Kampene ved Strandlykkja - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-25T11:08:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2023 kl. 11:08
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]		[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]
	{{artikkelkoord\|60.50709\|N\|11.24228\|Ø}} <!-- lagt der de hardeste kampene sto, nær minnesmerket-->		{{artikkelkoord\|60.50709\|N\|11.24228\|Ø}} <!-- lagt der de hardeste kampene sto, nær minnesmerket-->
			{{bm}}

PaulVIF på 15. jun. 2019 kl. 11:34

2019-06-15T11:34:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2019 kl. 11:34
Linje 37:		Linje 37:
	[[kategori:Stange kommune]]		[[kategori:Stange kommune]]
	[[kategori:1940]]		[[kategori:1940]]
			[[Kategori:Angrepet på Norge 1940]]
	{{artikkelkoord\|60.50709\|N\|11.24228\|Ø}} <!-- lagt der de hardeste kampene sto, nær minnesmerket-->		{{artikkelkoord\|60.50709\|N\|11.24228\|Ø}} <!-- lagt der de hardeste kampene sto, nær minnesmerket-->

Cnyborg: /* Kampene */

2015-05-05T11:16:35Z

Kampene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2015 kl. 11:16
Linje 6:		Linje 6:
	Den norske styrken ved [[Strandlykkja]] var under kaptein [[Sigvardt Pran]]s kommando. Den besto av tjue militærarbeidere, som egentlig var ikkestridende. De hadde fått basisopplæring i våpenbruk den 9. april, og var allerede den 10. april med ved [[kampene ved Midtskogen]]. De ble så sendt til Strandlykkja for å kontrollere togtrafikken der. Den ble stoppa den 11. april, da jernbanetunnelen ved [[Bøn (Eidsvoll)\|Bøn]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]] ble sprengt. Samme dag ble styrken utvida med 25 kadetter under løytnant [[Sven Holmsen]]s kommando. De ble sendt nordover for å slutte seg til andre styrker, men løytnant Holmsen ble igjen ved Strandlykkja. Kadettene ble erstatta av 38 dragoner, og den 14. april kom det noen flere soldater sørfra.		Den norske styrken ved [[Strandlykkja]] var under kaptein [[Sigvardt Pran]]s kommando. Den besto av tjue militærarbeidere, som egentlig var ikkestridende. De hadde fått basisopplæring i våpenbruk den 9. april, og var allerede den 10. april med ved [[kampene ved Midtskogen]]. De ble så sendt til Strandlykkja for å kontrollere togtrafikken der. Den ble stoppa den 11. april, da jernbanetunnelen ved [[Bøn (Eidsvoll)\|Bøn]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]] ble sprengt. Samme dag ble styrken utvida med 25 kadetter under løytnant [[Sven Holmsen]]s kommando. De ble sendt nordover for å slutte seg til andre styrker, men løytnant Holmsen ble igjen ved Strandlykkja. Kadettene ble erstatta av 38 dragoner, og den 14. april kom det noen flere soldater sørfra.

	De tyske styrkene ankom omkring 18.00 den 14. april. De gikk straks til angrep, og Holmsens framskutte mitraljøsestilling ved [[Mostue (Stange)\|Mostue]] måtte trekkes tilbake. De fant en bedre stilling, og klarte å stoppe det tyske angrepet. Etter omkring tre timers kamp trakk tyskerne seg tilbake for å regruppere, og det var ro fram til morgenen den 15. april. Da gikk Holmsen fram til stillingen ved Mostue igjen, og en oppklaringspatrulje ble sendt sørover. Da denne patruljen møtte tyskerne ble det en heftig ildstrid, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Rundt 12.00 kom forsterkninger i form av kaptein [[Arne Hagtvedt]] med et gardekompani. Han vurderte stillingene, om kom til at Holmsen måtte trekkes tilbake fra Mostue. Rett etter at mitraljøsestillinga var forlatt angrep tyskerne. De andre stillingene holdt, og den dype og råtne vårsnøen gjorde det umulig for tyskerne å omgå stillingene på østsida. Etter at det hadde vært nær sagt sammenhengende kamper gjennom hele dagen trakk tyskerne seg tilbake omkring kl. 22.00. De angrep igjen allerede 01.00 den 16. april, men også dette angrepet ble avvist.		De tyske styrkene ankom omkring 18.00 den 14. april. De gikk straks til angrep, og Holmsens framskutte mitraljøsestilling ved [[Mostue (Stange)\|Mostue]] måtte trekkes tilbake. De fant en bedre stilling, og klarte å stoppe det tyske angrepet. Etter omkring tre timers kamp trakk tyskerne seg tilbake for å regruppere, og det var ro fram til morgenen den 15. april. Da gikk Holmsen fram til stillingen ved Mostue igjen, og en oppklaringspatrulje ble sendt sørover. Da denne patruljen møtte tyskerne ble det en heftig ildstrid, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Rundt 12.00 kom forsterkninger i form av kaptein [[Arne Hagtvedt]] med et [[Hans Majestet Kongens Garde\|gardekompani]]. Han vurderte stillingene, om kom til at Holmsen måtte trekkes tilbake fra Mostue. Rett etter at mitraljøsestillinga var forlatt angrep tyskerne. De andre stillingene holdt, og den dype og råtne vårsnøen gjorde det umulig for tyskerne å omgå stillingene på østsida. Etter at det hadde vært nær sagt sammenhengende kamper gjennom hele dagen trakk tyskerne seg tilbake omkring kl. 22.00. De angrep igjen allerede 01.00 den 16. april, men også dette angrepet ble avvist.

	Den 16. april var det, etter nattangrepet, ikke flere direkte kamper. Tyskerne valgte i stedet å bruke bombekastere mot de norske stillingene for å svekke dem. Den 17. april gikk de så over isen på Mjøsa fra øst, og kom fram til de norske stillingene. Kaptein Pran måtte trekke seg ut, men noen norske soldater ble liggende i stillingene fram til omkring kl. 17.00, da de måtte overgi seg.		Den 16. april var det, etter nattangrepet, ikke flere direkte kamper. Tyskerne valgte i stedet å bruke bombekastere mot de norske stillingene for å svekke dem. Den 17. april gikk de så over isen på Mjøsa fra øst, og kom fram til de norske stillingene. Kaptein Pran måtte trekke seg ut, men noen norske soldater ble liggende i stillingene fram til omkring kl. 17.00, da de måtte overgi seg.

Cnyborg: flytter avsnitt til artikkel om Strandlykkja

2014-09-23T11:40:14Z

flytter avsnitt til artikkel om Strandlykkja

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 11:40
Linje 27:		Linje 27:

	Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.		Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.

	~~==Flyktningemottak==~~

	Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen Alf Nerhagen.

	==Kilder==		==Kilder==

Bjørg Eva Aasen: /* Flyktningemottak */

2014-09-23T11:34:34Z

Flyktningemottak

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 11:34
Linje 30:		Linje 30:
	==Flyktningemottak==		==Flyktningemottak==

	Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var ~~utganspunkt~~ for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen Alf Nerhagen.		Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen Alf Nerhagen.

	==Kilder==		==Kilder==

Bjørg Eva Aasen på 23. sep. 2014 kl. 11:33

2014-09-23T11:33:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2014 kl. 11:33
Linje 28:		Linje 28:
	Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.		Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.

			==Flyktningemottak==

			Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utganspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby\|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen Alf Nerhagen.
	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 22. sep. 2014 kl. 07:28

2014-09-22T07:28:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 07:28
Linje 6:		Linje 6:
	Den norske styrken ved [[Strandlykkja]] var under kaptein [[Sigvardt Pran]]s kommando. Den besto av tjue militærarbeidere, som egentlig var ikkestridende. De hadde fått basisopplæring i våpenbruk den 9. april, og var allerede den 10. april med ved [[kampene ved Midtskogen]]. De ble så sendt til Strandlykkja for å kontrollere togtrafikken der. Den ble stoppa den 11. april, da jernbanetunnelen ved [[Bøn (Eidsvoll)\|Bøn]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]] ble sprengt. Samme dag ble styrken utvida med 25 kadetter under løytnant [[Sven Holmsen]]s kommando. De ble sendt nordover for å slutte seg til andre styrker, men løytnant Holmsen ble igjen ved Strandlykkja. Kadettene ble erstatta av 38 dragoner, og den 14. april kom det noen flere soldater sørfra.		Den norske styrken ved [[Strandlykkja]] var under kaptein [[Sigvardt Pran]]s kommando. Den besto av tjue militærarbeidere, som egentlig var ikkestridende. De hadde fått basisopplæring i våpenbruk den 9. april, og var allerede den 10. april med ved [[kampene ved Midtskogen]]. De ble så sendt til Strandlykkja for å kontrollere togtrafikken der. Den ble stoppa den 11. april, da jernbanetunnelen ved [[Bøn (Eidsvoll)\|Bøn]] i [[Eidsvoll kommune\|Eidsvoll]] ble sprengt. Samme dag ble styrken utvida med 25 kadetter under løytnant [[Sven Holmsen]]s kommando. De ble sendt nordover for å slutte seg til andre styrker, men løytnant Holmsen ble igjen ved Strandlykkja. Kadettene ble erstatta av 38 dragoner, og den 14. april kom det noen flere soldater sørfra.

	De tyske styrkene ankom omkring 18.00 den 14. april. De gikk straks til angrep, og Holmsens framskutte mitraljøsestilling ved [[Mostue (Stange)\|Mostue]] måtte trekkes tilbake. De fant en bedre stilling, og klarte å stoppe det tyske angrepet. Etter omkring tre timers kamp trakk tyskerne seg tilbake for å regruppere, og det var ro fram til morgenen den 15. april. Da gikk Holmsen fram til stillingen ved Mostue igjen, og en oppklaringspatrulje ble sendt sørover. Da denne patruljen møtte tyskerne ble det en heftig ildstrid, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Rundt 12.00 kom forsterkninger i form av kaptein [[Arne Hagtvedt]] med et gardekompani. Han vurderte stillingene, om kom til at Holmsen måtte trekkes tilbake fra Mostue. Rett etter at mitraljøsestillinga var ~~forlott~~ angrep tyskerne. De andre stillingene holdt, og den dype og råtne vårsnøen gjorde det umulig for tyskerne å omgå stillingene på østsida. Etter at det hadde vært nær sagt sammenhengende kamper gjennom hele dagen trakk tyskerne seg tilbake omkring kl. 22.00. De angrep igjen allerede 01.00 den 16. april, men også dette angrepet ble avvist.		De tyske styrkene ankom omkring 18.00 den 14. april. De gikk straks til angrep, og Holmsens framskutte mitraljøsestilling ved [[Mostue (Stange)\|Mostue]] måtte trekkes tilbake. De fant en bedre stilling, og klarte å stoppe det tyske angrepet. Etter omkring tre timers kamp trakk tyskerne seg tilbake for å regruppere, og det var ro fram til morgenen den 15. april. Da gikk Holmsen fram til stillingen ved Mostue igjen, og en oppklaringspatrulje ble sendt sørover. Da denne patruljen møtte tyskerne ble det en heftig ildstrid, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Rundt 12.00 kom forsterkninger i form av kaptein [[Arne Hagtvedt]] med et gardekompani. Han vurderte stillingene, om kom til at Holmsen måtte trekkes tilbake fra Mostue. Rett etter at mitraljøsestillinga var forlatt angrep tyskerne. De andre stillingene holdt, og den dype og råtne vårsnøen gjorde det umulig for tyskerne å omgå stillingene på østsida. Etter at det hadde vært nær sagt sammenhengende kamper gjennom hele dagen trakk tyskerne seg tilbake omkring kl. 22.00. De angrep igjen allerede 01.00 den 16. april, men også dette angrepet ble avvist.

	Den 16. april var det, etter nattangrepet, ikke flere direkte kamper. Tyskerne valgte i stedet å bruke bombekastere mot de norske stillingene for å svekke dem. Den 17. april ~~fikk~~ de så over isen på Mjøsa fra øst, og kom fram til de norske stillingene. Kaptein Pran måtte trekke seg ut, men noen norske soldater ble liggende i stillingene fram til omkring kl. 17.00, da de måtte overgi seg.		Den 16. april var det, etter nattangrepet, ikke flere direkte kamper. Tyskerne valgte i stedet å bruke bombekastere mot de norske stillingene for å svekke dem. Den 17. april gikk de så over isen på Mjøsa fra øst, og kom fram til de norske stillingene. Kaptein Pran måtte trekke seg ut, men noen norske soldater ble liggende i stillingene fram til omkring kl. 17.00, da de måtte overgi seg.

	Den kom omtrent kl. 18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl. 21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15. april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl. 12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl. 22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl. 01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere.

	Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen.

	Mot slutten av kampene, eller etter at de egentlig var over, ble ni år gamle Rønnaug Skjøthaug truffet av en tysk granatsplint og døde etter kort tid.		Mot slutten av kampene, eller etter at de egentlig var over, ble ni år gamle Rønnaug Skjøthaug truffet av en tysk granatsplint og døde etter kort tid.

Cnyborg på 3. sep. 2014 kl. 06:51

2014-09-03T06:51:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2014 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Krigsminnesmerket ved Strandlykkja 91061.jpg\|Minnesmerket ved Strandlykkja står ved Mostue nedre, der de hardeste kampene raste.\|Normann Helger\|1968}}
	'''[[Kampene ved Strandlykkja]]''' i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]] sto fra 14. til 17. april 1940, under tyskernes framrykking nordover langs [[Mjøsa]]. Det var ingen grunn til å tro at en liten, dårlig utstyrt og dårlig trent norsk styrke skulle kunne stoppe den langt større tyske styrken; formålet var å bremse opp framrykkinga. Fem norske og sytten tyske soldater falt i kampene. I tillegg ble en sivil nordmann drept.		'''[[Kampene ved Strandlykkja]]''' i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]] sto fra 14. til 17. april 1940, under tyskernes framrykking nordover langs [[Mjøsa]]. Det var ingen grunn til å tro at en liten, dårlig utstyrt og dårlig trent norsk styrke skulle kunne stoppe den langt større tyske styrken; formålet var å bremse opp framrykkinga. Fem norske og sytten tyske soldater falt i kampene. I tillegg ble en sivil nordmann drept.

Cnyborg på 3. sep. 2014 kl. 06:45

2014-09-03T06:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2014 kl. 06:45
Linje 27:		Linje 27:
	==Minnesmerke==		==Minnesmerke==

	Det var et ønske om å reise en bauta på Strandlykkja allerede under krigen, men [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetenes]] forbud mot å reise flere krigsminnesmerker kom planene i forkjøpet. Den 19. juli 1951 ble det reist en tre meter høy bauta ved nedre Mostue, der de hardeste kampene fant sted. Sigvardt Pran, som i 1951 var oberst, avduka minnesmerket. Arne Hagtvedt, som også hadde blitt oberst, var også til stede sammen med flere av soldatene som hade deltatt.		Det var et ønske om å reise en bauta på Strandlykkja allerede under krigen, men [[Nasjonal Samling\|NS-myndighetenes]] forbud mot å reise flere krigsminnesmerker kom planene i forkjøpet. Den 19. juli 1951 ble det reist en tre meter høy bauta ved [[Mostue nedre (Stange)\|Mostue nedre]], der de hardeste kampene fant sted. Sigvardt Pran, som i 1951 var oberst, avduka minnesmerket. Arne Hagtvedt, som også hadde blitt oberst, var også til stede sammen med flere av soldatene som hade deltatt.

	Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.		Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.
Linje 35:		Linje 35:
	* {{WP-lenke\|Kampene ved Strandløkka\|nb}}		* {{WP-lenke\|Kampene ved Strandløkka\|nb}}
	* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.		* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.

			[[kategori:Slag]]
			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[kategori:Stange kommune]]
			[[kategori:1940]]
			{{artikkelkoord\|60.50709\|N\|11.24228\|Ø}} <!-- lagt der de hardeste kampene sto, nær minnesmerket-->

Cnyborg: Ny side: '''Kampene ved Strandlykkja''' i Stange kommune på Hedmarken sto fra 14. til 17. april 1940, under tyskernes framrykking nordover langs Mjøsa. Det var ingen grunn til ...

2014-09-03T06:43:37Z

Ny side: '''Kampene ved Strandlykkja''' i Stange kommune på Hedmarken sto fra 14. til 17. april 1940, under tyskernes framrykking nordover langs Mjøsa. Det var ingen grunn til ...

Ny side

'''[[Kampene ved Strandlykkja]]''' i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]] sto fra 14. til 17. april 1940, under tyskernes framrykking nordover langs [[Mjøsa]]. Det var ingen grunn til å tro at en liten, dårlig utstyrt og dårlig trent norsk styrke skulle kunne stoppe den langt større tyske styrken; formålet var å bremse opp framrykkinga. Fem norske og sytten tyske soldater falt i kampene. I tillegg ble en sivil nordmann drept.

==Kampene==

Den norske styrken ved [[Strandlykkja]] var under kaptein [[Sigvardt Pran]]s kommando. Den besto av tjue militærarbeidere, som egentlig var ikkestridende. De hadde fått basisopplæring i våpenbruk den 9. april, og var allerede den 10. april med ved [[kampene ved Midtskogen]]. De ble så sendt til Strandlykkja for å kontrollere togtrafikken der. Den ble stoppa den 11. april, da jernbanetunnelen ved [[Bøn (Eidsvoll)|Bøn]] i [[Eidsvoll kommune|Eidsvoll]] ble sprengt. Samme dag ble styrken utvida med 25 kadetter under løytnant [[Sven Holmsen]]s kommando. De ble sendt nordover for å slutte seg til andre styrker, men løytnant Holmsen ble igjen ved Strandlykkja. Kadettene ble erstatta av 38 dragoner, og den 14. april kom det noen flere soldater sørfra.

De tyske styrkene ankom omkring 18.00 den 14. april. De gikk straks til angrep, og Holmsens framskutte mitraljøsestilling ved [[Mostue (Stange)|Mostue]] måtte trekkes tilbake. De fant en bedre stilling, og klarte å stoppe det tyske angrepet. Etter omkring tre timers kamp trakk tyskerne seg tilbake for å regruppere, og det var ro fram til morgenen den 15. april. Da gikk Holmsen fram til stillingen ved Mostue igjen, og en oppklaringspatrulje ble sendt sørover. Da denne patruljen møtte tyskerne ble det en heftig ildstrid, og nordmennene måtte trekke seg tilbake. Rundt 12.00 kom forsterkninger i form av kaptein [[Arne Hagtvedt]] med et gardekompani. Han vurderte stillingene, om kom til at Holmsen måtte trekkes tilbake fra Mostue. Rett etter at mitraljøsestillinga var forlott angrep tyskerne. De andre stillingene holdt, og den dype og råtne vårsnøen gjorde det umulig for tyskerne å omgå stillingene på østsida. Etter at det hadde vært nær sagt sammenhengende kamper gjennom hele dagen trakk tyskerne seg tilbake omkring kl. 22.00. De angrep igjen allerede 01.00 den 16. april, men også dette angrepet ble avvist.

Den 16. april var det, etter nattangrepet, ikke flere direkte kamper. Tyskerne valgte i stedet å bruke bombekastere mot de norske stillingene for å svekke dem. Den 17. april fikk de så over isen på Mjøsa fra øst, og kom fram til de norske stillingene. Kaptein Pran måtte trekke seg ut, men noen norske soldater ble liggende i stillingene fram til omkring kl. 17.00, da de måtte overgi seg.

Den kom omtrent kl. 18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl. 21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15. april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl. 12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl. 22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl. 01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere.

Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen.

Mot slutten av kampene, eller etter at de egentlig var over, ble ni år gamle Rønnaug Skjøthaug truffet av en tysk granatsplint og døde etter kort tid.

==De falne==

De falne nordmennene var:
* Erland Andreassen, [[Løten]]
* Trygve O. Hansen, [[Gjøvik]]
* Harald Davidsen, Gjøvik
* Harald Edgar Kristensen, [[Raufoss]]
* Ottar Nytrøen, [[Furnes]]
* Ole Gustavsen Skåkberget, [[Grue kommune|Grue]] (sivilt offer)

==Minnesmerke==

Det var et ønske om å reise en bauta på Strandlykkja allerede under krigen, men [[Nasjonal Samling|NS-myndighetenes]] forbud mot å reise flere krigsminnesmerker kom planene i forkjøpet. Den 19. juli 1951 ble det reist en tre meter høy bauta ved nedre Mostue, der de hardeste kampene fant sted. Sigvardt Pran, som i 1951 var oberst, avduka minnesmerket. Arne Hagtvedt, som også hadde blitt oberst, var også til stede sammen med flere av soldatene som hade deltatt.

Innskriften på bautaen lyder «Til minne om kampen ved Strandlykkja 14/4–17/4 1940». På baksiden står navnene til de seks falne nordmennene.

==Kilder==

* {{WP-lenke|Kampene ved Strandløkka|nb}}
* Kristiansen, Egil M.: «Minnesmerker som historiefortellere» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 2007.