Karl Ivarson - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 21. okt. 2021 kl. 21:38

2021-10-21T21:38:24Z

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-06T00:36:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 00:36
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1922]]		[[Kategori:Dødsfall i 1922]]
			{{bm}}

Cnyborg: kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

2014-05-21T11:00:18Z

kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 11:00
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Skoledirektører]]		[[Kategori:Skoledirektører]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	~~[[Kategori:Ordførere fra Venstre]]~~
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]

Cnyborg på 24. apr. 2014 kl. 12:44

2014-04-24T12:44:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2014 kl. 12:44
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Ordførere fra Venstre]]		[[Kategori:Ordførere fra Venstre]]
	[[Kategori:Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:~~Stortingsrepresentanter_1919%E2%80%931921]]~~		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	~~[[Kategori:Stortingsrepresentanter_1922%E2%80%931924~~]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]		[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1922]]		[[Kategori:Dødsfall i 1922]]

Gunnar Reppen: /* Nasjonsbygging med kostander */

2013-07-20T08:35:46Z

Nasjonsbygging med kostander

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jul. 2013 kl. 08:35
Linje 7:		Linje 7:

	== Nasjonsbygging med kostander ==		== Nasjonsbygging med kostander ==
	Under ~~"kampen"~~ om Hålogaland bispesete i 1917/1918, som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis a vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til ~~fornorskningen~~ av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[~~oktoberrevolusjonen~~]] - i desember [[1917]].		Under «kampen» om Hålogaland bispesete i [[1917]]/[[1918]], som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[Oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]].

	I [[1893]] ble ~~han~~ for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].		I [[1893]] ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].

	== Karriere ==		== Karriere ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Kilde */ Ny kilde

2013-07-19T08:55:11Z

Kilde: Ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2013 kl. 08:55
Linje 34:		Linje 34:
	*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.		*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.
	Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad'',Tana 2012		*[[Mediås, Odd Asbjørn]]: ''Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992'', Oslo 1996
			*Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: [[Isak Saba]], [[Anders Larsen]] og [[Per Fokstad]]'',Tana 2012

	{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}		{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Nasjonsbygging med kostander */ nytt avsnitt med presiseringer fra ny kilde

2013-07-19T08:52:31Z

Nasjonsbygging med kostander: nytt avsnitt med presiseringer fra ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2013 kl. 08:52
Linje 11:		Linje 11:
	I [[1893]] ble han for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].		I [[1893]] ble han for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].

	Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid ~~samme året som han ble gjenvalgt~~.		== Karriere ==
			Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer ved Vardø folkeskole fra [[1913]]. Da Bernt Thomassen fikk nytt embete som skoledirektør i Nidaros, ble Ivarson sett på som en naturlig etterfølger. Han ble konstituert fra 1. oktober 1920. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant fra byene [[Hammerfest]], Vardø og [[Vadsø]] i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid 10. desember 1922.

	== Utdanning og yrke ==		== Utdanning og yrke ==

Gunnar E. Kristiansen: Nytt avsnitt - ny kilde

2013-07-19T08:20:42Z

Nytt avsnitt - ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jul. 2013 kl. 08:20
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.		'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.

	Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø.		Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø.

			== Nasjonsbygging med kostander ==
			Under "kampen" om Hålogaland bispesete i 1917/1918, som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis a vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskningen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]].

	I [[1893]] ble han for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].		I [[1893]] ble han for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].
Linje 30:		Linje 33:
	*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.		*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.
			Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad'',Tana 2012

	{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}		{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}

Cnyborg: kategorisplitting

2013-03-26T12:32:30Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2013 kl. 12:32
Linje 32:		Linje 32:

	{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}		{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}
	~~[[Kategori:Fødsler i 1867]]~~
	[[Kategori:~~Dødsfall i 1922~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~Kategori~~:~~Personer fra~~ Harstad kommune]]		[[kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Kasfjord]]		[[Kategori:Kasfjord]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Rektorer]]		[[Kategori:Rektorer]]
	[[Kategori:Skoledirektører]]		[[Kategori:Skoledirektører]]
	[[Kategori:Ordførere ~~i Vardø kommune~~]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Ordførere fra Venstre]]		[[Kategori:Ordførere fra Venstre]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Vardø kommune]]		[[Kategori:Vardø kommune]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter_1919%E2%80%931921]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter_1919%E2%80%931921]]
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter_1922%E2%80%931924]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter_1922%E2%80%931924]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]		[[Kategori:Frisinnede Venstre-politikere]]
			[[Kategori:Fødsler i 1867]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1922]]

Gunnar Reppen: Tillegg

2013-02-03T21:32:27Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2013 kl. 21:32
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.		'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.

	Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø. Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt.		Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø.

			I [[1893]] ble han for en kort periode aviseier. da han kjøpte [[Harstad Tidende\|Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].

			Etter 15 år som lærer ble han skolebestyrer fra [[1913]]. Han ble en sentral samfunnsaktør som Vardøs ordfører i en årrekke og ble valgt til stortingsrepresentant i [[1918]] for partiet [[Venstre]] og i [[1921]] for partiet [[Frisinnede Venstre.]] Han døde imidlertid samme året som han ble gjenvalgt.

	== Utdanning og yrke ==		== Utdanning og yrke ==
Linje 25:		Linje 29:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.		*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok:Trondenes sogns historie''. Harstad ~~1978~~.		*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.

	{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}		{{DEFAULTSORT:Ivarson, Karl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2021 kl. 21:38
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Gravstein Karl Ivarson.jpg\|Karl Ivarsons gravstein på Tofta gravlund har en ruvende størrelse. Påskrift: Fra kolleger og venner i Finnmark.\| Gunnar E. Kristiansen 2012.}}		{{thumb høyre\|Gravstein Karl Ivarson.jpg\|Karl Ivarsons gravstein på Tofta gravlund har en ruvende størrelse. Påskrift: Fra kolleger og venner i Finnmark.\| Gunnar E. Kristiansen 2012.}}

	'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker Mathias Olai Iversen (1841-1926) og Anne Kirstine Markussen (1847-1900). Gift med Hulda Harriette Hansen, Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med Benjamin Johnsen Fauskevåg.) Han ble oppfostret hos sin bestemor, Sara Markussen, og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.		'''[[Karl Ivarson\|Karl Marenius Ivarson]]''' (født 7. juli [[1867]] i [[Kasfjord]], Harstad, død 10. desember [[1922]]) var lærer, skolestyrer, skoledirektør i [[Finnmark]], ordfører i [[Vardø]], stortingsrepresentant og lærerlagsformann i [[Øst-Finnmark]]. Sønn av fisker [[Mathias Olai Iversen]] (1841-1926) og [[Anne Kirstine Markussen]] (1847-1900). Gift med [[Hulda Harriette Hansen]], Harstad f. 1874. (Ivarsons mor ble gift andre gang med [[Benjamin Johnsen Fauskevåg]].) Han ble oppfostret hos sin bestemor, [[Sara Markussen]], og viste tidlig gode boklige evner - men liten interesse for kroppslig arbeid. Det heter i Trondenes bygdebok at han var flinkere enn sine medelever på skolen, men at han helst leste det han likte best.

	Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø.		Da myndighetene i [[1869]] innførte tilbud om friplasser ved [[Tromsø Seminar]], var Karl Ivarson en av dem som dyktiggjorde seg for en friplass. Ordningen med friplass var et ledd i fornorskningprosessen i skolene i samisk- og finskbefolkede områder. Betingelsene var at man tok undervisning i samisk eller kvensk og derved forpliktet seg til å undervise i kvensk- eller samiskspråklige miljøer i minst fem år. De tre første pliktårene gjennomførte Ivarson som lærer i [[Måsøy]] [[1888]]-[[1891]]. Dessuten var han lærer i [[Trondenes]] fra [[1891]] til [[1898]] før han slo seg ned for godt i Vardø.
Linje 9:		Linje 9:
	Under «kampen» om Hålogaland bispesete i [[1917]]/[[1918]], som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[Oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]].		Under «kampen» om Hålogaland bispesete i [[1917]]/[[1918]], som ble vunnet av [[Johan Nicolai Støren]], var Ivarson lojal mot skoledirektør [[Bernt Thomassen]]s aksjonering for å unngå at [[Jens Otterbech]] med sine liberale synspunkter vis-à-vis samisk språk og kultur skulle bli ny biskop. I uttalelser Ivarson kom med ble det hevdet at fornorskingsarbeidet ville ha brutt sammen om Otterbech var blitt biskop. En slik utnevning ville fått alvorlige nasjonale konsekvenser, hevda Ivarson, fordi Otterbech og hans Finnemisjonsforbund hadde en uklar holdning til fornorskingen av kvenene, en folkegruppe han mente krevde særlig oppmerksomhet gjennom at [[Finland]] nå var blitt en selvstendig stat. - Finland erklærte seg som selvstendig stat etter [[Oktoberrevolusjonen]] - i desember [[1917]].

	I [[1893]] ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte [[~~Harstad Tidende\|~~Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].		I [[1893]] ble Ivarson for en kort periode aviseier da han kjøpte [[Tromsø Amtstidende]] av [[Peter Oluf Klinge]].

	== Karriere ==		== Karriere ==
Linje 31:		Linje 31:
	Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]].		Lærerlagsorganisasjonene har reist de to mest ruvende bautasteiner på Tofta gravlund over to av sine fremste tillitsmenn – Karl Ivarson og [[Nils Reppen]].

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	*Bråstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.		*[[Bråstad Jensen, Eivind]]: «To lærerprofiler» i ''[[Årbok for Harstad]]'' 2011.
	*Lysaker, Trygve: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.		*[[Lysaker, Trygve]]: ''Trondenes Bygdebok: Trondenes sogns historie''. Harstad 1958.
	*[[Mediås, Odd Asbjørn]]: ''Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992'', Oslo 1996		*[[Mediås, Odd Asbjørn]]: ''Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992'', Oslo 1996
	*Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: [[Isak Saba]], [[Anders Larsen]] og [[Per Fokstad]]'',Tana 2012		*Zachariassen, Ketil: ''Samiske nasjonale strategar: Samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940: [[Isak Saba]], [[Anders Larsen]] og [[Per Fokstad]]'',Tana 2012