Kalkbrenning i Asker og Bærum - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-06-02T14:44:07Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 14:44
Linje 16:		Linje 16:

	[[Kategori:Kalkbrenning]]		[[Kategori:Kalkbrenning]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[kategori:Bærum kommune]]		[[kategori:Bærum kommune]]
	{{ikke koord}}		{{ikke koord}}

PaulVIF på 21. sep. 2022 kl. 12:30

2022-09-21T12:30:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 12:30
Linje 10:		Linje 10:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.		Fil:No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
			Fil:Grini kalkovn Bærum.jpg\|''Grini Kalkbrug'' ble startet i 1874, og anlegget solgt til nedriving i 1920-åra. Det lå i tilknytning til [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini gård]] i [[Vestre Bærum]], ved dagens kryss [[Skuiveien]]/[[Åses vei (Bærum)\|Åses vei]].{{byline\|[[Finn Lønnå]]/[[Bærum bibliotek]]}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: korr

2017-06-26T16:58:28Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 16:58
Linje 4:		Linje 4:
	Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.		Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.

	Det er dokumentert at all kalken til [[Det kongelige slott\|Slottet]] i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. [[Caspar Donato Brambani]] anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra [[Slependen Kalkverk]] ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på [[Ringi (gård i ~~Asker~~)\|Ringi]]. [[Asker og Bærum Historielag]] har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka ''Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum'', skrevet av Kjell Kittelsen.		Det er dokumentert at all kalken til [[Det kongelige slott\|Slottet]] i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. [[Caspar Donato Brambani]] anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra [[Slependen Kalkverk]] ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på [[Ringi (gård i Bærum)\|Ringi]]. [[Asker og Bærum Historielag]] har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka ''Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum'', skrevet av Kjell Kittelsen.

	==Galleri==		==Galleri==

Kallrustad: retter lenke

2016-09-26T08:02:50Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}		{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[~~Slependen (Asker)\|~~Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen]].

	Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.		Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.

Cnyborg på 12. jul. 2016 kl. 11:26

2016-07-12T11:26:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}		{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	~~{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}~~
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

Linje 6:		Linje 5:

	Det er dokumentert at all kalken til [[Det kongelige slott\|Slottet]] i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. [[Caspar Donato Brambani]] anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra [[Slependen Kalkverk]] ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på [[Ringi (gård i Asker)\|Ringi]]. [[Asker og Bærum Historielag]] har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka ''Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum'', skrevet av Kjell Kittelsen.		Det er dokumentert at all kalken til [[Det kongelige slott\|Slottet]] i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. [[Caspar Donato Brambani]] anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra [[Slependen Kalkverk]] ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på [[Ringi (gård i Asker)\|Ringi]]. [[Asker og Bærum Historielag]] har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka ''Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum'', skrevet av Kjell Kittelsen.

			==Galleri==

			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
			</gallery>

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg på 12. jul. 2016 kl. 11:26

2016-07-12T11:26:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	~~{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}~~
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

Cnyborg på 12. jul. 2016 kl. 11:26

2016-07-12T11:26:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
			{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

Cnyborg på 12. jul. 2016 kl. 09:31

2016-07-12T09:31:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~kalkbrenning~~, ~~Kunnskapen om brenning av kalk kom til Nord-Europa med romerne og ble sannsynligvis brakt til Norge~~ og Asker og Bærum fra ~~England~~ rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som Sandvika og Slependen. Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene Asker (brant 1878), Haslum og Tanum er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder Akershus festning og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av Oslo (Christiania) etter bybrannen i 1624. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort. Det er dokumentert at all kalken til Slottet i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. Caspar Donato Brambani anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra Slependen Kalkverk ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på Ringi. Asker og Bærum Historielag har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum, skrevet av Kjell Kittelsen.		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
			'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

			Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.

			Det er dokumentert at all kalken til [[Det kongelige slott\|Slottet]] i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. [[Caspar Donato Brambani]] anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra [[Slependen Kalkverk]] ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på [[Ringi (gård i Asker)\|Ringi]]. [[Asker og Bærum Historielag]] har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka ''Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum'', skrevet av Kjell Kittelsen.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-07-12T09:27:37Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

kalkbrenning, Kunnskapen om brenning av kalk kom til Nord-Europa med romerne og ble sannsynligvis brakt til Norge og Asker og Bærum fra England rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som Sandvika og Slependen. Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene Asker (brant 1878), Haslum og Tanum er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder Akershus festning og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av Oslo (Christiania) etter bybrannen i 1624. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort. Det er dokumentert at all kalken til Slottet i Oslo (ferdig 1848) kom fra Asker og Bærum. Etter hvert ble gårdsovnene erstattet av industriell kalkproduksjon – fabrikkovner. Caspar Donato Brambani anla alene tre slike i Sandvika og omegn på slutten av 1800-tallet. Den siste kalken fra Slependen Kalkverk ble skipet ut fra havna i Sandvika i mai 1940. Denne ovnen ble restaurert av Bærum kommune i 1996. En restaurert gårdsovn finnes på Ringi. Asker og Bærum Historielag har engasjert seg for å kartlegge kalkbrenningen og utga i 2005 boka Brent kalk – 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum, skrevet av Kjell Kittelsen.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Kalkbrenning]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[kategori:Bærum kommune]]
{{ikke koord}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2016 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}		{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[~~Slependen (Asker)\|~~Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen]].

	Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.		Kalkbrenningen i Asker og Bærum har bokstavelig talt satt dype spor etter seg. Spesielt i Bærum finnes det mange sjakter etter uttak av kalkstein. Middelalderkirkene [[Asker gamle kirke\|Asker]] (brant 1878), [[Haslum kirke\|Haslum]] og [[Tanum kirke\|Tanum]] er sannsynligvis bygd ved hjelp av kalk fra distriktet. Det samme gjelder [[Akershus festning]] og mange av de bygningene som ble oppført under gjenoppbyggingen av [[Oslo]] (Christiania) etter [[Bybrannen i Oslo 1624\|bybrannen i 1624]]. Etter denne brannen ble alle byggherrer pålagt å bruke stein eller mur, og behovet for kalk var stort.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
	~~{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}~~
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2016 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2013091708024 0254 1.jpg\|Kalkovnen på Brønnøya i Asker. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
			{{thumb\|KALKOVNEN.jpg\|Den restaurerte kalkovnen på Slependen.\|Ulf Hansen\|2008}}
	'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].		'''[[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|Kalkbrenning]]''' var tidligere utbredt i [[Asker og Bærum]]. Teknikken var trolig kjent i området fra rundt år 1100. Distriktet hadde rike forekomster av velegnet kalkstein, og mange gårder hadde egne kalkovner. De ble gjerne bygd rett ved og nedenfor kalkbruddene slik at transporten skulle bli kortest mulig. Kalken ble utvunnet med håndkraft. Kalkbrenningen berørte de fleste i samfunnet. De gårdene som ikke hadde egen ovn, bidrog med vedfangst, bryting eller transport til ovner og utskipningssteder som [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]] og [[Slependen (Asker)\|Slependen]].