Kaare Ugland - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-15T23:06:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:06
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

MortenHV: regnes ikke lenger til kategorien Vardal

2022-03-19T08:24:00Z

regnes ikke lenger til kategorien Vardal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 08:24
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Entreprenører]]		[[Kategori:Entreprenører]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:~~Vardal~~]]		[[Kategori:Sørbyen (Gjøvik)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

MortenHV: FT 1920!

2022-03-19T08:22:20Z

FT 1920!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.		'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.

	Han var sønn av Jens Ugland (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Da faren døde i 1916 giftet moren seg igjen med byggmester Mathias Nilsen. Kaare ble gift med Sophie (Sossen) og de fikk én sønn, Jan Ugland.		Han var sønn av [[Jens A. Ugland]] (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Da faren døde i 1916 giftet moren seg igjen med byggmester Mathias Nilsen. Kaare ble gift med Sophie (Sossen) og de fikk én sønn, Jan Ugland.

	Kaare Ugland tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.		Kaare Ugland tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.
Linje 17:		Linje 17:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{folketelling\|pf01036440006071\|Kaare Ugland\|1910\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01036440006071\|Kaare Ugland\|1910\|Vardal herred}}
			*{{folketelling\|pf01073751003490\|Kaare Nyland\|1920\|Vardal herred}}
	*Amundsen, O. Delphin (1950). ''Vi fra NTH: de neste ti kull 1920–1929'', s. 204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106163}}.		*Amundsen, O. Delphin (1950). ''Vi fra NTH: de neste ti kull 1920–1929'', s. 204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106163}}.
	*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.		*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.
			*«Akkordforhandling», ''Samhold'' 4. juli 1955 s. 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.
			*«Kåre Ugland 60 år», ''Samhold'' 30. april 1964 s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 27. juni 1972~~: «Dødsfall»~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.		*«Dødsfall», ''Oppland Arbeiderblad'' 27. juni 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik)'' 30. april 1964 s. 2 Kåre Ugland 60 år. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik)'' 4. juli 1955 s. 7. Akkordforhandling {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036440006071\|Kaare Ugland}}.		* {{hbr1-1\|pf01036440006071\|Kaare Ugland}}.

Sveinerikstrande på 11. okt. 2021 kl. 12:54

2021-10-11T12:54:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 12:54
Linje 21:		Linje 21:
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 27. juni 1972: «Dødsfall». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 27. juni 1972: «Dødsfall». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) 1964.~~04.30''~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.		*''Samhold (Gjøvik)'' 30. april 1964 s. 2 Kåre Ugland 60 år. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) ~~1955.07.04~~''. ~~19550704~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.		*''Samhold (Gjøvik)'' 4. juli 1955 s. 7. Akkordforhandling {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad: /* Litteratur */

2021-10-11T06:43:55Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 06:43
Linje 20:		Linje 20:
	*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.		*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
	*''Oppland Arbeiderblad ~~1972.06.27~~''. ~~19720627~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.		*''Oppland Arbeiderblad'', 27. juni 1972: «Dødsfall». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.		*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) 1955.07.04''. 19550704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.		*''Samhold (Gjøvik) 1955.07.04''. 19550704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

Sveinerikstrande: La til en referanse under litteratur

2021-10-09T08:59:24Z

La til en referanse under litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2021 kl. 08:59
Linje 20:		Linje 20:
	*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.		*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
			*''Oppland Arbeiderblad 1972.06.27''. 19720627. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.		*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik) 1955.07.04''. 19550704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.		*''Samhold (Gjøvik) 1955.07.04''. 19550704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

Sveinerikstrande: La til en refranse under litteratur

2021-10-09T08:42:04Z

La til en refranse under litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2021 kl. 08:42
Linje 21:		Linje 21:
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
	*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.		*''Samhold (Gjøvik) 1964.04.30''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
			*''Samhold (Gjøvik) 1955.07.04''. 19550704. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Sveinerikstrande: Tilleggsopplysninger

2021-10-07T16:46:54Z

Tilleggsopplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 16:46
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.		'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.

	Han var sønn av Jens Ugland (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Kaare ble gift og ~~hadde~~ én sønn.		Han var sønn av Jens Ugland (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Da faren døde i 1916 giftet moren seg igjen med byggmester Mathias Nilsen. Kaare ble gift med Sophie (Sossen) og de fikk én sønn, Jan Ugland.

	~~Han~~ tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.		Kaare Ugland tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.

	Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Det er angitt at han startet entreprenørfirmaet Kåre Ugland i 1939. Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak Telegrafbygget i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser på steder som Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.		Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Det er angitt at han startet entreprenørfirmaet Kåre Ugland i 1939. Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak Telegrafbygget i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser på steder som Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.

			Kaare Uglands Ingeniør- og entreprenørforretning ble 1. oktober 1955 tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Den 13. oktober samme år meldte Handelsregisteret 1955 spalte 1476 at Kaare Ugland hadde stiftet firmaet "Tre og Betong". Dette drev han til sin død i juni 1972. I oktober samme år ble også dette firmaet oppløst ved konkursbehandling.

	Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».		Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».

MortenHV: renser

2021-10-06T07:03:07Z

renser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 07:03
Linje 7:		Linje 7:
	Han tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.		Han tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.

	Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Det er angitt ~~ett sted~~ at han startet entreprenørfirmaet Kåre Ugland i 1939~~, (Samhold~~ Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak Telegrafbygget i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser ~~andre~~ steder ~~i landet, bl. a. på~~ Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.		Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Det er angitt at han startet entreprenørfirmaet Kåre Ugland i 1939. Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak Telegrafbygget i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser på steder som Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.

	Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».		Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».

Sveinerikstrande på 5. okt. 2021 kl. 10:34

2021-10-05T10:34:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 10:34
Linje 7:		Linje 7:
	Han tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.		Han tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.

	Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak ~~Telegafbygget~~ i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser andre steder i landet, bl. a. på Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.		Derfra fortsatte han som ingeniør og entreprenør i Gjøvik. Det er angitt ett sted at han startet entreprenørfirmaet Kåre Ugland i 1939, (Samhold Blant byggene han sto bak, var høybebyggelsen i [[Kirkeveien (Oslo)\|Kirkeveien]] og [[Akersveien (Oslo)\|Akersveien]] i Oslo. Videre sto han bak Telegrafbygget i Gjøvik, Fryal sentralskole og Biri herredshus. Han har også hatt flere større entrepriser andre steder i landet, bl. a. på Sunndalsøra, Kjeller og Årdal.

	Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».		Ugland beskreiv studietida som uforglemmelig, særlig «Studentersamfunnet, hvor livsproblemene ble gjennomlyst til det ytterste. [...] I denne sal fikk de åndelige og levende livets krefters likevekt sin fødsel i oss. Et uvurderlig supplement til Høyskolens behandling av de 'døde' krefters likevekt - dog må det sies at forståelsen befordret for en stor del lærdommen herfra».

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 08:22
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.		'''[[Kaare Ugland]]''' (født 2. mai 1904 i [[Gjøvik]], død 23. juni 1972 samme sted) var sivilingeniør.

	Han var sønn av Jens Ugland (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Da faren døde i 1916 giftet moren seg igjen med byggmester Mathias Nilsen. Kaare ble gift med Sophie (Sossen) og de fikk én sønn, Jan Ugland.		Han var sønn av [[Jens A. Ugland]] (1873–1916) og Inga f. Medalen (1877–1963) og hadde ei rekke søsken, deriblant barnelege [[Jens Halvard Ugland]]. Faren var bestyrer av trevarefabrikk, og i [[folketellinga 1910\|1910]] hadde husholdningen i [[Fredevik (villa på Gjøvik)\|Fredevik]] rett utenfor Gjøvik en tjenestepike, barnepike og to leieboere. Da faren døde i 1916 giftet moren seg igjen med byggmester Mathias Nilsen. Kaare ble gift med Sophie (Sossen) og de fikk én sønn, Jan Ugland.

	Kaare Ugland tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.		Kaare Ugland tok eksamen artium på [[Gjøvik høyere skole]] i 1923 og reiste til [[Trondhjem]] samme år. Han ble ferdig bygningsingeniør fra [[Norges Tekniske Høgskole\|NTH]] i 1927, og jobba ett år hver i Ing. Chr. F. Grøner og Oslo Cementstøperi. Han jobba deretter i to år, fra 1929 til 1931, i Ring & Evensen. Alt dette var oslofirmaer; dernest var han selvstendig konsulent til 1936.
Linje 17:		Linje 17:
	==Litteratur==		==Litteratur==
	*{{folketelling\|pf01036440006071\|Kaare Ugland\|1910\|Vardal herred}}		*{{folketelling\|pf01036440006071\|Kaare Ugland\|1910\|Vardal herred}}
			*{{folketelling\|pf01073751003490\|Kaare Nyland\|1920\|Vardal herred}}
	*Amundsen, O. Delphin (1950). ''Vi fra NTH: de neste ti kull 1920–1929'', s. 204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106163}}.		*Amundsen, O. Delphin (1950). ''Vi fra NTH: de neste ti kull 1920–1929'', s. 204. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011071106163}}.
	*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.		*Bassøe, Bjarne (1961). ''Ingeniørmatrikkelen: norske sivilingeniører 1901–55 med tillegg, s. 530.
			*«Akkordforhandling», ''Samhold'' 4. juli 1955 s. 7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.
			*«Kåre Ugland 60 år», ''Samhold'' 30. april 1964 s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.		*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 26. juni 1972 s. 19.
	*''Oppland Arbeiderblad'', 27. juni 1972~~: «Dødsfall»~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.		*«Dødsfall», ''Oppland Arbeiderblad'' 27. juni 1972. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19720627_49_144_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik)'' 30. april 1964 s. 2 Kåre Ugland 60 år. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19640430_80_99_1}}.
	*''Samhold (Gjøvik)'' 4. juli 1955 s. 7. Akkordforhandling {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19550704_72_150_1}}.

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036440006071\|Kaare Ugland}}.		* {{hbr1-1\|pf01036440006071\|Kaare Ugland}}.