Karl IV - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. mar. 2023 kl. 09:41

2023-03-21T09:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 09:41
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Fødsler i 1826]]		[[Kategori:Fødsler i 1826]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1872]]		[[Kategori:Dødsfall i 1872]]
			[[Kategori:Personer]]

PaulVIF: /* Forholdet til Norge */

2022-03-25T18:21:41Z

Forholdet til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 18:21
Linje 35:		Linje 35:
	I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker.		I Norge fikk Birch-Reichenwald en ledende rolle i politikken. Stattholderembetet ble nå formelt opphevet, noe som ble godt mottatt. Riktignok var dette en symbolhandling, det hadde uansett ikke vært planer om å utnevne en ny stattholder. Men vedtaket i Stortinget om å fjerne stattholderembetet ble møtt med en langt kraftigere reaksjon i Sverige enn kongen hadde ventet. Svenskene mente at det krenket «den högre ställning som Henne [Sverige] i unionen tillkommer», en formulering som ikke falt i god jord i Norge. Kongen måtte gjøre retrett, men markerte sin mening ved å gi sanksjonsnektelsen i norsk statsråd i stedet for i felles statsråd. Stattholderstriden trekkes sjelden fram som en viktig punkt i forhold til [[unionsoppløsninga]], men den utløste en del tanker som senere kom i full blomst gjennom andre saker.

	Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som ~~parlamentarismens~~ første seier i Norge, ifølge [[Halvdan Koht]].		Forsøk på å få gjennom en ny hærordning i Norge falt igjen sammen. I [[1863]] og [[1866]] forkasta Stortinget forslagene, og i [[1868]] måtte statsråd [[Harald Storm Wergeland]] gå av. Dette kan sees som [[parlamentarisme]]ns første seier i Norge, ifølge [[Halvdan Koht]].

	Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen.		Til tross for at hans reformforsøk i Norge ikke førte fram var han livet gjennom godt likt av det norske folk, og blant politikere var man også oppmerksom på at kongen en rekke ganger hadde støttet norske krav men hadde blitt overkjørt av den svenske regjeringen.

PaulVIF: /* Forholdet til Norge */

2021-01-23T12:26:04Z

Forholdet til Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 12:26
Linje 29:		Linje 29:
	Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.		Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.

	Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]], ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og ~~byåkratene~~ i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.		Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]], ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.

	I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.		I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.

Kallrustad: lenke

2020-02-17T10:17:30Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 10:17
Linje 19:		Linje 19:
	'''[[Karl IV]]''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.		'''[[Karl IV]]''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.

	Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.		Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha av Norge\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.

	==Utdanning og personlighet==		==Utdanning og personlighet==

Kallrustad: Gravlagt i Riddarholmskyrkan

2019-09-05T08:36:56Z

Gravlagt i Riddarholmskyrkan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 08:36
Linje 43:		Linje 43:
	Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.		Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.

	Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp~~, kongens~~ popularitet førte til at det ble erklært landesorg.		Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp. Kongens popularitet førte til at det ble erklært landesorg, og i likhet med de andre medlemmene av den svenske kongefamilien ble han gravlagt i en prangende sarkofag i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

	[[Carl 15. gate (Tønsberg)\|Carl 15. gate]] i [[Tønsberg]] er oppkalt etter han.		[[Carl 15. gate (Tønsberg)\|Carl 15. gate]] i [[Tønsberg]] er oppkalt etter han.

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 13:33

2018-05-21T13:33:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 13:33
Linje 17:		Linje 17:
	\| barn = Lovisa<br />Carl Oscar Vilhelm<br />Fredrik		\| barn = Lovisa<br />Carl Oscar Vilhelm<br />Fredrik
	}}		}}
	'''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.		'''[[Karl IV]]''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.

	Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.		Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Sveriges monarker]]		[[Kategori:Sveriges monarker]]
	[[~~Kaitegori~~:Fødsler i 1826]]		[[Kategori:Fødsler i 1826]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1872]]		[[Kategori:Dødsfall i 1872]]

PaulVIF: /* Utdanning og personlighet */ lenkefiks

2018-05-21T13:32:50Z

Utdanning og personlighet: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 13:32
Linje 23:		Linje 23:
	==Utdanning og personlighet==		==Utdanning og personlighet==

	Karl IV var mer interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi enn i politikk. Han malte og skrev dikt, særlig dikt fra sagatiden. Kongen var også kjent som en levemann og kvinnebedårer. I barndommen fikk han en oppdragelse som var uvanlig for kongefamilier, med mye omsorg fra foreldrene. I utdanningen ble humaniora vektlagt, og han hadde lærere som filosofen Christopher Boström. [[Otto Aubert]] underviste ham i [[norsk]]. Etter et kort opphold ved Universitetet i Uppsala høsten [[1844]] reiste han til Norge, hvor han våren [[1845]] studerte ved [[Universitetet i Oslo]] under historikerne [[Rudolf ~~Keysers~~]] og [[P.A. Munch]].		Karl IV var mer interessert i naturvitenskap, billedkunst og poesi enn i politikk. Han malte og skrev dikt, særlig dikt fra sagatiden. Kongen var også kjent som en levemann og kvinnebedårer. I barndommen fikk han en oppdragelse som var uvanlig for kongefamilier, med mye omsorg fra foreldrene. I utdanningen ble humaniora vektlagt, og han hadde lærere som filosofen Christopher Boström. [[Otto Aubert]] underviste ham i [[norsk]]. Etter et kort opphold ved Universitetet i Uppsala høsten [[1844]] reiste han til Norge, hvor han våren [[1845]] studerte ved [[Universitetet i Oslo]] under historikerne [[Rudolf Keyser]] og [[P.A. Munch]].

	==Forholdet til Norge==		==Forholdet til Norge==

PaulVIF på 21. mai 2018 kl. 13:32

2018-05-21T13:32:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2018 kl. 13:32
Linje 55:		Linje 55:
	{{Verv\|Forgjenger=[[Oscar I]]\|Hva=Konge av Sverige og [[Norges monarker\|Norge]]\|Startår=[[1859]]\|Sluttår=[[1872]]\|Etterfølger=[[Oscar II]]}}		{{Verv\|Forgjenger=[[Oscar I]]\|Hva=Konge av Sverige og [[Norges monarker\|Norge]]\|Startår=[[1859]]\|Sluttår=[[1872]]\|Etterfølger=[[Oscar II]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}
			{{Stattholdere 1814-1873}}

	{{DEFAULTSORT:Karl 04}}		{{DEFAULTSORT:Karl 04}}
	[[Kategori:Norges monarker]]		[[Kategori:Norges monarker]]
	[[Kategori:Sveriges monarker]]		[[Kategori:Sveriges monarker]]
	[[~~Kategori~~:Fødsler i 1826]]		[[Kaitegori:Fødsler i 1826]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1872]]		[[Kategori:Dødsfall i 1872]]

Kallrustad: språkpirk

2017-09-13T13:08:53Z

språkpirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2017 kl. 13:08
Linje 19:		Linje 19:
	'''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.		'''Karl IV''' (født [[3. mai]] [[1826]], død [[18. september]] [[1872]]) var konge av Norge og Sverige (som ''Carl XV'') fra [[1859]] til sin død.

	Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859 overtok Karl tronen i begge riker.		Han var eldste sønn av [[Oscar I]] og [[Josefine av Leuchtenberg]]. I juni [[1850]] giftet han seg med [[Louise av Nederland]]. I juli samme år reiste de til [[Oslo\|Christiania]] og tilbrakte halvannen måned i Norge. Paret fikk tre barn. Datteren Louise ble Frederik VIII av Danmarks gemalinne. Gjennom henne var han [[Haakon VII]]s morfar, og han var også mormors far til [[Märtha\|kronprinsesse Märtha]]. De to sønnene Carl Oscar Vilhelm og Fredrik døde begge som barn. Da Oscar I døde i 1859, overtok Karl tronen i begge riker.

	==Utdanning og personlighet==		==Utdanning og personlighet==
Linje 29:		Linje 29:
	Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.		Han ble en populær konge, ikke minst i Norge. Særlig hans uformelle væremåte høstet stor anerkjennelse her i landet.

	Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]] ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og byåkratene i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.		Da [[Severin Løvenskiold]] gikk av som stattholder i [[1855]], ble kronprins Karl utnevnt til [[visekonge]], noe som fra norsk side ble sett som en anerkjennelse av Norges likeverdige stilling i unionen. Han forsøkte bygge opp en støttegruppering i Norge, som kunne stå imot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og byåkratene i regjeringen. [[Christian Birch-Reichenwald]] ble i dette en viktig støttespiller. Karl IV ønsket å revidere unionslovene, få en ny hærordning og anlegge [[jernbane]]. Bare det siste av punktene lyktes han med. I [[1857]] henla Stortinget et forsøk på å få en ny ordning for unionsforsvaret.

	I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.		I september 1857 måtte Karl vende tilbake til Sverige, da Oscar Is langvarige sykdom hadde kommet så langt at kongen ikke selv kunne regjere lenger. Etter tiltredelsen som konge i 1859 fulgte kroning i Stockholm [[3. mai]] [[1860]] og i [[Nidarosdomen]] [[5. august]] samme år. Dette ble den første dronningkroningen i Norge siden [[1299]]. Det var biskop i Christiania, [[Jens Lauritz Arup]], som foretok kroningen.

Kallrustad: gata i Tønsberg

2016-03-03T12:20:46Z

gata i Tønsberg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2016 kl. 12:20
Linje 43:		Linje 43:
	Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.		Karl IV etterlot seg ingen mannlig arving. Hans bror Gustav hadde også gått bort, og det falt derfor på den tredje sønnen av Oscar I, [[Oscar II]], å ta over tronen.

	Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp, kongens popularitet førte til at det ble erklært landesorg.		Selv regnet Karl IV sitt liv som bortkastet, og ønsket blant annet ingen store seremonier ved sin bortgang. Det skulle bare reises en enkel minnestein på graven, og det skulle ikke holdes taler i begravelsen. Dette ble ikke fulgt opp, kongens popularitet førte til at det ble erklært landesorg.

			[[Carl 15. gate (Tønsberg)\|Carl 15. gate]] i [[Tønsberg]] er oppkalt etter han.

	==Litteratur==		==Litteratur==