Karmelittene - Sideversjonshistorikk

https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Karmelittene Karmelittene - Sideversjonshistorikk 2026-06-08T22:02:20Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.39.4 https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1632285&oldid=prev PaulVIF på 11. jun. 2021 kl. 16:14 2021-06-11T16:14:18Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. jun. 2021 kl. 16:14</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l4">Linje 4:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 4:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I 1450-åra prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I 1450-åra prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Firenze<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </ins>i [[1452]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et av ordenens mest kjente medlemmer, St. Teresa av Avila, startet i [[1562]] en reformbevegelse for å vende tilbake til regelen fra 1247. Hun fikk støtte fra et annet kjent medlem, Johannes av Korset, og de startet en ny gren, de uskodde karmelittene. Det ble etterhvert et brudd, og siden [[1593]] har karmelittene vært splittet i to separate grener. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et av ordenens mest kjente medlemmer, St. Teresa av Avila, startet i [[1562]] en reformbevegelse for å vende tilbake til regelen fra 1247. Hun fikk støtte fra et annet kjent medlem, Johannes av Korset, og de startet en ny gren, de uskodde karmelittene. Det ble etterhvert et brudd, og siden [[1593]] har karmelittene vært splittet i to separate grener. </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1602515&oldid=prev Kallrustad på 26. feb. 2021 kl. 10:31 2021-02-26T10:31:06Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. feb. 2021 kl. 10:31</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] i dagens bygninger, innviet [[1998]]|Klosterets nettsider|2005}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] i dagens bygninger, innviet [[1998]]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">.</ins>|Klosterets nettsider|2005}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998 og har pr 2019 15 beboere. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre med inntil 21 beboere.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998 og har pr 2019 15 beboere. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre med inntil 21 beboere.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

Kallrustad https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1310229&oldid=prev PaulVIF på 4. sep. 2019 kl. 09:13 2019-09-04T09:13:28Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 09:13</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] i dagens bygninger, innviet [[1998]]|Klosterets nettsider|2005}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] i dagens bygninger, innviet [[1998]]|Klosterets nettsider|2005}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998 <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">og har pr 2019 15 beboere</ins>. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">med inntil 21 beboere</ins>.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1310157&oldid=prev PaulVIF på 4. sep. 2019 kl. 07:35 2019-09-04T07:35:52Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 4. sep. 2019 kl. 07:35</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">fra </del>[[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1990</del>]]|Klosterets nettsider|2005}}</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">i dagens bygninger, innviet </ins>[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">1998</ins>]]|Klosterets nettsider|2005}}</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]])<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">. Dagens klosterbygninger ble innviet 23. august 1998</ins>. Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformasjonen]].</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1310119&oldid=prev PaulVIF på 3. sep. 2019 kl. 21:49 2019-09-03T21:49:22Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 21:49</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{thumb|Karmelittklosteret.jpg|Klosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] fra [[1990]]|Klosterets nettsider|2005}}</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1310114&oldid=prev PaulVIF: /* Kilder */ 2019-09-03T21:40:41Z

<p><span dir="auto"><span class="autocomment">Kilder</span></span></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 21:40</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l10">Linje 10:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 10:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://karmel.katolsk.no/ Karmel 'Totus tuus'], De uskodde karmelittene i Tromsøs hjemmeside</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://karmel.katolsk.no/ Karmel 'Totus tuus'], De uskodde karmelittene i Tromsøs hjemmeside</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://snl.no/karmelitter Karmelitter] i ''Store norske leksikon]</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>* [http://snl.no/karmelitter Karmelitter] i ''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Store norske leksikon]<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]''</ins></div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>{{bm}}</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1310113&oldid=prev PaulVIF på 3. sep. 2019 kl. 21:39 2019-09-03T21:39:43Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 21:39</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittene|Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">reformajonen</del>]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">reformasjonen</ins>]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I <del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</del>1450-åra<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]] </del>prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I 1450-åra prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et av ordenens mest kjente medlemmer, St. Teresa av Avila, startet i [[1562]] en reformbevegelse for å vende tilbake til regelen fra 1247. Hun fikk støtte fra et annet kjent medlem, Johannes av Korset, og de startet en ny gren, de uskodde karmelittene. Det ble etterhvert et brudd, og siden [[1593]] har karmelittene vært splittet i to separate grener. </div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Et av ordenens mest kjente medlemmer, St. Teresa av Avila, startet i [[1562]] en reformbevegelse for å vende tilbake til regelen fra 1247. Hun fikk støtte fra et annet kjent medlem, Johannes av Korset, og de startet en ny gren, de uskodde karmelittene. Det ble etterhvert et brudd, og siden [[1593]] har karmelittene vært splittet i to separate grener. </div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1309257&oldid=prev PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 20:05 2019-08-28T20:05:57Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 20:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''[[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Karmelittene|</ins>Karmelittordenen]]''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] [[religiøs orden]]. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=1309256&oldid=prev PaulVIF på 28. aug. 2019 kl. 20:05 2019-08-28T20:05:22Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 28. aug. 2019 kl. 20:05</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Karmelittordenen''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>Karmelittordenen<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[[</ins>religiøs orden<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">]]</ins>. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[Karmel 'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l14">Linje 14:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 14:</td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Katolske ordener]]</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]</div></td></tr> <tr><td colspan="2" class="diff-side-deleted"></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div><ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">{{bm}}</ins></div></td></tr> </table>

PaulVIF https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karmelittene&diff=308068&oldid=prev Cnyborg på 7. jan. 2013 kl. 21:12 2013-01-07T21:12:52Z

<p></p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 7. jan. 2013 kl. 21:12</td> </tr><tr><td colspan="2" class="diff-lineno" id="mw-diff-left-l1">Linje 1:</td> <td colspan="2" class="diff-lineno">Linje 1:</td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Karmelittordenen''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[<del style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Karlem </del>'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>'''Karmelittordenen''' er en [[Den katolske kirke|katolsk]] religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret [[<ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">Karmel </ins>'Totus Tuus']] i [[Tromsø]] (opprettet [[1990]]). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker" data-marker="−"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i [1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td><td class="diff-marker" data-marker="+"></td><td style="color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under [[korstog|korsfarertiden]] sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i [[1209]] en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og [[1247]] kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles [[tidebønn]] og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i <ins style="font-weight: bold; text-decoration: none;">[</ins>[1462]] ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom [[reformajonen]].</div></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><br/></td></tr> <tr><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I [[1450-åra]] prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]].</div></td><td class="diff-marker"></td><td style="background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;"><div>I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I [[1450-åra]] prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i [[1452]].</div></td></tr> </table>

Cnyborg