Kåre Anthonsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 21. feb. 2022 kl. 14:59

2022-02-21T14:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2022 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}
	'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i [[Salangen]].		'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i [[Salangen]].

Gunnar E. Kristiansen: Lenker og småpirk

2020-08-06T15:29:35Z

Lenker og småpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 15:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}
	'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.		'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i [[Salangen]].

	Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>		Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>
Linje 6:		Linje 6:
	== Skihopp ==		== Skihopp ==
	[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]		[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]
	Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.		Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av [[Reidar Mathiassen]] og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.

	== Hoppinstruktør ==		== Hoppinstruktør ==
	[[Bilde:Skihopper 1940.jpg\|thumb\|Hoppstilen i 1940. Her ser vi Emil Kvanlid fra Drammen som ble norsk mester i kombinert.]]		[[Bilde:Skihopper 1940.jpg\|thumb\|Hoppstilen i 1940. Her ser vi [[Emil Kvanlid]] fra [[Drammen]] som ble norsk mester i kombinert.]]
	I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der.		I februar [[1939]] fikk han i oppdrag av [[Norges Skiforbund]] å reise til Fiskars og Vasa i [[Finland]] som hoppinstruktør. Det ble en stor opplevelse for den unge mannen som da var stasjonert på [[Bardufoss]] som sersjant. Den 3 ukers turen kan ikke ha vært nok til å få instruert alle medlemmene i disse relativt store skiklubbene i skihoppingens finesser. Men i sin rapport til skiforbundet ved heimkomsten til Harstad fortalte han at det ble tatt hensyn til de mange som arbeidet skift i Fiskars store fabrikkhaller. De som arbeidet kveldsskift fikk hoppinstruksjonene sine fra kl 1100 til kl 1400, mens morgenskiftet var i bakken fra kl 1630 til 1900. Det kan synes noe merkelig at man holdt det gående så lenge ut over kveldene, men det forklarer Kåre med at «der fantes en slags elektrisk belysning». I Vasa ble det bare en ukes opphold, men på grunn av den store interessen fikk han «utrettet meget mere enn i Fiskars» for de 15 elevene han hadde hatt der.

Linje 16:		Linje 16:

	== Hvem initierte Finlandsferden? ==		== Hvem initierte Finlandsferden? ==
	Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, Estland og Latvia i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra.		Man kan se denne reisa som en flott anledning for en ung mann til å få gitt av seg selv, samtidig som han fikk en opplevelsesrik tur. Nå ville tilfeldighetene at [[Odd Lindbäck-Larsen]] hadde vært norsk forsvarsattache til Finland, [[Estland]] og [[Latvia]] i [[1934]]-[[1936]]. Og at Lindbäck-Larsen hadde full oversikt over idrett og forsvarsvilje i Harstad er en selvfølge - etter som han var stabssjef/major ved 6. Divisjon fra 1936. Mon majoren kan ha hatt en finger med i uttaket av hopptreneren? Dette sagt i vissheten om at Forsvaret pleide mye og intim omgang med idretten i mellomkrigsåra.

	== Soldaten ==		== Soldaten ==
Linje 29:		Linje 29:
	[[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall.		[[Andre verdenskrig]] begynte 1. september 1939, og 17. september gikk også Sovjetunionen inn i [[Polen]], og 30. november marsjerte [[Stalin]]s tropper mot Finland. Man kan tenke seg at det må ha vært en spent ung mann som dro ut for å starte på hva han så som sitt kall.

	9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via[[ Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham.		9. april kom krigen også til Norge. [[Kjeller]] ble bombet. Kåre deltok i kamphandlinger i [[Østerdalen]] før han ble tatt som krigsfange og ført til [[Grini]], via [[Akershus festning]]. Etter løslatelsen klarte han å ta seg nordover til Bardu over [[Sverige]]. Ca to uker før kapitulasjonen klarte han å få telefonisk kontakt med sin far som da lå i [[Tromsø]] med [[Lyngen landvernskompani]]. Etter kapitulasjonen tok han også telefonkontakt, men da var faren ute av kvarteret, og han fikk ikke prata med ham.

	== På rømmen ==		== På rømmen ==

Rool på 21. jul. 2017 kl. 20:14

2017-07-21T20:14:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2017 kl. 20:14
Linje 6:		Linje 6:
	== Skihopp ==		== Skihopp ==
	[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]		[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]
	Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]][[ 2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] i[[ Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i[[ Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.		Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]] [[2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] på [[Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i [[Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.

	== Hoppinstruktør ==		== Hoppinstruktør ==

Cnyborg på 13. mai 2015 kl. 08:24

2015-05-13T08:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 08:24
Linje 145:		Linje 145:
	[[Kategori:Skihopping]]		[[Kategori:Skihopping]]
	[[kategori:vinteridrettsutøvere]]		[[kategori:vinteridrettsutøvere]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	{{F2}}		{{F2}}

Olve Utne: Kategori:Skihopping kategori:vinteridrettsutøvere

2014-02-10T10:44:40Z

Kategori:Skihopping kategori:vinteridrettsutøvere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2014 kl. 10:44
Linje 143:		Linje 143:
	[[Kategori:Fødsler i 1918]]		[[Kategori:Fødsler i 1918]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	[[Kategori:~~Skihoppere~~]]		[[Kategori:Skihopping]]
			[[kategori:vinteridrettsutøvere]]
	[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]		[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg på 10. feb. 2014 kl. 10:23

2014-02-10T10:23:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2014 kl. 10:23
Linje 5:		Linje 5:

	== Skihopp ==		== Skihopp ==
	[[Bilde:~~Holmenkokllen~~ og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]		[[Bilde:Holmenkollen og Midtstubakken.JPG\|thumb\|Holmenkollen og Midtstubakken i mellomkrigsåra]]
	Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]][[ 2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] i[[ Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i[[ Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.		Kåre fikk en levende interesse for hoppsporten som var i en rivende utvikling da han vokste opp. Det ble laget hoppbakker i nær hver eneste kneik hvor det var mulig å komme til med spade til å måke i hop et skihopp over et unnarenn i Harstad og omegnen. I [[Årbok for Harstad]][[ 2003]] finner vi to artikler om skibakker i gamle dager skrevet av Reidar Mathiassen og [[Asbjørn Eidnes]]. Kåre ble en av regionens mest lovende hoppere, og kan hende den beste [[Harstad idrettslag]] noen gang har fostret. I følge en opptegnelse hoppet Kåre 84 meter i [[Narekollen]] i[[ Nordagutu]] i [[Sauherad kommune]] i[[ Telemark]], og da nye [[Midtstubakken]] ble innviet fikk han førstepremie i sin klasse. Det var der [[Bjørn Wirkola]] ble verdensmester i [[1966]]. Men Kåres store bragder skjedde fra midten av [[1930]]-tallet og til henimot 1939.

Cnyborg på 22. apr. 2013 kl. 09:15

2013-04-22T09:15:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 09:15
Linje 137:		Linje 137:

	{{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}}		{{DEFAULTSORT:Anthonsen, Kåre}}
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Harstad kommune]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Salangen kommune]]		[[kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Salangen kommune]]
	[[Kategori:Flygere]]		[[Kategori:Flygere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1918]]		[[Kategori:Fødsler i 1918]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	[[Kategori:Skihoppere]]		[[Kategori:Skihoppere]]
	~~[[Kategori:Troms under andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]		[[Kategori:Personer fra andre verdenskrig]]
	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad på 22. okt. 2012 kl. 08:26

2012-10-22T08:26:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2012 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}
	'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. ~~Anthon~~ vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.		'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.

	Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>		Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>

Kallrustad: standardiserer innledningen

2012-10-22T08:25:01Z

standardiserer innledningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2012 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}
	'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]'''~~, skihopper, fenrik, jagerflyger, og krigshelt, var~~ født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]] og ~~oppvokst~~ i [[Harstad]]~~. Han var~~ sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.		'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''' (født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]], død ved Quineville i [[Frankrike]] 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Anthon vokste opp i [[Harstad]], som sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.

	Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt ~~den~~ [[~~11. juni~~]] ~~[[1944]] ved Quineville i et raid over Cherbourg-halvøya~~ der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>		Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i [[Normandie]] der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.</onlyinclude>

	== Skihopp ==		== Skihopp ==
Linje 81:		Linje 81:
	Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på».		Til øvrig slekt: «De på mitt fødested (Sjøvegan), får dere hilse så meget fra mig. De rådene de gav mig da jeg var ung har visst sig å bli sanne, og jeg tror at utenom dem hjemme, så er det den plassen jeg tenker mest på».
	Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne».		Til forloveden Lillemor hadde han og tenkt gjennom hva han ville si: «hvis hun gjennem årene har funnet at det er vanskelig å vente, så har hun min fulle myndighet til å gjøre hvad hun vil. Jeg vil ikke ødelegge hennes beste år i å vente for mig, og før jeg er ferdig med min jobb kan jeg ikke møte henne».
	Sett i lys av det Kåre opplevde som jagerflyger er det vel ikke noe merkverdig ved brevet. I ~~flyge-dagboka~~ hans fra januar til juni 1944 kan vi lese oss til at han takket sin skaper for å ha kommet tilbake både fra øvelser og tokt han var med på. Hans første tur med [[Spitfire]] er bokført til 26. mars 1944: «den ser jævla stor ut – og er rene lekkerbisken». Det siste notatet han gjorde i denne boka var mandag 27. mars 1944: «Skole om formiddagen. Fløy 2.35 t. Spitfire i dag. Sgt. Thomsen gikk over på ryggen under landing, uskadd».		Sett i lys av det Kåre opplevde som jagerflyger er det vel ikke noe merkverdig ved brevet. I flygedagboka hans fra januar til juni 1944 kan vi lese oss til at han takket sin skaper for å ha kommet tilbake både fra øvelser og tokt han var med på. Hans første tur med [[Spitfire]] er bokført til 26. mars 1944: «den ser jævla stor ut – og er rene lekkerbisken». Det siste notatet han gjorde i denne boka var mandag 27. mars 1944: «Skole om formiddagen. Fløy 2.35 t. Spitfire i dag. Sgt. Thomsen gikk over på ryggen under landing, uskadd».

	== Slutten ==		== Slutten ==

Kallrustad: korr.

2012-03-26T13:24:28Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2012 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen. \|Utlånt av familien}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Kåre Anthonsen.jpg\|Kåre Anthonsen.\|Utlånt av familien}}
	'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''', skihopper, fenrik, jagerflyger, og krigshelt, var født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]] og oppvokst i [[Harstad]]. Han var sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.		'''[[Kåre Anthonsen\|Kåre Bergithon Anthonsen]]''', skihopper, fenrik, jagerflyger, og krigshelt, var født [[6. september]] [[1918]] i [[Salangen kommune]] og oppvokst i [[Harstad]]. Han var sønn av kaptein [[Harald A. Anthonsen]] f. [[1890]] i [[Gjesvær]] i [[Måsøy kommune]] og hustru Ågot Marie f. Fjellstad [[1894]] i [[Sjøvegan]] i Salangen.