Karsten Lorange (1909–1944) - Sideversjonshistorikk

Niillas4 på 28. jul. 2023 kl. 01:31

2023-07-28T01:31:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 01:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.		'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.

	Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934 — lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

MortenHV: enten må alt ha note-referanser, ellers holder det med kildelista

2023-03-25T10:07:15Z

enten må alt ha note-referanser, ellers holder det med kildelista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2023 kl. 10:07
Linje 3:		Linje 3:
	Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det ~~[referanse?]~~. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

	[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.		[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.
Linje 19:		Linje 19:
	*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199		*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199
	*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233		*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233
			* {{hbr1-1\|pd00000010471406\|Karsten Tank Lorange}}.

	==Noter==		==Noter==
	<references />		<references />

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pd00000010471406\|Karsten Tank Lorange}}.

	{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}		{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]

Kallrustad: {{bm}}, referanse?

2023-03-20T12:45:19Z

{{bm}}, referanse?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2023 kl. 12:45
Linje 3:		Linje 3:
	Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det [referanse?]. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

	[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.		[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]]
			{{bm}}

Niillas4: Endra eksamen artium til examen artium i tråd med offisiell skrivemåte.

2020-08-04T12:01:56Z

Endra eksamen artium til examen artium i tråd med offisiell skrivemåte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 12:01
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.		'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.

	Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[~~eksamen~~ artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[examen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

Niillas4 på 4. aug. 2020 kl. 12:00

2020-08-04T12:00:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 12:00
Linje 5:		Linje 5:
	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

	[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de ~~omgikk hverandre~~ sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.		[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikkes sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.

	På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.		På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.

	For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ~~ble~~ skutt uten dom på [[Trandumskogen]].		For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og skutt uten dom på [[Trandumskogen]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 21:		Linje 21:

	==Noter==		==Noter==
	<references/>		<references />

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: hbr

2016-02-16T09:08:59Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 09:08
Linje 22:		Linje 22:
	==Noter==		==Noter==
	<references/>		<references/>

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pd00000010471406\|Karsten Tank Lorange}}.

	{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}		{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}

MortenHV: korreksjon

2015-05-13T15:01:00Z

korreksjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2015 kl. 15:01
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	[[Kategori:~~Henretta~~ under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]]

Cnyborg på 12. mai 2015 kl. 08:37

2015-05-12T08:37:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 08:37
Linje 9:		Linje 9:
	På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.		På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.

	For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[~~Trandum~~]].		For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[Trandumskogen]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1944]]		[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
	[[Kategori:~~Falne~~ under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Henretta under andre verdenskrig]]

MortenHV: valgliste

2015-02-18T07:44:08Z

valgliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.		'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.

	Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]].		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].
Linje 16:		Linje 16:
	*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224		*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224
	*{{Moland 1999}}, s. 125		*{{Moland 1999}}, s. 125
			*[[Terje Paulsberg\|Paulsberg, Terje]] (1999): ''Ingens herre, ingens trell.'' Bind I, s. 99
	*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199		*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199
	*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233		*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233

MortenHV: mer stoff

2014-11-24T20:49:18Z

mer stoff

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2014 kl. 20:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.		'''[[Karsten Lorange (1909–1944)\|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.

	Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]].		Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]].

	I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].		I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].

	~~Våren 1944 begynte han å utmerke seg mer og mer negativt i motstandsbevegelsens øyne. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot~~ [[~~Osvald-gruppa~~]] på [[~~Einastrand~~]]~~. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett~~ på som en ~~så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai~~.~~<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at~~ Lorange ~~ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata~~, men ~~«Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også~~ av ~~Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger~~.		[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikk hverandre sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.

	Osvald-gruppa ~~hadde en samarbeidsmann i Gjøvik,~~ [[~~Kristian Andresen~~]]. ~~Ifølge~~ [[~~Asbjørn Sunde~~]] i ''[[~~Menn i mørke~~]]~~'' pekte Andresen ut Lorange for de tre Osvald-karene som ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen~~, ~~og ble skutt uten dom på~~ [[~~Trandum~~]].		På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata\|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.

	~~Karsten Tank~~ Lorange må ikke ~~forveksles med ei rekke andre personer med samme navn fra Lorange~~-~~slekta~~.		For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[Trandum]].

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Juul Møller, Tryggve (red., 1955). ''Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955'', s. 226		*Juul Møller, Tryggve (red., 1955). ''Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955'', s. 226
	*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring'', s. 14-15, 73-74, 120		*[[Leif Blichfeldt\|Blichfeldt, Leif]] (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring'', s. 14-15, 73-74, 120
	*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224		*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224
	*{{Moland 1999}}, s. 125		*{{Moland 1999}}, s. 125
			*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199
	*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233		*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233