Karl XII av Sverige - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Hvem skjøt Karl XII */

2020-05-12T13:58:26Z

Hvem skjøt Karl XII

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2020 kl. 13:58
Linje 40:		Linje 40:
	Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder?		Diskusjonen om hvem som skjøt det dødelige skuddet har gått i nesten 300 år. Var det en «ærlig» norsk kule, eller var det en svensk morder?
	Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen.		Ingen av dem som var tilstede den skjebnesvangre kvelden trodde da at dette var et mord. Alle regnet med at kongen fikk et fiendtlig skudd gjennom hodet, enten en muskettkule eller en kule fra et «drueskudd», en slags haglskudd skutt med kanon. Skuddet kom trolig fra [[Overberget fort]] eller fra hovedfestningen.
	Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram.		Men ganske snart begynte det å gå rykter om at kongen var myrdet, skutt av en av sine egne. Og det kunne være flere som ønsket kongen død, det var mange som var lei av krigen. Teoriene om hvem morderen kunne være ble etter hvert mange, men de fleste syntes å tro at kongens svoger, prins Fredrik av Hessen-Kassel sto bak. Han kunne ikke ha gjort det selv, for han var ikke tilstede i løpegravene den kvelden, men han kunne ha hatt hjelpere. De fleste som tror på mordteorien, har pekt på general Maigret som den mest sannsynlige, men bevis er ikke lagt fram.
	Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst 5 ganger tidligere og at en lang rekke andre soldater ble drept samme natten tilsier at det omsider var blitt hans tur.		Kongens balsamerte lik er tatt opp og undersøkt flere ganger, senest i 1917, og det er planer om igjen å undersøke liket. Gjennom årene er det skrevet en lang rekke bøker og avhandlinger om Karl XIIs død. Mange historikere og ulike eksperter støtter mordteorien, og viser til undersøkelser av kongens lik, gjennomførte undersøkelser på stedet og ballistiske målinger. Minst like mange eksperter avviser mordteorien, og viser til at dette er spekulasjoner uten noen bevis. Det at Karl XII gjennom sine felttog stadig hadde oppsøkt farlige situasjoner, at han var truffet av kuler minst fem ganger tidligere og at en lang rekke andre soldater ble drept samme natten tilsier at det omsider var blitt hans tur.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Kallrustad på 6. sep. 2019 kl. 09:55

2019-09-06T09:55:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 09:55
Linje 44:		Linje 44:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	{{thumb\|~~1330. Fredrikssten.~~ Karl XII ~~dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609~~.jpg\|~~Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted~~ i ~~Halden~~.\|[[~~Nasjonalbiblioteket~~]]}}		{{thumb\|Sarkofag Karl XII Riddarholmskyrkan.jpg\|Sarkofagen i Riddarholmskyrkan i 2019.\|[[Bruker:Kallrustad\|Trond Nygård]]}}
	*C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906)		*C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906)
	*Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941)		*Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941)
Linje 63:		Linje 63:

	<gallery>		<gallery>
	~~Sarkofag~~ Karl XII ~~Riddarholmskyrkan~~.jpg\|~~Sarkofagen i Riddarholmskyrkan~~ i ~~2019~~.{{byline\|~~Trond Nygård~~}}		1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg\|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden.{{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	</gallery>		</gallery>



	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: begynner på galleri

2019-09-06T09:41:08Z

begynner på galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2019 kl. 09:41
Linje 59:		Linje 59:
	*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018.		*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

			== Galleri ==

			<gallery>
			Sarkofag Karl XII Riddarholmskyrkan.jpg\|Sarkofagen i Riddarholmskyrkan i 2019.{{byline\|Trond Nygård}}
			</gallery>



	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad på 22. mar. 2019 kl. 07:20

2019-03-22T07:20:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 07:20
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.		'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.

	Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et ~~mislykket~~ forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for ei kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>		Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykka forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for ei kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>

	På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938.		På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938.

Kallrustad på 22. mar. 2019 kl. 07:19

2019-03-22T07:19:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 07:19
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.		'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.

	Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>		Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for ei kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>

	På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938.		På Fredriksten, på stedet der det antas at kongen ble skutt, ble det reist et felles svensk-norsk minnesmerke i 1938.
Linje 44:		Linje 44:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			{{thumb\|1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg\|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden.\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	*C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906)		*C. O. Munthe: ''Frederikshalds og Frederiksstens historie indtil 1720'', (1906)
	*Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941)		*Karolinska förbundet: ''Sanning og sägen om Karl XIIs död'' (Stockholm 1941)
Linje 58:		Linje 59:
	*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018.		*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

	~~==Galleri==~~

	~~<gallery widths=250 heights=250>~~
	Fil:1330. Fredrikssten. Karl XII dødssted. - no-nb digifoto 20151204 00214 bldsa PK13609.jpg\|Et av flere monumenter som er satt opp på Karl XIIs antatte dødssted i Halden. {{byline\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	~~</gallery>~~


	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Kallrustad: /* Videre lesing */ ny bok: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718

2019-03-22T07:17:24Z

Videre lesing: ny bok: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mar. 2019 kl. 07:17
Linje 54:		Linje 54:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
	~~{{under arbeid}}~~
	*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.		*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.
	*Ullgren, Peter: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718, Norstedts 2018.		*Ullgren, Peter: ''Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718'', Norstedts 2018.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-03-21T13:15:14Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 13:15
Linje 56:		Linje 56:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.		*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.
	*Ullgren, Peter: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718.		*Ullgren, Peter: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718, Norstedts 2018.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-03-21T13:12:51Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 13:12
Linje 56:		Linje 56:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.		*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.
			*Ullgren, Peter: Breven som inte kom fram - Karl XIIs soldater i Norge 1716-1718.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-03-21T11:35:54Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 11:35
Linje 54:		Linje 54:

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==
			{{under arbeid}}
	*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.		*Englund, Peter: ''Poltava - Berättelsen om en armés undergång'', Stockholm 1988.
	*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}		*{{WP-artikkel\|https://sv.wikipedia.org/wiki/Karl_XII\|Karl XII\|sv}}

Kallrustad på 10. des. 2018 kl. 09:03

2018-12-10T09:03:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[~~Ukraiana~~]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.		'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.

	Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>		Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2018 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\| Karl XII minnesmerke Fredriksten.JPG\|Minnesmerket over Karl XII på [[Fredriksten festning]] i Halden ble reist i 1938 på stedet det antas at han falt.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[~~Ukraiana~~]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.		'''[[Karl XII av Sverige\|Karl XII]]''' (født [[27. juni]] [[1682]], død [[11. desember]] [[1718]]; etter [[juliansk kalender]] 17. juni 1682–30. november 1718) var konge av [[Sverige]] fra [[1697]] til sin død. Han var sønn av Karl XI og Ulrika Eleonora den eldre, og ble konge alt som femtenåring. Mesteparten av regjeringstida si tilbrakte han på slagmarkene, under [[store nordiske krig]], der han forsøkte å forsvare det svenske stormaktsveldet. Fra og med slaget ved Poltava i det nåværende [[Ukraina]], i 1709, snudde krigslykken, og svenskene mista nesten alle erobringene sine i øst og i Tyskland.

	Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>		Krigerkongen Karl XII er i Norge særlig kjent for sine to felttog i landet under store nordiske krig. [[Det første Norgesfelttoget]] fant sted i [[1716]], og var et mislykket forsøk på å ta [[Oslo]]. Under [[det andre Norgesfelttoget]], i [[1718]], var [[Halden]] den viktigste krigsarenaen. [[Beleiringen av Fredriksten 1718\|Beleiringen av Fredriksten]] endte tragisk for kongen, som falt for en kule mens han så på de fremste skyttergravene. Med kongens død ble felttoget raskt avblåst. </onlyinclude>