret]], med en besetning på 18 befal og 36 vernepliktige. Skipet er 80,6 meter langt med største bredde 11,6 meter, og det stikker 4,7 meter dypt. Det har en bruttotonnasje på 1625 tonn, og drives av to Bergen Diesel-motorer som hver er på 1760 hestekrefter og som gir en marsjfart på 14 knop. [[Oslo havn]] er dets hjemmehavn, men i sommerhalvåret er det ofte å se i andre deler av landet. Sesongen varer normalt fra mai til september.

Linje 6:		Linje 5:

	== Brannen ==		== Brannen ==
			{{thumb\|Kongeskipet Norge 1.jpg\|Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper brannvesenet før brannen er slukket.\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper branvesenet før brannen er slukket. Det viste seg i etterkant av brannen at det brukt mellom 80 og 100 sett med røykdykkerflasker i arbeidet med å lokalisere og slukke brannen. Det var lagt ut nærmere 1000 meter med brannslanger. Brannsjefen skrev i sin rapport fra brannen at det aldri var mangel på verken utstyr eller mannskaper for å bekjempe brannen ombord i kongeskipet. Det var skipets mange dobbelt skott som sammen med den mørke giftige røyken, fra blant annet korkisolasjonen, som gjorde arbeidet så vanskelig.		Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper branvesenet før brannen er slukket. Det viste seg i etterkant av brannen at det brukt mellom 80 og 100 sett med røykdykkerflasker i arbeidet med å lokalisere og slukke brannen. Det var lagt ut nærmere 1000 meter med brannslanger. Brannsjefen skrev i sin rapport fra brannen at det aldri var mangel på verken utstyr eller mannskaper for å bekjempe brannen ombord i kongeskipet. Det var skipets mange dobbelt skott som sammen med den mørke giftige røyken, fra blant annet korkisolasjonen, som gjorde arbeidet så vanskelig.

Linje 28:		Linje 27:

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
			Fil:Kongeskipet Norge 2.jpg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1986}}
			Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1986}}
			Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1986}}
			Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}
	Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}		Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}

Kallrustad: Formaterer overskrifter, nye kilder må legges inn i litteraturlista.

2020-09-21T06:45:10Z

Formaterer overskrifter, nye kilder må legges inn i litteraturlista.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 06:45
Linje 5:		Linje 5:
	I forbindelse med at Haakon VII tiltrådte som norsk konge i 1905 ble det lovet at han skulle få en privat yacht. Det viste seg at den unge nasjonen ikke hadde råd til det, og det skulle drøye helt til [[andre verdenskrig]] før man tok opp tråden igjen. Mens kongefamilien var i eksil ble det lansert en idé om en innsamling til en folkegave, og så snart det var mulig ble dette gjennomført. I juli 1947 kjøpte man for disse midlene inn den britiske motoryachten «Philante», som var bygd av Thomas Sopwith – mer kjent som flykonstruktør – og sjøsatt i 1937. Det hadde under krigen seilt som eskortefartøy for den britiske marinen. Det ble bygget en egen dokk på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], der skipet ble bygd om. I 1948 var det klart, og ble omdøpt til «Norge» og overlevert til kongen.		I forbindelse med at Haakon VII tiltrådte som norsk konge i 1905 ble det lovet at han skulle få en privat yacht. Det viste seg at den unge nasjonen ikke hadde råd til det, og det skulle drøye helt til [[andre verdenskrig]] før man tok opp tråden igjen. Mens kongefamilien var i eksil ble det lansert en idé om en innsamling til en folkegave, og så snart det var mulig ble dette gjennomført. I juli 1947 kjøpte man for disse midlene inn den britiske motoryachten «Philante», som var bygd av Thomas Sopwith – mer kjent som flykonstruktør – og sjøsatt i 1937. Det hadde under krigen seilt som eskortefartøy for den britiske marinen. Det ble bygget en egen dokk på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], der skipet ble bygd om. I 1948 var det klart, og ble omdøpt til «Norge» og overlevert til kongen.

	~~'''~~Brannen~~'''~~		== Brannen ==

	Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper branvesenet før brannen er slukket. Det viste seg i etterkant av brannen at det brukt mellom 80 og 100 sett med røykdykkerflasker i arbeidet med å lokalisere og slukke brannen. Det var lagt ut nærmere 1000 meter med brannslanger. Brannsjefen skrev i sin rapport fra brannen at det aldri var mangel på verken utstyr eller mannskaper for å bekjempe brannen ombord i kongeskipet. Det var skipets mange dobbelt skott som sammen med den mørke giftige røyken, fra blant annet korkisolasjonen, som gjorde arbeidet så vanskelig.		Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper branvesenet før brannen er slukket. Det viste seg i etterkant av brannen at det brukt mellom 80 og 100 sett med røykdykkerflasker i arbeidet med å lokalisere og slukke brannen. Det var lagt ut nærmere 1000 meter med brannslanger. Brannsjefen skrev i sin rapport fra brannen at det aldri var mangel på verken utstyr eller mannskaper for å bekjempe brannen ombord i kongeskipet. Det var skipets mange dobbelt skott som sammen med den mørke giftige røyken, fra blant annet korkisolasjonen, som gjorde arbeidet så vanskelig.
Linje 15:		Linje 15:
	Eksperter fra Norsk Veritas kunne etter å ha undersøkt kongeskipet fastslå at brannen ikke hadde ført til strukturendringer i skroget, noe som gjorde det teknisk mulig å restaurere skipet. Dermed var det et økonomisk spørsmål om kongeskipet skulle settes i stand.		Eksperter fra Norsk Veritas kunne etter å ha undersøkt kongeskipet fastslå at brannen ikke hadde ført til strukturendringer i skroget, noe som gjorde det teknisk mulig å restaurere skipet. Dermed var det et økonomisk spørsmål om kongeskipet skulle settes i stand.

	~~'''~~Gjenoppbygget~~'''~~		== Gjenoppbygget ==

	Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.		Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Fartøy]]		[[Kategori:Fartøy]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

Svend Aage Madsen: Uriktig utgangspunkt om brannen - skipet lå på verftet da det begynte å brenne. Kilde til ny info er Jan Ingar Hansen / Marinemuseet. Jeg var tilstede under brannen som fotograf for Tønsbergs Blad, VG og NTB. Prøver å finne bilder.

2020-09-20T14:02:36Z

Uriktig utgangspunkt om brannen - skipet lå på verftet da det begynte å brenne. Kilde til ny info er Jan Ingar Hansen / Marinemuseet. Jeg var tilstede under brannen som fotograf for Tønsbergs Blad, VG og NTB. Prøver å finne bilder.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 14:02
Linje 5:		Linje 5:
	I forbindelse med at Haakon VII tiltrådte som norsk konge i 1905 ble det lovet at han skulle få en privat yacht. Det viste seg at den unge nasjonen ikke hadde råd til det, og det skulle drøye helt til [[andre verdenskrig]] før man tok opp tråden igjen. Mens kongefamilien var i eksil ble det lansert en idé om en innsamling til en folkegave, og så snart det var mulig ble dette gjennomført. I juli 1947 kjøpte man for disse midlene inn den britiske motoryachten «Philante», som var bygd av Thomas Sopwith – mer kjent som flykonstruktør – og sjøsatt i 1937. Det hadde under krigen seilt som eskortefartøy for den britiske marinen. Det ble bygget en egen dokk på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], der skipet ble bygd om. I 1948 var det klart, og ble omdøpt til «Norge» og overlevert til kongen.		I forbindelse med at Haakon VII tiltrådte som norsk konge i 1905 ble det lovet at han skulle få en privat yacht. Det viste seg at den unge nasjonen ikke hadde råd til det, og det skulle drøye helt til [[andre verdenskrig]] før man tok opp tråden igjen. Mens kongefamilien var i eksil ble det lansert en idé om en innsamling til en folkegave, og så snart det var mulig ble dette gjennomført. I juli 1947 kjøpte man for disse midlene inn den britiske motoryachten «Philante», som var bygd av Thomas Sopwith – mer kjent som flykonstruktør – og sjøsatt i 1937. Det hadde under krigen seilt som eskortefartøy for den britiske marinen. Det ble bygget en egen dokk på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], der skipet ble bygd om. I 1948 var det klart, og ble omdøpt til «Norge» og overlevert til kongen.

	~~Den~~ 7. mars 1985 ~~brøt~~ det ~~ut brann~~ på ~~kongeskipet,~~ som ~~fikk omfattende skader~~. Det ~~ble slept til Horten~~ for ~~reparasjon~~. Det ~~ble da gjort en del fornyinger~~, blant annet ved at ~~brua ble bytta ut~~. ~~Den gamle brua ble bygd inn~~ i en av ~~verftsbygningene~~, og ~~har utsikt mot dokken hvor skipet ble restaurert~~.		'''Brannen'''

			Torsdag 7. mars 1985 begynner det å brenne ombord på K/S Norge mens det ligger i dokk ved Horten verft. Under sveisearbeider går det galt og det som ikke skulle skje blir til en katastrofal brann. I nesten ett døgn kjemper branvesenet før brannen er slukket. Det viste seg i etterkant av brannen at det brukt mellom 80 og 100 sett med røykdykkerflasker i arbeidet med å lokalisere og slukke brannen. Det var lagt ut nærmere 1000 meter med brannslanger. Brannsjefen skrev i sin rapport fra brannen at det aldri var mangel på verken utstyr eller mannskaper for å bekjempe brannen ombord i kongeskipet. Det var skipets mange dobbelt skott som sammen med den mørke giftige røyken, fra blant annet korkisolasjonen, som gjorde arbeidet så vanskelig.

			I dokka lå et sørgelig syn. Kongeskipet som nesten var ferdig etter fem måneder med arbeider ombord og som etter planen skulle forlatt Horten noen dager seinere, lå totalt utbrent. Midtskips var nesten alt som kunne brenne, brent.

			Mange tvilte på om det var mulig å reparere kongeskipet. For de ansatte og ledelsen ved verftet var hendelsen svært vanskelig. Først og fremst fordi den betrodde oppgaven med å utføre reparasjoner på kongens skip hadde gått så utrolig feil, men kanskje like ille var det at de nå måtte tåle store pressoppslag med sviende kritikk av det ”kriserammede Horten Verft”.

			Eksperter fra Norsk Veritas kunne etter å ha undersøkt kongeskipet fastslå at brannen ikke hadde ført til strukturendringer i skroget, noe som gjorde det teknisk mulig å restaurere skipet. Dermed var det et økonomisk spørsmål om kongeskipet skulle settes i stand.

			'''Gjenoppbygget'''

			Kongen var helt klar i sin holdning til fartøyets fremtid. Var båten sunn, skulle den bygges opp igjen. Med det mente han at hadde skroget klart seg og kunne brukes, skulle kongeskipet restaureres. Med rapporten fra Veritas var det liten tvil om hva Kongen ville. Når det i tillegg viste seg at motorene stort sett hadde sluppet unna brannens herjinger, uten nevneverdige skader var, det ingen diskusjon lenger. Seinere fikk Horten verft jobben med å bygge fartøyet opp igjen.

			Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men driftes av Sjøforsvaret. Skipet er ofte base for Kongen og Kongefamilien under fylkesturer og andre reiser, og er et popuært skue langs kysten. Skipet benyttes også ved besøk til utlandet.

			Når Kongen er ombord på K/S Norge, vaier Kongeflagget på toppen av skipets aktermast.

	Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.		Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.
Linje 11:		Linje 27:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}
	Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}		Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}

Cnyborg på 11. mai 2017 kl. 09:23

2017-05-11T09:23:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2017 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG\|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.\|Chris Nyborg}}		{{thumb\|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG\|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.\|Chris Nyborg}}
			{{thumb\|Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	'''[[K/S «Norge»\|Kongeskipet «Norge»]]''' har vært kongens private yacht siden den ble gitt som gave til [[Haakon VII]] i 1948. Det føres av mannskap fra [[Sjøforsvaret]], med en besetning på 18 befal og 36 vernepliktige. Skipet er 80,6 meter langt med største bredde 11,6 meter, og det stikker 4,7 meter dypt. Det har en bruttotonnasje på 1625 tonn, og drives av to Bergen Diesel-motorer som hver er på 1760 hestekrefter og som gir en marsjfart på 14 knop. [[Oslo havn]] er dets hjemmehavn, men i sommerhalvåret er det ofte å se i andre deler av landet. Sesongen varer normalt fra mai til september.		'''[[K/S «Norge»\|Kongeskipet «Norge»]]''' har vært kongens private yacht siden den ble gitt som gave til [[Haakon VII]] i 1948. Det føres av mannskap fra [[Sjøforsvaret]], med en besetning på 18 befal og 36 vernepliktige. Skipet er 80,6 meter langt med største bredde 11,6 meter, og det stikker 4,7 meter dypt. Det har en bruttotonnasje på 1625 tonn, og drives av to Bergen Diesel-motorer som hver er på 1760 hestekrefter og som gir en marsjfart på 14 knop. [[Oslo havn]] er dets hjemmehavn, men i sommerhalvåret er det ofte å se i andre deler av landet. Sesongen varer normalt fra mai til september.

Linje 7:		Linje 8:

	Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.		Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.

			==Galleri==

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}
			Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}
			Fil:Hovedøya og Kongeskipet Norge.jpg\|Kongeskipet ved Akershus festning med Hovedøya i bakgrunnen. Bildet er tatt i mars, mens det ennå var is i fjorden. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.|Chris Nyborg}} '''Kongeskipet «Norge»''' har vært kongens private ya...

2017-05-11T09:18:42Z

Ny side: {{thumb|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.|Chris Nyborg}} '''Kongeskipet «Norge»''' har vært kongens private ya...

Ny side

{{thumb|Kongeskipet Norge Frognerkilen 2017.JPG|Kongeskipet «Norge» i Frognerkilen i mai 2017.|Chris Nyborg}}
'''[[K/S «Norge»|Kongeskipet «Norge»]]''' har vært kongens private yacht siden den ble gitt som gave til [[Haakon VII]] i 1948. Det føres av mannskap fra [[Sjøforsvaret]], med en besetning på 18 befal og 36 vernepliktige. Skipet er 80,6 meter langt med største bredde 11,6 meter, og det stikker 4,7 meter dypt. Det har en bruttotonnasje på 1625 tonn, og drives av to Bergen Diesel-motorer som hver er på 1760 hestekrefter og som gir en marsjfart på 14 knop. [[Oslo havn]] er dets hjemmehavn, men i sommerhalvåret er det ofte å se i andre deler av landet. Sesongen varer normalt fra mai til september.

I forbindelse med at Haakon VII tiltrådte som norsk konge i 1905 ble det lovet at han skulle få en privat yacht. Det viste seg at den unge nasjonen ikke hadde råd til det, og det skulle drøye helt til [[andre verdenskrig]] før man tok opp tråden igjen. Mens kongefamilien var i eksil ble det lansert en idé om en innsamling til en folkegave, og så snart det var mulig ble dette gjennomført. I juli 1947 kjøpte man for disse midlene inn den britiske motoryachten «Philante», som var bygd av Thomas Sopwith – mer kjent som flykonstruktør – og sjøsatt i 1937. Det hadde under krigen seilt som eskortefartøy for den britiske marinen. Det ble bygget en egen dokk på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], der skipet ble bygd om. I 1948 var det klart, og ble omdøpt til «Norge» og overlevert til kongen.

Den 7. mars 1985 brøt det ut brann på kongeskipet, som fikk omfattende skader. Det ble slept til Horten for reparasjon. Det ble da gjort en del fornyinger, blant annet ved at brua ble bytta ut. Den gamle brua ble bygd inn i en av verftsbygningene, og har utsikt mot dokken hvor skipet ble restaurert.

Det vernepliktige mannskapet på «Norge» hentes normalt fra [[KNM «Harald Hårfagre»]] etter rekruttopplæring.

==Litteratur==

* {{WP-lenke|KS «Norge»|nb}}.
* [http://www.kongehuset.no/seksjon.html?tid=27185&sek=26986 Kongeskipet Norge] på Kongehusets nettside.

[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Oslo kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:50
Linje 32:		Linje 32:
	Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}		Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}		Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
			Fil:Kongeskipet i Oslo.jpeg\|Kongeskipet Norge ligger i Oslo når det ikke er i bruk. Her med Bygdøy og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|Svend Aage Madsen\|2005}}
	Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
			Fil:Hovedøya og Kongeskipet Norge.jpg\|Kongeskipet ved Akershus festning med Hovedøya i bakgrunnen. Bildet er tatt i mars, mens det ennå var is i fjorden. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}
	Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}		Fil:Holmen og KS Norge.jpg\|«Norge» på reden i Harstad. {{byline\|Johan S. Marcussen\|1950}}
	Fil:Hovedøya og Kongeskipet Norge.jpg\|Kongeskipet ved Akershus festning med Hovedøya i bakgrunnen. Bildet er tatt i mars, mens det ennå var is i fjorden. {{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 08:40
Linje 27:		Linje 27:

	<gallery widths="250" heights="250">		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Kongeskipet Norge 2.jpg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge brenner.jpeg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge 2.jpg\|Brannen på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|~~1986~~}}		Fil:Kongeskipet Norge 3.jpg\|Slukkingsarbeid ombord på Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
			Fil:Kongeskipet Norge 4.jpg\|Slukkingsarbeid ved Kongeskipet 7. mars 1985.{{byline\|Svend Aage Madsen\|1985}}
	Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}		Fil:Kongeskipet 2011.jpg\|Kongeskipet i Frognerkilen med Kongen til høyre i bildet og Oscarshall i bakgrunnen.{{byline\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2011}}
	Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}		Fil:C12737 Kongeskipet Norge i Aursundet.jpg\|«Norge» i Aursundet i forbindelse med kongebesøk i Aure kommune. {{byline\|Olve Utne\|2014}}