Karl Sagvold - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Illustrasjon, {{bm}}

2022-01-12T10:57:26Z

Illustrasjon, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Karl Sagvold.jpg\|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}~~[[Bilde:Kirkeregnskap Nordlia utdrag mindre pengebeløp.jpg\|thumb\|190px\|Utdrag fra byggeregnskapet for Nordlia kirke. «Kirkens regnskap er revideret av O.J. Berg og Karl Sagvold.»]]~~		{{thumb høyre\|Karl Sagvold.jpg\|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}
	'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.		'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.

Linje 7:		Linje 7:

	== Sløydinspektør og landmåler ==		== Sløydinspektør og landmåler ==
			{{thumb\|Erklæring lærer Sagvold 1904.jpg\|Sagvolds erklæring fra 1904 om oppmålinga av Anekstad.}}
	Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».		Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».

Linje 12:		Linje 13:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
			[[Bilde:Kirkeregnskap Nordlia utdrag mindre pengebeløp.jpg\|thumb\|190px\|Utdrag fra byggeregnskapet for Nordlia kirke. «Kirkens regnskap er revideret av O.J. Berg og Karl Sagvold.»]]
	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], oppkalt etter farfaren, og tredje generasjons lærer.		Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], oppkalt etter farfaren, og tredje generasjons lærer.

Linje 38:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1856]]		[[Kategori:Fødsler i 1856]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-03-17T10:12:25Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 10:12
Linje 18:		Linje 18:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*''[[Aftenposten]]'', 12. januar 1915: Dødsannonse.		*''[[Aftenposten]]'', 12. januar 1915: Dødsannonse.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01038069003918\|Karl Larsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01038069003918\|Karl Larsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01052099003234\|Karl Larsen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01052099003234\|Karl Larsen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01037091000180\|Karl Sagvold\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01037091000180\|Karl Sagvold\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling ~~person~~\|pf01036441009984\|Karl Sagvold\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling\|pf01036441009984\|Karl Sagvold\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 535-536, 577 og 605.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 535-536, 577 og 605.
	*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).		*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).

			==Ekstrne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036441009984\|Karl Sagvold}}.

	{{DEFAULTSORT:SAGVOLD, KARL}}		{{DEFAULTSORT:SAGVOLD, KARL}}

Kallrustad: /* Bakgrunn */ lenker til faren Lars Johansen Dahl

2014-03-20T11:23:24Z

Bakgrunn: lenker til faren Lars Johansen Dahl

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2014 kl. 11:23
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	Karl Sagvold vokste opp i Vestre Toten, som sønn av Lars Johansen Dahl (1825-1900) og Helene Pedersdatter Danielrud. Faren var lærer i samme krets i 51 år, først som omgangsskolelærer og deretter ved fastskolene Solvoll og Sagvoll. Familien bodde for det meste på garden [[Roksvoll]], som Lars Dahl eide, men i perioder holdt de også til på skolestedet Sagvoll, og det var derfra sønnen Karl tok etternavnet sitt.		Karl Sagvold vokste opp i Vestre Toten, som sønn av [[Lars Johansen Dahl]] (1825-1900) og Helene Pedersdatter Danielrud. Faren var lærer i samme krets i 51 år, først som omgangsskolelærer og deretter ved fastskolene Solvoll og Sagvoll. Familien bodde for det meste på garden [[Roksvoll]], som Lars Dahl eide, men i perioder holdt de også til på skolestedet Sagvoll, og det var derfra sønnen Karl tok etternavnet sitt.

	== Sløydinspektør og landmåler ==		== Sløydinspektør og landmåler ==

Kallrustad: om familiebakgrunnen

2014-03-19T13:15:19Z

om familiebakgrunnen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 13:15
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.		'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.

			== Bakgrunn ==

			Karl Sagvold vokste opp i Vestre Toten, som sønn av Lars Johansen Dahl (1825-1900) og Helene Pedersdatter Danielrud. Faren var lærer i samme krets i 51 år, først som omgangsskolelærer og deretter ved fastskolene Solvoll og Sagvoll. Familien bodde for det meste på garden [[Roksvoll]], som Lars Dahl eide, men i perioder holdt de også til på skolestedet Sagvoll, og det var derfra sønnen Karl tok etternavnet sitt.

			== Sløydinspektør og landmåler ==
	Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».		Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».

	I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.		I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.

	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], ~~som også ble~~ lærer.		== Ettermæle ==
			Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], oppkalt etter farfaren, og tredje generasjons lærer.

	Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.		Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.
Linje 16:		Linje 22:
	*{{folketelling person\|pf01037091000180\|Karl Sagvold\|1900\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling person\|pf01037091000180\|Karl Sagvold\|1900\|Østre Toten herred}}.
	*{{folketelling person\|pf01036441009984\|Karl Sagvold\|1910\|Østre Toten herred}}.		*{{folketelling person\|pf01036441009984\|Karl Sagvold\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 577 og 605.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 535-536, 577 og 605.
	*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).		*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).

Aslak Kittelsen: FT-lenker

2014-03-19T12:22:23Z

FT-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 12:22
Linje 11:		Linje 11:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*''[[Aftenposten]]'', 12. januar 1915: Dødsannonse.
	*''[[Aftenposten]]'', 12. januar 1915: Dødsannonse		*{{folketelling person\|pf01038069003918\|Karl Larsen\|1865\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*~~[http://digitalarkivet~~.~~no/cgi-win/webcens~~.~~exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00528&gardpostnr=27&merk=27#ovre Folketellinga~~ 1900 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01052099003234\|Karl Larsen\|1875\|Vestre Toten prestegjeld}}.
	*~~[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009983/ Folketellinga~~ 1910 ~~for~~ Østre Toten]		*{{folketelling person\|pf01037091000180\|Karl Sagvold\|1900\|Østre Toten herred}}.
			*{{folketelling person\|pf01036441009984\|Karl Sagvold\|1910\|Østre Toten herred}}.
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 577 og 605.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 577 og 605.
	*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).		*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).

Kallrustad: korr.

2013-05-27T12:48:17Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2013 kl. 12:48
Linje 6:		Linje 6:
	I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.		I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.

	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». ~~Lars~~ og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], som også ble lærer.		Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Karl og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], som også ble lærer.

	Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.		Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.

Kallrustad: om sønnen Lars (lærer i Oslo)

2013-05-27T11:52:39Z

om sønnen Lars (lærer i Oslo)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2013 kl. 11:52
Linje 6:		Linje 6:
	I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.		I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.

	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».		Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke». Lars og Antonette Sagvold hadde sønnen [[Lars Sagvold\|Lars]], som også ble lærer.

	Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.		Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.

Kallrustad: kategorisplitting + nye opplysninger

2013-04-09T13:29:30Z

kategorisplitting + nye opplysninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2013 kl. 13:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Karl Sagvold.jpg\|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}[[Bilde:Kirkeregnskap Nordlia utdrag mindre pengebeløp.jpg\|thumb\|190px\|Utdrag fra byggeregnskapet for Nordlia kirke. «Kirkens regnskap er revideret av O.J. Berg og Karl Sagvold.»]]		{{thumb høyre\|Karl Sagvold.jpg\|Karl Sagvold ca. 1902 (utsnitt fra skolebilde).}}[[Bilde:Kirkeregnskap Nordlia utdrag mindre pengebeløp.jpg\|thumb\|190px\|Utdrag fra byggeregnskapet for Nordlia kirke. «Kirkens regnskap er revideret av O.J. Berg og Karl Sagvold.»]]
	'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 1915) var lærer ved [[Nordli skole]] i [[Østre Toten]] fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.		'''[[Karl Sagvold]]''' (født 8. februar 1856 i [[Vestre Toten]], død 2. januar 1915 i [[Østre Toten]]) var lærer ved [[Nordli skole]] i Østre Toten fra 1880 til han døde i 1915. Sagvold tok over som lærer på Nordli etter at forgjengeren [[Lars Madshus]] gikk bort. Karl Sagvold var skolens eneste lærer fram til 1901, da [[Petra Laeshaugen]] ble ansatt, trulig med ansvar for småskolen og håndarbeidsundervisninga.

	Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».		Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».
Linje 12:		Linje 12:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*''[[Aftenposten]]'', 12. januar 1915: Dødsannonse
	*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00528&gardpostnr=27&merk=27#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00528&gardpostnr=27&merk=27#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009983/ Folketellinga 1910 for Østre Toten]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009983/ Folketellinga 1910 for Østre Toten]
Linje 19:		Linje 20:
	{{DEFAULTSORT:SAGVOLD, KARL}}		{{DEFAULTSORT:SAGVOLD, KARL}}

	[[Kategori:~~Personer fra~~ Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	[[Kategori:~~Personer fra~~ Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:~~Utdanning i~~ Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1856]]		[[Kategori:Fødsler i 1856]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]

Kallrustad på 8. mar. 2012 kl. 11:42

2012-03-08T11:42:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 11:42
Linje 4:		Linje 4:
	Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».		Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».

	I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å ~~ersatte~~ elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.		I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å erstatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.

	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».		Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».

Kallrustad: noe tillegg

2012-03-08T11:42:01Z

noe tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2012 kl. 11:42
Linje 4:		Linje 4:
	Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».		Sagvold var også sløydinspektør og en habil landmåler. Kunnskapene om landmåling og kart fikk han bruk for ved flere høve. Rundt 1900, da [[Nordlia kirkegard\|kirkegarden i Nordlia]] ble anlagt, var det Sagvold som laga kartskissa. Noen år seinere var det [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|rettssak om størrelsen på garden Anekstad]]. Sagvold fikk i oppdrag å måle opp eiendommen, og arealet han kom fram til (712 mål), var bare tre mål mindre enn en profesjonell landmåler seinere målte garden til. Sagvold fikk anerkjennelse fra en av høyesterettsdommerne, Fr. Dop, som mente han hadde «utført hvervet på en respektabel måte».

	Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».		I 1905 var han medlem av en komité som utreda et forslag om fritt skolemateriell til alle elevene i folkeskolen. Komiteen gikk inn for dette, i tillegg til at den foreslo å ersatte elevenes tavler med papirblokker. Begge forslaga ble vedtatt av skolestyret.

			Sagvold døde i 1915, og [[Knut Fugllien]] ble ansatt som ny lærer på Nordli skole. Karl Sagvolds enke, ''Antonette'', søkte skolestyret om pensjon, og styret uttalte da blant annet at «Sagvold var en sjeldent dyktig og samvittighetsfull lærer - en kraft såvel i skolen som i sitt øvrige virke».

	Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.		Dyktige lærere som Sagvold var høgt respekterte i lokalsamfunnet i ei tid da det bare var et lite mindretall som hadde utdanning utover folkeskolen. Karl Sagvold og lærer [[Ole Jakob Berg]] i nabokretsen [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård]] var sjølsagte ressurspersoner i forbindelse med f.eks. folketellinger og revidering av regnskap.
Linje 12:		Linje 14:
	*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00528&gardpostnr=27&merk=27#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]		*[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f00528&gardpostnr=27&merk=27#ovre Folketellinga 1900 for Østre Toten]
	*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009983/ Folketellinga 1910 for Østre Toten]		*[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036441009983/ Folketellinga 1910 for Østre Toten]
	*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 605.		*[[Gjørvad, O.]] (red.): [[Totens bygdebok]] II, Oslo 1953, s. 577 og 605.
	*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).		*[[Retstidende]] 1910 (rettssaken om Anekstad).