Karl Kluften - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: hbr

2023-08-29T07:00:16Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 07:00
Linje 58:		Linje 58:
	*Digitalarkivet Kirkebøker og folketellinger, se referansene		*Digitalarkivet Kirkebøker og folketellinger, se referansene
	*[https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0529&gnr=149 Gårdsmatrikkelen for 1886]		*[https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=0529&gnr=149 Gårdsmatrikkelen for 1886]
	*''Oppland Arbeiderblad'' 1962		*''Oppland Arbeiderblad'' 1962.
			*{{Hbr1-1\|pc00000003931002\|Karl Kluften}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

TorolHaug: /* Etablering på Kluften */

2023-07-03T11:02:57Z

Etablering på Kluften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2023 kl. 11:02
Linje 12:		Linje 12:
	Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Ås (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].		Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Ås (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].

	De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.		De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner. Dette var barna:
			*Johan (1892-1973)
			*Magda (1894-1987)
			*Petter (1896-1981)
			*Magnus (1899-1983)
			*Frithjof (1901-1985)
			*Bertha, gift Jenssen (1904-1995)

	Karl Kluften ~~arbeidet~~ en del sammen med den erfarne tømrermesteren Andreas Prøven (født 1832)<ref>{{Totens bygdebok I}} side 349</ref>, og dette må ha gitt anledning til å utvide kunnskap han tidligere hadde fått ved å arbeide sammen med faren. En karakteristikk av Karl Kluften lyder: ''«Han var kjent som en meget dyktig og solid byggmester.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227</ref>		I sine unge år arbeidet Karl Kluften en del sammen med den erfarne tømrermesteren Andreas Prøven (født 1832)<ref>{{Totens bygdebok I}} side 349</ref>, og dette må ha gitt anledning til å utvide kunnskap han tidligere hadde fått ved å arbeide sammen med faren. En karakteristikk av Karl Kluften lyder: ''«Han var kjent som en meget dyktig og solid byggmester.»''<ref>Arne Lund: ''Bøverbru sentrums tilblivelse fra noe før 1900 og senere.'' Manuskript datert 16.mai 1983. Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter på Kapp T-A-227</ref>

	== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==		== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==

TorolHaug på 3. jul. 2023 kl. 10:57

2023-07-03T10:57:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2023 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Karl Kluften ca. ~~1912~~.jpg\|Karl Kluften ~~(til høyre) sammen med [[Haldor Larsen Børve\|arkitekt Børve]]~~ fra ~~Porsgrunn~~. ~~Utsnitt av bilde av byggekomitéen for [[Presteseter (Vestre Toten)~~\|~~Presteseter sykehus]]. De to samarbeidet også om byggingen av aldershjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)~~\|~~Gimle]]~~.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Karl Kluften med familie ca. 1914-1916.jpg\|Karl Kluften og ektefelle Berthe sittende foran fem av barna, fra venstre: Bertha, Petter, Magda, Johan og Fritjof.\|Ukjent\|Ca. 1914-1916}}
	'''[[Karl Kluften]]''' (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet. </onlyinclude>		'''[[Karl Kluften]]''' (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet. </onlyinclude>

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
Linje 27:		Linje 27:

	== Politisk aktivitet ==		== Politisk aktivitet ==
	~~{{thumb\|Grav Karl Kluften.jpg\|Karl og Berthe Kluftens gravminne på Ås kirkegård. Datteren Magda, som bestyrte telefonsentralen i en årrekke, er begravet like bak dem.\|Tor Olav Haugland\|2020}}~~
	Lokalt var Karl Kluften politisk aktiv i ''Aas Venstre- og arbeiderforening'', og sto nær [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]]. Karl Kluften nevnes som en av Castbergs ivrige tilhengere i Vestre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620316_40_64_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 16.mars 1962], artikkel i anledning 100-året for Castbergs fødsel</ref> <br />		Lokalt var Karl Kluften politisk aktiv i ''Aas Venstre- og arbeiderforening'', og sto nær [[Johan Castberg]] og [[Arbeiderdemokratene]]. Karl Kluften nevnes som en av Castbergs ivrige tilhengere i Vestre Toten.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19620316_40_64_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 16.mars 1962], artikkel i anledning 100-året for Castbergs fødsel</ref> <br />
	I likhet med en del politiske meningsfeller brukte han navnet ''Kastberg'' som andre fornavn på en av sønnene sine.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002553 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>		I likhet med en del politiske meningsfeller brukte han navnet ''Kastberg'' som andre fornavn på en av sønnene sine.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002553 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref>

			{{thumb\|Grav Karl Kluften.jpg\|Karl og Berthe Kluftens gravminne på Ås kirkegård. Datteren Magda, som bestyrte telefonsentralen i en årrekke, er begravet like bak dem.\|Tor Olav Haugland\|2020}}

	Karl Kluften satt mange år i Vestre Toten kommunestyre for grupperingen som etter hvert ble ''Venstre'', men som på dette tidlige tidspunkt gikk under andre navn: Fra 1904 var han første vararepresentant på ''Arbeidernes liste''. Fra 1910 var han fast representant i 3 perioder, innvalgt for ''Arbeidere og Småbrukeres liste''. I 1925 ble han vararepresentant for ''Demokratiske arbeidere og småbrukere''.<ref>[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf ''Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke. Bind 1 : 1902-1937''] Opplandsarkivet, Lillehammer 1986</ref>		Karl Kluften satt mange år i Vestre Toten kommunestyre for grupperingen som etter hvert ble ''Venstre'', men som på dette tidlige tidspunkt gikk under andre navn: Fra 1904 var han første vararepresentant på ''Arbeidernes liste''. Fra 1910 var han fast representant i 3 perioder, innvalgt for ''Arbeidere og Småbrukeres liste''. I 1925 ble han vararepresentant for ''Demokratiske arbeidere og småbrukere''.<ref>[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf ''Avskrift av kommunevalgresultater i Oppland fylke. Bind 1 : 1902-1937''] Opplandsarkivet, Lillehammer 1986</ref>

TorolHaug: /* Etablering på Kluften */

2023-07-01T07:38:43Z

Etablering på Kluften

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2023 kl. 07:38
Linje 10:		Linje 10:

	== Etablering på Kluften ==		== Etablering på Kluften ==
	Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Ås (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].		Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Ås (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].

	De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.		De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.

TorolHaug: /* Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru */

2023-07-01T07:33:23Z

Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2023 kl. 07:33
Linje 20:		Linje 20:
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> <onlyinclude>For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.</onlyinclude>		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> <onlyinclude>For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.</onlyinclude>

	Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''		Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/11)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''

	Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.		Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.

TorolHaug på 1. jul. 2023 kl. 07:31

2023-07-01T07:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2023 kl. 07:31
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
	[[Kategori:~~Venstrepolitikere~~]]		[[Kategori:Arbeiderdemokrat-politikere]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Tømrere]]		[[Kategori:Tømrere]]

Kallrustad: Lenke, utdrag, F2

2020-09-16T13:31:54Z

Lenke, utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2020 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Karl Kluften ca. 1912.jpg\|Karl Kluften (til høyre) sammen med [[Haldor Larsen Børve\|arkitekt Børve]] fra Porsgrunn. Utsnitt av bilde av byggekomitéen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter sykehus]]. De to samarbeidet også om byggingen av aldershjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]].}}		<onlyinclude>{{thumb\|Karl Kluften ca. 1912.jpg\|Karl Kluften (til høyre) sammen med [[Haldor Larsen Børve\|arkitekt Børve]] fra Porsgrunn. Utsnitt av bilde av byggekomitéen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter sykehus]]. De to samarbeidet også om byggingen av aldershjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]].}}
	'''Karl Kluften''' (født 15.september 1867, død 20.desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet.		'''[[Karl Kluften]]''' (født 15. september 1867, død 20. desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet. </onlyinclude>

	== Barndom og oppvekst ==		== Barndom og oppvekst ==
Linje 10:		Linje 10:

	== Etablering på Kluften ==		== Etablering på Kluften ==
	Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[~~Kallerud~~ (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].		Tømmermann Karl Pedersen giftet seg 13.juni 1891 på [[Bøverbru]] med husmannsdatteren Berthe Kristiansdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001951631 Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld, Ås sokn 1878-1894]</ref> Hun var datter av Kristian Halvorsen på [[Kluften (Vestre Toten gnr. 60/6)\|Kluften]], en husmannsplass under prestegarden [[Ås (Vestre Toten gnr. 60)\|Kallerud]].

	De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.		De nygifte ble boende på Kluften. Ved folketellingen i 1900 var svigerfar/far Kristian Halvorsen fremdeles husmann på Kluften, mens Karl var ''Hus-Tømmermand i selvstendig stilling'' og Berthe var ''Tømmermandskone.''<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037092002555 Digitalarkivet Folketelling 1900 for 0529 Vestre Toten herred]</ref> De fire eldste barna var allerede født, og etter hvert ble hele barneflokken bestående av 2 døtre og 4 sønner.
Linje 18:		Linje 18:
	== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==		== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==
	{{thumb\|Husbygging, kvitteringer 1905-1906.jpg\|Kr 310 tok Karl Kluften for å sette opp et hus i 1905-1906, inkludert et uthus til kr 55. Dette gjelder bolighuset [[Rosenborg (Vestre Toten gnr. 64/4)\|Rosenborg]] på [[Bøverbru]].}}		{{thumb\|Husbygging, kvitteringer 1905-1906.jpg\|Kr 310 tok Karl Kluften for å sette opp et hus i 1905-1906, inkludert et uthus til kr 55. Dette gjelder bolighuset [[Rosenborg (Vestre Toten gnr. 64/4)\|Rosenborg]] på [[Bøverbru]].}}
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> <onlyinclude>For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.</onlyinclude>

	Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''		Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''
Linje 57:		Linje 57:
	[[Kategori:Bøverbru]]		[[Kategori:Bøverbru]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Tømrere]]		[[Kategori:Tømrere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1867]]		[[Kategori:Fødsler i 1867]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1928]]		[[Kategori:Dødsfall i 1928]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

TorolHaug på 15. sep. 2020 kl. 11:10

2020-09-15T11:10:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Karl Kluften ca. 1912.jpg\|Karl Kluften (til høyre) sammen med [[Haldor Larsen Børve\|arkitekt Børve]] fra Porsgrunn. Utsnitt av bilde av byggekomitéen for [[Presteseter (Vestre Toten)\|Presteseter sykehus]]. De to samarbeidet også om byggingen av aldershjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]].}}
	'''Karl Kluften''' (født 15.september 1867, død 20.desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet.		'''Karl Kluften''' (født 15.september 1867, død 20.desember 1928) var byggmester på [[Bøverbru]] i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Han var svært aktiv i utviklingen av tettbebyggelsen rundt [[Bøverbru stasjon]] tidlig på 1900-tallet.

TorolHaug: /* Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru */

2020-09-01T07:59:00Z

Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 07:59
Linje 19:		Linje 19:
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.

	Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''		Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''

	Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.		Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.

TorolHaug: /* Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru */

2020-09-01T07:58:22Z

Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 07:58
Linje 16:		Linje 16:

	== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==		== Husbygging og eiendomsutvikling på Bøverbru ==
			{{thumb\|Husbygging, kvitteringer 1905-1906.jpg\|Kr 310 tok Karl Kluften for å sette opp et hus i 1905-1906, inkludert et uthus til kr 55. Dette gjelder bolighuset [[Rosenborg (Vestre Toten gnr. 64/4)\|Rosenborg]] på [[Bøverbru]].}}
	Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.		Traséen for [[Skreiabanen]] ble bestemt høsten 1897, og i årene som fulgte vokste det fram en liten stasjonsby på Bøverbru. Dette ga muligheter for en bygningskyndig mann med tiltakslyst, og det er skrevet om Karl Kluften at han bygget ''«de fleste hus på Bøverbru»''.<ref>Arne Lund, referert foran</ref> For hvert enkelt bolighus foreligger det lite dokumentasjon, men en del større bygninger fra tidlig 1900-tall er eksplisitt knyttet til Karl Kluften: forretningsbygningen [[Hjørnset (Vestre Toten gnr. 63/5)\|Hjørnset]], forsamlingslokalet [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]], gamlehjemmet [[Gimle (Vestre Toten gnr. 63/15)\|Gimle]], og legeboligen [[Gilje (Vestre Toten gnr. 62/3)\|Gilje]]. De nevnte husene ble bygget for bestemte oppdragsgivere. Bakeriet [[Haugland (Vestre Toten gnr. 63/6)\|Haugland]] kan stå som et tidlig eksempel på entreprenørskapet Karl Kluften viste, for her kjøpte han i 1901 en sentrumstomt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]], bygget for egen regning et hus med bakeri i kjelleren, og leide ut dette.

	Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – ~~fortsatte i samme bransje, både mens~~ faren ~~levde og senere~~. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Arne Lund, referert foran</ref>		Tre av Karl Kluftens sønner – Johan, Petter og Magnus Kluften – arbeidet sammen med faren. Av andre bygningssnekkere som arbeidet for Karl Kluften er nevnt Johan Larsen Bergsveen<ref>Bosatt bl.a. på [[Furulund (Vestre Toten gnr. 63/10)\|Furulund]]</ref>, Andreas Bjørkeli<ref>Bosatt bl.a. på [[Grønnerud (Vestre Toten gnr. 65/10)\|Grønnerud]]</ref> og Anders Snekkerhaugen.<ref>Ifølge Arne Lund, referert foran</ref> Den virksomheten Karl Kluften startet ble ført videre i familien: ''«Hæn far døde da'n var 55, så da var det je som mæssom tok over»'' fortalte sønnen Petter Kluften på sine eldre dager.ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, lydopptak 322: intervju 15.mars 1979 med Petter Kluften</ref> ''«Men je va'tte aleine om dæ, veit du, je hadde ofte mæ 3-4 karer, og opp tæ' 6-7.»''

	Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.		Kirke- og Undervisningsdepartementet utstedte i 1909 skjøte<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350709 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 23, 1909-1911, s.7]</ref> til Karl Kluften på Kluften, som var skylddelt som egen eiendom året før.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129350269 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.22, 1907-1909, s.268]</ref> Svigerfarens død – kanskje i kombinasjon med at prestegardene ville være med på å avvikle husmannsvesenet – kan ha bidratt til at Karl Kluften ble grunneier på et gunstig tidspunkt. Den nye eiendommen fikk bruksnummer 6 under prestegarden, og var på over 65 mål. At den ble så stor kan skyldes at tilliggende skog der husmannen hadde hatt rettigheter også ble inkludert. Kluften hadde neppe utmerket seg som noen god husmannsplass. Det var lang arbeidsveg til prestegarden, og lokalklima og dyrkingsjord som ikke var av den beste. Kirke- og Undervisningsdepartementet kan ha vurdert verdien ut fra disse tradisjonelle forholdene, og lot Karl Kluften få hele eiendommen for kr 2.200.