Karl Eugen Johansen (1894–1952) - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: litt om farsskap

2022-09-26T09:39:39Z

litt om farsskap

Stigrp: skriver datoer fullt ut

2022-04-28T19:52:12Z

skriver datoer fullt ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 19:52
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Karl Eugen Johansen.jpg\|miniatyr\|Karl Eugen Johansen. Ukjent fotograf, ukjent dato.]]		[[Fil:Karl Eugen Johansen.jpg\|miniatyr\|Karl Eugen Johansen. Ukjent fotograf, ukjent dato.]]
	'''[[Karl Eugen Johansen (1894–1952)\|Karl Eugen Johansen]]''' ''(Også skrevet Johannessen)'' (født 21/5 1894, død 9/1 1952) var trikkefører, senere kioskinnehaver i Oslo.		'''[[Karl Eugen Johansen (1894–1952)\|Karl Eugen Johansen]]''' ''(Også skrevet Johannessen)'' (født 21. mai 1894, død 9. januar 1952) var trikkefører, senere kioskinnehaver i Oslo.

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==

Marthe Glad: /* Barndom og oppvekst */

2022-04-28T12:19:54Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2022 kl. 12:19
Linje 7:		Linje 7:
	Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far ~~mottok~~ fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.<ref>Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)</ref>		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte likvel få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.<ref>Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)</ref>

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

Kallrustad: retter lenke

2021-08-04T06:55:06Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2021 kl. 06:55
Linje 23:		Linje 23:
	I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>		I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>

	Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[~~Anna_Marie_Svedberg_~~(~~1896-1925~~)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.		Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna Marie Svedberg (1894–1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.

	Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de yngstedattera [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. Kort tid etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.		Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de yngstedattera [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. Kort tid etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.

Marthe Glad: referanse

2021-07-23T21:37:25Z

referanse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 21:37
Linje 7:		Linje 7:
	Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.<ref>Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)</ref>

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

Marthe Glad: /* Barndom og oppvekst */

2021-07-23T21:35:44Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 21:35
Linje 9:		Linje 9:
	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye ~~murarbeid~~ Eugens far ~~gjorde~~ på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider~~. Men trangt må de ha hatt det~~.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

	Da Eugen var 12 år gammel ble både han og [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Johan Bernhard]] tatt for å tigge. Guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]] og bodde i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".		Da Eugen var 12 år gammel ble både han og [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Johan Bernhard]] tatt for å tigge. Guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]] og bodde i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

Marthe Glad: prøver å fikse litt

2021-07-23T21:32:22Z

prøver å fikse litt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 21:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] ~~(f. Mathiesen)~~ og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], ~~som~~ var murer og kom fra Eidsberg. ~~Storebroren hans,~~ Johan Bernhard, var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>		Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]]. Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Eugens storebror het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>

	Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp ~~i Kristiania, noe som førte til~~ stor arbeidsledighet~~. Dette fikk store konsekvenser~~ for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen~~, og familien~~ Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902~~, da Eugen var åtte~~.		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at ~~selv~~ de som ~~hadde~~ jobb ~~ikke fikk lønn, men i stedet~~ ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. ~~Omtrent~~ på ~~dette tidspunktet begynte Eugen og Bernhard å tigge~~.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye murarbeid Eugens far gjorde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider. Men trangt må de ha hatt det.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

	Da Eugen var 12 år gammel ~~bodde familien i~~ [[~~Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata~~ (~~Oslo~~)\|~~Lakkegata~~]] ~~73, og både han og storebroren~~ gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]~~. Storebror~~ [[~~Johan Bernhard Johansen~~ (~~f. 1892~~)\|~~Bernhard~~]] ble i 1906 satt på tvangsskolen ~~på grunn av tigging og tyverier~~. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".		Da Eugen var 12 år gammel ble både han og [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Johan Bernhard]] tatt for å tigge. Guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]] og bodde i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

	Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.		Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

Marthe Glad: /* Barndom og oppvekst */

2021-07-23T19:52:43Z

Barndom og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 19:52
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	~~Foreldrene hans var~~ [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] (f. Mathiesen) og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], som var murer og kom fra Eidsberg. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>		Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] (f. Mathiesen) og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], som var murer og kom fra Eidsberg. Storebroren hans, Johan Bernhard, var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>

	Da Eugen var ~~12 år gammel bodde familien i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73, og begge guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]~~. ~~Da foreldrene gifta seg~~ på ~~1890-tallet hadde det vært byggeboom i Kristiania og lett å få jobb~~, men ~~byggestoppen etter~~ [[~~Kristianiakrakket~~\|~~krakket i 1900~~]] ~~førte til stor arbeidsledighet~~. ~~Dette fikk store konsekvenser for familier der hovedforsørgeren jobba~~ i ~~byggebransjen, og familien Johansen ser ut~~ til ~~å ha fått store økonomiske problemer~~.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	~~I 1902~~ og ~~1903 var forholda for murere så dårlige at selv de som hadde~~ jobb ~~ikke fikk lønn~~, men i ~~stedet~~ ble ~~betalt~~ i ~~"matlapper"~~, ~~henvisninger~~ til ~~butikker hvor de kunne handle~~ for ~~en viss sum. Omtrent på dette tidspunktet begynte Eugen~~ og ~~Bernhard~~ å ~~tigge~~.~~<ref>Johan Pedersen~~. ~~''Murarbeidernes forening~~, ~~Oslo.'' 1967~~.~~</ref>~~		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp i Kristiania, noe som førte til stor arbeidsledighet. Dette fikk store konsekvenser for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen, og familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902, da Eugen var åtte.

	Storebror [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Bernhard]] ble i 1906 satt på tvangsskolen på grunn av tigging og tyverier. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at selv de som hadde jobb ikke fikk lønn, men i stedet ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Omtrent på dette tidspunktet begynte Eugen og Bernhard å tigge.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

			Da Eugen var 12 år gammel bodde familien i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73, og både han og storebroren gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]. Storebror [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Bernhard]] ble i 1906 satt på tvangsskolen på grunn av tigging og tyverier. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

	Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.		Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

Marthe Glad: /* Voksenliv */

2021-07-18T21:41:02Z

Voksenliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2021 kl. 21:41
Linje 19:		Linje 19:
	Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.		Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.

	I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos ~~nettopp~~ bestemor Marie.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>		I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>

	Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna_Marie_Svedberg_(1896-1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.		Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna_Marie_Svedberg_(1896-1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.

Marthe Glad: /* Voksenliv */ oppdatert etter nye kilder

2021-07-18T21:37:15Z

Voksenliv: oppdatert etter nye kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2021 kl. 21:37
Linje 16:		Linje 16:

	== Voksenliv ==		== Voksenliv ==
	Eugen ~~reiste~~ en tid til sjøs. ~~I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med barnet hans. Dattera Anne ble født i 1918~~. ~~I kirkebøkene ser vi at det før fødselen~~ var ~~avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen~~ og ~~kona Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Senere bodde Anne sammen~~ med ~~nettopp Marie~~.~~<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>~~		[[Fil:Eugen og døtre.jpg\|miniatyr\|Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.]]
			Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.

	Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna_Marie_Svedberg_(1896-1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var ~~foreldrene~~ fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før ~~dåpen~~.		I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos nettopp bestemor Marie.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>

			Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna_Marie_Svedberg_(1896-1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.

	Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de yngstedattera [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. Kort tid etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.		Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de yngstedattera [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. Kort tid etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 21:32
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] ~~(f. Mathiesen)~~ og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], ~~som~~ var murer og kom fra Eidsberg. ~~Storebroren hans,~~ Johan Bernhard, var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>		Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]]. Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Eugens storebror het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>

	Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp ~~i Kristiania, noe som førte til~~ stor arbeidsledighet~~. Dette fikk store konsekvenser~~ for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen~~, og familien~~ Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902~~, da Eugen var åtte~~.		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at ~~selv~~ de som ~~hadde~~ jobb ~~ikke fikk lønn, men i stedet~~ ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. ~~Omtrent~~ på ~~dette tidspunktet begynte Eugen og Bernhard å tigge~~.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye murarbeid Eugens far gjorde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider. Men trangt må de ha hatt det.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

	Da Eugen var 12 år gammel ~~bodde familien i~~ [[~~Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata~~ (~~Oslo~~)\|~~Lakkegata~~]] ~~73, og både han og storebroren~~ gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]~~. Storebror~~ [[~~Johan Bernhard Johansen~~ (~~f. 1892~~)\|~~Bernhard~~]] ble i 1906 satt på tvangsskolen ~~på grunn av tigging og tyverier~~. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".		Da Eugen var 12 år gammel ble både han og [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Johan Bernhard]] tatt for å tigge. Guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]] og bodde i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73 som lå like ved, men på grunn av tigging og tyverier ble Johan Bernhard i 1906 satt på tvangsskolen. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

	Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.		Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2021 kl. 19:52
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	~~Foreldrene hans var~~ [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] (f. Mathiesen) og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], som var murer og kom fra Eidsberg. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>		Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] (f. Mathiesen) og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]], som var murer og kom fra Eidsberg. Storebroren hans, Johan Bernhard, var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>

	Da Eugen var ~~12 år gammel bodde familien i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73, og begge guttene gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]~~. ~~Da foreldrene gifta seg~~ på ~~1890-tallet hadde det vært byggeboom i Kristiania og lett å få jobb~~, men ~~byggestoppen etter~~ [[~~Kristianiakrakket~~\|~~krakket i 1900~~]] ~~førte til stor arbeidsledighet~~. ~~Dette fikk store konsekvenser for familier der hovedforsørgeren jobba~~ i ~~byggebransjen, og familien Johansen ser ut~~ til ~~å ha fått store økonomiske problemer~~.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant, men da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.

	~~I 1902~~ og ~~1903 var forholda for murere så dårlige at selv de som hadde~~ jobb ~~ikke fikk lønn~~, men i ~~stedet~~ ble ~~betalt~~ i ~~"matlapper"~~, ~~henvisninger~~ til ~~butikker hvor de kunne handle~~ for ~~en viss sum. Omtrent på dette tidspunktet begynte Eugen~~ og ~~Bernhard~~ å ~~tigge~~.~~<ref>Johan Pedersen~~. ~~''Murarbeidernes forening~~, ~~Oslo.'' 1967~~.~~</ref>~~		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp i Kristiania, noe som førte til stor arbeidsledighet. Dette fikk store konsekvenser for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen, og familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Eugens far mottok fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902, da Eugen var åtte.

	Storebror [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Bernhard]] ble i 1906 satt på tvangsskolen på grunn av tigging og tyverier. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at selv de som hadde jobb ikke fikk lønn, men i stedet ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Omtrent på dette tidspunktet begynte Eugen og Bernhard å tigge.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>

			Da Eugen var 12 år gammel bodde familien i [[Gråbeingårdene\|gråbeingården]] [[Lakkegata (Oslo)\|Lakkegata]] 73, og både han og storebroren gikk på [[Vahl skole\|Vahlsgadens skole]]. Storebror [[Johan Bernhard Johansen (f. 1892)\|Bernhard]] ble i 1906 satt på tvangsskolen på grunn av tigging og tyverier. I første omgang ble Eugen forskåna. Han ble sendt hjem med en advarsel om "at hvis han igjen gik ude og betlet, vilde han blive bortsat". Senere samme år, etter å ha stjålet penger, ble også han satt på tvangsskolen.<ref>Geitmyra skole, Inn/utskrivingsprotokolller 1001-1918, Oslo Byarkiv. \| Kristiania vergeråd 1900-1907 (Oslo byarkiv)</ref> Da Bernhards tid på tvangsskolen var over, skrev vergerådet at hjemmet "er slet, og ingen opdragelse kan give ham".

	Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.		Noen år senere var familien nok en gang samla. I 1910 var Eugen 16 og Bernhard 18, og de bodde sammen med foreldrene i kjelleren i forhuset til [[Vestre Elvebakke\|Vestre elvebakke]] 15. På dette tidspunktet jobba begge guttene som visergutter i kolonialforretninger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2022 kl. 09:39
Linje 3:		Linje 3:

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
	Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]]. Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Eugens storebror het Johan Bernhard og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>		Eugen ble født som den yngste av de to barna til [[Alaug Marie Frederikke Johansen (f. 1856)]] og [[Kristian Olaus Johansen (f. 1867)]]. Mora kom fra Horten, mens faren var murer og kom fra Eidsberg. Eugens storebror het [[Johan Bernhard Johansen\|Johan Bernhard]] og var to år eldre enn ham. Da Eugen ble døpt i 1895, bodde familien i [[Sandakerveien (Oslo)\|Sandakerveien]] 20c. Han ble døpt i [[Sagene kirke]]. Fadderne var Marie Johannesen og Kristiane Matisen - trolig slektninger av foreldrene - og murerne Otto Toresen og Kristian Svensen, trolig arbeidskamerater av faren.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/kb20060213070739 Dåp. Sagene prestekontor Kirkebøker, F/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1894-1904, s. 33]</ref>

	Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant~~, men da~~ han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo.		Familien flytta mye da Eugen var barn. Som regel flytta de mellom ulike adresser på Oslos østkant. Da han var fem år gammel flytta familien til [[Ås kommune\|Ås]]. Her ble de boende i alle fall et års tid før de vendte tilbake til Oslo. Det sto ikke godt til med økonomien, og de mottok fattigstøtte mens de bodde der.

	Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte ~~likvel~~ få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902.<ref>Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)</ref>		Da foreldrene gifta seg på 1890-tallet var det byggeboom i Kristiania og lett å få jobb, men etter [[Kristianiakrakket\|krakket i 1900]] ble det byggestopp. Det ble stor arbeidsledighet, og for familier der hovedforsørgeren jobba i byggebransjen, sånn som hos familien johansenm var de første åra på 1900-tallet veldig vanskelige. Familien Johansen ser ut til å ha fått store økonomiske problemer. Mora arbeida som vaskekone, men Eugens far måtte likevel få fattigstøtte flere ganger, blant annet fordi han måtte på sjukehus. I fattigvesenets arkiv er det også notert at Eugen var innlagt på rikshospitalet som åtteåring i 1902. Han hadde glassøye allerede som ung, og det kan hende sykehusinnleggelsen hadde noe med det å gjøre.<ref>Hjemstavnsforhør, fattigvesenet 1900. Kristian Olaus Johansen. Oslo byarkiv. (skal finne bedre referanse)</ref>

	I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>		I 1902 og 1903 var forholda for murere så dårlige at de som var så heldige å ha jobb ble betalt i "matlapper", henvisninger til butikker hvor de kunne handle for en viss sum. Hvor mye arbeid Eugens far hadde på denne tida er uvisst. I folketellingene er han oppført som dagarbeider.<ref>Johan Pedersen. ''Murarbeidernes forening, Oslo.'' 1967.</ref>
Linje 19:		Linje 19:
	== Voksenliv ==		== Voksenliv ==
	[[Fil:Eugen og døtre.jpg\|miniatyr\|Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.]]		[[Fil:Eugen og døtre.jpg\|miniatyr\|Eugen og døtrene utafor hjemmet deres i Thurmanns gate 5. Jentene er fra venstre Anne, Gerd og Edith.]]
	Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.		Eugen dro en tid til sjøs. Her skal han ha fått en tatovering av et anker. Den var bare nesten ferdig, og han endte aldri med å få den fullført.<ref>Muntlig opplysning fra barnebarn Thorvald Fredrik Munch-Møller</ref>

	I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref>		I 1918 ble tjenestejenta [[Gustava Emilie Hansen]] gravid med Eugens barn. Hun fødte ei datter, Anne, i 1918. I kirkebøkene ser vi at det før fødselen var avtalt at Anne skulle adopteres bort til gårdskar Halvor Guldbrandsen og hans kone Hanna. Vi ser også at Eugens mor, Marie Johansen står som fadder ved Annes dåp. Kildene forteller ikke hvorfor Anne flytta fra Guldbrandsens, men i senere folketellinger finner vi henne hjemme hos først bestemor Marie og senere hos Eugen sammen med småsøstrene sine.<ref>Kommunal folketelling for Oslo 1925, 1925</ref> Eugen selv satt i fengsel da Anne ble født, og det kan hende at det var på eget initiativ at mora hans tok barnebarnet til seg. Året etter ble Gustava Emilie gravid igjen. Denne gangen ble det farsskapssak som resulterte i at Eugen ble strøket som far i kirkeboka.<ref>Rikshospitalet prestekontor, Fødselsregistre, nr. 4: 1919</ref>

	Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna Marie Svedberg (1894–1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.		Eugen kom tilbake til Kristiania og begynte å arbeide som trikkesjåfør. I 1920 ble tjenestejenta [[Anna Marie Svedberg (1894–1925)\|Anna Marie Svedberg Johansen]] gravid med Eugens barn. Da dattera [[Edith Marie Tindeland (1921–1968)\|Edith Marie]] ble født i 1921 var Eugen og Anna fortsatt ugifte, men de valgte å gifte seg før Edith skulle døpes.

	Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de ~~yngstedattera~~ [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. ~~Kort tid~~ etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.		Anna og Eugen bodde i 1924 i fjerde etasje [[Berggata (Oslo)\|Berggata]] 2 på [[Hammersborg]]. I 1925 fikk de også dattera [[Gerd Aslaug Johansen (f. 1925)]]. Tre måneder etter at Gerd ble født, døde Anna Marie av hjernehinnebetennelse. I tida etter dødsfallet flytta Karl Eugens mor inn hos familien, trolig for å hjelpe til med barna. I en periode bodde Gerd på [[H. T. Heftyes barnehjem]], før hele familien i 1925 flytta til [[Thurmanns gate (Oslo)\|Thurmannsgate]] 5 på Sagene. Fra dette tidspunktet ser familien ut til å ha bodd samla, og Karl Eugen ble boende her livet ut.

	En gang før 1938 gifta ~~han~~ seg på nytt, denne gangen med Birgitte Johannesen (f. 1897 på Geilo).<ref>Kommunal folketelling for Oslo, 1938.</ref>		En gang før 1938 gifta Eugen seg på nytt, denne gangen med [[Birgitte Johannesen]] "Big" (f. 1897 på Geilo).<ref>Kommunal folketelling for Oslo, 1938.</ref>

	Fra 1946 drev han tobakksforretning.<ref>Kommunal folketelling for Oslo, 1946.</ref>		Fra 1946 drev han tobakksforretning i pilestredet.<ref>Kommunal folketelling for Oslo, 1946.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==