Kaistriden i Harstad 1908-1913 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenker

2018-11-14T12:39:53Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2018 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kaistriden i Harstad 1908-1913''' handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />		'''[[Kaistriden i Harstad 1908-1913]]''' handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at [[Harstad]] var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />
	Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />		Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />
	De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''		De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''

Gunnar E. Kristiansen: Pirk

2018-05-01T17:34:22Z

Pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 17:34
Linje 3:		Linje 3:
	De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''		De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''
	{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}		{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra Sigurd ~~Simensens~~ bok Harstad 50 år.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra [[Sigurd Simensen]]s bok ''Harstad gjennem 50 år''.}}
	{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}		{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}		{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}

Gunnar Reppen: /* Kilder */

2017-06-20T18:13:37Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2017 kl. 18:13
Linje 223:		Linje 223:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Reseach og tekst: [[Gunnar Reppen]] 2017		*Reseach og tekst: [[Gunnar Reppen]] [[2017]]
	*Gulowsen, Jon i ''[[Årbok for Harstad]] 1996'': «Fru Kaarbø mot Harstad havnestyre. En kongelig konflikt om ei kai.» (11 sider)		*Gulowsen, Jon i ''[[Årbok for Harstad]] [[1996]]'': «Fru Kaarbø mot Harstad havnestyre. En kongelig konflikt om ei kai.» (11 sider)
	*[[Anna Elisabeth Kaarbø\|Kaarbø, Anna Elisabeth]]: «Dagbok samt erindringer fra 1856» - (100 sider).		*[[Anna Elisabeth Kaarbø\|Kaarbø, Anna Elisabeth]]: «Dagbok samt erindringer fra 1856» - (100 sider).
	*Harstad havnevesens styreprotokoller.		*Harstad havnevesens styreprotokoller.
	*[[Erland Frisvold\|Frisvold, Erland]] i [[Harstad Tidende]] 31. desember 1913: «Oversikt over Harstad kommunale historie 1904-1913».		*[[Erland Frisvold\|Frisvold, Erland]] i [[Harstad Tidende]] 31. desember [[1913]]: «Oversikt over Harstad kommunale historie [[1904]]-1913».
	*Knutsen, Nils Magne (red.): ''Nessekongene''. Gyldendal Norsk Forlag 1988.		*Knutsen, Nils Magne (red.): ''Nessekongene''. Gyldendal Norsk Forlag [[1988]].
	*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år 1903-1953''		*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år 1903-[[1953]]''
			*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. [[2003]].

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: /* Bakspillet og sluttresultatet */

2017-06-20T18:09:35Z

Bakspillet og sluttresultatet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2017 kl. 18:09
Linje 218:		Linje 218:

	== Bakspillet og sluttresultatet ==		== Bakspillet og sluttresultatet ==
	Parallelt med havnestyrets lange behandlingstid var kaisaka et hett politisk tema med offentlig debatt hvor [[Harstad Tidende]] og bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] med sine redaktører, hhv. [[~~Nikolai~~ Bardal]] og [[Rasmus L. Eide]], sto på hver sin side. Ordfører [[Erland Frisvold]] (fru Kaarbøs svgersønn) spilte en betydelig rolle. Det samme gjorde [[Karl Andreas Hanssen]] (også fru Kaarbøs svigersønn). Han var ordfører i storkommunen Trondenes, fru Kaarbøs advokat og styremedlem i flere industribedrifter i byen, og må ha vært en betydelig «innpisker». Resultatet ble at bystyret ignorerte havnestyrets innstilling og vedtok med 12 av 20 stemmer å kjøpe Kaarbø-kaia for 70.000 kroner.		Parallelt med havnestyrets lange behandlingstid var kaisaka et hett politisk tema med offentlig debatt hvor [[Harstad Tidende]] og bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] med sine redaktører, hhv. [[Nicolai Bardal]] og [[Rasmus L. Eide]], sto på hver sin side. Ordfører [[Erland Frisvold]] (fru Kaarbøs svgersønn) spilte en betydelig rolle. Det samme gjorde [[Karl Andreas Hanssen]] (også fru Kaarbøs svigersønn). Han var ordfører i storkommunen Trondenes, fru Kaarbøs advokat og styremedlem i flere industribedrifter i byen, og må ha vært en betydelig «innpisker». Resultatet ble at bystyret ignorerte havnestyrets innstilling og vedtok med 12 av 20 stemmer å kjøpe Kaarbø-kaia for 70.000 kroner.
	1. juli [[1913]] ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg. Det ble imidlertid sterkt ødelagt av brann, men ble gjenoppbygd i [[1919]]. I den innkjøpte eiendommen inngikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager.		1. juli [[1913]] ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort [[Havnevesenets ekspedisjonsbygning i Harstad\|adminstrasjonsbygg]]. Det ble imidlertid sterkt ødelagt av brann, men ble gjenoppbygd i [[1919]]. I den innkjøpte eiendommen inngikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager.
	Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hovedkai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.		Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hovedkai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.

Gunnar Reppen: /* En beslutning som byen hadde glede av i mange tiår */ Byttet ut med ny tekst.

2017-06-20T18:07:24Z

En beslutning som byen hadde glede av i mange tiår: Byttet ut med ny tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2017 kl. 18:07
Linje 217:		Linje 217:
	''Den 10. august l912 ble det endelig saadan at kaien er solgt og overdraget komunen at der ennå bliver præs og smaaligheder er jeg sikker på og maa jeg nok føle at jeg træder på fremmed grund - thi de vil vanskelig i dette se at jeg ogsaa hører til komunen uden naar jeg skal svare mine forpliktelser. Stor fortjeneste for os bliver dette salg ikke, men saa er det vel best som det er naar brødrene ikke kunde stå enig - så risikerer nu ikke stedet at splittes eller forfalde. I dokumentene heder den Rikard Kaarbøs kai. Dette får de i alfald svelge ...(s.49)''		''Den 10. august l912 ble det endelig saadan at kaien er solgt og overdraget komunen at der ennå bliver præs og smaaligheder er jeg sikker på og maa jeg nok føle at jeg træder på fremmed grund - thi de vil vanskelig i dette se at jeg ogsaa hører til komunen uden naar jeg skal svare mine forpliktelser. Stor fortjeneste for os bliver dette salg ikke, men saa er det vel best som det er naar brødrene ikke kunde stå enig - så risikerer nu ikke stedet at splittes eller forfalde. I dokumentene heder den Rikard Kaarbøs kai. Dette får de i alfald svelge ...(s.49)''

	== ~~En beslutning som byen hadde glede av i mange tiår~~ ==		== Bakspillet og sluttresultatet ==
	~~Vi har sett at kaisaken ble behandlet grundig~~, ~~men at vedtakene ofte ble fattet med knappest mulig flertall~~. ~~Habilitetsspørsmålet i havnestyret ser ut til å ha blitt ivaretatt~~ på en ~~tilfredsstillende måte~~. Det ~~man foreløpig vet lite om er det spillet som ganske sikkert har foregått~~ i ~~kulissene for å påvirke havnestyret~~. ~~Protokollene viser~~ at ~~møtereferatene var velskrevne~~ og ~~kan stå seg mot etterpåklokskap og kritikk~~. ~~<br />~~		Parallelt med havnestyrets lange behandlingstid var kaisaka et hett politisk tema med offentlig debatt hvor [[Harstad Tidende]] og bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] med sine redaktører, hhv. [[Nikolai Bardal]] og [[Rasmus L. Eide]], sto på hver sin side. Ordfører [[Erland Frisvold]] (fru Kaarbøs svgersønn) spilte en betydelig rolle. Det samme gjorde [[Karl Andreas Hanssen]] (også fru Kaarbøs svigersønn). Han var ordfører i storkommunen Trondenes, fru Kaarbøs advokat og styremedlem i flere industribedrifter i byen, og må ha vært en betydelig «innpisker». Resultatet ble at bystyret ignorerte havnestyrets innstilling og vedtok med 12 av 20 stemmer å kjøpe Kaarbø-kaia for 70.000 kroner.
	1. juli 1913 ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg ~~for havnevesenet~~. Det ~~brant~~ imidlertid ~~ned etter kort tid~~, men ble gjenoppbygd i 1919. I den innkjøpte eiendommen inngikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager. ~~<br />~~		1. juli [[1913]] ble kaia overdratt til Harstad havnevesen som umiddelbart gikk i gang med å bygge et stort adminstrasjonsbygg. Det ble imidlertid sterkt ødelagt av brann, men ble gjenoppbygd i [[1919]]. I den innkjøpte eiendommen inngikk også det gamle Hotel Central, et saltlager og et kullager.
	Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hovedkai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.		Rikard Kaarbøs kai ble Harstads hovedkai i mange tiår fremover og ble svært viktig for byens videre utvikling, akkurat som havnestyret hadde forutsett.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: kategori

2017-06-19T05:50:35Z

kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2017 kl. 05:50
Linje 230:		Linje 230:
	*Knutsen, Nils Magne (red.): ''Nessekongene''. Gyldendal Norsk Forlag 1988.		*Knutsen, Nils Magne (red.): ''Nessekongene''. Gyldendal Norsk Forlag 1988.
	*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år 1903-1953''		*[[Sigurd Simensen\|Simensen, Sigurd]]: ''Harstad gjennom femti år 1903-1953''

			[[Kategori:Harstad kommune]]

Cnyborg: lenkeendring pga navnesammenfall

2017-06-16T10:51:51Z

lenkeendring pga navnesammenfall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2017 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kaistriden i Harstad 1908-1913 handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />		'''Kaistriden i Harstad 1908-1913''' handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />
	Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />		Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />
	De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''		De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''
	{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}		{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra Sigurd Simensens bok Harstad 50 år.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra Sigurd Simensens bok Harstad 50 år.}}
	{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}		{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}		{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}
	{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen våren 1919.}}		{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen våren 1919.}}

Gunnar Reppen på 11. jun. 2017 kl. 07:50

2017-06-11T07:50:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2017 kl. 07:50
Linje 10:		Linje 10:
	{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}
	{{thumb høyre\|032 Harstadhamn.jpg\|Det var her på Hamnneset kommunen ville ha byens hovedkai, men slik gikk det ikke. Kanskje det var like bra med hensyn til de mulighetene som åpnet seg på denne kommunale grunnen med stor industri og mange arbeidsplasser.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|032 Harstadhamn.jpg\|Det var her på Hamnneset kommunen ville ha byens hovedkai, men slik gikk det ikke. Kanskje det var like bra med hensyn til de mulighetene som åpnet seg på denne kommunale grunnen med stor industri og mange arbeidsplasser.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg\|Fru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] førte en langvarig kamp mot havnestyret for å få beholde kaia og utvide den. Først ville hun ikke selge den til kommunen, dernest ble hun konfrontert med ulovlig utvidelse av kaia. Hun solgte til slutt, men til en langt lavere pris enn ~~sitt~~ opprinnelige forlangende.\|Ukjent.}}		{{thumb høyre\|Anna Elisabeth Kaarbø.jpg\|Fru [[Anna Elisabeth Kaarbø]] førte en langvarig kamp mot havnestyret for å få beholde kaia og utvide den. Først ville hun ikke selge den til kommunen, dernest ble hun konfrontert med ulovlig utvidelse av kaia. Hun solgte til slutt, men til en langt lavere pris enn hennes opprinnelige forlangende.\|Ukjent.}}
	== Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie ==		== Situasjonen på det aktuelle tidspunktet i byens historie ==
	For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strandstedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, pengeutlånere, gjestgivere, grunneiere og storbønder. De var poståpnere og ekpeditører for rutegående skipstrafikk m.m. - altså mektige lokale matadorer.		For å forstå bakgrunnen for konflikten kan det være greit å gi en kort historikk. Før strandstedet Harstadsjøen fikk bystatus var stedet i sterk vekst, og som på mange andre tettsteder (handelssteder) her nord, var det enkeltpersoner som hadde stor innflytelse på hele samfunnet - noen av dem ble betegnet som «nessekonger». De hadde monopol på handel, var redere, pengeutlånere, gjestgivere, grunneiere og storbønder. De var poståpnere og ekpeditører for rutegående skipstrafikk m.m. - altså mektige lokale matadorer.

Gunnar Reppen på 10. jun. 2017 kl. 20:40

2017-06-10T20:40:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2017 kl. 20:40
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}		{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}		{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}
	{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen ~~i 1918~~}}		{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen våren 1919.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg\|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg\|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}

Gunnar Reppen på 8. jun. 2017 kl. 19:33

2017-06-08T19:33:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2017 kl. 19:33
Linje 1:		Linje 1:
	'''Kaistriden i Harstad 1908-1913 handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. ~~Saken verserte~~ i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />		'''Kaistriden i Harstad 1908-1913 handler om en bitter og opprivende kamp som oppsto i forbindelse med at Harstad var blitt by i 1904 og ville ha sin egen kommunale dampskipskai. Det ble det komplikasjoner av, da byen allerede hadde en dypvannskai som var i familien Kaarbøs private eie. Striden varte i flere år og det var det kommunale havnestyrets oppgave å håndtere saken, som skulle bli verkebyll som skapte splid først og fremst mellom byens ledende menn og Kaarbø-familien, representert ved enkefru [[Anna Elisabeth Kaarbø]]. Denne striden manifisterer seg gjennom havnestyrets protokoller, som er hovedkilden for denne artikkelen. <br />
	Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />		Protollene til havnestyret er gjengitt mest mulig ordrett, men språket er noe modernisert mens fru Kaarbøs dagboksitater er gjengitt i opprinnelig stil.<br />
	De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''		De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 17:34
Linje 3:		Linje 3:
	De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''		De oppgitte kroneverdier må ganges med 64,4 for å tilsvare ca. dagen verdi.'''
	{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}		{{thumb høyre\|Regatta 1891.JPG\|Yrende båtliv ved Rikard Kaarbøs kai under regattaen i Harstad 1891}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra Sigurd ~~Simensens~~ bok Harstad 50 år.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs kai 1891.JPG\|Rikard Kaarbøs kai 1891.\|Fra [[Sigurd Simensen]]s bok ''Harstad gjennem 50 år''.}}
	{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}		{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Johan Glückstad Dahl\|Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}		{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2017 kl. 20:40
Linje 6:		Linje 6:
	{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}		{{thumb høyre\|Kongebesøk 1907.JPG\|Havnestyret valgte en heller lite representativ ilandstigning for kong Haakon VII da han besøkte byen onsdag 31. juli 1907. Byen hadde kai som kunne ta imot D/S «Olav Kyrre», som for anledningen var kongeskip, men en pågående konflikt med kaieier [[Anna Elisabeth Kaarbø]] gjorde at kommunen valgte en provisorisk løsning på Hamnneset. Det var ordfører [[Ivar Lund]] og magistrat [[Carl Dahl]] som tok imot kongefølget ved Tjuvholmen. De var de første som ble rodd i land og det er kanskje de to vi ser på den provisoriske brygga for å ta imot kongeparet. I bladet [[Haalogaland (blad)\|Haalogaland]] stod det at det blåste nordøstlig kuling. Også [[Fridtjof Nansen]] var med på kongeferden, men avisen nevnte ikke hans navn.}}
	{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}		{{thumb høyre\|Oversikt Kaarbøs kai 1928.jpg\|Slik så Rikard Kaarbøs kai ut i 1928. Adkomsten til kaia var fortsatt begrenset til Rikard Kaarbøs gate.}}
	{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen ~~i 1918~~}}		{{thumb høyre\|Brann i Adm bygget Harstad.jpg\|Fra brannen i administrasjonsbygningen våren 1919.}}
	{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg\|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Rikard Kaarbøs gate 2 dampbåt.jpg\|Rikard Kaarbøs kai antakelig 1919 med den gamle Kaarbø-brygga til høyre.\|Sør-Troms museum.}}
	{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}		{{thumb høyre\|Kaarbøkaia 1930-åra.jpeg\|Fra kaiområdet på 1930-tallet før kjølelagerbygningen kom i 1937.\|UiB fotoavd.}}