Kalvskinnet (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet */

2024-02-18T21:54:28Z

Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2024 kl. 21:54
Linje 49:		Linje 49:
	[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU.		[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU.

	[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i det gamle slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 som stod ferdig i 1835. Dette var fengsel farlige fanger. Fangevokterne var militære. Dette er i dag Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.		[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i det gamle slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 som stod ferdig i 1835. Dette var fengsel for farlige fanger. Fangevokterne var militære. Dette er i dag Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.
	[[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].		[[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].

Janes: /* Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet */

2024-02-18T21:53:32Z

Kulturinstitusjoner på Kalvskinnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2024 kl. 21:53
Linje 49:		Linje 49:
	[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU.		[[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS) er landets eldste vitenskapelige institusjon, stiftet 1760. Selskabets nye bibliotekbygg i Erling Skakkes gate 47 ble tegnet av arkitekt Christie, og sto ferdig i 1866. Det er påbygd flere ganger for å romme Vitenskapsmuseets samlinger og utstillingslokaler. I 1926 skilte Selskabet ut museet og biblioteket, mens stiftelsen forble en selvstendig enhet. I 1996 ble Vitenskapsmuseet og [[Gunnerusbiblioteket]] en del av NTNU.

	[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i Kriminalasylet i Kongens gate 95 ~~og sto~~ ferdig i 1835. Dette er Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.		[[Justismuseet]], som ble stiftet 2001, holder til i det gamle slaveriet/Kriminalasylet i Kongens gate 95 som stod ferdig i 1835. Dette var fengsel farlige fanger. Fangevokterne var militære. Dette er i dag Norges nasjonale museum for justissektoren. Museet inneholder det tidligere Politimuseet, og har satt i stand den gamle rettsalen i Lagmannsrettsbygningen.
	[[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].		[[Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider]] holder fra 1997 til i lavetthusene i Bispegata 11. Lavetthusene ble oppført mellom 1844 og 1860. Institusjonen ble opprettet i 1869 med ansvar for restaurering av [[Nidarosdomen]] og [[Erkebispegården]].

Janes: /* Park og plass */

2024-02-18T21:44:58Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2024 kl. 21:44
Linje 21:		Linje 21:
	Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].		Museumsparken ligger tvers over Erling Skakkes gate for [[Vitenskapsmuseet\|NTNU Vitenskapsmuseet]] og [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] (DKNVS). Parken fikk navnet sitt i 1909. Da DKNVS feiret 250-års jubileum i 2010, ble parken rustet opp med lekeplass for barn. I parken står Selskabets skulptur, «Reflexions» av Mats Olofgörs og Torbjørn Johansson, og en annen skulptur til minne om den jødiske Trondheims-piken Cissy Klein av Tore Bjørn Skjølsvik og Tone Ekwas. Hun ble drept under den [[annen verdenskrig]].

	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. ~~Gartner~~ [[~~J.N. Leuthen~~]] drev gartneri og frøhandel på [[~~Leuthenhaven~~]] fra ~~1850-årene~~. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Handels- og anleggsgartner [[Jens Nilsen Leüthen]] drev gartneri og frøhandel på det som deretter ble kalt [[Leüthenhaven]] fra 1852. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

Janes: /* Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 */

2023-09-02T20:24:43Z

Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2023 kl. 20:24
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid~~. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal~~. [[Tronka]] i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].

Janes: /* Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 */

2023-08-12T21:54:51Z

Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 21:54
Linje 32:		Linje 32:
	== Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 ==		== Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 ==
	{{thumb\|RR-I-00113.jpg\|Trondheim alders- og sykehjem.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|RR-I-00113.jpg\|Trondheim alders- og sykehjem.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Vi finner det enestående ~~byggemiljøet~~ for formelle institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim\|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.		Vi finner det enestående bygningsmiljøet for formelle institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim\|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.

	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.

Janes: /* Park og plass */

2023-08-12T18:32:21Z

Park og plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 18:32
Linje 23:		Linje 23:
	Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.		Tidligere var dette et gartneri; Olsenhagen. Da det ble lagt ned kunne byens befolkning forlyste seg med både tivoli og skøytebane i Museumsparken. Gartner [[J.N. Leuthen]] drev gartneri og frøhandel på [[Leuthenhaven]] fra 1850-årene. I 1917 kjøpte Trondheim kommune området og brukte det til rutebilstasjon fra 1956 til 1996. Senere ble rutebilstasjonen flyttet til området ved jernbanestasjonen, og Leuthenhaven brukt til parkeringsplasser og underjordisk parkeringshus.

	Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl 3 hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.		Lengre opp anla og bygde E.C. Dahl tre ulike hage- og parkanlegg på Kalvskinnet. Den første var den som lå på baksiden eller sør for bryggeribygningene. Deretter kjøpte han i 1862 et område som til da ble kalt Lund-haven. Den lå like opp for kinoen der Cirkus senere ble bygd. (hjørnet Prinsens gate og Arkitekt Christies gate) Denne ble lenge ansett som byens vakreste og mest velstelte hage. I 1878 kjøpte han Tronstadhaven i Bispegata 16. Dette området går helt tilbake til starten av 1800-tallet og da benevnt som Haldoe Tronstads akerstykke. Her brukte Dahl store beløp på og lage en stor og vakker hage som byens innbyggere lenge kunne nyte. Han søkte fullkommenhet og perfeksjon i denne. Den var på hele 8 dekar og ble planlagt av slottsgartner Kaiser. Trærne som ble plantet her var allerede vokst ut og på grunn av det så fikk Dahl oppleve at parken ble ferdig innen han døde i okt. 1882. Her fantes et vell av sjeldne blomster og trær. Den ble åpnet for publikum om somrene fra året etter at han døde. Det var her E.C Dahls stiftelse for fattige barselkvinner senere kom. Den tok omtrent halvparten av hagen og resten ble oppgravd og rasert under krigen og okkupasjonen. En gang var det veldig vakkert på Kalvskinnet. Byen hadde heller ikke for mange parker så det var noe som ble satt pris på.

	Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.		Langs Elvegaten i skråningen ned mot elva lå engang flere gartnerier og i tidligere tider lå det en værmølle på denne siden. Elvegaten var en gang byens flotteste promenade for søndagsgåturer.

Janes: /* Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 */

2023-08-12T18:30:15Z

Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 18:30
Linje 30:		Linje 30:
	Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi [[Trondhjems hospital]], et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.		Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi [[Trondhjems hospital]], et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.

	== Anstalter 1700-1850 ==		== Anstalter og institusjonsanlegg 1700-1850 ==
	{{thumb\|RR-I-00113.jpg\|Trondheim alders- og sykehjem.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|RR-I-00113.jpg\|Trondheim alders- og sykehjem.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Vi finner det enestående byggemiljøet for formelle institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim\|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.		Vi finner det enestående byggemiljøet for formelle institusjoner langs Erling Skakkes gate. Straffeanstalter: Det gamle tukthuset på [[Marinen]] strøk med i [[Bybranner i Trondheim\|brannen 1681]], og på 1730-tallet sto det nye [[Trondhjem tukthus]] ferdig i Erling Skakkes gate. Det var opprinnelig brukt til sysselsetting for fattige, men ble senere fengsel. Den gamle bygningen som inneholdt Tukthusets verksteder, kjøkken og kirke er restaurert og overtatt av Lagmannsretten.

Janes: /* Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi */

2023-08-12T18:29:35Z

Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 18:29
Linje 28:		Linje 28:

	== Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi ==		== Gamle bygninger av stor kultur- og sosialhistorisk verdi ==
	Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling ~~og økonomiske fremgang~~ fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi [[Trondhjems hospital]], et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.		Bydelen er et vitnesbyrd om byens historiske utvikling fra 16-1700-tallet. På nordsiden av Kongens gate finner vi [[Trondhjems hospital]], et anlegg som har røtter i erkebiskop Jon Raudes fattighospital fra 1270-tallet. Dette ligger ved Kalvskinnets nåværende grenser og danner det historiske utgangspunktet for den uvanlig tette institusjonsbebyggelse i området. I dette kvartalet vest i byen, kalt Kalvskinnet, er det, også i nasjonal sammenheng samlet et uvanlig stort antall institusjoner. Bygningene eksisterer fortsatt, er restaurert og tas vare på av det offentlige. Mens bruken av bygningene har endret seg, er det ytre bygningsmiljøet mer eller mindre intakt. På 1900-tallet ble det reist nye bygninger øst på Kalvskinnet. Disse rommer offentlige institusjoner og boliger, og de skiller seg ut fra det gamle bygningsmiljøet i stil og bygningsmaterialer.

	== Anstalter 1700-1850 ==		== Anstalter 1700-1850 ==

Janes på 12. aug. 2023 kl. 18:27

2023-08-12T18:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 18:27
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|UBT-TO-002669.jpg\|Skansevakten 1. mai 1901.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		<onlyinclude>{{thumb\|UBT-TO-002669.jpg\|Skansevakten 1. mai 1901.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' er et strøk med ~~gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i [[Trondheim]]~~. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>		'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' er et strøk med gamle institusjonsanlegg. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>

	== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==		== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==

Janes: /* Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim */

2023-08-12T18:22:15Z

Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2023 kl. 18:22
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' er et strøk med gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i [[Trondheim]]. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>		'''[[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]]''' er et strøk med gammel institusjonsarkitektur, og ligger innenfor elveslyngen i [[Trondheim]]. Den gunstige beliggenheten bak skanseverket langs hovedinnfartsåren til byen mellom [[Skansen (Trondheim)\|Skansen]] og [[Midtbyen (Trondheim)\|Midtbyen]] er årsaken til at bydelen fra tidlig historie er bebygget med viktige institusjoner for byen. </onlyinclude>

	== ~~Kultur- og sosialhistorisk~~ bygningsmiljø i Trondheim ==		== Kulturhistorisk bygningsmiljø i Trondheim ==
	<onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.		<onlyinclude>Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom [[Prinsens gate (Trondheim)\|Prinsens gate]] i øst og ved den tidligere porten ved Skansen i vest. Videre langs [[Kongens gate (Trondheim)\|Kongens gate]] i nord og frem til [[Nidelva (Trøndelag)\|Nidelva]] i sør. </onlyinclude> Området kjennetegnes blant annet av verdifull institusjonsarkitektur i et stille gatebilde med liten gjennomgangstrafikk. Det autentiske gatebildet preges av vakre, parkmessige anlegg, noe som skaper mulighet for lærerike og naturskjønne spaserturer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2023 kl. 20:24
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.		[[Kriminalasylet (Trondheim)\|Kriminalasylet]], eller Slaveriet, står i Kongens gate 95. Bygningen ble oppført i 1835 og ble tegnet av arkitekt [[Peter Høegh (1806–1852)\|Ole Peter Riis Høegh]]. Opprinnelig var dette et slaveri tilknyttet Hovedvakten ved Skansen. Fra 1895 var det et spesialsykehus for sinnssyke og uregjerlige fanger. Inntil 1971 ble bygningen brukt av Trondheim kretsfengsel. Senere er den overtatt av [[Justismuseet]], tidligere kalt Norsk Rettsmuseum.
	{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}		{{thumb\|UBT-TO-083945.jpg\|Tronka.\|NTNU UB Billedsamlingen}}
	Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid~~. Bygget danner den østlige grensen for det sosiale kvartal~~. [[Tronka]] i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.		Trondheim hadde allerede på 1600-tallet aldershjem for fattige bybeboere. I 1721 ga kongen tomt til det nye Fattighuset, som fremdeles står sammenbygd med [[Thomas Angells stuer]] i Kongens gate 91b. Kong Carl Johans Arbeidsstiftelse i Kalvskinnsgaten 2, ble opprettet i 1822, og skulle skaffe fattige kvinner og barn arbeidsfortjeneste ved eget arbeid. [[Tronka]] eller «Trunken» i Erlings Skakkes gate 66, var fra 1842 til 1919 Trondhjems Hospitals Pleiestiftelse for Sindssvage. Det eksisterte før dette også. Tugt- og Verkshuus for Trondhjems Bye og Stift, eller Tukthuset, Kongens gate 85, var et arbeidshus for fattige som ble reist i 1733. Thomas Angells stuer, Kongens gate 91a, ble oppført for eldre, fattige kvinner i 1770. Arbeiderboligen i [[Sverresgate (Trondheim)\|Sverresgate]] 8 ble tegnet av arkitekt J.F. Kunig og oppført 1858. Den ble overtatt av Studentsamskipnaden i 1977 og ominnredet til studentboliger.
	Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].		Sykehus: Det borgerlige sykehus eller Kalvskinnet sykehus i Kongens gate 93 var opprinnelig sykehus for fattige fra 1805. Det militære sykehus (arkitekt O.P.R. Høegh) ble oppført 1830 i tilknytning til Kalvskinnet sykehus. [[E.C. Dahls stiftelse]]s bygning huset Trondheims fødselsstiftelse mellom 1908 og 1983, da virksomheten ble overflyttet til [[St.Olavs hospital (Trondheim)\|Regionsykehuset]].