Karen Mortensdatter (1830–1924) - Sideversjonshistorikk

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 13:38

2018-06-29T13:38:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 13:38
Linje 10:		Linje 10:
	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] i [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

	Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.		Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 12:08

2018-06-29T12:08:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 12:08
Linje 8:		Linje 8:
	Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og ~~[[gårdsdreng]]en~~ Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 11:47

2018-06-29T11:47:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadrene var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadrene var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til ~~Meløy~~]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 11:47

2018-06-29T11:47:14Z

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 11:42

2018-06-29T11:42:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 11:42
Linje 6:		Linje 6:
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	~~Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy.~~ Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene i Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene i Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

Andreas Mar-Nor på 29. jun. 2018 kl. 11:32

2018-06-29T11:32:39Z

Vis endringer

Andreas Mar-Nor på 2. aug. 2017 kl. 04:17

2017-08-02T04:17:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 04:17
Linje 2:		Linje 2:

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] på Telnes og barnebarns barn av ~~skipper~~ Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] på Telnes og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.

Andreas Mar-Nor på 2. aug. 2017 kl. 04:07

2017-08-02T04:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 04:07
Linje 2:		Linje 2:

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og Helene Andersdatter på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), Ellen Danielsdatter i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og Bente Jakobia Jensdatter i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] Mogens Anderssen og Elisabet Tollefsdatter på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] Anders Mogensen og Valborg Jakobsdatter på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» Berit Olsdatter. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy)\|Nordfjordnes]]. Forlovere var kommende svigerfar Elias Augustinussen («Elias Næs») på Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen i [[~~Ringen~~ (Rødøy)\|~~Ringen~~]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på [[1800-tallet]] til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – på Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy)\|Nordfjordnes]]. Forlovere var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») på Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på [[1800-tallet]] til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – på Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

	Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan forandre seg hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.		Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan forandre seg hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.
Linje 27:		Linje 27:
	* [[Kaspara Lines (1872–1968)\|Kaspara Helene Randine Haagensdatter]] ([[1872]]-[[1968]])		* [[Kaspara Lines (1872–1968)\|Kaspara Helene Randine Haagensdatter]] ([[1872]]-[[1968]])

	Karen Mortensdatters mor døde i [[1872]] etter å senest ha bodd på Nordfjordnes siden [[1865]]. Karen ble [[enke]] i [[1894]]. Hun døde den [[9. september]] [[1924]], og ble [[Begravelse\|begravet]] på [[Melfjordbotn kirkegård]] den [[15. september]].<ref name="841C06 p 206"/><ref name="DIS 1262358"/> [[Jordfestelse]]n fant sted den [[2. september]] påfølgende år. Etterslekten på Nordfjordnes har brukt navnene Mikalsen og Eliassen etter Karens sønner Mikal og Elias Haagensen.		Karen Mortensdatters mor døde i [[1872]] etter å senest ha bodd på Nordfjordnes siden [[1865]]. Karen ble [[enke]] i [[1894]]. Hun døde den [[9. september]] [[1924]], og ble [[Begravelse\|begravet]] på [[Melfjordbotn kirkegård]] den [[15. september]].<ref name="841C06 p 206"/><ref name="DIS 1262358"/> [[Jordfestelse]]n fant sted den [[2. september]] påfølgende år. Etterslekten på Nordfjordnes har brukt navnene Mikalsen og Eliassen etter Karens to gjenlevende sønner [[Mikal Haagensen (1861–1927)\|Mikal]] og [[Elias Haagensen (1870–1945)\|Elias Haagensen]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

Andreas Mar-Nor på 2. aug. 2017 kl. 03:42

2017-08-02T03:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 03:42
Linje 4:		Linje 4:
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og Helene Andersdatter på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), Ellen Danielsdatter i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og Bente Jakobia Jensdatter i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og Helene Andersdatter på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), Ellen Danielsdatter i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og Bente Jakobia Jensdatter i Rangsund.

	Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] Mogens Anderssen og Elisabet Tollefsdatter på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] Anders Mogensen og Valborg Jakobsdatter på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» Berit Olsdatter. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord~~]], [[smykker]] og [[klær~~]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] Mogens Anderssen og Elisabet Tollefsdatter på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] Anders Mogensen og Valborg Jakobsdatter på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» Berit Olsdatter. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.

Andreas Mar-Nor på 1. aug. 2017 kl. 21:45

2017-08-01T21:45:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2017 kl. 21:45
Linje 56:		Linje 56:
	* [[Digitalarkivet]]: [https://media.digitalarkivet.no/sk20090224660593 Arveskifte av 1788 etter Elisabet Tollefsdatter]		* [[Digitalarkivet]]: [https://media.digitalarkivet.no/sk20090224660593 Arveskifte av 1788 etter Elisabet Tollefsdatter]
	* [[Digitalarkivet]]: [https://media.digitalarkivet.no/sk20090224660589 Arveskifte av 1788 etter Tollef Mogensen/Monsen]		* [[Digitalarkivet]]: [https://media.digitalarkivet.no/sk20090224660589 Arveskifte av 1788 etter Tollef Mogensen/Monsen]
			* [[Digitalarkivet]]: [https://media.digitalarkivet.no/sk20090225660260 Arveskifte av 1819 etter Karen Mogensdatter/Monsdatter]

	{{DEFAULTSORT:Mortensdatter, Karen (1830–1924)}}		{{DEFAULTSORT:Mortensdatter, Karen (1830–1924)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 13:38
Linje 10:		Linje 10:
	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] i [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

	Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.		Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 12:08
Linje 8:		Linje 8:
	Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og ~~[[gårdsdreng]]en~~ Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og gårdsdrengen Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadrene var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadrene var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til ~~Meløy~~]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløya]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 11:42
Linje 6:		Linje 6:
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	~~Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy.~~ Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene i Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene i Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2017 kl. 04:07
Linje 2:		Linje 2:

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og Helene Andersdatter på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), Ellen Danielsdatter i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og Bente Jakobia Jensdatter i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] på [[Telnes (Rødøy)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune\|Rødøy]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] på Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Dåpsfadre var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] på Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i Oldervika (barnebarn av Christen Melchiorsen og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] Mogens Anderssen og Elisabet Tollefsdatter på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] Anders Mogensen og Valborg Jakobsdatter på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» Berit Olsdatter. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. Karen Mortensdatters oldemor [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] på Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] på Telnes og barnebarns barn av skipper Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod høyt over vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt herunder med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Oldemoren var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløy]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene på Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt på Telnes som tok seg av henne videre, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy)\|Nordfjordnes]]. Forlovere var kommende svigerfar Elias Augustinussen («Elias Næs») på Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen i [[~~Ringen~~ (Rødøy)\|~~Ringen~~]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på [[1800-tallet]] til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – på Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy)\|Nordfjordnes]]. Forlovere var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») på Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på [[1800-tallet]] til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – på Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

	Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan forandre seg hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.		Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan forandre seg hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.
Linje 27:		Linje 27:
	* [[Kaspara Lines (1872–1968)\|Kaspara Helene Randine Haagensdatter]] ([[1872]]-[[1968]])		* [[Kaspara Lines (1872–1968)\|Kaspara Helene Randine Haagensdatter]] ([[1872]]-[[1968]])

	Karen Mortensdatters mor døde i [[1872]] etter å senest ha bodd på Nordfjordnes siden [[1865]]. Karen ble [[enke]] i [[1894]]. Hun døde den [[9. september]] [[1924]], og ble [[Begravelse\|begravet]] på [[Melfjordbotn kirkegård]] den [[15. september]].<ref name="841C06 p 206"/><ref name="DIS 1262358"/> [[Jordfestelse]]n fant sted den [[2. september]] påfølgende år. Etterslekten på Nordfjordnes har brukt navnene Mikalsen og Eliassen etter Karens sønner Mikal og Elias Haagensen.		Karen Mortensdatters mor døde i [[1872]] etter å senest ha bodd på Nordfjordnes siden [[1865]]. Karen ble [[enke]] i [[1894]]. Hun døde den [[9. september]] [[1924]], og ble [[Begravelse\|begravet]] på [[Melfjordbotn kirkegård]] den [[15. september]].<ref name="841C06 p 206"/><ref name="DIS 1262358"/> [[Jordfestelse]]n fant sted den [[2. september]] påfølgende år. Etterslekten på Nordfjordnes har brukt navnene Mikalsen og Eliassen etter Karens to gjenlevende sønner [[Mikal Haagensen (1861–1927)\|Mikal]] og [[Elias Haagensen (1870–1945)\|Elias Haagensen]].

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 11:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|MORTENSDATTER Karen (1830-1924) med etterkommere.png\|Karen Mortensdatter (midterst) sammen med fire barnebarn samt svigersønnen Christian Nicolai Norum Pedersen på Hammarhei. Bildet ble kanskje tatt rundt [[1900]]}}		{{Thumb\|MORTENSDATTER Karen (1830-1924) med etterkommere.png\|Karen Mortensdatter (midterst) sammen med fire barnebarn samt svigersønnen Christian Nicolai Norum Pedersen på Hammarhei. Bildet ble kanskje tatt rundt [[1900]]}}

	'''[[Karen Mortensdatter (1830–1924)\|Karen Maria Mortensdatter]]''' (gift [[Eliassen]]; født [[27. juni]] [[1830]] i Telnes, død [[9. september]] [[1924]] i Nordfjordnes) vokste opp i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]], [[Nordlands amt]]. Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. De var [[skipper]]e og [[lensmenn]], og de eiet [[jord]] som var [[Arv\|nedarvet]] fra [[adelsslekt]]en [[Benkestok]]. Karen giftet seg tjueto år gammel til den mellomstore [[gård]]en [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]], som gjennom Karens levetid utviklet seg til et lite tettsted med [[skole]], [[poståpneri]] og [[handel]]. Sammen med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] hadde Karen ti barn. Men flere måtte hun se havet ta.		'''[[Karen Mortensdatter (1830–1924)\|Karen Maria Mortensdatter]]''' (gift [[Eliassen]]; født [[27. juni]] [[1830]] i Telnes, død [[9. september]] [[1924]] i Nordfjordnes) vokste opp i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]], [[Nordlands amt]]. Telnes-folket hørte til de fremste [[slekt]]ene i Rødøy. De var [[skipper]]e og [[lensmenn]], og eiet [[jord]] som var [[Arv\|nedarvet]] fra [[adelsslekt]]en [[Benkestok]]. Karen giftet seg tjueto år gammel til den mellomstore [[gård]]en [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]], som gjennom Karens levetid utviklet seg til et lite tettsted med [[skole]], [[poståpneri]] og [[handel]]. Sammen med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] hadde Karen ti barn. Men flere måtte hun se havet ta.

	== Biografi ==		== Biografi ==
	Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. ~~Dåpsfadre~~ var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.		Karen Maria Mortensdatter ble født den [[27. juni]] [[1830]]<ref name="841A06/1 p 19"/> til Morten Kristian Olsen og [[Helene Andersdatter (1798–1872)\|Helene Andersdatter]] i [[Telnes (Rødøy gnr. 30)\|Telnes]] i [[Rødøy kommune]]. Hun ble hjemmedøpt påfølgende dag av [[Johan Mogensen (1749–1845)\|Johan Jakob Mogensen]] i Telnes, og ble deretter [[Dåp\|døpt]] i kirken den [[25. juli]]. Hun ble gitt navn etter oldemoren [[Karen Mogensdatter (d. 1819)\|Karen Mogensdatter]] i Telnes, som selv trolig var oppkalt etter Karen Larsdatter i [[Nord-Nesøya (Rødøy gnr. 1)\|Nord-Nesøya]]. Dåpsfadrene var [[Sakarias Iversen 1782–1866)\|Sakarias Iversen]] i Telnes (gift med morfarens søster [[Susanna Johansdatter (1783–1858)\|Susanna Todal Johansdatter]]), Amund Kristian Olsen og Abelone<!-->Abelone Marie<!--> Christensen i [[Oldervika (Rødøy gnr. 19)\|Oldervika]] (barnebarn av [[Christen Melchiorsen (d. 1789)\|Christen Melchiorsen]] og [[Abelone Mechlenborg (d. 1797)\|Abelone Mechlenborg]]), [[Ellen Danielsdatter (1791–1864)\|Ellen Danielsdatter]] i [[Rangsund (Rødøy gnr. 5)\|Rangsund]] og [[Bente Jensdatter (1975–1888)\|Bente Jakobia Jensdatter]] i Rangsund.

	Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. ~~Oldemoren~~ var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]]. Denne [[kvinnerekke]]n kan forklare hvorfor fruene i Telnes blant annet hadde det som hos [[Wilhelmine Brandt]] beskrives som «een røed [[Damask]]es [[kåpe\|Kaabe]] med [[Hermelin]]s Bræm».<ref name="Brandt 1985 p 261"/>		Karen Mortensdatters oldemor Karen Mogensdatter var barn av [[skipper]] [[Mogens Anderssen (d. 1787)\|Mogens Anderssen]] og [[Elisabet Tollefsdatter (d. 1788)\|Elisabet Tollefsdatter]] i Telnes, barnebarn av [[Lensmenn i Rødøy\|Rødøy-lensmann]] [[Anders Mogensen (lensmann i Rødøy)\|Anders Mogensen]] og [[Valborg Jakobsdatter (sk. 1755)\|Valborg Jakobsdatter]] samme sted og barnebarns barn av Mogens Johansen og «æredydrige Qvinde» [[Berit Olsdatter (sk. 1726)\|Berit Olsdatter]]. Telnes-folket stod litt høyere enn vanlige [[bønder]]: de hadde [[adel]]ig opphav på [[spinneside]]n, og satt helt opp til [[1800-tallet]] med [[jord]] som hadde tilhørt [[Benkestok-godset]]. Blant annet eiet de jord i [[Våga (Rødøy gnr. 65)\|Våga]], som nevnes i [[arveskifte]]t av [[1570]] etter [[væpner]] [[Trond Benkestok til Meløy]]. Karens oldemor var datterdatters datterdatters datter av [[Margrethe Benkestok av Meløya]].

	Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.		Karen Mortensdatters far døde allerede i [[1834]] da han og [[gårdsdreng]]en Nils Eriksen druknet mens de dro [[sild]]egarn. Dermed var det morens slekt i Telnes som tok seg av henne, herunder Johan Jakob Mogensen, som var enkemann etter sin [[tremenning]] Karen Mogensdatter, altså Karens oldemor. Den [[22. juni]] [[1845]]<ref name="841C02 p 276"/> ble Karen [[Konfirmasjon\|konfirmert]]. Stort mer kjennes det ikke fra Karens oppvekst.

	Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. ~~Forlovere~~ var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].		Karen Mortensdatter giftet seg den [[12. september]] [[1852]]<ref name="841C02 p 416-417"/> med [[Haagen Eliassen (1831–1894)\|Haagen Eliassen]] på [[Nordfjordnes (Rødøy gnr. 26)\|Nordfjordnes]]. Forloverne var kommende svigerfar [[Elias Augustinussen (1804–1869)\|Elias Augustinussen]] («Elias Næs») i Nordfjordnes og morbroren Johan Kristian Anderssen på [[Renga (Rødøy)\|Renga]].<ref name="841A05"/> Haagens slekt var opprinnelig [[ranværing]]er, og kom tidlig på 1800-tallet til Rødøy med brødrene Elias og Mathias Augustinussen, som ble [[bruker]]e – [[leilending]]er og deretter [[selveier]]e – i Nordfjordnes. Nes, som gården også kalles, var en mellomstor gård i Rødøy, og skulle med årene også bli [[skole]]grend og anløpssted med [[handel]] og [[poståpneri]].

	Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.		Karen Mortensdatter fikk til sammen ti barn fra [[1853]] til [[1872]]. Samtidig kom [[Melfjorden (Rødøy)\|Melfjorden]] til å gjøre stort innhugg i barneflokken. Først mistet de sønnene Martin og Johan i [[1873]] da en not gikk full. Ulykken rammet på ny da døtrene Jakobine og Nilsine druknet i [[1889]]; Jakobine etterlot seg mannen Christian Norum Pedersen og seks barn.<!-->Jakobine hadde sju barn, hvorav seks var i live da hun døde.<!--> Melfjorden er omgitt av fjell som stuper rett ned i brådypet. Dette dalføret er som en trakt, noe som gjør at fjorden raskt kan bli ublid hvis det blåser opp til østavind. Men det fantes også glade stunder. I [[1883]] giftet døtrene Anna og Amalie seg samtidig, så det var trolig storfeiring i Nes.
Linje 37:		Linje 37:
	<ref name="841C06 p 206">Klokkerbok nr. 841C06 (1924-1942) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Side 206.</ref>		<ref name="841C06 p 206">Klokkerbok nr. 841C06 (1924-1942) for Rødøy sokn i Rødøy prestegjeld. Side 206.</ref>
	<ref name="DIS 1262358">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 1262358.</ref>		<ref name="DIS 1262358">Gravminne. Metadata fra DIS-Norges database. ID-nr. 1262358.</ref>
	~~<ref name="Brandt 1985 p 261">Brandt 1985:261.</ref>~~
	}}</small>		}}</small>