Kaarbøgården (Harstad) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: fjerna lenker til manglende bildefiler

2023-03-07T11:42:43Z

fjerna lenker til manglende bildefiler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 11:42
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG\|Kaarbøgården 2011.\|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG\|Kaarbøgården 2011.\|[[Gunnar Reppen]].}}
	~~{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Sør-Troms museum.}}~~
	'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.<br>		'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.<br>
	'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.		'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.

Gunnar Reppen: nytt kapittel

2019-05-31T13:14:30Z

nytt kapittel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2019 kl. 13:14
Linje 57:		Linje 57:
	Hvad jeg savner mest ved julen idag? Jeg biller mig inn at alle mennesker helst vil ha julen		Hvad jeg savner mest ved julen idag? Jeg biller mig inn at alle mennesker helst vil ha julen
	akkurat slik som den står for ens bevissthet fra barndommen av. Derfor har jeg prøvet å ta med mig mest mulig fra da —fremfor alt kanskje at alt skal være ferdig i god tid på forhånd. Ialfall fra det øieblikk høitiden ringes inn julekvelden skal det være høitidsstillhet og høitidsfred. — En ny juleglede har jeg oplevet: at de kommer hjem de barna som er ute. Det er kanskje ingen ting ved julen jeg savner mer enn når ingen av mine som er borte, kan komme hjem til far og mor til jul.»		akkurat slik som den står for ens bevissthet fra barndommen av. Derfor har jeg prøvet å ta med mig mest mulig fra da —fremfor alt kanskje at alt skal være ferdig i god tid på forhånd. Ialfall fra det øieblikk høitiden ringes inn julekvelden skal det være høitidsstillhet og høitidsfred. — En ny juleglede har jeg oplevet: at de kommer hjem de barna som er ute. Det er kanskje ingen ting ved julen jeg savner mer enn når ingen av mine som er borte, kan komme hjem til far og mor til jul.»
			==Eierforhold i nyere tid==
			Da [[Rikard Kaarbø]] døde [[1901]], ble enka, [[Anna Elisabeth Kaarbø]] sittende med gården til hun døde i [[1919]]. Da kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]] den inntil tyskerne okkuperte den. Etter krigen kjøpte [[Agnar Kaarbø (1881-1962)\|Agnar Kaarbø]] og kona Helga den og hadde den til Helga døde i [[1965]]. Da overtok sønnen Erik Kaarbø og kona Gunvor Kaarbø. I [[1989]] kjøpte Kjetil Høvde og kona Berit Knatterud Høvde gården.
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok.''

Gunnar Reppen på 13. apr. 2019 kl. 16:34

2019-04-13T16:34:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre oh hovedbygningen slik ble etter at Rikard Kaarbø bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre og hovedbygningen slik den ble etter at [[Rikard Kaarbø]] bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}

Gunnar Reppen på 13. apr. 2019 kl. 16:32

2019-04-13T16:32:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880.\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre oh hovedbygningen slik ble etter at Rikard Kaarbø bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-13T16:22:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:22
Linje 69:		Linje 69:
	*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.		*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.
	*Frisvold, Valdis: «Jul nordpå» - [[Harstad Tidende]] 21. desember 1940.		*Frisvold, Valdis: «Jul nordpå» - [[Harstad Tidende]] 21. desember 1940.
			*[[Karlsen, Malvin]]: ''En by blir til''. Harstad 2010
	{{DEFAULTSORT:Kaarbøgården (Harstad)}}		{{DEFAULTSORT:Kaarbøgården (Harstad)}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: /* Brannen som endret alt */

2019-04-13T10:32:58Z

Brannen som endret alt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 10:32
Linje 14:		Linje 14:
	Brannen skal ha vært påsatt av en ung nabo som het [[Povel Juel]]. (Han skrev seg inn i norgeshistorien på grunn av sitt eventyrlige liv etter at han forlot Harstad.)<br />		Brannen skal ha vært påsatt av en ung nabo som het [[Povel Juel]]. (Han skrev seg inn i norgeshistorien på grunn av sitt eventyrlige liv etter at han forlot Harstad.)<br />
	Etter brannen sto Egede-familien på bar bakke også økonomisk, og enka satt igjen i fattigdom med fem barn (deriblant den kjente misjonæren [[Hans Egede]]).<br />		Etter brannen sto Egede-familien på bar bakke også økonomisk, og enka satt igjen i fattigdom med fem barn (deriblant den kjente misjonæren [[Hans Egede]]).<br />
	Etter ~~Jens~~ Egedes død ble den store embetsgården oppløst, men enka fikk beholde de to Harstad-gårdene, men nå som vanlig leilending og forvalter. Da hun tok kår i [[1713]] ble Nedre- og Øvre Harstad skilt, og enkens bror, Peder Kind, overtok Øvre Harstad.		Etter Povel Hansen Egedes død ble den store embetsgården oppløst, men enka fikk beholde de to Harstad-gårdene, men nå som vanlig leilending og forvalter. Da hun tok kår i [[1713]] ble Nedre- og Øvre Harstad skilt, og enkens bror, Peder Kind, overtok Øvre Harstad.
	I [[1735]] overtok klokker Erik Normann øvre Harstad. Han drev en tid de to Harstad-gårdene sammen, men overlot øvre Harstad til sønnen Søren Normann (1721-1783).<br />		I [[1735]] overtok klokker Erik Normann øvre Harstad. Han drev en tid de to Harstad-gårdene sammen, men overlot øvre Harstad til sønnen Søren Normann (1721-1783).<br />

	I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune\|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø\|Wilhelm Olsen Kaarbø]].		I 1804 bygslet Sørens sønnesønn, Henrik Normann ([[1762]]-[[1840]]), gården, og ble i 1838 den første selveieren på Øvre Harstad. Han var ugift og solgte gården i [[[[1839]]]] til Mikal Fredrik Kildal (f. [[1806]]). Han var sønn av prost Kildal d.m.([[1796]]-[[1826]]) på Trondenes. I [[1841]] flyttet han med familien til [[Vågan kommune\|Vågan]] og solgte gården til [[Wilhelm Kaarbø\|Wilhelm Olsen Kaarbø]].

	==Storgård uten sjøtomt==		==Storgård uten sjøtomt==
	I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet.		I [[1863]], etter at Wilhelm Kaarbø overtok gården, besto den av ca. 48 mål åker 226 mål eng. Innmarka strakk seg innover mot Heggen og Harstadskaret. Derfra fortsatte utmarka opp til fjellet.

Gunnar Reppen på 6. apr. 2019 kl. 08:54

2019-04-06T08:54:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2019 kl. 08:54
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb høyre\|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG\|Kaarbøgården 2011.\|[[Gunnar Reppen]].}}		{{thumb høyre\|St. Olavs gate 58 (Harstad).JPG\|Kaarbøgården 2011.\|[[Gunnar Reppen]].}}
	{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Sør-Troms museum.}}
	'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.		'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.<br>
	'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.		'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.
	==Gårdens historie==		==Gårdens historie==

Gunnar Reppen på 6. apr. 2019 kl. 08:54

2019-04-06T08:54:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2019 kl. 08:54
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|bildenavn.jpg\|Bildetekst kommer her. \|Sør-Troms museum.}}
	'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.		'''Kaarbøgården''' – eller Øvre Harstad som var det gamle navnet – tilhørte [[Trondenes kirke]] fra middelalderen av. Først i [[1838]] fikk brukeren kongeskjøte på gården. Det er denne gården som har gitt byen [[Harstad]] sitt navn.
			'''Se også''' artikkelen om [[Wilhelm Kaarbø]] som gården er oppkalt etter.
	==Gårdens historie==		==Gårdens historie==
	I [[1649]] ble Jens Pedersen Hind ansatt som sorenskriver i [[Senjen sorenskriveri\|Senjen]]. Han overtok Øvre Harstad som sete fordi den tidligere forpakteren der ikke hadde betalt sine skatter på flere år. I sine siste embetsår fikk Hind en dansk fullmektig på sitt kontor, Povel Hansen Egede (1648-1706.) Egede ble gift med datteren i huset, Kirsten Hind, og fikk sorenskriverstillingen da Jens Hind døde. Egede var prestesønn fra Vester-Egede på [[Sjælland]]. Foruten embetet overtok Egede alle fire svigerfarens gårder (Nedre og Øvre Harstad, en gård på Gangsås og en på Kjøtta) og rettigheter, og han bodde på Harstad til sin død. Han drev også jektebruk med to fartøyer, men henholdsvis sju og ni mann. Han utrustet også fiskebåter mot pant i fangsten.		I [[1649]] ble Jens Pedersen Hind ansatt som sorenskriver i [[Senjen sorenskriveri\|Senjen]]. Han overtok Øvre Harstad som sete fordi den tidligere forpakteren der ikke hadde betalt sine skatter på flere år. I sine siste embetsår fikk Hind en dansk fullmektig på sitt kontor, Povel Hansen Egede (1648-1706.) Egede ble gift med datteren i huset, Kirsten Hind, og fikk sorenskriverstillingen da Jens Hind døde. Egede var prestesønn fra Vester-Egede på [[Sjælland]]. Foruten embetet overtok Egede alle fire svigerfarens gårder (Nedre og Øvre Harstad, en gård på Gangsås og en på Kjøtta) og rettigheter, og han bodde på Harstad til sin død. Han drev også jektebruk med to fartøyer, men henholdsvis sju og ni mann. Han utrustet også fiskebåter mot pant i fangsten.

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2019-04-02T14:51:37Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2019 kl. 14:51
Linje 66:		Linje 66:
	*Lokalhistoriewiki.no (Harstadleksikonet).		*Lokalhistoriewiki.no (Harstadleksikonet).
	*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.		*Samtale med Kjetil Høvde, Harstad.
			*Frisvold, Valdis: «Jul nordpå» - [[Harstad Tidende]] 21. desember 1940.
	{{DEFAULTSORT:Kaarbøgården (Harstad)}}		{{DEFAULTSORT:Kaarbøgården (Harstad)}}
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: Nytt avsnitt

2019-04-02T14:49:10Z

Nytt avsnitt

@@ Linje 37: / Linje 37: @@
 '''Habalatigården:''' [[Haakon Rønning]] (som kjøpte huset i 1945) sier i sin bok at byggeåret er ukjent, men mener at det var hus her før [[1850]], og at en nåværende bygning ble oppført av Rikard Kaarbø. Han solgte gården til redaktør [[Peter Oluf Klinge]] i [[1895]] for 400 kroner. Etter Klinges død i [[1904]] (han var ugift), ble huset (med tilleggsbygninger) tatt til militært formål og gikk under betegnelsen «Øvre kaserne». Under krigen rekvirerte tyskerne huset og brukte det til sambandsstasjon og hadde 10-12 mann boende der.
 Navnet «Habalitagården» som har blitt hengende ved huset, skriver seg fra en finlender som leide det ca. 1890. Han var såkalt «kudoktor», som helbredet både dyr og mennesker.
 ==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre oh hovedbygningen slik ble etter at Rikard Kaarbø bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre og hovedbygningen slik den ble etter at [[Rikard Kaarbø]] bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2019 kl. 16:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880.\|[[Sør-Troms museum]].}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården 1880.jpg\|Kaarbøgården 1880 med den gamle hovedbygningen til venstre. Den ble revet og flyttet til Fjelldal i Tjeldsund kommune. Bygningen til høyre ble oppført av Wilhelm Kaarbø.\|[[Sør-Troms museum]].}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården ca.1900.jpg\|Kaarbøgården ca.1920 med kårboligen (Bestemorstua) til venstre oh hovedbygningen slik ble etter at Rikard Kaarbø bygde på farsgården.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøgården med Kjetils tekst.png\|Kaarbøgården på 1950-tallet. (Se bildeforklaring i teksten)\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Kaarbø-gården1987.jpg\|Tunet på Kaarbøgården i 1989 med husets hovedinngang til høyre, «Kårboligen» til venstre og stabburet i bakgrunnen,\|John H. Berthung/Sør-Troms museum.}}