Kabelskipet Landego - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto i galleri

2021-10-10T12:03:38Z

Satt inn foto i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2021 kl. 12:03
Linje 92:		Linje 92:
	Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg\|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.		Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg\|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.
	Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg\|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.		Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg\|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.
	~~Example~~.jpg\|Matros Iver Iversen, fra Bremnes i Kvæfjord - bosatt i Harstad.		Fil:Iver N.B. Iversen.jpg\|Matros Iver Iversen født 30. april 1895 fra Bremnes i [[Kvæfjord]] - bosatt i Harstad. Etterlot seg kone.
	</gallery>		</gallery>
	*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)		*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-05T10:42:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 10:42
Linje 146:		Linje 146:
	[[Kategori:Spesialfartøy]]		[[Kategori:Spesialfartøy]]
	[[Kategori:Telekommunikasjon]]		[[Kategori:Telekommunikasjon]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 5. okt. 2021 kl. 07:27

2021-10-05T07:27:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg\|miniatyr\|Modell av kabelskipet Landego~~. Den ble~~ laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]		[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg\|miniatyr\|Modell av kabelskipet Landego laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]
	'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].		'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].
	[[Fil:Kabelskipet DS Landego.jpg\|miniatyr\|Maleri av kabelskipet D/S Landego. - https://www.dykking.no/nyheter.]]		[[Fil:Kabelskipet DS Landego.jpg\|miniatyr\|Maleri av kabelskipet D/S Landego. - https://www.dykking.no/nyheter.]]
	[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.		[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.
	[[Fil:Kabelskipet DS Landego 1927.jpg\|miniatyr\|Kabelskipet DS «Landego» levert fra [[Moss verft]] i 1927.~~jpg~~]]		[[Fil:Kabelskipet DS Landego 1927.jpg\|miniatyr\|Kabelskipet DS «Landego» levert fra [[Moss verft]] i 1927.]]
	== DS «Telegraf» ==		== DS «Telegraf» ==
	Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over. I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde. 16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].		Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over. I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde. 16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].

Gunnar E. Kristiansen på 5. okt. 2021 kl. 07:25

2021-10-05T07:25:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 07:25
Linje 14:		Linje 14:
	== Krigs-oppdrag ==		== Krigs-oppdrag ==
	De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.		De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.
	[[Fil:Kart over Harstadområdet.jpg\|miniatyr\|Kart over området der DS Landego skulle ha lagt sjøkabler. Mellom Grøtavær fort og Elgsnes og Elgsnes - Bremnes. ]]		[[Fil:Kart over Harstadområdet.jpg\|miniatyr\|Kart over området der DS Landego skulle ha lagt sjøkabler. Mellom Grøtavær fort - Elgsnes og Elgsnes - Bremnes.]]
	D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:		D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:
	Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.		Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.
Linje 92:		Linje 92:
	Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg\|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.		Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg\|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.
	Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg\|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.		Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg\|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.
	Example.jpg\|~~Bildetekst~~		Example.jpg\|Matros Iver Iversen, fra Bremnes i Kvæfjord - bosatt i Harstad.
	</gallery>		</gallery>
	*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)		*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn kart

2021-10-04T20:32:04Z

Satt inn kart

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 20:32
Linje 14:		Linje 14:
	== Krigs-oppdrag ==		== Krigs-oppdrag ==
	De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.		De tyske besettelsesstyrker (Wehrmacht) hadde rekvirerte DS «Landego» for at organisasjonen Außenstelle Tromsø T. B. V. skulle få lagt ut sjøkabler i [[Sør-Troms]]. Skipet lå da i beredskap ved sin hovedstasjon i Bodø, der både skipper og styrmann var gått på ferie. En del nye mannskaper måtte da forhyres for dette spesielle oppdraget. Disse kom ombord i begynnelsen av juli -42, men om det gjaldt flere enn skipets fører og styrmann har ikke lyktes å finne ut av.
			[[Fil:Kart over Harstadområdet.jpg\|miniatyr\|Kart over området der DS Landego skulle ha lagt sjøkabler. Mellom Grøtavær fort og Elgsnes og Elgsnes - Bremnes. ]]
	D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:		D/S «Landego» hadde en besetning på 14 mann:
	Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.		Kaptein [[Sverdrup Bernhard Johannessen]], Bodø.

Gunnar E. Kristiansen: Galleri over omkomne +

2021-10-04T16:14:12Z

Galleri over omkomne +

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 16:14
Linje 83:		Linje 83:
	Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:		Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:
	Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.		Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.

			== Omkomne ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Andreas Lind Karlsen, matros.jpg\|Matros Andreas Lind Karlsen, Født 29. juni 1911 i Ballangen.		Fil:Andreas Lind Karlsen, matros.jpg\|Matros Andreas Lind Karlsen, Født 29. juni 1911 i Ballangen.
Linje 88:		Linje 90:
	Fil:Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, fyrbøter.jpg\|Fyrbøter Bernhard Benjaminsen, Bogøy i Steigen, født 14. august 1899. Etterlot seg kone og ett barn.		Fil:Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, fyrbøter.jpg\|Fyrbøter Bernhard Benjaminsen, Bogøy i Steigen, født 14. august 1899. Etterlot seg kone og ett barn.
	Fil:Eilif Karl Oskar Åvidsland, matros.jpg\|Matros Eilif Åvidsland, Ballangen, født 20. juli 1924.		Fil:Eilif Karl Oskar Åvidsland, matros.jpg\|Matros Eilif Åvidsland, Ballangen, født 20. juli 1924.
	~~Example~~.jpg\|~~Bildetekst2~~		Fil:Ottar Hjelm, kokk.jpg\|Vikar-kokk Ottar Hjelm, Bodø, født 20. september 1919.
	~~Example~~.jpg\|~~Bildetekst1~~		Fil:Lars Edvard Wiik, stuert.jpg\|Lars Edvard Wiik, Vestnes. Stuert født 10. oktober 1879. Etterlot seg kone og seks barn. Hans 7. barn; Oddmund, omkom da panserskipet Norge ble torpedert på [[Narvik]] havn 9. april 1940.
	Example.jpg\|~~Bildetekst2~~		Example.jpg\|Bildetekst
	</gallery>		</gallery>
			*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)
			*Matros Sigfred Hertze.(Tysk)

	== Etterskrift ==		== Etterskrift ==
	[[Andreas Olsen]] baserer noe av sin fortelling i boka ''Kasfjord etter 1900'' på informasjon i T[[rygve Nordanger]]s bok ''Lang kyst''. Minefeltet starta like utafor Indre Elgsnes og gikk tvers over fjorden til bort imot Bremneslandet på andre sida. Derfor måtte all sjøverts trafikk inn Kasfjorden gå mellom Deggholmen og Elgsnes. Det var nok disse minene, som sammen med festningsverkene på Bremnes, ytre Elgsnes og Grøtavær som skulle forsinke eller i beste fall stanse fiendtlige angrepsstyrker mot Harstad fra vest.		[[Andreas Olsen]] baserer noe av sin fortelling i boka ''Kasfjord etter 1900'' på informasjon i T[[rygve Nordanger]]s bok ''Lang kyst''. Minefeltet starta like utafor Indre Elgsnes og gikk tvers over fjorden til bort imot Bremneslandet på andre sida. Derfor måtte all sjøverts trafikk inn Kasfjorden gå mellom Deggholmen og Elgsnes. Det var nok disse minene, som sammen med festningsverkene på Bremnes, ytre Elgsnes og Grøtavær som skulle forsinke eller i beste fall stanse fiendtlige angrepsstyrker mot Harstad fra vest.
Linje 112:		Linje 117:
	«COBRA» var bygd ved A.G. Vulcan, [[Stettin]], og overlevert Polens marine 14. januar [[1926]]. 26. august [[1939]] ble hun overtatt av tyskerne som krigsbytte. «Cobra» ble bombet i [[Rotterdam]] 27. august 1942.		«COBRA» var bygd ved A.G. Vulcan, [[Stettin]], og overlevert Polens marine 14. januar [[1926]]. 26. august [[1939]] ble hun overtatt av tyskerne som krigsbytte. «Cobra» ble bombet i [[Rotterdam]] 27. august 1942.

	Flere av kildene til denne framstillingen har feilaktig oppført Toppsundet som ulykkessted. Dette kan være ~~en hovedårsak~~ til at det gikk så lang tid før vraket av Landego ble funnet. Når det samtidig sies at mina gikk av under legging av kabel, gjør ikke dette saken bedre. Enkelte av kildene opplyser og om at mineleggeren «Cobra» som «la minebeltet i Toppsundet» var den britiske HMS «Cobra», men hun ble bygd [[1898]] og tjenestegjorde i første verdenskrig, og kunne selvsagt heller ikke kommet inn i Kasfjorden for å minelegge den i 1942.		Flere av kildene til denne framstillingen har feilaktig oppført Toppsundet som ulykkessted. Dette kan være hovedårsaken til at det gikk så lang tid før vraket av Landego ble funnet. Når det samtidig sies at mina gikk av under legging av kabel, gjør ikke dette saken bedre. Enkelte av kildene opplyser og om at mineleggeren «Cobra» som «la minebeltet i Toppsundet» var den britiske HMS «Cobra», men hun ble bygd [[1898]] og tjenestegjorde i første verdenskrig, og kunne selvsagt heller ikke kommet inn i Kasfjorden for å minelegge den i 1942.

	~~== Omkomne ==~~
	*Fyrbøter Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, Gift 1 barn.
	*Kokk Ottar Hjelm, Bodø. Ugift.
	*Matros Iver Nikolai Bernhard Iversen, Harstad (Bremnes). Gift.
	*Matros Andreas Lind Karlsen, Ballangen. Ugift.
	*Matros Angel Pettersen, Steigen. Gift 1 barn
	*Matros Eilef Karl Oskar Åvitsland, Ballangen. Ugift.
	*Stuert Lars Edvard Wiik, Vestnes. Gift 7 barn. (Sønnen Oddmund døde 9. april 1940 da panserskipet Norge ble senket i Narvik).
	*Oberbootsmat Albert Kowalewsky.(Tysk)
	*Matros Sigfred Hertze.(Tysk)

	== Takk ==		== Takk ==

Gunnar E. Kristiansen: Galleri - Under arbeid

2021-10-04T13:10:32Z

Galleri - Under arbeid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 13:10
Linje 83:		Linje 83:
	Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:		Disse undertegnet sjøforklaringsprotokollen:
	Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.		Styrm. J. Andreassen - S. B. Johannesen, fører. - K. Ottestad, kabelmester. - Kåre Nilsen, matros. - Th. Johannesen, maskinist.
			<gallery>
			Fil:Andreas Lind Karlsen, matros.jpg\|Matros Andreas Lind Karlsen, Født 29. juni 1911 i Ballangen.
			Fil:Angell Pettersen, matros..jpg\|Matros Angell Pettersen, født 23. juni 1899 i Steigen. Etterlot seg kone og ett barn.
			Fil:Bernhard Leonhard Andreas Benjaminsen, fyrbøter.jpg\|Fyrbøter Bernhard Benjaminsen, Bogøy i Steigen, født 14. august 1899. Etterlot seg kone og ett barn.
			Fil:Eilif Karl Oskar Åvidsland, matros.jpg\|Matros Eilif Åvidsland, Ballangen, født 20. juli 1924.
			Example.jpg\|Bildetekst2
			Example.jpg\|Bildetekst1
			Example.jpg\|Bildetekst2
			</gallery>
	== Etterskrift ==		== Etterskrift ==
	[[Andreas Olsen]] baserer noe av sin fortelling i boka ''Kasfjord etter 1900'' på informasjon i T[[rygve Nordanger]]s bok ''Lang kyst''. Minefeltet starta like utafor Indre Elgsnes og gikk tvers over fjorden til bort imot Bremneslandet på andre sida. Derfor måtte all sjøverts trafikk inn Kasfjorden gå mellom Deggholmen og Elgsnes. Det var nok disse minene, som sammen med festningsverkene på Bremnes, ytre Elgsnes og Grøtavær som skulle forsinke eller i beste fall stanse fiendtlige angrepsstyrker mot Harstad fra vest.		[[Andreas Olsen]] baserer noe av sin fortelling i boka ''Kasfjord etter 1900'' på informasjon i T[[rygve Nordanger]]s bok ''Lang kyst''. Minefeltet starta like utafor Indre Elgsnes og gikk tvers over fjorden til bort imot Bremneslandet på andre sida. Derfor måtte all sjøverts trafikk inn Kasfjorden gå mellom Deggholmen og Elgsnes. Det var nok disse minene, som sammen med festningsverkene på Bremnes, ytre Elgsnes og Grøtavær som skulle forsinke eller i beste fall stanse fiendtlige angrepsstyrker mot Harstad fra vest.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-10-04T11:33:37Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 11:33
Linje 44:		Linje 44:
	== Mot Kasfjord ==		== Mot Kasfjord ==
	Kapteinen ba rormannen holde stø kurs og forlot broa for å gå på toalettet. Vel nede fra broa stoppet han og slo av en prat med et par av mannskapene på dekk. De prata ikke om mulige miner i dette farvannet, det hadde han jo avklart med tyskernes leder for marinesoldatene ombord, nei her var det mer matnyttige saker, som mulighetene for fersk fisk til kvelds. Så smalt det. I sjøforklaringen forklarte kaptein Johannessen at han ble kastet i sjøen, sank fort og dypt, og da han kom opp igjen var sjøen rolig. Han skimtet bare litt av hekken på båten som forsvant ned i dypet om lag 300 meter ut av Indre Elgsnes i Kasfjorden.		Kapteinen ba rormannen holde stø kurs og forlot broa for å gå på toalettet. Vel nede fra broa stoppet han og slo av en prat med et par av mannskapene på dekk. De prata ikke om mulige miner i dette farvannet, det hadde han jo avklart med tyskernes leder for marinesoldatene ombord, nei her var det mer matnyttige saker, som mulighetene for fersk fisk til kvelds. Så smalt det. I sjøforklaringen forklarte kaptein Johannessen at han ble kastet i sjøen, sank fort og dypt, og da han kom opp igjen var sjøen rolig. Han skimtet bare litt av hekken på båten som forsvant ned i dypet om lag 300 meter ut av Indre Elgsnes i Kasfjorden.
			[[Fil:Tyske EMC-miner.jpg\|miniatyr\|Det var slike tyske EMC-miner som var lagt i belter i Kasfjorden. En av dem senket Landego.]]
	== Sjøforklaring ==		== Sjøforklaring ==
	«År 1942 den 21. juli ble rett holdt på hotell Nobel, værelse nr. 19 i Harstad.		«År 1942 den 21. juli ble rett holdt på hotell Nobel, værelse nr. 19 i Harstad.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2021-10-04T11:20:56Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg\|miniatyr\|Modell av kabelskipet Landego. Den ble laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]		[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg\|miniatyr\|Modell av kabelskipet Landego. Den ble laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]
	'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].		'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].
			[[Fil:Kabelskipet DS Landego.jpg\|miniatyr\|Maleri av kabelskipet D/S Landego. - https://www.dykking.no/nyheter.]]
	[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.		[[Televerkets sjøkabeltilsyn]] ble opprettet i [[1865]]. Som navnet indikerer var dette et organ under [[Televerket]] med oppdrag å legge ut og ha tilsyn med sjøkabler. De første «kabelskipene» man hører om var relativt små seilførende skip som var bemannet med godt kvalifiserte sjøfolk.
			[[Fil:Kabelskipet DS Landego 1927.jpg\|miniatyr\|Kabelskipet DS «Landego» levert fra [[Moss verft]] i 1927.jpg]]
	== DS «Telegraf» ==		== DS «Telegraf» ==
	Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over. I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde. 16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].		Tilsynets første spesialbygde sjøkabelskip: Kabelskipet D/S «Telegraf» ble bygd ved [[Kristiansand Mek. Verksted]] og overlevert rederen, Den norske Statstelegraf, [[Kristiania]] i september [[1895]] som byggenummer 70. Hun var utstyrt med en 3 sylindret dampmaskin som også var bygd ved Kristiansand mek. I [[1909]] ble hun forlenget med 38,7 fot slik at tonnasjen økte med 25 tonn til 200 tonn. I [[1958]] ble hun solgt til O. Myklebust i [[Bergen]] og ombygd til lasteskip som da fikk nytt navn: «Tryggheim», samtidig fikk hun innmontert en Skandia-motor. I [[1967]] grunnstøtte hun og ble kondemnert, men [[Kåre Tornes]] i [[Molde]] så muligheter og overtok skipet i [[1968]]. Det ble satt inn en Normo diesel i [[1970]], og skuta fikk igjen gamlenavnet «Telegraf», selv om tida som kabellegger var over. I [[1971]] ble hun overtatt av partsrederiet [[Jan Hagerup]] i Molde. 16. november [[1983]] ble hun senket i [[Moldefjorden]].

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-10-04T10:53:14Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2021 kl. 10:53
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Modell av kabelskipet Landego.jpg\|miniatyr\|Modell av kabelskipet Landego. Den ble laget av [[Knut Olav Jørgensen]] fra Indre Elgsnes i Kasfjorden ved [[Harstad]]. Står på [[Norsk Telemuseum]].]]
	'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].		'''[[Kabelskipet Landego]]''' gikk på ei mine i [[Kasfjorden]] lørdag 11. juli [[1942]]. Ni mann gikk ned med henne. D/S «Landego» som hadde hjemmehavn i [[Bodø]] var rekvirert av [[Wehrmacht]] for å legge telekabel fra [[Grøtavær fort]] på [[Grytøya]] over [[Toppsundet]] til [[Elgsnes]] og [[Bremnes]] på [[Hinnøya]] i [[Troms]].