Karbidlampe - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2023-03-09T07:54:54Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|karbidlampe.png\|Karbidlampe type «Germania», fabr. Herman Riemann, Chemitz-Coblenz, Tyskland, en gang mellom 1880-1939.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}		{{thumb\|karbidlampe.png\|Karbidlampe type «Germania», fabr. Herman Riemann, Chemitz-Coblenz, Tyskland, en gang mellom 1880-1939.\|[[Norsk Teknisk Museum]]}}
	'''[[Karbidlampe]]''', også kalt ''karbidlykt'' er en gasslampe som fra begynnelsen av [[1890-åra]] ble mye brukt til belysning fram til ~~elektritistet~~ overtok.		'''[[Karbidlampe]]''', også kalt ''karbidlykt'' er en gasslampe som fra begynnelsen av [[1890-åra]] ble mye brukt til belysning fram til elektrisitet overtok.

	== Historie ==		== Historie ==

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-03-01T15:27:12Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 15:27
Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker ~~karbidfabrikk~~ året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meraker Brug og Carbidfabrik i [[Meråker kommune]] året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-03-01T12:16:13Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:16
Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa og ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

PaulVIF på 1. mar. 2021 kl. 12:13

2021-03-01T12:13:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:13
Linje 13:		Linje 13:

	== Karbid ==		== Karbid ==
	{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|~~Karbidfabrikken ved [[~~Notodden]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Notodden Calcium Carbidfabrik fra 1901.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂.		Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂.

Linje 22:		Linje 22:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. I ~~nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blott benytet til~~ produksjon ~~av plaststoffet PVC.~~ [[~~Norsk Hydro~~]] ~~bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya~~ fra 1. ~~november i 1956, til den~~ ble ~~produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram~~ til ~~1971~~.		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Den første store karbidproduksjonen kom med Hafslund karbidfabrikk i 1899, deretter fulgte Meråker karbidfabrikk året etter og Notodden Calcium Carbidfabrik i 1901. I 1908 satte det britiske Alby United Carbide Factories igang produksjon i [[Odda]] med kraft fra [[Tyssedal kraftanlegg]] som åpnet for kraftlevering dette året. Dette ble forløperen til [[Odda Smelteverk]].

	Kalsiumkarbid ble produsert ved [[Odda Smelteverk ~~AS]]~~ fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.		I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blitt benyttet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

			Kalsiumkarbid ble produsert ved Odda Smelteverk fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]		* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]
			* ''Smeltedigelen'', side 17. Utg. NORD 4 bokforlag og Smelteverket. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071138004\|side=19}}.

	[[Kategori:Belysning]]		[[Kategori:Belysning]]
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Funksjon */

2021-03-01T12:03:59Z

Funksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2021 kl. 12:03
Linje 8:		Linje 8:

	== Funksjon ==		== Funksjon ==
	I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.		I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.

	Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.		Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.

PaulVIF: /* Kilder */

2021-02-28T19:20:30Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 19:20
Linje 28:		Linje 28:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''		* [https://snl.no/karbidlampe Karbidlampe] i ''[[Store norske leksikon]]''
	* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], Norsk ~~vasskraft~~- og ~~industristadmuseum~~		* [http://www.nvim.no/odda-si-industrihistorie/karbid-kalsiumkarbid-article732-437.html Odda si industrihistorie], [[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]

	[[Kategori:Belysning]]		[[Kategori:Belysning]]
	[[Kategori:Kjemisk industri]]		[[Kategori:Kjemisk industri]]
	{{bm}}{{ikke koord}}		{{bm}}{{ikke koord}}

PaulVIF: /* Funksjon */

2021-02-28T17:04:48Z

Funksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 17:04
Linje 10:		Linje 10:
	I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.		I denne typen lamper er brennstoffet bundet i kjemisk form, oftest som kalsiumkarbid, og som under trykk ved tilførsel av vann omdannes til gassen acetylen som brenner i luft med kraftig lysende flamme.

	Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte ~~den~~ en en mer samlet retning.		Lampene besto av en lampekropp med to beholdere, hvor den underste hadde kalsiumkarbid mens den øverste var fylt med vann. Vannet dryppet i avmålt mengde ned på karbiden og skapte slik den brennbare acetylengassen. Gassen ble ført gjennom et kort rør til selve brenneren som kunne være laget av keramikk og hadde bak flammen et konkavt speil som forsterket lyset og førte det en en mer samlet retning.

	== Karbid ==		== Karbid ==

PaulVIF: /* Karbid */

2021-02-28T16:35:47Z

Karbid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 16:35
Linje 14:		Linje 14:
	== Karbid ==		== Karbid ==
	{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Karbidfabrikken ved [[Notodden]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Karbidfabriken, Notodden, Telemarken - no-nb digifoto 20160315 00542 NB NS NM 11496.jpg\|Karbidfabrikken ved [[Notodden]].\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂. Kalsiumoxid (brent kalk) oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C, og i produksjonen skjer dette i store sjaktforma kalkovner. Den brente kalken og koksen må binde seg for å få karbid, og dette skjer ikke ved kun å blande stoffene, men de må brennes i en elektrisk ovn som krever store mengder elektrisk kraft.		Karbid består av en del kalsiumoxid, (benevnelse «Ca») i form av brent kalk og to deler kulstoff (benevnelse «C») i form av koks. Den kjemiske formelen er slik CaC₂.

			Kalsiumoxid (brent kalk) oppstår når kalsiumkarbonat (kalkstein) blir varmet opp over lengre tid ved en varme på mellom 900-1300°C, og i produksjonen skjer dette i store sjaktforma kalkovner. Den brente kalken og koksen må binde seg for å få karbid, og dette skjer ikke ved kun å blande stoffene, men de må brennes i en elektrisk ovn som krever store mengder elektrisk kraft.

	== Karbidfabrikker ==		== Karbidfabrikker ==

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-02-28T13:34:00Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 13:34
Linje 18:		Linje 18:
	== Karbidfabrikker ==		== Karbidfabrikker ==
	{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved Hafslund karbidfabrikk i [[Sarpsborg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		{{thumb\|Hafslundbanen at Hafslund karbidfabrikk.jpeg\|Hafslundbanen ved Hafslund karbidfabrikk i [[Sarpsborg]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen. Senere, når kraftoverføring over lengre strekninger ble mulig, ble karbidfabrikker anlagt enten der hvor produktet skulle brukes inn i videre produksjon, eller ved utskipningshavner.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blott benytet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blott benytet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

PaulVIF: /* Karbidfabrikker */

2021-02-28T13:23:38Z

Karbidfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2021 kl. 13:23
Linje 20:		Linje 20:
	Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen.		Karbid, eller helst kalsiumkarbid finnes ikke i naturen og blir kunstig produsert. Det løser seg naturlig opp i naturen gjennom opptak av fuktighet i løpet av et par uker. For å produsere stoffet trengs det store mengde elektrisk kraft. Bruken av karbid som belysning skjedde i en tid hvor en ikke hadde kraftoverføring i form av høyspent, slik at produksjon av karbid måtte skje i nærheten av kraftproduksjonen.

	Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. Kalsiumkarbid ble produsert ved [[Odda Smelteverk AS]] fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.		Det var en periode en rekke fabrikker som produserte karbid rundt i landet, stoffet blir brukt til også annet enn brennende til belysning. I nyere tid har karbid blitt benyttet til framstilling av acetylen, som igjen har blott benytet til produksjon av plaststoffet PVC. [[Norsk Hydro]] bygget av den grunn en karbidfabrikk på Herøya fra 1. november i 1956, til den ble produksjonsklær ved årskiftet 1957-1958. Produksjonen varte fram til 1971.

			Kalsiumkarbid ble produsert ved [[Odda Smelteverk AS]] fram til 2002 (bedriften lagt ned i mars året etter), med en prodiksjon på rundt 90 000 tonn i 1999. Av dette gikk rundt halvparten til acetylenproduksjon, 10 prosent til raffineringsformål og 40 prosent ble videreforedlet i bedriften til dicyandiamid.

	== Kilder ==		== Kilder ==