Karve - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kilde

2022-04-22T12:45:39Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2022 kl. 12:45
Linje 21:		Linje 21:

	== Eksport av karve fra Christiania på 1700-tallet==		== Eksport av karve fra Christiania på 1700-tallet==
	Karve ble utført fra flere steder i Norge, deriblant Trondheim og flere av de mindre Østlandshavnene, men Christiania ser ut til å ha vært den største eksportøren, og karve var en av byens store utførselsvarer. Selv om karve vokser vilt i Norge, må den på 1700-tallet også ha blitt dyrket, siden mengdene som ble utført var så store. Vi vet dessverre lite om karvedyrkingen på denne tiden, men at den var stor, viser tabellene nedenfor, som er et resultat av [[Historiske toll- og skipsanløpslister\|Tollisteprosjektet]].<ref>Utvalg fra ~~listene~~: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=479&b=Christiania</ref>		Karve ble utført fra flere steder i Norge, deriblant Trondheim og flere av de mindre Østlandshavnene, men Christiania ser ut til å ha vært den største eksportøren, og karve var en av byens store utførselsvarer. Selv om karve vokser vilt i Norge, må den på 1700-tallet også ha blitt dyrket, siden mengdene som ble utført var så store. Vi vet dessverre lite om karvedyrkingen på denne tiden, men at den var stor, viser tabellene nedenfor, som er et resultat av [[Historiske toll- og skipsanløpslister\|Tollisteprosjektet]].<ref>Utvalg fra tollistene: http://toll.lokalhistorie.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=479&b=Christiania</ref>
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|+Utført Karve fra Christiania (i pund)		\|+Utført Karve fra Christiania (i pund)
Linje 58:		Linje 58:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

			*Hutchison, Ragnhild: [https://blogg.forskning.no/ragnhild-hutchisons-blogg/toll-lister-og-1700-tallet-den-store-norske-karveeksporten/1100511 ''Toll-lister og 1700-tallet: den store norske karveeksporten''], på Hutchisons blogg Historie i praksis, publisert 9. august 2016, besøkt 22. april 2022.
	*[https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.
	*{{WP-lenke\|Karve\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Karve\|nb}}.

Marianne Wiig: Fletter inn innhold fra artikkelen "Kummenutførsel fra Christiania", opprettet av Bruker:Rahu.

2022-04-22T12:41:59Z

Fletter inn innhold fra artikkelen "Kummenutførsel fra Christiania", opprettet av Bruker:Rahu.

@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 I folkemedisinen har karve særlig blitt brukt mot magesmerter, og i særdeleshet mot luft i magen. Man har da gjerne drukket te laget på karve, eller tygget på frø. Det er mulig at enkelte stoffer i karveolja har en effekt på fordøyelsen, men dette er det forsket lite på.
-== Litteratur og kilder ==
+== Eksport av karve fra Christiania på 1700-tallet==
-* [https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.
+===Marked===
-* {{WP-lenke|Karve|nb}}.
+Hoveddelen av karven ble ført til [[Danmark]]. I de fleste utvalgsårene til Tollisteprosjektet gikk faktisk godt over 80 % til 90 % dit. Her ble karven dels brukt til mat, men trolig aller mest i landets store brennevinsproduksjonen, blant annet i akevitt. Den nest største mottakeren var fyrstedømmene [[Slesvig]] og [[Holstein]], som også var del av det dansk-norske riket, men regnet som egne deler. At Danmark og fyrstedømmene var viktige på 1700-tallet, viser karveutførselen i 1835. Den var da falt til omtrent 700 kg. Nedgangen må sees i sammenheng med at båndene mellom de to broderlandene var blitt brutalt brutt i 1814.
 * [https://forskning.no/historie-mat-norges-forskningsrad/kartlegger-bruk-av-planter-fra-vikingtiden/1366478 Kartlegger bruk av planter fra vikingtiden] - forskning.no
 [[Kategori:Urter]]
@@ Linje 30: / Linje 66: @@
 [[Kategori:Folkemedisin]]
 {{bm}}

Therese Foldvik: /* Litteratur og kilder */ Lagt til link.

2021-10-09T08:39:53Z

Litteratur og kilder: Lagt til link.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2021 kl. 08:39
Linje 24:		Linje 24:
	* [https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.		* [https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Karve\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Karve\|nb}}.
			* [https://forskning.no/historie-mat-norges-forskningsrad/kartlegger-bruk-av-planter-fra-vikingtiden/1366478 Kartlegger bruk av planter fra vikingtiden] - forskning.no

	[[Kategori:Urter]]		[[Kategori:Urter]]

Cnyborg på 1. okt. 2021 kl. 07:44

2021-10-01T07:44:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Karve]]''' (''carum carvi'') er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule. I Norge vokser det vill karve helt opp til 1250 meter over havet enkelte steder. Det har vært lite dyrking av karve her i landet, ettersom den er vanlig i vill tilstand i hele landet. Faktisk er den såpass utbredt at det fra 1700-tallet til omkring 1930 ble eksportert norsk karve. Etter 2000 har det blitt dyrka noe karve i [[Trøndelag]] og [[Vestfold]], og [[Inderøykarve (foretak)\|Inderøykarve A/L]] driver innsamling og salg av villkarve.		'''[[Karve]]''' (''carum carvi'') er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule. I Norge vokser det vill karve helt opp til 1250 meter over havet enkelte steder. Det har vært lite dyrking av karve her i landet, ettersom den er vanlig i vill tilstand i hele landet. Faktisk er den såpass utbredt at det fra 1700-tallet til omkring 1930 ble eksportert norsk karve. Etter 2000 har det blitt dyrka noe karve i [[Trøndelag]] og [[Vestfold]], og [[Inderøykarve (foretak)\|Inderøykarve A/L]] driver innsamling og salg av villkarve.

			== Navnet ==
			Karve har også blitt kalt ''kummen'' i Norge. I en del referanser til karve kan det være sammenblanding med [[spisskummen]], også kalt spisskarve. Den har liknende bruksområder, og frøene likner på hverandre, men det er en helt annen art med annen smak og lukt. Denne sammenblandinga er fortsatt vanlig - for eksempel er det ikke uvanlig at man hører noen si at [[nøkkelost]] er smaksatt med karve, mens den faktisk er smaksatt med spisskummen.

			Navnet karve kommer trolig via tysk ''karwe'', som i sin tur kommer fra middelalderlatin ''carui''. Opphavet til dette navnet er trolig arabisk ''karawya''. Et hint om arabisk opphav sinner vi i portugisisk ''alcaravia'' og spansk ''alcaravea'', der den arabiske forstavelsen ''al-'' er bevart.

	== Plantene ==		== Plantene ==
Linje 8:		Linje 13:
	== Karve som nytteplante ==		== Karve som nytteplante ==
	Vi vet at karve har vært brukt og dyrka i over 5000 år. I Norge har man funnet karvefrø på boplasser fra [[steinalderen]]. Vi kjenner også til at karve ble godkjent som betalingsmiddel da [[Skule Bårdsson]] krevde inn skatt i første halvdel av 1200-tallet.		Vi vet at karve har vært brukt og dyrka i over 5000 år. I Norge har man funnet karvefrø på boplasser fra [[steinalderen]]. Vi kjenner også til at karve ble godkjent som betalingsmiddel da [[Skule Bårdsson]] krevde inn skatt i første halvdel av 1200-tallet.

	I en del referanser til karve kan det være sammenblanding med [[spisskummen]], også kalt spisskarve. Den her liknende bruksområder, og frøene likner på hverandre. Denne sammenblandinga er fortsatt vanlig - for eksempel er det ikke uvanlig at man hører noen si at [[nøkkelost]] er smaksatt med karve, mens den faktisk er smaksatt med spisskummen.

	I matlaging brukes karve særlig i [[pultost]], [[surkål]], brød, kjøttretter og blodmat. I krydderpølser er det ofte brukt karve. Den er også det vanligste krydderet i norsk [[akevitt]]. Karveolje brukes også i produksjon av parfyme.		I matlaging brukes karve særlig i [[pultost]], [[surkål]], brød, kjøttretter og blodmat. I krydderpølser er det ofte brukt karve. Den er også det vanligste krydderet i norsk [[akevitt]]. Karveolje brukes også i produksjon av parfyme.

Cnyborg på 1. okt. 2021 kl. 07:41

2021-10-01T07:41:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 07:41
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Krydderplanter]]		[[Kategori:Krydderplanter]]
	[[Kategori:Folkemedisin]]		[[Kategori:Folkemedisin]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Karve''' (''carum carvi'') er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i temperert…

2021-10-01T07:41:31Z

Ny side: '''Karve''' (''carum carvi'') er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i temperert…

Ny side

'''[[Karve]]''' (''carum carvi'') er en krydderurt som det er lange tradisjoner for å bruke i mat og brennevin. Det er en toårig urt i skjermplantefamilien, som vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule. I Norge vokser det vill karve helt opp til 1250 meter over havet enkelte steder. Det har vært lite dyrking av karve her i landet, ettersom den er vanlig i vill tilstand i hele landet. Faktisk er den såpass utbredt at det fra 1700-tallet til omkring 1930 ble eksportert norsk karve. Etter 2000 har det blitt dyrka noe karve i [[Trøndelag]] og [[Vestfold]], og [[Inderøykarve (foretak)|Inderøykarve A/L]] driver innsamling og salg av villkarve.

== Plantene ==
Karve likner på andre planter i skjermplantefamilien, og ettersom enkelte av disse er giftige er det viktig å være sikker når man sanker karve. Særlig tidlig på våren kan det være vanskelig å artsbestemme skjermplantene.

Karveplantene blir 15–50 centimeter høye og har grov, tappformet rot, findelte blad og hvite eller rødlige blomster. De øvre stengelbladene har to små, likefinnete blad ved grunnen av bladsliren. Dette er et unikt trekk blant skjermplantene og derfor et godt kjennemerke, men det vil ikke alltid være synlig på våren. Frukten er omkring fire mm lang og to mm bred. Den inneholder en tyntflytende karveolje. Frukt av viltvoksende planter inneholder mer olje enn de som er dyrket.

== Karve som nytteplante ==
Vi vet at karve har vært brukt og dyrka i over 5000 år. I Norge har man funnet karvefrø på boplasser fra [[steinalderen]]. Vi kjenner også til at karve ble godkjent som betalingsmiddel da [[Skule Bårdsson]] krevde inn skatt i første halvdel av 1200-tallet.

I en del referanser til karve kan det være sammenblanding med [[spisskummen]], også kalt spisskarve. Den her liknende bruksområder, og frøene likner på hverandre. Denne sammenblandinga er fortsatt vanlig - for eksempel er det ikke uvanlig at man hører noen si at [[nøkkelost]] er smaksatt med karve, mens den faktisk er smaksatt med spisskummen.

I matlaging brukes karve særlig i [[pultost]], [[surkål]], brød, kjøttretter og blodmat. I krydderpølser er det ofte brukt karve. Den er også det vanligste krydderet i norsk [[akevitt]]. Karveolje brukes også i produksjon av parfyme.

Unge blader og røtter kan brukes som en grønnsak. De kalles da karvekål, og har omtrent samme bruksområde som [[spinat]].

I folkemedisinen har karve særlig blitt brukt mot magesmerter, og i særdeleshet mot luft i magen. Man har da gjerne drukket te laget på karve, eller tygget på frø. Det er mulig at enkelte stoffer i karveolja har en effekt på fordøyelsen, men dette er det forsket lite på.

== Litteratur og kilder ==

* [https://snl.no/karve Karve] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Karve|nb}}.

[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Krydderplanter]]
[[Kategori:Folkemedisin]]