Karoline Mathisen (1898–1981) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: korrig og just

2023-05-12T14:50:41Z

korrig og just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 14:50
Linje 4:		Linje 4:

	==Familie og bosteder ==		==Familie og bosteder ==
	Foreldrene var [[Petrine Andrea Mathisen (f. 1860)\|Petrine Andrea]] (f. Pedersen 1860) og Ole Johannes Mathisen (1846–1912). Faren var bankkasserer. Moren var en av de aller første kvinnelige representanten i bystyret i Tromsø. Ved kommunevalget i 1910 sto hun på lista til Tromsø Venstre- og Arbeiderparti.<ref>''Nordlys 1910.11.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19101126_9_93_1\|side=2}}.</ref> Karoline var nest yngst av ~~åtte~~ søsken. ~~Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster.~~ Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]].<ref>Familien Mathisen er nevnt i gateartiklene på Lokalhistoriewiki.</ref>		Foreldrene var [[Petrine Andrea Mathisen (f. 1860)\|Petrine Andrea]] (f. Pedersen 1860) og Ole Johannes Mathisen (1846–1912). Faren var bankkasserer. Moren var en av de aller første kvinnelige representanten i bystyret i Tromsø. Ved kommunevalget i 1910 sto hun på lista til Tromsø Venstre- og Arbeiderparti.<ref>''Nordlys 1910.11.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19101126_9_93_1\|side=2}}.</ref> Karoline var nest yngst av tolv søsken.<ref name=":3">Balsvik, 2023 </ref> Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]].<ref>Familien Mathisen er nevnt i gateartiklene på Lokalhistoriewiki.</ref>

	I folketellingen 1920 ~~var~~ Haakon (1884–1944) driftsbestyrer, Astrid (f. 1889) ~~telegrafassistent~~, Tora (1892–1919) ~~lærerinne~~, Einar (f. 1894) ~~motormaskinist og~~ Mathilde (f. 1896) ~~musikklærerinne~~. Ingeborg (f. 1884) ~~skiftet navn til Scultz~~ og ~~Olaug (f. 1904) til Sømme, da de giftet seg~~. I følge nekrologen om Karoline i ''Tidsskrift for Den norske legeforening'' var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene ~~hadde likerett~~ til utdanning.		I folketellingen for 1920 finner vi søsknene Haakon (1884–1944), som var driftsbestyrer, telegrafassistent Astrid (f. 1889), lærerinne Tora (1892–1919), motormaskinist Einar (f. 1894), musikklærerinne Mathilde (f. 1896) og Olaug (f. 1904, gift Sømme), som var gymnasiast. Ingeborg (f. 1884, gift Schultz) er i folketellingen for 1900 oppført med husgjerning og skriving som yrke. I følge nekrologen om Karoline i ''Tidsskrift for Den norske legeforening'' var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og foreldrene oppmuntret også jentene til å ta utdanning.

	1936 bodde Karoline i [[Fredrik Langes gate 20]], fra 1940-tallet i Jonas Lies gate 9, dit hun på sine eldre dager også flyttet legepraksisen (1972).<ref>''Nordlys 1972.12.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19721229_71_301_1\|side=9}}.</ref> Da hun i 1947 averterte etter "øvet, snild hushjelp", bodde det et barn og tre voksne i huset.<ref>''Nordlys 1947.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19470117_46_14_1\|side=4}}.</ref> Karoline var ~~ugift, men hadde datteren Brit Kirsten (f~~. ~~1940). Blant husets~~ voksne var trolig ~~søsteren~~ Mathilde. Karolines dødsannonse var undertegnet datteren, svigersønnen og deres tre barn, samt Karolines søster Olaug.<ref>''Nordlys 1981.04.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19810407_80_82_1\|side=9}}.</ref>		1936 bodde Karoline i [[Fredrik Langes gate 20]], fra 1940-tallet i [[Jonas Lies gate (Tromsø)\|Jonas Lies gate]] 9, dit hun på sine eldre dager også flyttet legepraksisen (1972).<ref>''Nordlys 1972.12.29''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19721229_71_301_1\|side=9}}.</ref> Da hun i 1947 averterte etter "øvet, snild hushjelp", bodde det et barn og tre voksne i huset.<ref>''Nordlys 1947.01.17''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19470117_46_14_1\|side=4}}.</ref> I 1942 hadde hun tatt til seg en to år gammel jente, som da bodde på Frelsesarmeens barnehjem i Tromsø, der Karoline var tilsynslege. De to andre voksne var trolig søstrene Mathilde og Astrid, som i likhet med Karoline var ugifte.<ref name=":3" /> Karolines dødsannonse var undertegnet datteren, svigersønnen og deres tre barn, samt Karolines søster Olaug.<ref>''Nordlys 1981.04.07''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19810407_80_82_1\|side=9}}.</ref>

	==Utdanning==		==Utdanning==
Linje 37:		Linje 37:
	Under andre verdenskrig ledet Mathisen saniteten for det sivile luftvern og det sivile hjelpearbeidet for krigens ofre. Hun var formann for Tromsø-avdelingen av Nasjonalhjelpen og for Svenskehjelpen i Nord-Troms. Dels arbeidet hun med å organisere forsyningene av mat, klær og annet, dels ga hun medisinsk hjelp. Blant de evakuerte fra Finnmark som strømmet til Tromsø på senhøsten 1944, florerte det med sykdommer.		Under andre verdenskrig ledet Mathisen saniteten for det sivile luftvern og det sivile hjelpearbeidet for krigens ofre. Hun var formann for Tromsø-avdelingen av Nasjonalhjelpen og for Svenskehjelpen i Nord-Troms. Dels arbeidet hun med å organisere forsyningene av mat, klær og annet, dels ga hun medisinsk hjelp. Blant de evakuerte fra Finnmark som strømmet til Tromsø på senhøsten 1944, florerte det med sykdommer.

	Mathisen skrev om de kaotiske tilstandene som fulgte av evakueringen, i dagboken sin fra de siste krigsmånedene.<ref>Nøstdal, Kari: ''Kvinner i strid for fred''. Utg. Forl. Avvik. no#. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022208102\|side=96}}.</ref> Sammen med [[Alma Braathen]], oppsøkte hun statsråd Peder Holt, med oppfordring om å sørge for bedre organisering av den humanitære hjelpen, som sårt trengte et koordinerende organ.<ref>''Brent jord''. Utg. Gyldendal. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021092948041\|side=369}}.</ref>		Fra høsten 1944 var Mathisen med på å utgi en illegal stensilert avis.<ref name=":2">Christensen: s. 452</ref> Også som redaktør av yrkeskvinnenes blad, ''Ild'', viste hun motstand mot okkupasjonsmakten.

	Fra høsten 1944 var Mathisen med på å utgi en illegal stensilert avis.<ref name=":2">Christensen: s. 452</ref> Også som redaktør av yrkeskvinnenes blad, ''Ild'', viste hun motstand mot okkupasjonsmakten.

			Mathisen skrev om de kaotiske tilstandene som fulgte av evakueringen i dagboken sin fra de siste krigsmånedene.<ref>Nøstdal, Kari: ''Kvinner i strid for fred''. Utg. Forl. Avvik. no#. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011022208102\|side=96}}.</ref> Sammen med den svenske krigsreporteren [[Alma Braathen]], som blant annet rapporterte fra [[Slaget om Narvik\|Narvik]], oppsøkte hun statsråd [[Peder Holt (1899-1963)\|Peder Holt]], med oppfordring om å sørge for bedre organisering av den humanitære hjelpen, som sårt trengte et koordinerende organ.<ref>''Brent jord''. Utg. Gyldendal. 2017. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021092948041\|side=369}}.</ref>
	==Politikk og organisasjonsliv==		==Politikk og organisasjonsliv==
	Mathisen ble i 1933 valgt inn i Tromsø bystyre for Venstre, og ble sittende til 1940. Hun var i denne perioden også varamann i formannskapet. Etter 9. april unngikk hun konsekvent å møte opp i kommunestyret.<ref name=":2" />		Mathisen ble i 1933 valgt inn i Tromsø bystyre for Venstre, og ble sittende til 1940. Hun var i denne perioden også varamann i formannskapet. Etter 9. april unngikk hun konsekvent å møte opp i kommunestyret.<ref name=":2" />
Linje 86:		Linje 85:
	==Galleri==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Karoline Mathisen og en venninne.jpg		Fil:Karoline Mathisen og en venninne.jpg\| Karoline Mathisen sammen med den svenske journalisten Alma Braathen (til venstre). De to ble nære venner.
	Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Helgeland Arbeiderblad 02.03.1955.jpg		Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Helgeland Arbeiderblad 02.03.1955.jpg
	Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Lofotposten 11.05.1955.jpg		Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Lofotposten 11.05.1955.jpg
Linje 96:		Linje 95:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*30-års jubileum i Yrkeskvinners Klubb. I: ''Tromsø 1964.10.01''~~. 19641001~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19641001_67_228_1}}.		*30-års jubileum i Yrkeskvinners Klubb. I: ''Tromsø 1964.10.01''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_19641001_67_228_1}}.
	*''Alle dårers formynder. Møte med lege Karoline Mathisen''. Intervjuet av Birgit Gjernes. Utg. NRK. ~~19690517~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-21939P}}.		*Balsvik, Randi Rønning: [https://www.nordnorskdebatt.no/hun-var-lege-kvinnesakskvinne-og-litt-av-en-nordnorsk-institusjon/o/5-124-232883 Hun var lege, kvinnesakskvinne og "litt av en nordnorsk institusjon"]. På nettstedet ''Nordnorsk debatt'', utgitt av Bladet Nordlys. Publisert: 6. mars 2023. Besøkt: 12. mai 2023.
			*''Alle dårers formynder. Møte med lege Karoline Mathisen''. Intervjuet av Birgit Gjernes. Utg. NRK. 1969.05.17. {{nb.no\|NBN:no-nb_dra_1994-21939P}}.
	*Fanvold, Jon: Et makelaust gjestebud. Tilbakeblikk på Nansenskolekurset. I: ''Harstad Tidende 1954.09.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540904_68_188_1\|side=7}}.		*Fanvold, Jon: Et makelaust gjestebud. Tilbakeblikk på Nansenskolekurset. I: ''Harstad Tidende 1954.09.04''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540904_68_188_1\|side=7}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01036945002602\|Karoline Mathisen}}		*{{Hbr1-1\|pf01036945002602\|Karoline Mathisen}}

Marianne Wiig: kl-mal

2023-02-14T14:55:39Z

kl-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:55
Linje 110:		Linje 110:
	*Ytreberg, Nils A.: ''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102438004}}.		*Ytreberg, Nils A.: ''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102438004}}.
	*''Øyfolk''. Utg. Hammerfest historielag. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181054_001\|side=61}}.		*''Øyfolk''. Utg. Hammerfest historielag. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181054_001\|side=61}}.
			{{Kvinner i lokalhistoria}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]

Marianne Wiig: kat.

2023-02-14T14:55:16Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:55
Linje 110:		Linje 110:
	*Ytreberg, Nils A.: ''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102438004}}.		*Ytreberg, Nils A.: ''Tromsø bys historie''. Utg. Peder Norbye. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013102438004}}.
	*''Øyfolk''. Utg. Hammerfest historielag. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181054_001\|side=61}}.		*''Øyfolk''. Utg. Hammerfest historielag. 2005. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181054_001\|side=61}}.
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Leger]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
			[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
			[[Kategori:Fredsarbeid]]
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1898]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1981]]

Marianne Wiig: utvidet

2023-02-14T14:53:18Z

utvidet

Vis endringer

Marianne Wiig: tilføy.

2023-01-31T15:38:50Z

tilføy.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 15:38
Linje 4:		Linje 4:

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Foreldrene var Petrine Andrea (f. 1860) og ~~bankkasserer~~ Ole Johannes Mathisen (f. 1847). Karoline var nest yngst av åtte søsken. Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster. Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, i 1885, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]]. Fra 1936 bodde hun i [[Fredrik Langes gate 20]].<ref>Familien Mathisen er nevnt i gateartiklene på Lokalhistoriewiki.</ref>		Foreldrene var [[Petrine Andrea Mathisen (f. 1860)\|Petrine Andrea]] (f. 1860) og Ole Johannes Mathisen (f. 1847). Faren var bankkasserer. Moren var den første kvinnelige representanten i bystyret i Tromsø. Ved kommunevalget i 1910 sto hun på Tromsø Venstre- og Arbeiderparti liste.<ref>''Nordlys 1910.11.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19101126_9_93_1\|side=2}}.</ref>

			Karoline var nest yngst av åtte søsken. Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster. Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, i 1885, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]]. Fra 1936 bodde hun i [[Fredrik Langes gate 20]].<ref>Familien Mathisen er nevnt i gateartiklene på Lokalhistoriewiki.</ref>

	I følge nekrologen i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene hadde likerett til utdanning.		I følge nekrologen i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene hadde likerett til utdanning.

Marianne Wiig: litt utviding

2023-01-31T09:24:50Z

litt utviding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 09:24
Linje 4:		Linje 4:

	==Familiebakgrunn==		==Familiebakgrunn==
	Foreldrene var Petrine Andrea (f. 1860) og bankkasserer Ole Johannes Mathisen (f. 1847). Karoline var nest yngst av åtte søsken. Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster. Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, i 1885, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]].		Foreldrene var Petrine Andrea (f. 1860) og bankkasserer Ole Johannes Mathisen (f. 1847). Karoline var nest yngst av åtte søsken. Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster. Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)\|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)\|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, i 1885, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)\|Vestregata 2]]. Fra 1936 bodde hun i [[Fredrik Langes gate 20]].<ref>Familien Mathisen er nevnt i gateartiklene på Lokalhistoriewiki.</ref>

	I følge nekrologen i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene hadde likerett til utdanning.		I følge nekrologen i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene hadde likerett til utdanning.
Linje 28:		Linje 28:
	== Lokalpolitikk og organisasjonsliv ==		== Lokalpolitikk og organisasjonsliv ==
	Mathisen satt i bystyret i Tromsø, der moren hadde vært den første kvinnelige representanten.		Mathisen satt i bystyret i Tromsø, der moren hadde vært den første kvinnelige representanten.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:Karoline Mathisen og en venninne.jpg
			Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Helgeland Arbeiderblad 02.03.1955.jpg
			Fil:Bidrag til Nord-Norges åndssvakehjem i Lofotposten 11.05.1955.jpg
			</gallery>

			== Fotnoter ==
			<references/>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: påbegynt

2023-01-27T15:48:31Z

påbegynt

Ny side

{{Under arbeid}}

'''[[Karoline Mathisen (1898–1981)|Karoline Mathisen]]''' (født i [[Tromsø]] 5. januar 1898, død samme sted 4. april 1981) var allmennpraktiserende lege i Tromsø.

==Familiebakgrunn==
Foreldrene var Petrine Andrea (f. 1860) og bankkasserer Ole Johannes Mathisen (f. 1847). Karoline var nest yngst av åtte søsken. Hun hadde to eldre brødre og fire eldre og en yngre søster. Familien bodde i [[Storgata 62 (Tromsø)|Storgata 62]] i Tromsø til omkring 1913. I 1916 var Petrine enke og bodde i [[Parkgata 8 (Tromsø)|Parkgata 8]] sammen med Karoline og søsteren Astrid. Før Karoline ble født, i 1885, bodde familien i [[Vestregata 2 (Tromsø)|Vestregata 2]].

I følge nekrologen i Tidsskrift for Den norske legeforening var bøker, musikk og friluftsliv viktig for familien, og jentene hadde likerett til utdanning.

Av søsknene var Haakon (1884-1944) i 1920 driftsbestyrer, Astrid (f. 1889) telegrafassistent, Tora (1892-1919) lærerinne, Einar (f. 1894) motormaskinist og Mathilde (f. 1896) musikklærerinne. Ingeborg (f. 1884) skiftet navn til Scultz og Olaug (f. 1904) til Sømme, da de giftet seg.

== Utdanning ==
For å finansiere legestudiet jobbet Mathisen to år på apotek i Hammerfest. Her bodde søsteren Ingeborg, som var gift med apotekeren Carl Schultz.

I 1919 tok Karoline farmasøyteksamen, før hun gikk videre på på medisinstudiet. I 1925 var hun ferdig utdannet lege. I løpet av studietiden arbeidet hun på kirurgisk avdeling i Stavanger i tre perioder.

Etter noen år som lege, hadde Mathisen i 1938 et års studier i sosialmedisinske tiltak for mor og barn. Hun var da fire måneder ved [[Rikshospitalet]], to måneder ved Vejlefjord sanatorium i Danmark og fire måneder i Paris.

Mathisen deltok også i årlige fortsettelseskurs for leger ved Rikshospitalet.

== Legevirket ==
Hennes først jobb som nyutdannet lege var som distriktslegevikar i Lyngen og deretter i Berg og Torsken. Det ble et år med mange reiser i storm og sjøsprøyt.

Etter året i Troms, fikk hun et halvt års vikariat for stadslegen i Holmestrand. Deretter var hun assistentlege ved Universitetets psykiatriske klinikk i Oslo, før hun startet sin praksis i Tromsø, der hun ble værende resten av livet.

Da Universitetet i Tromsø fikk sitt medisinske fakultet, tok hun i mot studenter i privatpraksisen sin.

== Lokalpolitikk og organisasjonsliv ==
Mathisen satt i bystyret i Tromsø, der moren hadde vært den første kvinnelige representanten.

== Kilder og litteratur ==

* ''Øyfolk''. Utg. Hammerfest historielag. 2005. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018071181054_001|side=61}}.
* {{Hbr1-1|pf01036945002602|Karoline Mathisen}}
* ''Tidsskrift for Den norske legeforening =''. Utg. Den norske legeforening. no. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021011981186_001|side=75}}.