Kari Simonsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter årstall for ektemålet med Peder Cappelen

2023-06-17T11:41:37Z

retter årstall for ektemålet med Peder Cappelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 11:41
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I ~~1956~~ ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1966 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo Skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo Skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

PaulVIF: /* Slekt og familie */ museets egen skriveform

2022-12-29T17:03:01Z

Slekt og familie: museets egen skriveform

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 17:03
Linje 8:		Linje 8:
	I 1956 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo ~~skolemuseum~~]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo Skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

	==Liv==		==Liv==

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2022-12-29T16:51:23Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 16:51
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun ~~gifft~~ med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

PaulVIF: /* Liv */

2022-05-15T07:44:53Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mai 2022 kl. 07:44
Linje 14:		Linje 14:
	Kari Simonsen vokste opp på [[Røa (strøk)\|Røa]] i [[Oslo]]. Hun begynte tidlig å interessere seg for teater og revy, og som elleveåring var hun med som danser i en revy arrangert av [[Røa Idrettslag]]. Hun ble også med i miljøet som sto bak [[Ullernrevyen]]. Da hun var rundt 17 år gammel ble hun oppdaga av [[Einar Schanke]], og han fikk henne ut på turneer til blant annet militæreleire og parker.		Kari Simonsen vokste opp på [[Røa (strøk)\|Røa]] i [[Oslo]]. Hun begynte tidlig å interessere seg for teater og revy, og som elleveåring var hun med som danser i en revy arrangert av [[Røa Idrettslag]]. Hun ble også med i miljøet som sto bak [[Ullernrevyen]]. Da hun var rundt 17 år gammel ble hun oppdaga av [[Einar Schanke]], og han fikk henne ut på turneer til blant annet militæreleire og parker.

	I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [[~~Toralf~~ Maurstad]]s ledelse bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[~~Edderkoppen (revyscene)\|~~Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].		I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [[Toralv Maurstad]]s ledelse bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].

	Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[Golåvatnet]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.		Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]]. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[Golåvatnet]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.

	I et par år var hun med som Gjertrud i ''[[Hotel Cæsar]]'', og hun har også spilt mange roller i filmkomedier.		I et par år var hun med som Gjertrud i ''[[Hotel Cæsar]]'', og hun har også spilt mange roller i filmkomedier.

Marthe Glad: {{KL}} {{bm}}

2019-09-09T17:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2019 kl. 17:29
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1937]]		[[Kategori:Fødsler i 1937]]
			{{KL}}
			{{bm}}

Cnyborg på 26. jul. 2016 kl. 11:52

2016-07-26T11:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:52
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

Cnyborg: /* Liv */

2016-07-26T11:50:43Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:50
Linje 14:		Linje 14:
	Kari Simonsen vokste opp på [[Røa (strøk)\|Røa]] i [[Oslo]]. Hun begynte tidlig å interessere seg for teater og revy, og som elleveåring var hun med som danser i en revy arrangert av [[Røa Idrettslag]]. Hun ble også med i miljøet som sto bak [[Ullernrevyen]]. Da hun var rundt 17 år gammel ble hun oppdaga av [[Einar Schanke]], og han fikk henne ut på turneer til blant annet militæreleire og parker.		Kari Simonsen vokste opp på [[Røa (strøk)\|Røa]] i [[Oslo]]. Hun begynte tidlig å interessere seg for teater og revy, og som elleveåring var hun med som danser i en revy arrangert av [[Røa Idrettslag]]. Hun ble også med i miljøet som sto bak [[Ullernrevyen]]. Da hun var rundt 17 år gammel ble hun oppdaga av [[Einar Schanke]], og han fikk henne ut på turneer til blant annet militæreleire og parker.

	I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [Toralf Maurstad]] bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[Edderkoppen (revyscene)\|Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].		I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [[Toralf Maurstad]]s ledelse bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[Edderkoppen (revyscene)\|Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].

	Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[Golåvatnet]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.		Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[Golåvatnet]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.

Cnyborg: /* Liv */

2016-07-26T11:50:11Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:50
Linje 16:		Linje 16:
	I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [Toralf Maurstad]] bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[Edderkoppen (revyscene)\|Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].		I åra 1956–1958 gikk hun på [[Statens teaterskole]], og i 1959 hadde hun sin debut på [[Folketeateret]] som Ann i Dodie Smiths ''Vår i luften''. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i [[Nordahl Grieg]]s ''Nederlaget''. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med [[Det Nye Teater]] til [[Oslo Nye Teater]], og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under [Toralf Maurstad]] bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved [[Nationaltheatret]]. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som [[Chat Noir]], [[Edderkoppen (revyscene)\|Edderkoppen]], [[ABC-teatret]] og [[Chateau Neuf]].

	Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[~~Golvatnet~~]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.		Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. ''Cabaret'' har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også ''Tolvskillingsoperaen'' fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares ''Macbeth'', og som jotunjenta Gjerd i stykket ''Loke'' som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i ''Vildanden'', Fanny Wilton i ''Johan Gabriel Borkman'' og Maja Rubek i ''Når vi døde vågner''. Under en friluftsoppsetning av ''[[Peer Gynt]]'' ved [[Golåvatnet]] på [[Vinstra]], i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på [[frondialekt]]. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.

	I et par år var hun med som Gjertrud i ''[[Hotel Cæsar]]'', og hun har også spilt mange roller i filmkomedier.		I et par år var hun med som Gjertrud i ''[[Hotel Cæsar]]'', og hun har også spilt mange roller i filmkomedier.

Cnyborg på 26. jul. 2016 kl. 11:47

2016-07-26T11:47:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992\|Peder Wright Cappelen ~~(1931–1992~~]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

Cnyborg på 26. jul. 2016 kl. 11:43

2016-07-26T11:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:43
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Kari Simonsen 01.jpg\|Kari Simonsen fotografert i Arbeidergata i Oslo, omkring 1968–1970.\|Henrik Ørsted}}
	'''[[Kari Simonsen]]''' (født [[5. juni]] [[1937]] i [[Oslo]]) er skuespiller, med en lang karriere innen revy, musikaler, komedier, tragedier og fjernsynsserier, Fjernsynsteatret og Radioteatret.		'''[[Kari Simonsen]]''' (født [[5. juni]] [[1937]] i [[Oslo]]) er skuespiller, med en lang karriere innen revy, musikaler, komedier, tragedier og fjernsynsserier, Fjernsynsteatret og Radioteatret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 11:41
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I ~~1956~~ ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1966 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo Skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo Skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2022 kl. 16:51
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun ~~gifft~~ med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gift med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:52
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2016 kl. 11:47
Linje 6:		Linje 6:
	Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.		Hun er datter av høyesterettsadvokat [[Jon Simonsen (1900–1975)\|Jon Simonsen]] (1900–1975) og [[Marie Louise Simonsen (1910–2007)\|Marie Louise Heiberg]] (1910–2007). Mora var fra slekta [[Heiberg]] på farssida og [[Konow]] på morssida.

	I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992\|Peder Wright Cappelen ~~(1931–1992~~]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].		I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger [[Peder Wright Cappelen (1931–1992)\|Peder Wright Cappelen]] (1934–1992, sønn av forlagsbokhandler [[Jørgen Wright Cappelen (1891–1982)\|Jørgen Wright Cappelen]] og [[Ragni Holm Johannessen (1901–1983)\|Ragni Holm Johannessen]]. Han tilhørte slekta [[Cappelen]].

	I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.		I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien ''[[Hvem tror du at du er?]]'', som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i [[Norges Røde Kors]] blant annet som grunnlegger av [[Møllebakken spesialbarnehage]]. Hennes mor igjen var [[Signe Heiberg (1871–1920)\|Signe Heiberg]] (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i [[Oslo]], blant annet på [[Møllergata skole]] hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i [[Oslo skolemuseum]]s rollespill. Slekta [[Konow]] ble så fulgt videre bakover i [[Bergen]]. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar [[Wollert Konow (1809–1891)\|Wollert Konow]] (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter [[Marie Louise Oehlenschläger]]. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.