Karl Seip - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-01-04T12:08:49Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2020 kl. 12:08
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Karl Seip gravminne.jpg\|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb høyre\| Karl Seip gravminne.jpg\|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	<onlyinclude>Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens ~~skole~~]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.		<onlyinclude>Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens latin- og realskole]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

	Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.		Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.

Cnyborg: Kategori:St. Olavs Orden

2018-03-07T07:48:38Z

Kategori:St. Olavs Orden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2018 kl. 07:48
Linje 39:		Linje 39:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01052055077319 Folketellingen for Christiania 1875]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01052055077319 Folketellingen for Christiania 1875]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037463000005 Folketellingen for Strinda herred 1900]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037463000005 Folketellingen for Strinda herred 1900]
			* {{hbr1-1\|pf01037463000005\|Karl Seip}}.

	{{DEFAULTSORT:Seip,Karl}}		{{DEFAULTSORT:Seip,Karl}}
Linje 51:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1850]]		[[Kategori:Fødsler i 1850]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1909]]		[[Kategori:Dødsfall i 1909]]
	[[Kategori:~~Riddere av~~ St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Åfjord kommune]]		[[Kategori:Åfjord kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Liv og virke */

2017-09-14T15:49:35Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 15:49
Linje 13:		Linje 13:
	Seip var misjonslærer ved [[Botsfengselet]] i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved [[Den kvinnelige industriskole]] og [[Ihles pikeskole]]. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i [[Åfjord]], hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i [[Frosta]].		Seip var misjonslærer ved [[Botsfengselet]] i Christiania de neste ni årene, og underviste også i morsmål ved [[Den kvinnelige industriskole]] og [[Ihles pikeskole]]. I 1883 ble han utnevnt til sogneprest i [[Åfjord]], hvor han også opprettet han en folkehøgskole i sitt eget prestegjeld. I Åfjord var han dessuten ordfører 1885-1890. I 1890 ble Seip utnevnt til sogneprest i [[Frosta]].

	Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme\|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.		Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme\|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i [[Gunnar Knudsens første regjering]]. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.		Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.

PaulVIF på 14. sep. 2017 kl. 15:49

2017-09-14T15:49:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2017 kl. 15:49
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}
	'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.		'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]), kirkeminister i [[Gunnar Knudsens første regjering]] fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Familie ==		== Familie ==

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-11T15:30:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2016 kl. 15:30
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Åfjord kommune]]		[[Kategori:Åfjord kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: kategorirydding

2015-08-12T11:39:34Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2015 kl. 11:39
Linje 46:		Linje 46:
	[[Kategori:Gausdal kommune]]		[[Kategori:Gausdal kommune]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:~~Kirkeministre~~]]		[[Kategori:Statsråder]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]

Larsbot: Forandrer til persistent url

2015-01-22T12:06:57Z

Forandrer til persistent url

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2015 kl. 12:06
Linje 35:		Linje 35:
	*Aftenposten (aftenutgaven) 17. september 1909; Carl Berners minnetale i Stortinget over Karl Seip samt dødsannonse.		*Aftenposten (aftenutgaven) 17. september 1909; Carl Berners minnetale i Stortinget over Karl Seip samt dødsannonse.
	*[https://nbl.snl.no/Karl_Seip Rolf Grankvist om Karl Seip i Norsk biografisk leksikon].		*[https://nbl.snl.no/Karl_Seip Rolf Grankvist om Karl Seip i Norsk biografisk leksikon].
	*[http://~~www~~.nb.no/~~nbsok/nb/88c917c9acbdc29042cc0021c178d733?index=16~~#71 Arthur Gjermundsen: ''Skoledirektørene i Norge 1860-1992''. 1992]		*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092706188#71 Arthur Gjermundsen: ''Skoledirektørene i Norge 1860-1992''. 1992]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038027046484 Folketellingen for Christiania 1865]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01038027046484 Folketellingen for Christiania 1865]
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01052055077319 Folketellingen for Christiania 1875]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01052055077319 Folketellingen for Christiania 1875]

Kallrustad: lenke

2014-12-01T10:24:46Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 10:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}
	'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.		'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker ([[Venstre\|V]]), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: F1

2014-12-01T09:37:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. des. 2014 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl Seip foto.jpg\|Karl Seip.\|[[Claus Peter Knudsen]]}}

	'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.		'''[[Karl Seip]]''' (født 5. april 1850 i [[Christiania]], død 16. september 1909 i [[Lillehammer]]) var prest, skolemann og politiker (V), kirkeminister fra mars 1908 til sin død, og han var også utgiver av en visebok som kom i en rekke utgaver gjennom nesten 100 år.
			</onlyinclude>
	== Familie ==		== Familie ==
	Karl Seip var sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812–1872) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–1882), og ble gift i 1874 med Sina Dorthea (Thea) Trøften (1851-1933). Han var bror av presten [[Martin Fredrik Seip]] (1855-1919), dattersønn av biskop [[Jens Lauritz Arup]] (1793-1874), farbror til [[Henrik Seip]] (1880–1975) og [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), samt farfars bror til [[Jens Arup Seip]] (1905–1992) og [[Helge Seip]] (1919–2004).		Karl Seip var sønn av Hans Christian Caspar Seip (1812–1872) og Catharine (“Trina”) Constance Arup (1830–1882), og ble gift i 1874 med Sina Dorthea (Thea) Trøften (1851-1933). Han var bror av presten [[Martin Fredrik Seip]] (1855-1919), dattersønn av biskop [[Jens Lauritz Arup]] (1793-1874), farbror til [[Henrik Seip]] (1880–1975) og [[Didrik Arup Seip]] (1884–1963), samt farfars bror til [[Jens Arup Seip]] (1905–1992) og [[Helge Seip]] (1919–2004).
Linje 8:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Karl Seip gravminne.jpg\|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb høyre\| Karl Seip gravminne.jpg\|Karl Seip er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens skole]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.		<onlyinclude>Karl Seip vokste opp i [[Gausdal]], hvor faren ble prest i 1855, og i [[Odalen]], der faren var prest fra 1864. Familien hadde sterke sympatier for Grundtvigs folkekirkekristendom og folkeopplysningsideer. Han gikk på [[Nissens skole]] i Christiania, tok examen artium i 1867 og ble cand.theol. i 1873.

	Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.		Etter endt studium var Seip vinteren 1873–1874 hos [[Christopher Bruun]] på [[Vonheim folkehøgskole]] i Gausdal. Mens han var på Vonheim ble den nærliggende gården [[Aulestad (Gausdal)\|Aulestad]] til salgs. Seip kjente [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og gjorde ham oppmerksom på dette. Slik medvirket han til at dikteren kjøpte gården, som ble hans hjem livet ut.
Linje 15:		Linje 14:

	Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme\|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.		Seip ble i 1898 beskikket til skoledirektør i [[Nidaros bispedømme\|Trondhjems stift]], en stilling han hadde i ti år, fram til han i mars 1908 ble utnevnt til statsråd og sjef for Kirkedepartementet i Gunnar Knudsens regjering. Seip satt som statsråd til sin død året etter.
			</onlyinclude>
	Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.		Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.

Linje 54:		Linje 53:
	[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]		[[Kategori:Riddere av St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Åfjord kommune]]		[[Kategori:Åfjord kommune]]
			{{F1}}

Stigrp: /* Liv og virke */

2014-11-30T03:01:07Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2014 kl. 03:01
Linje 18:		Linje 18:
	Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.		Selv om han kun var statsråd i halvannet år, rakk han å igangsette flere betydelige tiltak. Han oppnevnte en kirkekommisjon, som skulle reformere den norske statskirken til en romslig folkekirke, uten å bryte forbindelsen mellom stat og kirke. Han oppnevnte også en komité som skulle utjevne forskjelligheter i rettskrivning mellom landsmål og riksmål. Seip fikk som statsråd også høynet minstelønnen for lærerne i landsfolkeskolen.

	Karl Seip utga i 1872, sammen med matematikeren [[Elling Bolt Holst\|Elling Holst]], ''En liden Visebog'', opprinnelig for bruk i Bjørnsons ''Mandagsforening''. En ny og utvidet utgave kom i 1876 med tittelen ''En liden Visebog for Hjemmet''. En tredje utvidet utgave, redigert av Seip alene, ble utgitt i 1882. Siste utgave av viseboken kom ut så sent som i 1967.		Karl Seip utga i 1872, sammen med matematikeren [[Elling Bolt Holst\|Elling Holst]], ''En liden Visebog'', opprinnelig for bruk i Bjørnsons ''Mandagsforening''. En ny og utvidet utgave kom i 1876 med tittelen ''En liden Visebog for Hjemmet''. En tredje utvidet utgave, redigert av Seip alene, ble utgitt i 1882. Siste utgave av viseboken, kjent som ''Seips visebok'', kom ut så sent som i 1967.

	== Bosteder ==		== Bosteder ==