Karl XIIs angrep på Gjelleråsen og Bakås 1716 - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn eksterne lenker.

2023-07-13T17:32:19Z

Lagt inn eksterne lenker.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jul. 2023 kl. 17:32
Linje 125:		Linje 125:

	Det er sannsynlig at skansene på Bakås ble satt i stand igjen og bemannet, da Karl XII kom tilbake og falt ved Fredriksten ved Halden i 1718, men dette vites ikke sikkert. Senere har sannsynligvis skansene fått forfalle, og i dag er det kun steinmurene som er bevart.		Det er sannsynlig at skansene på Bakås ble satt i stand igjen og bemannet, da Karl XII kom tilbake og falt ved Fredriksten ved Halden i 1718, men dette vites ikke sikkert. Senere har sannsynligvis skansene fått forfalle, og i dag er det kun steinmurene som er bevart.


	== Forklaringer ==		== Forklaringer ==
Linje 140:		Linje 139:
	=== «Der Drache» ===		=== «Der Drache» ===
	Søndre redutt, kalt «Der Drache» – Dragen – var et velplassert og rommelig flankeringsverk på befestningens høyre front med grunnmurer som er vel bevart. Sannsynligvis har også denne skansen vært utrustet med artilleri.		Søndre redutt, kalt «Der Drache» – Dragen – var et velplassert og rommelig flankeringsverk på befestningens høyre front med grunnmurer som er vel bevart. Sannsynligvis har også denne skansen vært utrustet med artilleri.



	== Kilder ==		== Kilder ==
Linje 157:		Linje 154:
	* Det kgl. Garnisonsbibliotek i København		* Det kgl. Garnisonsbibliotek i København

			==Eksterne lenker==
			{{commons\|Great Northern War}}
			*[http://www.algonet.se/~hogman/slkrig_swe17b.htm Summering av det Stora Nordiska Kriget 1700 - 1721]
			*[http://home.student.uu.se/o/orma1967/teman/krig/stora_nordiska_kriget.htm Stora nordiska kriget]
			*[http://members.tripod.com/Bengt_Nilsson/Marinhistoria/stora.htm Det stora nordiska kriget (1700-1721)]
			*[http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline]
			* [http://www.smb.nu/svenskakrig/1700_1.asp Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

Steinar Bunæs: Redigert.

2023-07-12T18:01:30Z

Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 18:01
Linje 30:		Linje 30:
	Hovedskanse plansje.PNG\|Hovedskanse plansje.		Hovedskanse plansje.PNG\|Hovedskanse plansje.
	Hovedskanse plansjetekst.JPEG\|Hovedskanse plansjetekst.		Hovedskanse plansjetekst.JPEG\|Hovedskanse plansjetekst.
			Bakås skanse modell.jpg\|Bakås skanse modell 2005. Hovedskansen øverst, redutten Dragen nederst. Deler av Gamle Strømsvei er stengt for biltrafikk. Foto Stig Rune Pedersen.
	Bakås Hovedskanse.JPEG\|Bakås Hovedskanse.		Bakås Hovedskanse.JPEG\|Bakås Hovedskanse.
	Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.		Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.

Steinar Bunæs: Redigert.

2023-07-12T17:00:07Z

Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 17:00
Linje 24:		Linje 24:

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.		Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås: Utsnitt av Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.
	Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Gamle Strømsvei opp mot Bakåsskansene tatt før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.		Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Gamle Strømsvei opp mot Bakåsskansene tatt før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.
	Gamle Strømsvei mot Bakås 2.JPG\|Gamle Strømsvei oppover mot Bakås sett fra Ellingsrudelva. Hovedskansen ligger på høyden i bakgrunnen. Foto 2023 Steinar Bunæs.		Gamle Strømsvei mot Bakås 2.JPG\|Gamle Strømsvei oppover mot Bakås sett fra Ellingsrudelva. Hovedskansen ligger på høyden i bakgrunnen. Foto 2023 Steinar Bunæs.

Steinar Bunæs på 12. jul. 2023 kl. 16:57

2023-07-12T16:57:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]		[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]
	[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]		[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]
	[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl ~~XII i vårt distrikt~~: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]		[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl XIIs angrep mot fra øst: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]

	Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.		Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.

Steinar Bunæs: /* Over Øyeren mot Strømmen og Lørenskog */

2023-07-12T16:41:34Z

Over Øyeren mot Strømmen og Lørenskog

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 16:41
Linje 9:		Linje 9:

	== Over Øyeren mot Strømmen og Lørenskog ==		== Over Øyeren mot Strømmen og Lørenskog ==
	Den 13. mars 1716 var så Karl XII med sin styrke på 3.500 mann klar til å krysse den islagte Øyeren. Han opprettet sitt hovedkvarter på storgården Stalsberg på [[Strømmen]], mens soldatene bivuakkerte på de nærliggende gårdene [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]] og [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]]. En styrke på 600 mann fra avantgarden ble forlagt på gårdene [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], Rolfsrud og [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]].		Den 13. mars 1716 var så Karl XII med sin styrke på 3.500 mann klar til å krysse den islagte Øyeren. Han opprettet sitt hovedkvarter på storgården [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] på [[Strømmen]], mens soldatene bivuakkerte på de nærliggende gårdene [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Stav (Skedsmo)\|Stav]] og [[Skjetten (Skedsmo)\|Skjetten]]. En styrke på 600 mann fra avantgarden ble forlagt på gårdene [[Kjenn (Lørenskog)\|Kjenn]], Rolfsrud og [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]].

	== Bakåsskansene ==		== Bakåsskansene ==

Steinar Bunæs: /* Bakåsskansenes plassering i dagens bebyggelse */ redigering.

2023-07-12T16:38:31Z

Bakåsskansenes plassering i dagens bebyggelse: redigering.

@@ Linje 24: / Linje 24: @@
 <gallery widths=200 heights=200>
 Bakås Hovedskanse.JPEG|Bakås Hovedskanse.
 Hovedskansen på Bakås.JPG|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
 Bakås skanser.JPG|Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)
-Hevebratta skanse.JPG|Hevebratta skanse på Masteveien ved Høybråten. Til høyre ses redutten Kattuhl.
+Fantasiskisse av Bakås.JPG|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskansens vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen.
-Kattuhl redutt.JPG|Kattuhl redutt - eller Kauglen. Oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
+Hovedskansen.JPG|Hovedskansen. Foto 2023 Steinar Bunæs.
 Redutten Dragen.JPG|Redutten Dragen. Eller «Der Drache», oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
 Skanserester på Bakås.JPG|Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
 Skårerødegård skanse.JPG|Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.
-Fantasiskisse av Bakås.JPG|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskanses vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen.
+Hevebratta skanse.JPG|Hevebratta skanse på Masteveien ved Høybråten. Til høyre ses redutten Kattuhl.
 </gallery>

Steinar Bunæs: /* Skansene på Gjelleråsen */

2023-07-12T14:01:25Z

Skansene på Gjelleråsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 14:01
Linje 64:		Linje 64:
	</gallery>		</gallery>

	Skansene på Gjelleråsen er nærmere omtalt i [[Kjeldearkiv:Den_store_nordiske_krig_rammet_Skedsmo]].		Skansene på Gjelleråsen er nærmere omtalt i [[Kjeldearkiv:Den_store_nordiske_krig_rammet_Skedsmo]].<br>

			En episode som foregikk under det samme felttoget er nærmere omtalt i artikkelen [[Svenskefurua i Lørenskog]].

	== Kartoversikt ==		== Kartoversikt ==

Steinar Bunæs: /* Skansene på Gjelleråsen */

2023-07-12T13:55:18Z

Skansene på Gjelleråsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 13:55
Linje 57:		Linje 57:
	Her gjengis et utdrag av teksten om Gjelleråsskansen fra Kulturminnekartet:		Her gjengis et utdrag av teksten om Gjelleråsskansen fra Kulturminnekartet:
	På N-brinken av hellingen i åpent lende, 15m V for oldtidsveien rektangulær skanse markert med 2-2,5m br, på utsiden, 0,5-1m h murer, bygget av større og mindre rundkamp og noen blokker. Murene godt bevart. Åpning mot SV, ikke målbar. Bevokst med lyng, gress, litt løvkjerr. Et par store bjerker i kanten. Ytre mål: NV-SØ 30m, br 20m. På en blokk i skansens Ø-mur er hugget inn en tekst (gjengitt ovenfor). Skansens NØ- og hoveddel tilhører 62/2, SV-snippen 59/1. Skansene 4878 C02 R07, 8 er fra 1700-tallet, men bør sees i sammenheng med oldtidsveien og gravrøysene ved denne. Skansene er merket med ett felles skilt.		På N-brinken av hellingen i åpent lende, 15m V for oldtidsveien rektangulær skanse markert med 2-2,5m br, på utsiden, 0,5-1m h murer, bygget av større og mindre rundkamp og noen blokker. Murene godt bevart. Åpning mot SV, ikke målbar. Bevokst med lyng, gress, litt løvkjerr. Et par store bjerker i kanten. Ytre mål: NV-SØ 30m, br 20m. På en blokk i skansens Ø-mur er hugget inn en tekst (gjengitt ovenfor). Skansens NØ- og hoveddel tilhører 62/2, SV-snippen 59/1. Skansene 4878 C02 R07, 8 er fra 1700-tallet, men bør sees i sammenheng med oldtidsveien og gravrøysene ved denne. Skansene er merket med ett felles skilt.

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
	Gjellerås skanse.PNG\|Gjellerås skanse. Detaljkart fra Accurate Carte.		Gjellerås skanse.PNG\|Gjellerås skanse. Detaljkart fra Accurate Carte.
Linje 62:		Linje 63:
	Gjelleråsen kulturminnekart utsnitt.PNG\|Gjelleråsen kulturminnekart utsnitt.		Gjelleråsen kulturminnekart utsnitt.PNG\|Gjelleråsen kulturminnekart utsnitt.
	</gallery>		</gallery>

			Skansene på Gjelleråsen er nærmere omtalt i [[Kjeldearkiv:Den_store_nordiske_krig_rammet_Skedsmo]].

	== Kartoversikt ==		== Kartoversikt ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2023-07-12T13:48:02Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]		[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]
	[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]		[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]
	[[Bilde:~~Basmo festning i Rødenes~~.~~JPG~~\|thumb\|400px\|~~Basmo festning~~ i ~~Rødenes~~, ~~rekonstruksjonstegning~~.]]		[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl XII i vårt distrikt: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]

	Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.		Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.
Linje 14:		Linje 14:
	Allerede dagen etter gikk de to ganger til angrep på de norske stillingene ved [[Ellingsrud (gård i Oslo)\|Ellingsrud]] og [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås]] ledet av [[oberst]] Schlippenbach. Været var dårlig og snøen lå dyp, men kongen var utålmodig. Han foretok personlig en inspeksjon ved de norske forsvarsverkene, og måtte konstatere at de var betydelig sterkere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Veien var for det første fysisk stengt med en meget solid port. Hovedskansen hadde forsvar i både første og annen linje. Særlig førstelinjeforsvaret var solid utbygd. Terrenget rundt var bratt, og skagen foran skansene var nedhogd til sperrebråter som gjorde videre fremrykking ytterst komplisert. Kongen ga likevel sin oberst Schlippenbach ordre om å angripe. Obersten angrep med sitt lette artilleri og infanterister. Trefningene var ikke veldig omfattende, til det var forsvarsanlegget for sterkt og snøværet for tett. Allerede første angrepsdag trakk svenskene seg tilbake, og samtidig brant de ned hovedbygningen på Ellingsrud gård til grunnen.		Allerede dagen etter gikk de to ganger til angrep på de norske stillingene ved [[Ellingsrud (gård i Oslo)\|Ellingsrud]] og [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås]] ledet av [[oberst]] Schlippenbach. Været var dårlig og snøen lå dyp, men kongen var utålmodig. Han foretok personlig en inspeksjon ved de norske forsvarsverkene, og måtte konstatere at de var betydelig sterkere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Veien var for det første fysisk stengt med en meget solid port. Hovedskansen hadde forsvar i både første og annen linje. Særlig førstelinjeforsvaret var solid utbygd. Terrenget rundt var bratt, og skagen foran skansene var nedhogd til sperrebråter som gjorde videre fremrykking ytterst komplisert. Kongen ga likevel sin oberst Schlippenbach ordre om å angripe. Obersten angrep med sitt lette artilleri og infanterister. Trefningene var ikke veldig omfattende, til det var forsvarsanlegget for sterkt og snøværet for tett. Allerede første angrepsdag trakk svenskene seg tilbake, og samtidig brant de ned hovedbygningen på Ellingsrud gård til grunnen.
	15. mars rekognoserte kongen selv området rundt Gjelleråsen skanser fra Skedsmosiden. Han fant fort ut at et angrep på denne skansen heller ikke var tilrådelig. Festningsverkene var for sterke.		15. mars rekognoserte kongen selv området rundt Gjelleråsen skanser fra Skedsmosiden. Han fant fort ut at et angrep på denne skansen heller ikke var tilrådelig. Festningsverkene var for sterke.
	~~[[Bilde:Fantasiskisse av Bakås.JPG\|thumb\|400px\|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskanses vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen]]~~
	=== Halvprovisorisk befestning på Bakås ===		=== Halvprovisorisk befestning på Bakås ===
	Skansene på Bakås betegnes som en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om [[Gamle Strømsvei \|Gamle Strømsvei]] i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til [[Christiania]] på [[1700-tallet]].		Skansene på Bakås betegnes som en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om [[Gamle Strømsvei \|Gamle Strømsvei]] i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til [[Christiania]] på [[1700-tallet]].
Linje 24:		Linje 24:

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
			Bakås Hovedskanse.JPEG\|Bakås Hovedskanse.
	Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.		Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
	Bakås skanser.JPG\|Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)		Bakås skanser.JPG\|Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)
Linje 31:		Linje 32:
	Skanserester på Bakås.JPG\|Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.		Skanserester på Bakås.JPG\|Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
	Skårerødegård skanse.JPG\|Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.		Skårerødegård skanse.JPG\|Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.
			Fantasiskisse av Bakås.JPG\|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskanses vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen.
			Bakås hovedplansje.JPEG\|Bakås hovedplansje.
			Hovedskanse plansje.PNG\|Hovedskanse plansje.
			Hovedskanse plansjetekst.JPEG\|Hovedskanse plansjetekst.
			Hovedskansen.JPG\|Hovedskansen.
			Hovedskansen har i dag fått T-banestasjon.JPG\|Hovedskansen har i dag fått T-banestasjon rett under seg.
			Skansestein v Gamle Strømsvei2.JPG\|Skansesteinen ved Gamle Strømsvei ligger rett nedenfor Hovedskansen.
			Skansestein2.JPG\|Skansesteinen til minne om 1716.
			Bakås Dragen.JPEG\|Bakåsskansen Dragen infotavle.
			Dragen1.JPG\|Dragen.
			Dragen2.JPG\|Dragen.
			Dragen3.JPG\|Dragen.
			Dragen4.JPG\|Dragen.
			Dragen5.JPG\|Dragen.
			Dragen6.JPG\|Dragen.
	Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Opp mot Bakåsskansene. Tatt ved Gamle Strømsvei før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.		Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Opp mot Bakåsskansene. Tatt ved Gamle Strømsvei før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.
			Gamle Strømsvei mot Bakås 2.JPG\|Gamle Strømsvei oppover mot Bakås sett fra Ellingsrudelva. Hovedskansen ligger på høyden i bakgrunnen
	Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.		Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.
	</gallery>		</gallery>
Linje 95:		Linje 112:

	Den dype fjellskjæringen for E6 bryter i dag sammenhengen i landskapet, men redutten «Kattuhl» er fortsatt synlig i terrenget. Det er ikke usannsynlig at denne forskansningen er en opprinnelig gravrøys. Den knytter Høybråtens befestninger til hovedanlegget på Bakås, som ligger ca. 600 meter lenger sør. Posisjonen på berget kan ha inspirert til navnsettingen etter den vaktsomme ugle. Med nedhogd skog har redutten utvilsomt hatt en utmerket utsikt over hele landskapet nordover mot Gjelleråsen.		Den dype fjellskjæringen for E6 bryter i dag sammenhengen i landskapet, men redutten «Kattuhl» er fortsatt synlig i terrenget. Det er ikke usannsynlig at denne forskansningen er en opprinnelig gravrøys. Den knytter Høybråtens befestninger til hovedanlegget på Bakås, som ligger ca. 600 meter lenger sør. Posisjonen på berget kan ha inspirert til navnsettingen etter den vaktsomme ugle. Med nedhogd skog har redutten utvilsomt hatt en utmerket utsikt over hele landskapet nordover mot Gjelleråsen.
			[[Bilde:Basmo festning i Rødenes.JPG\|thumb\|400px\|Basmo festning i Rødenes, rekonstruksjonstegning.]]
	[[Bilde:Svensk angrep – norsk forsvar.JPG\|thumb\|400px\|Svensk angrep – norsk forsvar. Omslagsside. Utgitt av Ivar Bu, Jan Lillejord, Kjeld Magnussen 2011.]]		[[Bilde:Svensk angrep – norsk forsvar.JPG\|thumb\|400px\|Svensk angrep – norsk forsvar. Omslagsside. Utgitt av Ivar Bu, Jan Lillejord, Kjeld Magnussen 2011.]]

Steinar Bunæs: Fjernet {{Under arbeid}}

2023-07-09T07:58:35Z

Fjernet {{Under arbeid}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2023 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]		[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]
	[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]		[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 16:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]		[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]
	[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]		[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]
	[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl ~~XII i vårt distrikt~~: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]		[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl XIIs angrep mot fra øst: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]

	Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.		Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2023 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]		[[Bilde:Kart nordiske krig 1700-21.JPG\|thumb\|400px\|Kart etter Den store nordiske krig 1700-1721. Med de viktigste befestninger og hovedveifar under den Store nordiske krig.]]
	[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]		[[Bilde:Karl XIIs angrep på Christiania.JPG\|thumb\|400px\|Karl XIIs angrep på Christiania i mars 1716 med hans retrett til Fredrikshald i slutten av april samme år.]]
	[[Bilde:~~Basmo festning i Rødenes~~.~~JPG~~\|thumb\|400px\|~~Basmo festning~~ i ~~Rødenes~~, ~~rekonstruksjonstegning~~.]]		[[Bilde:Kart Bakås Gjelleråsen Stalsberg.PNG\|thumb\|400px\|Kart med de tre sentrale stedene for Karl XII i vårt distrikt: Stalsberg gård i Strømmen, Bakås/Ellingsrud og Gjelleråsen.]]

	Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.		Detaljene omkring '''Karl XIIs angrep mot Akershus festning via [[Gjelleråsen]] og Bakås''' har kanskje vært lite kjent utenfor lokalmiljøet. Med støtte i de angitte kildene er det nå mulig å hente fram flere enkeltheter om kongens fremstøt mot skansene på Gjelleråsen og Bakås fra sin base på [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] gård i [[Skedsmo]]. Samtidig er det kommet fram mer om de varige spor som fortsatt er å finne etter skanser og andre forsvarstiltak i terrenget. Dette er noe av det som belyses i denne artikkelen.
Linje 14:		Linje 14:
	Allerede dagen etter gikk de to ganger til angrep på de norske stillingene ved [[Ellingsrud (gård i Oslo)\|Ellingsrud]] og [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås]] ledet av [[oberst]] Schlippenbach. Været var dårlig og snøen lå dyp, men kongen var utålmodig. Han foretok personlig en inspeksjon ved de norske forsvarsverkene, og måtte konstatere at de var betydelig sterkere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Veien var for det første fysisk stengt med en meget solid port. Hovedskansen hadde forsvar i både første og annen linje. Særlig førstelinjeforsvaret var solid utbygd. Terrenget rundt var bratt, og skagen foran skansene var nedhogd til sperrebråter som gjorde videre fremrykking ytterst komplisert. Kongen ga likevel sin oberst Schlippenbach ordre om å angripe. Obersten angrep med sitt lette artilleri og infanterister. Trefningene var ikke veldig omfattende, til det var forsvarsanlegget for sterkt og snøværet for tett. Allerede første angrepsdag trakk svenskene seg tilbake, og samtidig brant de ned hovedbygningen på Ellingsrud gård til grunnen.		Allerede dagen etter gikk de to ganger til angrep på de norske stillingene ved [[Ellingsrud (gård i Oslo)\|Ellingsrud]] og [[Bakås skanse (Oslo)\|Bakås]] ledet av [[oberst]] Schlippenbach. Været var dårlig og snøen lå dyp, men kongen var utålmodig. Han foretok personlig en inspeksjon ved de norske forsvarsverkene, og måtte konstatere at de var betydelig sterkere og mer omfattende enn han hadde forestilt seg. Veien var for det første fysisk stengt med en meget solid port. Hovedskansen hadde forsvar i både første og annen linje. Særlig førstelinjeforsvaret var solid utbygd. Terrenget rundt var bratt, og skagen foran skansene var nedhogd til sperrebråter som gjorde videre fremrykking ytterst komplisert. Kongen ga likevel sin oberst Schlippenbach ordre om å angripe. Obersten angrep med sitt lette artilleri og infanterister. Trefningene var ikke veldig omfattende, til det var forsvarsanlegget for sterkt og snøværet for tett. Allerede første angrepsdag trakk svenskene seg tilbake, og samtidig brant de ned hovedbygningen på Ellingsrud gård til grunnen.
	15. mars rekognoserte kongen selv området rundt Gjelleråsen skanser fra Skedsmosiden. Han fant fort ut at et angrep på denne skansen heller ikke var tilrådelig. Festningsverkene var for sterke.		15. mars rekognoserte kongen selv området rundt Gjelleråsen skanser fra Skedsmosiden. Han fant fort ut at et angrep på denne skansen heller ikke var tilrådelig. Festningsverkene var for sterke.
	~~[[Bilde:Fantasiskisse av Bakås.JPG\|thumb\|400px\|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskanses vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen]]~~
	=== Halvprovisorisk befestning på Bakås ===		=== Halvprovisorisk befestning på Bakås ===
	Skansene på Bakås betegnes som en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om [[Gamle Strømsvei \|Gamle Strømsvei]] i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til [[Christiania]] på [[1700-tallet]].		Skansene på Bakås betegnes som en type halvprovisorisk befestning. Det finnes svært få slike bevart. Skansene ved Bakås er med og utfyller bildet av det norske forsvaret som de store festningene som for eksempel Fredriksten og Akershus gir. Også veitraseen som ligger til grunn for plasseringen av skansene, er intakt. Selv om [[Gamle Strømsvei \|Gamle Strømsvei]] i våre dager er asfaltert og fungerer som turvei, ligger den med sin opprinnelige plassering i landskapet og viser hvordan skansene ble anlagt i forhold til veien. Gamle Strømsvei var en av de viktigste adkomstveiene inn til [[Christiania]] på [[1700-tallet]].
Linje 24:		Linje 24:

	<gallery widths=200 heights=200>		<gallery widths=200 heights=200>
			Bakås Hovedskanse.JPEG\|Bakås Hovedskanse.
	Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.		Hovedskansen på Bakås.JPG\|Hovedskansen på Bakås, oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
	Bakås skanser.JPG\|Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)		Bakås skanser.JPG\|Bakås skanser, Accurate Carte, utsnitt. (Nordpil mot venstre!)
Linje 31:		Linje 32:
	Skanserester på Bakås.JPG\|Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.		Skanserester på Bakås.JPG\|Skanserester på Bakås, «Der Baer» oppmålt av Bu, Lillejord og Magnussen i 1999.
	Skårerødegård skanse.JPG\|Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.		Skårerødegård skanse.JPG\|Skårerødegård skanse - "Schoregaven". OBS Terrenget fortegnet! Detalj fra Accurate Carte.
			Fantasiskisse av Bakås.JPG\|Fantasiskisse av Bakås. Hovedskanses vestre flanke med tømmer på steinmur. Kjeld Magnussen.
			Bakås hovedplansje.JPEG\|Bakås hovedplansje.
			Hovedskanse plansje.PNG\|Hovedskanse plansje.
			Hovedskanse plansjetekst.JPEG\|Hovedskanse plansjetekst.
			Hovedskansen.JPG\|Hovedskansen.
			Hovedskansen har i dag fått T-banestasjon.JPG\|Hovedskansen har i dag fått T-banestasjon rett under seg.
			Skansestein v Gamle Strømsvei2.JPG\|Skansesteinen ved Gamle Strømsvei ligger rett nedenfor Hovedskansen.
			Skansestein2.JPG\|Skansesteinen til minne om 1716.
			Bakås Dragen.JPEG\|Bakåsskansen Dragen infotavle.
			Dragen1.JPG\|Dragen.
			Dragen2.JPG\|Dragen.
			Dragen3.JPG\|Dragen.
			Dragen4.JPG\|Dragen.
			Dragen5.JPG\|Dragen.
			Dragen6.JPG\|Dragen.
	Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Opp mot Bakåsskansene. Tatt ved Gamle Strømsvei før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.		Opp mot Bakåsskansene.JPG\|Opp mot Bakåsskansene. Tatt ved Gamle Strømsvei før Ellingsrud ble utbygd. Foto Grete Dørum.
			Gamle Strømsvei mot Bakås 2.JPG\|Gamle Strømsvei oppover mot Bakås sett fra Ellingsrudelva. Hovedskansen ligger på høyden i bakgrunnen
	Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.		Bakås Kulturminnekart m Gml Strømsvei.PNG\|Bakås Kulturminnekart, Gamle Strømsveis trasé markert med lilla.
	</gallery>		</gallery>
Linje 95:		Linje 112:

	Den dype fjellskjæringen for E6 bryter i dag sammenhengen i landskapet, men redutten «Kattuhl» er fortsatt synlig i terrenget. Det er ikke usannsynlig at denne forskansningen er en opprinnelig gravrøys. Den knytter Høybråtens befestninger til hovedanlegget på Bakås, som ligger ca. 600 meter lenger sør. Posisjonen på berget kan ha inspirert til navnsettingen etter den vaktsomme ugle. Med nedhogd skog har redutten utvilsomt hatt en utmerket utsikt over hele landskapet nordover mot Gjelleråsen.		Den dype fjellskjæringen for E6 bryter i dag sammenhengen i landskapet, men redutten «Kattuhl» er fortsatt synlig i terrenget. Det er ikke usannsynlig at denne forskansningen er en opprinnelig gravrøys. Den knytter Høybråtens befestninger til hovedanlegget på Bakås, som ligger ca. 600 meter lenger sør. Posisjonen på berget kan ha inspirert til navnsettingen etter den vaktsomme ugle. Med nedhogd skog har redutten utvilsomt hatt en utmerket utsikt over hele landskapet nordover mot Gjelleråsen.
			[[Bilde:Basmo festning i Rødenes.JPG\|thumb\|400px\|Basmo festning i Rødenes, rekonstruksjonstegning.]]
	[[Bilde:Svensk angrep – norsk forsvar.JPG\|thumb\|400px\|Svensk angrep – norsk forsvar. Omslagsside. Utgitt av Ivar Bu, Jan Lillejord, Kjeld Magnussen 2011.]]		[[Bilde:Svensk angrep – norsk forsvar.JPG\|thumb\|400px\|Svensk angrep – norsk forsvar. Omslagsside. Utgitt av Ivar Bu, Jan Lillejord, Kjeld Magnussen 2011.]]