Kalmyra (Kongsvinger gnr. 43/12) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 13. apr. 2023 kl. 12:56

2023-04-13T12:56:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2023 kl. 12:56
Linje 65:		Linje 65:
	*{{Folketelling\|pf01036405002744\|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002744\|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001674\|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001674\|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren\|1920\|Vinger herred\|}}
	*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]		*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360244 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.7, 1923, side 241.]
			*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 10. jan. 2023 kl. 13:50

2023-01-10T13:50:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 13:50
Linje 65:		Linje 65:
	*{{Folketelling\|pf01036405002744\|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405002744\|Ole Hanssen, Kalmyren (plads)\|1910\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01073714001674\|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren\|1920\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01073714001674\|Ole Hanssen Kalmyren, Kalmyren\|1920\|Vinger herred\|}}
			*[https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=330046.97&lat=6681523.16&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6681666.514290902&markerLon=330149.33280760737&p=searchOptionsPanel&sok=Kalmyr Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 17. okt. 2022 kl. 09:21

2022-10-17T09:21:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2022 kl. 09:21
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			[[Kategori:Vinger]]
	{{Artikkelkoord\|60.23622\|N\|11.93229\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|60.23622\|N\|11.93229\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

ArveU på 21. sep. 2022 kl. 07:24

2022-09-21T07:24:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2022 kl. 07:24
Linje 34:		Linje 34:
	Ekteparets yngste barn, Ole Hansen d. 1950, tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.		Ekteparets yngste barn, Ole Hansen d. 1950, tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.

	Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det ~~ĺtredje~~ er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.		Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det tredje er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.
	{{thumb\|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg\|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		{{thumb\|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg\|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}
	Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble utskilt i 1915 og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien.		Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble utskilt i 1915 og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien.

Kallrustad: korr.

2022-08-01T11:05:46Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2022 kl. 11:05
Linje 20:		Linje 20:
	Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.		Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.

	Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".		Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".

	Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.		Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.

Per tore på 24. jul. 2022 kl. 07:57

2022-07-24T07:57:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 07:57
Linje 25:		Linje 25:

	I 1861 tok sønnen Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 '''–''' 1919''')''' fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.		I 1861 tok sønnen Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 '''–''' 1919''')''' fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.

			Marte og Hans fikk sju barn: Lars (1854 – 1892), Karen i 1855, Ole (1858 – 1860), Ole (1861 – 1864), Bergitte i 1863, Hans (1866 – 1867) og Ole i 1869.

	Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunsthåndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for låsmekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.		Som faren var også Hans Larsen Kalmyra smed, og et særskilt anlegg som kunsthåndverker hadde hans eldste sønn Lars. Sammen med faren gjorde Lars Hansen geværer. Faren smidde det grøvste, mens Lars sørget for låsmekanismen og drillet opp løpene. Urmaker var han også, og om et tannhjul i urverket var blitt borte eller hadde gått i stykker, gjorde Lars et nytt.

	~~Marte og Hans fikk sju barn: Lars (1854 – 1892), Karen i 1855, Ole (1858 – 1860), Ole (1861 – 1864), Bergitte i 1863, Hans (1866 – 1867) og Ole i 1869.~~

	I 1875 hadde de på Kalmyra 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Hans hadde sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre og litt grasfrø og satt 2 tønner poteter.		I 1875 hadde de på Kalmyra 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Hans hadde sådd litt rug, ½ [[Leksikon:Tønne\|tønne]] bygg, ¼ tønne [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 2 tønner havre og litt grasfrø og satt 2 tønner poteter.

Per tore på 24. jul. 2022 kl. 07:50

2022-07-24T07:50:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2022 kl. 07:50
Linje 18:		Linje 18:
	Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770.		Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770.

	Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.		Hågen Olsen giftet seg i 1794 med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.

	Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".		Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".

Per tore på 23. jul. 2022 kl. 17:59

2022-07-23T17:59:12Z

Per tore på 23. jul. 2022 kl. 16:34

2022-07-23T16:34:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 16:34
Linje 20:		Linje 20:
	Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har da døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.		Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har da døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.

	Lisbet og Hågens eldste datter ~~Berte~~ Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".		Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".

	Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.		Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.

Per tore på 23. jul. 2022 kl. 16:31

2022-07-23T16:31:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 16:31
Linje 20:		Linje 20:
	Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har da døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.		Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har da døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.

	~~Haagen Olsens~~ eldste datter Berte Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".		Lisbet og Hågens eldste datter Berte Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".

	Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.		Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2022 kl. 17:59
Linje 16:		Linje 16:
	Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre\|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.		Plassen ligger i sørskråningen i ly av en skogsås og ble ryddet på midten av 1700-tallet. Opprinnelig lå plassen under [[Svarthus under Øiset øvre\|Svarthus]], men kom under Øiset etter at Svarthus ble kjøpt av Engebret Øiset. En tid var det to plasser her, Kalmyra nedre og [[Kalmyra øvre under Øiset øvre\|Kalmyra øvre]]. Kalmyra var felleseie for alle de fire Øisetgardene, og husmannen hadde arbeidsplikt hos dem alle etter tur.

	Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770.		Den første kjente brukeren av Kalmyra er Hågen Olsen født 1764 som sønn av Ole Hågensen og Olea Olsdatter. Ekteparet var på Øyn i Brandval da Hågen ble født. Der fikk de også sønnen Svenning i 1770.

	Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har da døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.		Hågen Olsen giftet seg i 1794 i med Lisbet Evensdatter (1766 – 1848) fra Berger i Brandval. Før de kom til Kalmyra var de husmannsfolk på Svarthus hvor familien var ved folketellingen i 1801. De har nå døtrene Berthe 7 år, Olia 4 år og Eli 2 år. I 1803, samme året som Hågen døde, fikk de sønnen Ole som ble 23 år gammel.

	Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".		Lisbet og Hågens eldste datter Berthe Haagensdatter (1794 – 1859) og ektemannen Lars Nilsen (1799 – 1866) fra tok over Kalmyra i 1827 som da i en årrekke hadde vært brukt av Haagen Olsens enke Lisbet Evensdatter. Lars Nilsen var fra Jonsrud i [[Sør-Odal]] og smed på [[Odals Værk]]. Han fortsatte også som smed på på Kalmyra og gjorde redskaper av alle slag, og særlig var han kjent for sin hesteskosøm. Det ble sagt både i Vinger og Odal at hvis sømmen skulle duge, måtte det være "Kalmyrsøm".

	Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to ~~neste~~ neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.		Berte og Lars fikk datteren Marte på Kalmyra i 1820. Mens de to neste, Nils og Lina ble født i Maurlia under Odals Værk i henholdsvis 1822 og 1825. Etter å ha overtatt på Kalmyra fikk de sønnen Hans der i 1827 og deretter Olia (1830 – 1835), Randi i 1832 og Berthea i 1835.

	I 1861 tok sønnen Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 '''–''' 1919''')''' fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.		I 1861 tok sønnen Hans Larsen (1827 – 1903) som var gift med Marte Olsdatter (1829 '''–''' 1919''')''' fra Pålsrud i Sør-Odal over på Kalmyra. I følge kontrakten med eierne av de fire Øisetgardene skulle faren ha kår så lenge han levde, og det skulle svares 3 [[spesidaler]] i årlig avgift og etter farens død 4 spesidaler. Hans og familien skulle arbeide skiftevis på gardene etter tilsigelse for 20 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] dagen på egen kost eller 8 skilling om de fikk kosten på garden.
Linje 34:		Linje 34:
	Ekteparets yngste barn, Ole Hansen d. 1950, tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.		Ekteparets yngste barn, Ole Hansen d. 1950, tok over som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|husmann med jord]] etter faren. Ole og flere etter han i familien var murere. Ole var gift med Kari Jakobsdatter født 1872 fra Saraby i Sør-Odal. Sammen fikk de barna: Hans Jakob i 1893, Oluf Marius i 1895, Kilma Otilie i 1897, Ludvig Johan i 1899, Marta Kaspara i 1902, Betzy Ovidia i 1906 og Guldborg Sofie i 1908.

	Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det ~~tredje~~ er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.		Ved folketellingen i 1920 bor fortsatt tre av barna på Kalmyra sammen med foreldrene. Faren Hans er titulert småbruker, sønnen Olav Marius arbeider med tømmerkjøring for sin far mens datteren Betzy Ovidia hjelper til med hus- og fjøsstell. Det ĺtredje er yngstejenta Guldborg Sofie som nå er 12 år.
	{{thumb\|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg\|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}		{{thumb\|Kalmyra nedre under Øiset øvre Kongsvinger 2.jpg\|Kalmyra nedre sett fra nordøst.{{Byline\|Per Tore Broen\|2020}}}}
	Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble i 1915 ~~utskilt~~ og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien.		Husmannsplassen Kalmyra nedre som i lang tid hadde vært felleseie for fire garder, ble utskilt i 1915 og gitt bruksnummer 12. I 1922 kjøpte kjøpte Ole Hansen Kalmyren, og i 1943 overdro Ole eiendommen til sønnen Hans Jakob som hadde tatt navnet Myrvang for seg og familien.

	Hans Jakob og ~~Otilie~~ Kareliusdatter fra Leirrud i Vinger giftet seg i 1915 og fikk barna: Odd Karsten i 1915, Helma Olaug 1917, Bjarne Alfred i 1919, Leif Trygve i 1921, Ingeborg Olava i 1924, Hans Olav i 1929, Borghild Gudlaug i 1933 og Inger Othilie i 1937. Othilie og Hans Jakob døde begge i 1977.		Hans Jakob og Othilie Kareliusdatter fra Leirrud i Vinger giftet seg i 1915 og fikk barna: Odd Karsten i 1915, Helma Olaug 1917, Bjarne Alfred i 1919, Leif Trygve i 1921, Ingeborg Olava i 1924, Hans Olav i 1929, Borghild Gudlaug i 1933 og Inger Othilie i 1937. Foreldrene Othilie og Hans Jakob døde begge i 1977.

	I 1948 ble parsellen bnr. 17 utskilt fra bnr. 9, og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang d. 2020.		I 1948 ble parsellen bnr. 17 utskilt fra bnr. 9, og i 1972 ble hjemmelen for begge bruksnumrene overført til sønnen Hans Olav Myrvang d. 2020.