Katarinahjemmet (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Rool på 21. aug. 2023 kl. 00:42

2023-08-21T00:42:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2023 kl. 00:42
Linje 18:		Linje 18:

	=== Utvidelse i 1930-årene ===		=== Utvidelse i 1930-årene ===
	Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble oppført ~~1935-1937~~, arkitekt [[Harald Sund]]. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da [[andre verdenskrig]] kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.		Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble oppført 1935–1937, arkitekt [[Harald Sund]]. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da [[andre verdenskrig]] kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.

	=== I dag ===		=== I dag ===
Linje 25:		Linje 25:

	== Bygningene ==		== Bygningene ==
	Nr 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre etasje og bodde her i ~~1861-1862~~ med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.		Nr. 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre etasje og bodde her i 1861–1862 med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.

	Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen var den eldste av løkkebygningene og ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.		Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen var den eldste av løkkebygningene og ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.

	Nr 9 er bygget i to omganger, en klosterdel fra 1930, om- og påbygget i 1963 og nr 11 fra 1976 som rommer gjestehuset (pensjonatet) og studenthjemmet. På samme tid ble også den gamle hovedbygningen revet.		Nr. 9 er bygget i to omganger, en klosterdel fra 1930, om- og påbygget i 1963 og nr. 11 fra 1976 som rommer gjestehuset (pensjonatet) og studenthjemmet. På samme tid ble også den gamle hovedbygningen revet.

	Bygningene er kommunal listeførte som verveverdige.		Bygningene er kommunal listeførte som verveverdige.

PaulVIF: /* Utvidelse i 1930-årene */

2023-08-20T20:20:18Z

Utvidelse i 1930-årene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2023 kl. 20:20
Linje 18:		Linje 18:

	=== Utvidelse i 1930-årene ===		=== Utvidelse i 1930-årene ===
	Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble ~~påbegynt i~~ 1935. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da [[andre verdenskrig]] kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.		Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble oppført 1935-1937, arkitekt [[Harald Sund]]. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da [[andre verdenskrig]] kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.

	=== I dag ===		=== I dag ===

Rool på 21. jun. 2023 kl. 16:28

2023-06-21T16:28:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 16:28
Linje 8:		Linje 8:
	Klosteret kom som en følge av etableringen av [[St. Dominikus kloster]] på en løkkeeiendom i nærhet i 1921. Det var behov for et større miljø rundt de dominikanske patrenes virksomhet i å holde gudstjenester og preke, foredrag og forberede utgivelse av katolske bøker på norsk. Selv om de hadde fått god hjelp av [[St. Josephsøstrene]] den første tiden, var det ønskelig med assistanse fra samme orden.		Klosteret kom som en følge av etableringen av [[St. Dominikus kloster]] på en løkkeeiendom i nærhet i 1921. Det var behov for et større miljø rundt de dominikanske patrenes virksomhet i å holde gudstjenester og preke, foredrag og forberede utgivelse av katolske bøker på norsk. Selv om de hadde fått god hjelp av [[St. Josephsøstrene]] den første tiden, var det ønskelig med assistanse fra samme orden.

	I tillegg hadde det lenge vært et ønske fra norsk katolsk hold å opprette en katolsk institusjon for unge jenter, uavhengig av tro, som enten var hjemløse, eller som oppholdt seg i hovedstaden på grunn av utdannelse eller arbeid, og det var til og med satt av noe penger til dette formålet. Håpet var at slik virksomhet skulle fjerne mange av fordommene som hersket mot den katolske kirke. Det var også behov for å ha et katolsk miljø hvor de norske konvertittene lettere kunne komme i kontakt med søstrene og sine nye trosfeller. Sykepleie synes ikke å være enn målsetting med etableringen, da dette ble ivaretatt av av både St. Joseph- og [[St. Elisabethsøstrene]] i hovedstaden.		I tillegg hadde det lenge vært et ønske fra norsk katolsk hold å opprette en katolsk institusjon for unge jenter, uavhengig av tro, som enten var hjemløse, eller som oppholdt seg i hovedstaden på grunn av utdannelse eller arbeid, og det var til og med satt av noe penger til dette formålet. Håpet var at slik virksomhet skulle fjerne mange av fordommene som hersket mot den katolske kirke. Det var også behov for å ha et katolsk miljø hvor de norske konvertittene lettere kunne komme i kontakt med søstrene og sine nye trosfeller. Sykepleie synes ikke å være enn målsetting med etableringen, da dette ble ivaretatt av både St. Joseph- og [[St. Elisabethsøstrene]] i hovedstaden.

	=== Etableringen ===		=== Etableringen ===

PaulVIF: /* Etableringen */

2019-09-02T20:07:28Z

Etableringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 20:07
Linje 16:		Linje 16:

	De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer. Det ble et eget bånd mellom de første langtidsboende pensjonærene og de franske søstrene som fikk praktisk hjelp og råd fra sine norske beboere. Denne «familieånden» som oppsto mellom alle beboerne ble etter hvert særtrekk for Katarinahjemmet.		De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer. Det ble et eget bånd mellom de første langtidsboende pensjonærene og de franske søstrene som fikk praktisk hjelp og råd fra sine norske beboere. Denne «familieånden» som oppsto mellom alle beboerne ble etter hvert særtrekk for Katarinahjemmet.

			=== Utvidelse i 1930-årene ===
			Pensjonatets popularitet var sterk medvirkende til den første utbyggingen av anlegget med den nye mursteinsbygningen ble påbegynt i 1935. Katarinahjemmet kunne etter denne utbyggingen ta imot 40 gjester, og da [[andre verdenskrig]] kom til Norge var det ti søstre i kommuniteten, fire franske og seks norske.

	=== I dag ===		=== I dag ===

PaulVIF: /* Bygningene */

2019-09-02T19:26:44Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 19:26
Linje 24:		Linje 24:
	Nr 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre etasje og bodde her i 1861-1862 med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.		Nr 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre etasje og bodde her i 1861-1862 med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.

	Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.		Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen var den eldste av løkkebygningene og ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.

	Nr 9 er bygget i to omganger, en klosterdel fra 1930, om- og påbygget i 1963 og nr 11 fra 1976 som rommer gjestehuset (pensjonatet) og studenthjemmet.		Nr 9 er bygget i to omganger, en klosterdel fra 1930, om- og påbygget i 1963 og nr 11 fra 1976 som rommer gjestehuset (pensjonatet) og studenthjemmet. På samme tid ble også den gamle hovedbygningen revet.

	Bygningene er kommunal listeførte som verveverdige.		Bygningene er kommunal listeførte som verveverdige.

PaulVIF: /* Bygningene */

2019-09-02T19:24:36Z

Bygningene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 19:24
Linje 22:		Linje 22:

	== Bygningene ==		== Bygningene ==
	Nr 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre ~~etaje~~ og bodde her med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] da de flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.		Nr 5–7 er de eldste og er opprinnelig bygninger fra rundt 1850 oppført av snekkermester [[Christian August Grosch]] (1815–1885), bror av [[Christian Heinrich Grosch]] og far til [[Henrik August Grosch]]. Grosch bodde her i mange år med sin familie. [[Henrik Ibsen]] leide andre etasje og bodde her i 1861-1862 med sin hustru [[Suzannah Ibsen\|Suzannah]] og dere sønn [[Sigurd Ibsen\|Sigurd]] etter at de hadde flyttet fra Bergen til Christiania i 1857.

	Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.		Denne bygningen er et panelt bindingsverkshus i to etasjer og kalles i dag ''Rosahjemmet'' og har sitt navn etter den hellige Rosa av Lima. Denne bygningen ble rehabilitert i 2006 med tilskudd fra [[Byantikvaren i Oslo\|Byantikvaren]], og rommer i dag møtelokalet.

PaulVIF på 2. sep. 2019 kl. 07:27

2019-09-02T07:27:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 07:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Katarinahjemmet1.jpg\|Sta. Katarinahjemmet\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|1937}}		{{thumb\|Katarinahjemmet1.jpg\|De første bygningene hvor Sta. Katarinahjemmet ble etablert.\|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]\|1937}}
	'''[[Katarinahjemmet (Oslo)\|Sta. Katarinahjemmet]]''' er et [[kloster]] for [[dominikanerordenen\|dominikanerinner]] som ligger i [[Gjørstads gate]] 5–7–9–11 i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo kommune]] og ble etablert i [[1928]]. Kloster driver også et studiehjem for kvinner og pensjonat for publikum, samt utleie av møtelokaler.		'''[[Katarinahjemmet (Oslo)\|Sta. Katarinahjemmet]]''' er et [[kloster]] for [[dominikanerordenen\|dominikanerinner]] som ligger i [[Gjørstads gate]] 5–7–9–11 i [[Bydel Frogner]] i [[Oslo kommune]] og ble etablert i [[1928]]. Kloster driver også et studiehjem for kvinner og pensjonat for publikum, samt utleie av møtelokaler.

PaulVIF: /* I dag */

2019-09-02T07:02:29Z

I dag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 07:02
Linje 18:		Linje 18:

	=== I dag ===		=== I dag ===
			{{thumb\|Gjørstads gate Oslo 2013.jpg\|[[Gjørstads gate]] med klosterbygningene til høyre.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	Kommuniteten består nå (2019) av 12 søstre, hvor av elleve er bosatt i Oslo og en i Frankrike. Opprinnelige var beborerne franske, men eter hvert ble det en overvekt av norske søstre, før sammensetningen ar blit internasjonal, hvor det i dag er et fellesskap med fem søstre fra Norge og ellers fra [[Polen]], [[Vietnam]], [[Filippinene]] og [[India]].		Kommuniteten består nå (2019) av 12 søstre, hvor av elleve er bosatt i Oslo og en i Frankrike. Opprinnelige var beborerne franske, men eter hvert ble det en overvekt av norske søstre, før sammensetningen ar blit internasjonal, hvor det i dag er et fellesskap med fem søstre fra Norge og ellers fra [[Polen]], [[Vietnam]], [[Filippinene]] og [[India]].

PaulVIF: /* Etableringen */

2019-09-02T07:00:25Z

Etableringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 07:00
Linje 13:		Linje 13:
	Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.		Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.

	Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]].		Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]]. Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.

	~~Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.~~		De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer. Det ble et eget bånd mellom de første langtidsboende pensjonærene og de franske søstrene som fikk praktisk hjelp og råd fra sine norske beboere. Denne «familieånden» som oppsto mellom alle beboerne ble etter hvert særtrekk for Katarinahjemmet.

	De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer.

	=== I dag ===		=== I dag ===

PaulVIF: /* Etableringen */

2019-09-02T06:54:42Z

Etableringen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 06:54
Linje 11:		Linje 11:

	=== Etableringen ===		=== Etableringen ===
	Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker~~, og finansieringen~~ var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]]. Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.		Selv om biskop [[Johannes Olav Smit]] var svært positiv og ønsket etableringen velkommen, hadde ikke bispedømmet økonomiske midler til å finansiere verken etablering eller drift. Brødrene i St. Dominikus kloster fant tomten i smarbeid med norske katolikker.

			Finansieringen var som ellers i slike etableringer et lappverk av gaver, lån, basarinntekter, men i tillegg gikk også midlene som var sattt av til pensjonat for unge jenter inn, samt salg av en lignende klostereiendom i [[Belgia]].

			Søstre fra dette klostere skulle danne grunnstammen i den nye etableringen, etter å ha fått norskundervisning i Belgia før de kom.

			De første søstrene kom til Norge i mai 1928, og allerede samme høst kunne de ta imot sine første pensjonærer.

	=== I dag ===		=== I dag ===