Kaarbøs Mek. Verksted - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-24T12:03:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2023 kl. 12:03
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]

	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
Linje 80:		Linje 79:
	[[Kategori:Skipsbygging]]		[[Kategori:Skipsbygging]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:58:14Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:58
Linje 72:		Linje 72:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]		[[Kategori:Kaarbøs Mek. Verksted]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	[[Kategori:Mekaniske verksteder]]		[[Kategori:Mekaniske verksteder]]

Kallrustad: retter lenke

2020-12-02T07:53:22Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2020 kl. 07:53
Linje 8:		Linje 8:
	'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.		'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.

	Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (~~1881~~)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].		Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881–1962)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

	Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>		Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen på 29. jun. 2020 kl. 10:07

2020-06-29T10:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2020 kl. 10:07
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Mekaniske verksteder]]
	[[Kategori:Etableringer i 1895]]		[[Kategori:Etableringer i 1895]]
	[[Kategori:Opphør i 1988]]		[[Kategori:Opphør i 1988]]

PaulVIF: litt fiks

2020-01-19T16:27:48Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2020 kl. 16:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}		{{thumb\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}
	~~[[Fil:~~Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg~~\|miniatyr~~\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid. ~~Fra~~ Tromsø Amtstidende 9. mai 1897~~.]]~~		{{thumb\|Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid.\|''[[Tromsø Amtstidende]]'', 9. mai 1897}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}		{{thumb\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}		{{thumb\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg\|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.\|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}}		{{thumb\|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg\|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.\|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}}
	{{thumb\|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg\|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}}		{{thumb\|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg\|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|KMV-vinsj 1983.jpg\|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.\|John H. Berthung}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|KMV-vinsj 1983.jpg\|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.\|John H. Berthung}}
Linje 28:		Linje 28:
	== Tørrdokk ==		== Tørrdokk ==
	I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.		I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.

	Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.		Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2020-01-18T13:22:29Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}
			[[Fil:Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|miniatyr\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid. Fra Tromsø Amtstidende 9. mai 1897.]]
	{{thumb høyre\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}		{{thumb høyre\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}

PaulVIF: /* Ny generasjon */

2019-12-05T07:52:49Z

Ny generasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 07:52
Linje 31:		Linje 31:
	== Ny generasjon ==		== Ny generasjon ==

	Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved Horten ~~Tekniske Skole~~ og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands.		Agnar Kaarbø utviklet KMVs vinsjproduksjon fra mekaniske til hydrauliske driftsprinsipper. Da han sluttet som bedriftens leder i [[1959]], overtok sønnene Erik og Rikard i fellesskap den daglige ledelsen av bedriften med Erik som teknisk leder og og Rikard som merkantil leder. Sistnevnte hadde eksamen fra Trondhjems Handelgymnasium i [[1937]] og hadde fungert som kontorsjef mens onkelen Einar satt fengslet i Tyskland under krigen. Erik var utdannet ved [[Horten tekniske skole]] og hadde praksis fra bedrifter både innenlands og utenlands.

	I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]].		I [[1972]] trakk Kaarbø-familien seg ut av bedriftens daglig ledelse og ansatte [[Per M. Hansen]] som adm. direktør. De fortsatte imidlertid som ledere for styret frem til [[1979]].

Gunnar Reppen på 6. jan. 2019 kl. 09:05

2019-01-06T09:05:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2019 kl. 09:05
Linje 7:		Linje 7:
	'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.		'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.

	Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].		Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 i [[1918]] (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

	Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>		Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>

Gunnar Reppen på 6. jan. 2019 kl. 09:03

2019-01-06T09:03:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2019 kl. 09:03
Linje 7:		Linje 7:
	'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.		'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.

	Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 (like ved verkstedet. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].		Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 (like ved verkstedet). Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

	Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>		Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>

Gunnar Reppen på 6. jan. 2019 kl. 09:02

2019-01-06T09:02:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2019 kl. 09:02
Linje 7:		Linje 7:
	'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.		'''[[Kaarbøs Mek. Verksted\|Kaarbøs Mek. Verksted A/S]]''' (KMV) var en forlengelse av Harstad Mek. Verksted (HMV) som ble grunnlagt 1895 med oppstart 15. januar [[1896]] med slippsetting av D/S «Vaagar» tilhørende [[Haalogalands Dampskibsselskab]]. Verftet ble aksjeselskap i 1932 og ble en betydelig arbeidsplass for Harstad frem til det gikk konkurs i 1988.

	Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i ~~Fjordgata 14~~. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].		Da [[Rikard Kaarbø]] anla HMV i [[1895]], var det allerede et rikt miljø av små smedverksteder i [[Harstadsjøen]]. Blant dem var [[Olai Hansen]]s Smedforretning i Strandgata 11. Han ble verksmester for Kaarbø og var den som i begynnelsen hadde den faglige ledelsen av bedriften. Han bygde bolighus i Fjordgata 14 (like ved verkstedet. Da Rikard Kaarbø døde i [[1901]], kjøpte sønnen [[Reidar Kaarbø]], som var utdannet maskiningeniør, bedriften og overtok den daglige ledelsen. Verkstedet kom nå inn i sterk vekstperiode, og Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og ble en rik mann. Blant annet kjøpte han i [[1907]] [[Bodø Skipsverft]], som hans bror, [[Agnar Kaarbø (1881)\|Agnar Kaarbø]] ([[1881]]-[[1962]]), som også var ingeniørutdannet, ledet til [[1915]].

	Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>		Det var behovet for reparasjoner av dampbåter HMV hadde særlig kompetanse på og som ga bedriften et fortrinn foran liknende bedrifter i [[Bodø]] og [[Tromsø]], som hadde basert sin kompetanse på trebåter. I årene [[1898]]-[[1901]] ble gjennomsnittlig 75-80 skip med opptil 160-165 fots lengde, tatt på land.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2020 kl. 16:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}		{{thumb\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}
	~~[[Fil:~~Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg~~\|miniatyr~~\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid. ~~Fra~~ Tromsø Amtstidende 9. mai 1897~~.]]~~		{{thumb\|Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid.\|''[[Tromsø Amtstidende]]'', 9. mai 1897}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}		{{thumb\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}		{{thumb\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg\|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.\|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}}		{{thumb\|Skip under bygging på Kaarbøverkstedet.jpg\|[[M/F Haalogaland]] under bygging på KMV 1954. Sveisere og klinkere samarbeider under platekledning av skroget. [[Jann Sørensen]] skyver huden på plass, mens Oskar Evensen styrer krankroken og kameraten signaliserer til kranføreren.\|[[John H. Berthung]], Harstad Tidendes arkiv.}}
	{{thumb\|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg\|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}}		{{thumb\|F «Tanahorn», Finnmark Fylkesrederi.jpg\|M/F «Tanahorn» ble bygd på Kaarbøs Mek. Verksted og overlevert Finnmark Fylkesrederi i 1962.}}
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|KMV-vinsj 1983.jpg\|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.\|John H. Berthung}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|KMV-vinsj 1983.jpg\|Eksempel på vinsj bygd ved KMV i 1983. Dette var en av flere som skulle snu Aleksander Kielland-plattformen som kantret i 1980.\|John H. Berthung}}
Linje 28:		Linje 28:
	== Tørrdokk ==		== Tørrdokk ==
	I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.		I [[1952]] fikk bedriften tørrdokk, noe som ga ytterligere konkurransekraft. Dokken representerte en drøm og en plan man hadde arbeidet med siden [[1930-åra]]. Nå var det opprettet et eget dokkselskap med statlig deltakelse, og i 1953 sto den ferdig. Den kunne ta inn båter på opptil 125 meter. Dokken var også et argument da Sjøkommando Nord flyttet fra Tromsø til Harstad etter krigen. I [[1966]] overtok KMV statens aksjer i dokkselskapet.

	Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.		Etter konkurser og stillstand kom HAMEK i sving, både på Kaarbø-tomta i sentrum og det som tidligere het [[Ejnar S. Nielsen]]s mek. Verksted i Samasjøen. I 2015 sto tørrdokka ferdig utvidet og doblet derved HAMEKs omsetning fra 70 til 140 millioner i 2016.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2020 kl. 13:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}		{{thumb høyre\|SS Vaagar.jpg\|D/S Vaagar fra Haalogalandske Dampskipsselskab ble første båt på slippen til det som seinere ble Kaarbøverkstedet.\|Ukjent}}
			[[Fil:Avisklipp om liv og røre på Harstad patentslip i Tromsø Amtstidende 09.05.1897.jpg\|miniatyr\|Bare litt over ett år etter oppstarten ser vi at bedriften hadde mer enn 50 mann i arbeid. Fra Tromsø Amtstidende 9. mai 1897.]]
	{{thumb høyre\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}		{{thumb høyre\|Annonse fra Harstad mek. Værksted i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.jpg\|Annonse i Tromsø Amtstidende 4. januar 1900.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}		{{thumb høyre\|Oversikt.jpg\|Maurtua KMV på sitt høyeste nivå. Klikk på bildet og få fram hele bildeteksten.\|John H. Berthung\|1971/1972}}