Karl Heinz Hoffmann - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 10. jun. 2023 kl. 13:00

2023-06-10T13:00:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2023 kl. 13:00
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]		[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]
	'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' (født i [[~~Magdeburg]]~~ 28. juli [[1919]], død?) var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!		'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' (født i [[28. juli]] [[1919]] i Magdeburg i dagens [[Sachsen-Anhalt]], død?) var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!

	== OT ==		== OT ==
Linje 99:		Linje 99:

	{{DEFAULTSORT:HOFFMANN; KARL HEINZ}}		{{DEFAULTSORT:HOFFMANN; KARL HEINZ}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Tyskland]]		[[Kategori:Tyskland]]
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
			[[Kategori:Sachsen-Anhalt]]
	[[Kategori:Finnmark]]		[[Kategori:Finnmark]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms]]

PaulVIF: /* OT */

2023-02-05T19:43:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2023 kl. 19:43
Linje 3:		Linje 3:

	== OT ==		== OT ==
			{{Utdypende artikkel\|Organisation Todt}}
	Organisation Todt (OT) var en halvmilitær organisasjon som i tråd med sin samtidige tyske samfunnsorden, handlet på ordre fra Hitler. I april 1942 ble de pålagt å bygge ut Festung Norwegen, der fort og festninger, herunder [[Trondenes fort]] ved Harstad, dannet hovedbestanddelen sammen med broer, havner og øvrig infrastruktur, så som [[E 6\|Riksveg 50]] og [[Nordlandsbanen]].		Organisation Todt (OT) var en halvmilitær organisasjon som i tråd med sin samtidige tyske samfunnsorden, handlet på ordre fra Hitler. I april 1942 ble de pålagt å bygge ut Festung Norwegen, der fort og festninger, herunder [[Trondenes fort]] ved Harstad, dannet hovedbestanddelen sammen med broer, havner og øvrig infrastruktur, så som [[E 6\|Riksveg 50]] og [[Nordlandsbanen]].

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori: F-merkingsforslag

2022-08-04T18:32:00Z

Ny kategori: F-merkingsforslag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 18:32
Linje 109:		Linje 109:
	[[Kategori:Brevik]]		[[Kategori:Brevik]]
	[[Kategori:Fødsler i 1919]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kategorirydding etc, dødsår?

2021-03-25T10:39:30Z

Kategorirydding etc, dødsår?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2021 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]		[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]
	'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]] var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!		'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' (født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]], død?) var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!

	== OT ==		== OT ==
Linje 96:		Linje 96:
	*Hoffmann, Karl Heinz: ''Am Eismeer Verschollen'', Berlin 1988		*Hoffmann, Karl Heinz: ''Am Eismeer Verschollen'', Berlin 1988
	*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.		*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.

			{{DEFAULTSORT:HOFFMANN; KARL HEINZ}}

	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
Linje 106:		Linje 108:
	[[Kategori:Porsgrunn kommune]]		[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
	[[Kategori:Brevik]]		[[Kategori:Brevik]]
	[[Kategori:~~1942~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1919]]
	~~[[Kategori:1943]]~~		{{bm}}
	~~[[Kategori:1944]]~~
	~~[[Kategori:1945]]~~
	~~[[Kategori:1946]]~~

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-03-23T08:24:34Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2021 kl. 08:24
Linje 89:		Linje 89:
	== Hjem ==		== Hjem ==
	Lederen for delegasjonen i Rohrbrunn var fenrik [[Almar Bjørnefjell]], en nevø av [[Knut Hamsun]]. Han avsluttet leirbesøket ved å mane til fangenes fornuft: «Som troppssjef fant undertegnede det derfor nødvendig å stille samtlige fanger opp til appell for i en kort tale å gjøre dem begripelig, at det ville være dårlig forretning for hele kompaniet å lage det aller minste bråk nå da de stod like foran avslutningen på hele den fryktelige fangetid de hadde hatt. Etter de mange år de hadde døyet vondt, måtte de være så kloke å holde ut de få uker som nå gjenstod før friheten eller forbedringen.»		Lederen for delegasjonen i Rohrbrunn var fenrik [[Almar Bjørnefjell]], en nevø av [[Knut Hamsun]]. Han avsluttet leirbesøket ved å mane til fangenes fornuft: «Som troppssjef fant undertegnede det derfor nødvendig å stille samtlige fanger opp til appell for i en kort tale å gjøre dem begripelig, at det ville være dårlig forretning for hele kompaniet å lage det aller minste bråk nå da de stod like foran avslutningen på hele den fryktelige fangetid de hadde hatt. Etter de mange år de hadde døyet vondt, måtte de være så kloke å holde ut de få uker som nå gjenstod før friheten eller forbedringen.»
			[[Fil:Karl Heinz Hoffmann etter at soldatene har avgitt ed i 1981.jpg\|miniatyr\|Etter hjemkomsten ble Karl Heinz Hoffmann godt mottatt, og hedret for sin innsats mot Hitler-tyranniet. Her er han æresgjest under en seremoni for ny-utdannede DDR-soldater.]]
	Karl Heinz Hoffmann måtte enda vente i lang tid. Han og de aller siste fangene ble skipet fra Norge tidlig i juli [[1946]]. Etter ankomsten i [[Lübeck]] kunne de finne veien hjem. Men det var først etter at britene der klarte å gjøre ham særdeles opprørt: Hoffmann ville hjem, men da Magdeburg lå i [[Øst-sonen]], som fra 1949 ble til [[DDR]] forsøkte britene å overtale ham og andre til å bosette seg i den britiske sonen! Det ble brukt atskillig energi på denne saken, fra britene – og tidligere fanger av Hitler-Tyskland før han var heime hos sine kjære i Magdeburg.		Karl Heinz Hoffmann måtte enda vente i lang tid. Han og de aller siste fangene ble skipet fra Norge tidlig i juli [[1946]]. Etter ankomsten i [[Lübeck]] kunne de finne veien hjem. Men det var først etter at britene der klarte å gjøre ham særdeles opprørt: Hoffmann ville hjem, men da Magdeburg lå i [[Øst-sonen]], som fra 1949 ble til [[DDR]] forsøkte britene å overtale ham og andre til å bosette seg i den britiske sonen! Det ble brukt atskillig energi på denne saken, fra britene – og tidligere fanger av Hitler-Tyskland før han var heime hos sine kjære i Magdeburg.

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2021-03-22T08:31:01Z

Ny side

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2021 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]		[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]
	'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]] var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942.		'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]] var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942. Han fikk et langt opphold som fange i Norge, først i [[Finnmark]], så i [[Sør-Troms]] og til sist i [[Telemark]]. Først i juli 1946 ble den tysk-styrte fangeleiren ved [[Brevik]] i [[Porsgrunn]] avviklet!

	== OT ==		== OT ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-03-21T13:00:31Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 13:00
Linje 5:		Linje 5:
	== OT ==		== OT ==
	Organisation Todt (OT) var en halvmilitær organisasjon som i tråd med sin samtidige tyske samfunnsorden, handlet på ordre fra Hitler. I april 1942 ble de pålagt å bygge ut Festung Norwegen, der fort og festninger, herunder [[Trondenes fort]] ved Harstad, dannet hovedbestanddelen sammen med broer, havner og øvrig infrastruktur, så som [[E 6\|Riksveg 50]] og [[Nordlandsbanen]].		Organisation Todt (OT) var en halvmilitær organisasjon som i tråd med sin samtidige tyske samfunnsorden, handlet på ordre fra Hitler. I april 1942 ble de pålagt å bygge ut Festung Norwegen, der fort og festninger, herunder [[Trondenes fort]] ved Harstad, dannet hovedbestanddelen sammen med broer, havner og øvrig infrastruktur, så som [[E 6\|Riksveg 50]] og [[Nordlandsbanen]].

			[[Fil:Karl Heinz Hoffmann i den tyske riksarbeidstjenesten i 1939.jpg\|miniatyr\|Innrullert i den tyske riksarbeidstjenesten fra april til november i 1939.]]
	Karl Heinz Hoffmann ble ferdig med læretida som bilmekaniker i mars [[1937]]. I april [[1939]] ble han innskrevet i [[Reichsarbeitsdienst]]. Når vi ser bort fra hans befatning med de kommunistiske grupper og arbeideridrettslag han ble med i fra [[1933]], var det her han fikk direkte føling med nazistenes organisering av samfunnet. I juli 1939 ble avdelingen han tilhørte overført som byggekompani til organisasjon Todt. 1. november 1939 ble han dimittert fra arbeidstjenesten med beskjed om å møte i Hildesheim 1. desember; en by omtrent 25 kilometer sørøst for Hannover. Her ble han innrullert i 14. panservernbataljon.		Karl Heinz Hoffmann ble ferdig med læretida som bilmekaniker i mars [[1937]]. I april [[1939]] ble han innskrevet i [[Reichsarbeitsdienst]]. Når vi ser bort fra hans befatning med de kommunistiske grupper og arbeideridrettslag han ble med i fra [[1933]], var det her han fikk direkte føling med nazistenes organisering av samfunnet. I juli 1939 ble avdelingen han tilhørte overført som byggekompani til organisasjon Todt. 1. november 1939 ble han dimittert fra arbeidstjenesten med beskjed om å møte i Hildesheim 1. desember; en by omtrent 25 kilometer sørøst for Hannover. Her ble han innrullert i 14. panservernbataljon.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2021-03-21T12:34:45Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 12:34
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
			[[Fil:Karl Heinz Hoffmann.JPG\|miniatyr\|[[Karl Heinz Hoffmann]], født 28.07. 1919 i Magdeburg. Wehrmachtsoldat i 1939. Moor-soldat. Kom til Finnmark i 1942. Til Trondenesleiren i [[Harstad]] i 1944 - og [[Brevik]] i 1945. Heim til Magdeburg kom han ikke før på ettersommeren 1946.]]
	'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]] var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942.		'''[[Karl Heinz Hoffmann]]''' født i [[Magdeburg]] 28. juli [[1919]] var en av de 1100 tyske myrsoldatene som 13. august [[1942]] ble lastet ombord i frakteskuta «Wollsum» i Stettin med destinasjon Norge. 1096 av dem hadde overlevd turen da de ankom Hammerfest i slutten av august 1942.

Gunnar E. Kristiansen: Kategorisering

2021-03-21T12:06:15Z

Kategorisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2021 kl. 12:06
Linje 94:		Linje 94:
	*Hoffmann, Karl Heinz: ''Am Eismeer Verschollen'', Berlin 1988		*Hoffmann, Karl Heinz: ''Am Eismeer Verschollen'', Berlin 1988
	*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.		*''FELLESAVISEN'', Harstad 26. juli 1945.

			[[Kategori:Andre verdenskrig]]
			[[Kategori:Tyskland]]
			[[Kategori:Nord-Norge]]
			[[Kategori:Finnmark]]
			[[Kategori:Troms]]
			[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Trondenes]]
			[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
			[[Kategori:Brevik]]
			[[Kategori:1942]]
			[[Kategori:1943]]
			[[Kategori:1944]]
			[[Kategori:1945]]
			[[Kategori:1946]]

Gunnar E. Kristiansen: Ny side - UNDER ARBEID

2021-03-21T12:01:41Z

Ny side - UNDER ARBEID

@@ Linje 70: / Linje 70: @@
 De allierte lot fangeleiren være i fred, noe som ser ut til å skyldes en forordning, utstedt av [[Storbritannia]] like før kapitulasjonen. Denne tillot Wehrmacht å beholde mye av selvråderetten over egne soldater, også i fangenskapet, noe som også betydde at de militære domstolene fikk fortsette å fungere. Tanken var at «uromomenter» blant soldatene best kunne håndteres internt i Wehrmacht. Vi kan si at britene anså fangeleiren som et internt anliggende.
-Imens ble maten i leiren enda dårligere, men bare for fangene. Fangevokterne bevilget seg det som fantes i deres egne lagre, og fangene fortsatte å bli systematiske frastjålet sine rasjoner.  Fangene oppnådde da heller ingenting ved å kontakte tyske militære om overgrepene de hadde blitt og fortsatt ble utsatt for.
+Imens ble maten i leiren enda dårligere, men bare for fangene. Fangevokterne bevilget seg det som fantes i deres egne lagre, og fangene fortsatte å bli systematiske frastjålet sine rasjoner. Fangene oppnådde da heller ingenting ved å kontakte tyske militære om overgrepene de hadde blitt og fortsatt ble utsatt for.
-Kilder
+[[Fellesavisen (Harstad)|FELLESAVISEN]] i Harstad for 26. juli 1945 stilte det betimelige spørsmål: «Har tyskerne ennå konsentrasjonsleir her»? Avisa hadde fått henvendelser fra folk som undret om tyskerne virkelig hadde rett til å holde fangeleir innen sine interneringsområder. Avisa sa også at man var «alminnelig kjent med hvordan tyskerne behandlet sine fanger», slik at man skulle tro de ble fratatt den muligheten. «Men i interneringsområdet i Trondenes skal det være en større fangeleir – og såvidt man vet er det politiske fanger. Man vet at flere av fangene har klart å rømme, og de vil på død og liv ikke bli sendt tilbake for de frykter de tyske fangevokternes behandling etter rømningen. For alminnelige folk er det helt uforståelig at tyskerne ennå skal få drive på denne måte», skrev altså avisa som kom ut i Harstad like etter kapitulasjonen, og var et samvirkeprodukt mellom avisene [[Haalogaland]] og [[Folkeviljen]] som begge var blitt stanset av tyskerne, og [[Harstad Tidende]] som ble eneste avis tyskerne tillot gjennom hele okkupasjonen.
 Hatlehol, Gunnar D.: «Strafgefangenenlager Nord: Veien til fortapelsen. Et straffeleirsystem i Tyskland får sin utekommando i Nord-Norge» - utdrag fra hans doktorgradsavhandling i historie: „Norwegeneinsatz“ 1940-1945: Organisation Todts arbeidere i Norge og graden av tvang. Trondheim 2015.
-Hoffmann, Karl Heinz: Am Eismeer Verschollen, Berlin 1988
+Fangenes som altså fortsatt var under tysk oppsyn klarte å smugle en jugoslav fra leiren til [[Tromsø]], hvor han fikk hjelp og ble tatt med til alliert hovedkvarter. Etter det besøket ble britene mer vaktsomme. Norsk politi meddelte leirledelsen at jugoslaven sto under alliert beskyttelse og at han skulle melde seg daglig ved [[Harstad politikammer]].  Dette bevirket at vaktmannskapene endret seg og unngikk ethvert overtramp mot fangene. Det ble nå utarbeidet oversikter over hvilke kategorier fangene tilhørte, som fastslo at 78 var eks-soldater, 86 politiske fanger, 130 kriminelle fanger og 56 utenlandske fanger. Ikke-tyskerne ble løslatt først fra fangenskapet denne sommeren. De kriminelle ble forsøkt isolert fra de andre, og nå da britene hadde kunnskaper om hvem fangene egentlig var, gjorde at de så mer alvorlig på det som hadde foregått i [[Strafgefangenenlager Nord]]. Den 12. august 1945 ble vaktene arrester og kjørt bort. Deretter overtok Wehrmacht det formelle bevoktningsansvaret i Trondenes-leiren og driften av leiren ble overlatt fangene. Den endelige avvikling av leiren ble forberedt.
 FELLESAVISEN, Harstad 26. juli 1945.