Karl III Johan - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kielfreden */

2021-09-04T20:04:38Z

Kielfreden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2021 kl. 20:04
Linje 54:		Linje 54:
	De gamle norske besittelsene Island, Grønland og Færøyene fulgte ikke med og skulle heretter tilhøre Danmark.		De gamle norske besittelsene Island, Grønland og Færøyene fulgte ikke med og skulle heretter tilhøre Danmark.

	Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige i [[politisk union\|union]]. Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI ~~Vor-Pommern~~ fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million [[riksdaler]] til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].		Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige i [[politisk union\|union]]. Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI [[Vorpommern]] fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million [[riksdaler]] til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].

	I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.		I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.

PaulVIF på 15. des. 2019 kl. 13:30

2019-12-15T13:30:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2019 kl. 13:30
Linje 25:		Linje 25:
	{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}		{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}		{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}
	{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på ~~''Armeens~~ depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på [[Arméens depot (Akershus festning)\|Arméens depot]], en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==

Kallrustad: /* Karl Johan som unionskonge */ bilde

2019-09-06T10:21:43Z

Karl Johan som unionskonge: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 10:21
Linje 70:		Linje 70:
	Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.		Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

	{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.\|Trond Nygård\|2019}}		{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm. Kongens 16 tonn tunge sarkofag er laga av garbergsgranitt fra Älvdalen i Dalarna. Gravminnet er plassert sentralt i det Bernadotteske gravkoret, og flankeres av sarkofagene til Oscar I og Josefine (til venstre) og Karl XV og Louise (til høgre).\|Trond Nygård\|2019}}
	Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.		Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

Linje 77:		Linje 77:
	Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.		Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.

	Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.		Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.

	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: bilder

2019-09-06T10:09:20Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 10:09
Linje 22:		Linje 22:
	den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.		den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.

	~~[[Bilde:~~Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg~~\|thumb~~\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].~~{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}]]		{{thumb\|Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].\|[[Stig Rune Pedersen]]}}
	[[~~Bilde~~:Kroning 1818 s.JPG~~\|thumb~~\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]		{{thumb\|Karl Johan statue Örebro .jpg\|Statuen av Karl Johan foran slottet i [[Örebro]]. Under Riksdagen 1810 ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]\|2019}}
	~~[[Bilde:~~Karl Johan monogram 1832.jpg~~\|thumb~~\|Karl Johans monogram på ''Armeens depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.~~{{byline~~\|Stig Rune Pedersen}}]]		{{thumb\|Kroning 1818 s.JPG\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]].}}
			{{thumb\|Karl Johan monogram 1832.jpg\|Karl Johans monogram på ''Armeens depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.\|Stig Rune Pedersen}}

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
Linje 44:		Linje 45:

	Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte prins Christian August av Augustenborg. Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende for de norske styrkene ved [[Fredriksten festning]] da svenskene begynte sitt hærtog i 1808. Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.		Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte prins Christian August av Augustenborg. Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende for de norske styrkene ved [[Fredriksten festning]] da svenskene begynte sitt hærtog i 1808. Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.

			Under Riksdagen i Örebro, som fant sted i månedsskiftet juli/august 1810, ble Jean Baptiste Bernadotte valgt til tronfølger.

	==Kielfreden==		==Kielfreden==
Linje 67:		Linje 70:
	Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.		Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

			{{thumb\|Sarkofag Karl Johan Desideria Riddarholmskyrkan.jpg\|Karl Johan og Desiderias sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.\|Trond Nygård\|2019}}
	Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.		Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

Linje 73:		Linje 77:
	Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.		Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.

	Karl Johan lærte seg aldri svensk og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.		Karl Johan lærte seg aldri svensk, og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.

	==Kilder==		==Kilder==
Linje 100:		Linje 104:
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Bakgrunn og oppvekst */

2019-05-02T07:51:09Z

Bakgrunn og oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2019 kl. 07:51
Linje 27:		Linje 27:

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.		Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig, og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.

	Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat besøkte han hjemstedet kun en gang. Han sørget imidlertid for henne økonomisk og på et langt senere tidspunkt sendte han et brev til broren Jean Evangeliste Bernadotte hvor han ga beskjed om at hun skulle motta en månedlig pensjon samt at ...«han takket henne for hennes hengivenhet.»		Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat besøkte han hjemstedet kun en gang. Han sørget imidlertid for henne økonomisk og på et langt senere tidspunkt sendte han et brev til broren Jean Evangeliste Bernadotte hvor han ga beskjed om at hun skulle motta en månedlig pensjon samt at ...«han takket henne for hennes hengivenhet.»

PaulVIF på 22. feb. 2019 kl. 15:58

2019-02-22T15:58:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2019 kl. 15:58
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = [[Oscar I]]		\| barn = [[Oscar I]]
	}}		}}
	'''Karl III Johan''' opprinnelig '''Jean Baptiste Bernadotte''' (født [[26. januar]] [[1763]], død [[8. mars]] [[1844]]) var konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. I den norske kongerekken er han Karl III Johan, i den svenske '''Carl XIV Johan'''. Han hadde valgspråket ''Folkets Kjærlighed min Belønning''.		'''[[Karl III Johan]]''' opprinnelig '''Jean Baptiste Bernadotte''' (født [[26. januar]] [[1763]], død [[8. mars]] [[1844]]) var konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. I den norske kongerekken er han Karl III Johan, i den svenske '''Carl XIV Johan'''. Han hadde valgspråket ''Folkets Kjærlighed min Belønning''.

	I [[1810]] valgte den svenske riksdagen den franske marskalken og generalen Bernadotte, fyrste av Ponte Corvo, til svensk tronarving etter at		I [[1810]] valgte den svenske riksdagen den franske marskalken og generalen Bernadotte, fyrste av Ponte Corvo, til svensk tronarving etter at
Linje 84:		Linje 84:
	{{Verv\|		{{Verv\|
	Forgjenger=[[Karl II]]\|		Forgjenger=[[Karl II]]\|
	Hva=Konge av <br>Sverige og [[Liste over Norges regenter\|Norge]]\|		Hva=Konge av <br>[[Sveriges monarker\|Sverige]] og [[Liste over Norges regenter\|Norge]]\|
	Startår=[[1818]]\|		Startår=[[1818]]\|
	Sluttår=[[1844]]\|		Sluttår=[[1844]]\|

PaulVIF: /* Kilder */

2018-05-21T13:30:21Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 13:30
Linje 89:		Linje 89:
	Etterfølger=[[Oscar I]]}}		Etterfølger=[[Oscar I]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}
			{{Stattholdere 1814-1873}}

	{{DEFAULTSORT:Karl 03}}		{{DEFAULTSORT:Karl 03}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-17T06:01:48Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 06:01
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori:Sveriges monarker]]		[[Kategori:Sveriges monarker]]
	[[Kategori:Stattholdere]]		[[Kategori:Stattholdere]]
	[[Kategori:Personer ~~fra~~ Frankrike]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:~~Personer fra~~ Sverige]]		[[kategori:Frankrike]]
			[[kategori:Sverige]]
	[[Kategori:Fødsler i 1763]]		[[Kategori:Fødsler i 1763]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1844]]		[[Kategori:Dødsfall i 1844]]

Stigrp: bilde monogram

2012-09-30T23:31:12Z

bilde monogram

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2012 kl. 23:31
Linje 24:		Linje 24:
	[[Bilde:Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|thumb\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]		[[Bilde:Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|thumb\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]
	[[Bilde:Kroning 1818 s.JPG\|thumb\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]		[[Bilde:Kroning 1818 s.JPG\|thumb\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]
			[[Bilde:Karl Johan monogram 1832.jpg\|thumb\|Karl Johans monogram på ''Armeens depot'', en bygning fra 1832 ved Akershus festning.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]

	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.		Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.

Anne-Sophie Ofrim på 12. jun. 2012 kl. 16:58

2012-06-12T16:58:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jun. 2012 kl. 16:58
Linje 22:		Linje 22:
	den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.		den adopterte tronarvingen [[Christian August]] uventet var død [[28. mai]] samme år. Den svenske kongen [[Karl II]] og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.

	[[Bilde:Kroning 1818 s.JPG\|thumb~~\|left~~\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]		[[Bilde:Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|thumb\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}]]
	~~[[Bilde:Karl Johan rytterstatue Slottet.jpg\|thumb\|left\|Rytterstatuen av Karl Johan utenfor [[Slottet]] i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren [[Brynjulf Bergslien]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}~~]]		[[Bilde:Kroning 1818 s.JPG\|thumb\|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]]. Maleri av [[Jacob Munch]]. Seremonien ble ledet av biskop [[Frederik Julius Bech]]. ]]
	== Bakgrunn og oppvekst ==		== Bakgrunn og oppvekst ==
	Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.		Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.
Linje 34:		Linje 34:
	Fra 1780 til 1794 gjorde Bernadotte militær karriere og steg i gradene fra alminnelig menig til divisjonsgeneral.		Fra 1780 til 1794 gjorde Bernadotte militær karriere og steg i gradene fra alminnelig menig til divisjonsgeneral.

	Han giftet seg i 1798 med [[Desideria av Sverige og Norge\|Désirée Clary]], som tidligere hadde vært forlovet med [[Napoléon Bonaparte]]. Bernadotte var en tid fransk ambassadør i [[Wien]], før han ble fransk krigsminister omtrent samtidig med at han fikk sønnen François-Joseph-Oscar – den senere [[Oscar I\|Oscar]] – i 1799.		Han giftet seg i 1798 med [[Desideria av Sverige og Norge\|Désirée Clary]], som tidligere hadde vært forlovet med Napoléon Bonaparte. Bernadotte var en tid fransk ambassadør i Wien, før han ble fransk krigsminister omtrent samtidig med at han fikk sønnen François-Joseph-Oscar – den senere [[Oscar I\|Oscar]] – i 1799.

	I 1804 ble Bernadotte guvernør og sjef for den franske armé i [[Hannover]], [[Tyskland]]. Han var nr. 7 på listen av de 14 Napoleon utnevnte til [[marskalk]]er, den høyeste militære grad i Frankrike. Han fikk dessuten tittelen fyrste av Ponte Corvo, som er et lite område sør for Roma i [[Italia]].		I 1804 ble Bernadotte guvernør og sjef for den franske armé i Hannover, [[Tyskland]]. Han var nr. 7 på listen av de 14 Napoleon utnevnte til [[marskalk]]er, den høyeste militære grad i Frankrike. Han fikk dessuten tittelen fyrste av Ponte Corvo, som er et lite område sør for Roma i [[Italia]].

			==Sveriges tronarving==
			I 1809 gjorde svenske offiserer opprør mot kong [[Gustav IV Adolf]] etter det katastrofale nederlaget mot [[Det russiske keiserdømmet]] og tapet av [[Finland]]. Den avsatte kongens barnløse onkel Karl II ble valgt til ny svensk konge.

	~~I [[1816]]~~ ble ~~han [[stattholder]]~~ i ~~Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land~~. ~~Han~~ hadde ~~et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe~~ den norske [[~~Grunnloven~~]] ~~hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven,~~ og ~~i [[1824]] kom det forslag~~ som ~~ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av~~ [[~~Stortinget~~]]. ~~Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte~~. ~~Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe~~ som ~~gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike~~.		Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte prins Christian August av Augustenborg. Prinsen hadde utmerket seg som president for den norske [[regjeringskommisjonen]] og som øverstkommanderende for de norske styrkene ved [[Fredriksten festning]] da svenskene begynte sitt hærtog i 1808. Som svensk kronprins tok han navnet ''Carl August''. Men Carl August døde brått allerede samme år som han kom til Sverige som tronarving.

	Karl Johan ~~besøkte~~ Norge ~~hvert år gjennom~~ sin regjeringstid.		==Kielfreden==
			I [[1813]] gikk Sverige under Karl Johan med i den sjette koalisjonen mot sin tidligere keiser Napoleon og var med i det seierrike [[slaget ved Leipzig]] i 1813.

			Da Napoleons endelige nederlag syntes uunngåelig, angrep Karl Johan [[Danmark]] og kong [[Frederik VI]] ble tvunget til å slutte fred. Etter fire dagers intensive forhandlinger i [[Kiel]] mellom den danske forhandleren [[Edmund Bourke]], den svenske forhandleren [[Gustav af Wetterstedt]] og den engelske forhandleren [[Edward Thornton]], avstod den [[Danmark-Norge\|dansk-norske]] kongen Frederik VI Norge til Sverige den 14. januar.
			De gamle norske besittelsene Island, Grønland og Færøyene fulgte ikke med og skulle heretter tilhøre Danmark.

			Norge skulle ifølge [[Kieltraktaten]] heretter være et kongerike forent med Sverige i [[politisk union\|union]]. Den svenske kongen forpliktet seg til å la nordmennene beholde de lover, rettigheter og friheter som gjaldt på det tidspunkt freden ble sluttet. I tillegg forpliktet kongen av Sverige seg til å påta seg en del av den dansk-norske statsgjelden. Som kompensasjon for Norge fikk Fredrik VI Vor-Pommern fra Sverige. To hemmelige artikler ga den danske kongen en million [[riksdaler]] til å utruste et korps mot Napoleon og garanterte hans personlige eiendomsrett til grevskapet [[Larvik]].

			I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at nordmennene ville reagere med væpnet motstand om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.

			Karl Johan sørget også for å holde seg løpende orientert om utviklingen i Norge våren 1814. Da han så gikk inn i Norge med en hær utpå sommeren, erfarte han at nordmennene ytet god og væpnet motstand, ved [[slaget ved Matrand\|Matrand]], og ved [[Lier skanse]]. Disse trefningene ga nordmennene et bedre forhandlingsgrunnlag for sin posisjon i unionen, og det er lagt vekt på at både [[Christian Frederik]] og Karl Johan handlet klokt i forhandlingene som fulgte og som resulterte i den såkalte [[Mossekonvensjonen]].

			==Karl Johan som unionskonge==
			Det norske [[Stortinget]] valgte Karl II til norsk konge den 4. november 1814 og noen dager senere kom Karl Johan på sitt første besøk til Christiania sammen med sønnen.

			I 1816 ble Karl Johan [[stattholder]] i Norge. Da Karl II døde i 1818 overtok Karl Johan som konge og ble kronet til konge i begge land; den 11. mai i Storkyrkan i Stockholm og 7. september i [[Nidarosdomen]] i Trondheim.

			I de første årene kom striden om fordelingen av den dansk-norske statsgjelden og norske krav på de gamle skattlandene i Nord-Atlanteren til å forsure forholdet mellom Danmark og Norge. Gjennom forhandlinger klarte Karl Johan å få den norske delen av statsgjelden
			nedsatt.

			Det oppsto også konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å feire 17. mai. Selv om det ble tillatt å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.

			Karl III Johan ville knytte de to landene nærmere sammen, men det var den norske [[Grunnloven]] til hinder for. Han kom derfor med forslag om endringer av grunnloven og forslag som ville medføre at han fikk mer makt. Dette ble avvist av Stortinget hver gang og medførte stridigheter. Det sentrale punktet var vetoretten, hvor Stortinget hadde fått igjennom at kongen kun skulle ha utsettende veto i lovspørsmål.

			Allikevel kan man si at han hadde forståelse for innholdet og tankegangen i den norske Grunnloven og ble med årene mer opptatt av å bevare den.

			Kong Karl III Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av barneasyler, som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)\|Børneasylet]] i [[Drammen]] og til diverse kulturelle organisasjoner. Det var også han som initierte byggingen av [[Det kongelige slott]] i Oslo.

			Karl Johan lærte seg aldri svensk og det ble snakket fransk ved det svenske hoffet i hele hans regjeringstid.

	==Kilder==		==Kilder==
	*[http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_3_Johan/utdypning Erik Bjørnskau: Karl 3 Johan] fra [[Norsk biografisk leksikon]]		*[http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_3_Johan/utdypning Erik Bjørnskau: Karl 3 Johan] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
			* [http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9064642 Kielfreden fra Eidsvoll 1814]
	*Herman Lindqvist: ''Karl Johan. Jean Bernadotte – soldaten som ble konge'', Schibsted Forlag 2010, ISBN 82-516-3547-9		*Herman Lindqvist: ''Karl Johan. Jean Bernadotte – soldaten som ble konge'', Schibsted Forlag 2010, ISBN 82-516-3547-9
	* Utvidet med stoff fra [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_III_Johan&oldid=10659995 Wikipedia] 12.6.2012		* Utvidet med stoff fra [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_III_Johan&oldid=10659995 Wikipedia] 12.6.2012