Katfos Fabrikker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:03:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:03
Linje 78:		Linje 78:
	{{F2}}		{{F2}}

	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1898]]		[[kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]

Thorbrat på 26. apr. 2018 kl. 14:53

2018-04-26T14:53:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2018 kl. 14:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Katfoss Cellulosefabrik.jpg\|Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Katfoss Cellulosefabrik.jpg\|Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland.\|Ukjent}}
	'''[[Katfos Fabrikker]]''' var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved [[Kattfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum kommune]]. Bedriften ble etablert i 1898 som ''Katfos Cellulosefabrik'' og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av [[1890-årene]] og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]] og papirproduksjonen avviklet i [[1983]].</onlyinclude>		'''[[Katfos Fabrikker]]''' var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved [[Kattfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum kommune]]. Bedriften ble etablert i 1898 som ''Katfos Cellulosefabrik'' og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av [[1890-årene]] og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]], og papirproduksjonen ble avviklet i [[1983]].</onlyinclude>

	== Katfos Cellulosefabrik ==		== Katfos Cellulosefabrik ==

Aslak Kittelsen på 2. mar. 2015 kl. 13:35

2015-03-02T13:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2015 kl. 13:35
Linje 4:		Linje 4:
	== Katfos Cellulosefabrik ==		== Katfos Cellulosefabrik ==

	Initiativtaker var ingeniør [[August ~~Wahstrøm~~]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så og si ingenting mer med Katfos å gjøre. ~~---->~~		Initiativtaker var ingeniør [[August Wahlstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så å si ingenting mer med Katfos å gjøre.

	Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]].		Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]].
	Man bestilte tre kokekjeler à 98 kubikkmeter fra [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]]. I likhet med [[Embretsfos Fabrikker\|Embretsfos]] og [[Mjøndalen Cellulose]] ble det produsert sulfittcellulose og benyttet et «kalkmelssystem» for syrepoduksjon.		Man bestilte tre kokekjeler à 98 kubikkmeter fra [[Myrens verksted]] ved [[Akerselva]]. I likhet med [[Embretsfos Fabrikker\|Embretsfos]] og [[Mjøndalen Cellulose]] ble det produsert sulfittcellulose og benyttet et «kalkmelssystem» for syrepoduksjon.
	Produksjonen kom i gang i september [[1899]]. Fabrikken solgte cellulose til både England og Tyskland i [[1900]], men året etter var det stopp. Direksjonen mente at produksjonsprisene var for høye, og at bestyreren som ikke hadde klart å løse dette problemet måtte sies opp. Vanskene besto av høyt tømmerforbruk og også problemer med syreproduksjonen. Bedriften hadde også store finansielle problemer. Allerede før anlegget var ferdig var det klart at aksjekapitalen ikke ville strekke til. Anleggskostnadene og igangsettingen kostet dobbelt så mye som budsjettert, noe direksjonen mente skyltes det generelle prisnivået samt at anlegget hadde fått større kapasitet enn prosjektert. I første omgang ble kapitalbehovet løst ved å åpne kassakreditt i Drammen og Oplands Kreditbank, men da fabrikken gikk med underskudd etter bare et år ble videre drift umulig. De om lag 80 arbeiderne ble oppsagt.
			Produksjonen kom i gang i september [[1899]]. Fabrikken solgte cellulose til både England og Tyskland i [[1900]], men året etter var det stopp. Direksjonen mente at produksjonsprisene var for høye, og at bestyreren som ikke hadde klart å løse dette problemet måtte sies opp. Vanskene besto av høyt tømmerforbruk og også problemer med syreproduksjonen. Bedriften hadde også store finansielle problemer. Allerede før anlegget var ferdig var det klart at aksjekapitalen ikke ville strekke til. Anleggskostnadene og igangsettingen kostet dobbelt så mye som budsjettert, noe direksjonen mente skyltes det generelle prisnivået samt at anlegget hadde fått større kapasitet enn prosjektert. I første omgang ble kapitalbehovet løst ved å åpne kassakreditt i [[Drammen og Oplands Kreditbank]], men da fabrikken gikk med underskudd etter bare et år ble videre drift umulig. De om lag 80 arbeiderne ble oppsagt.

	=== Refinansiering og tømmerimport ===		=== Refinansiering og tømmerimport ===
Linje 29:		Linje 30:

	=== Blåmandag ===		=== Blåmandag ===
	Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de ~~skjeldne~~, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].		Bedriftene våknet opp til en blåmandag av de sjeldne, og verst ute var Katfos. Tapet lå på nesten tre millioner kroner. Store deler av beløpet var bundet opp i selskapets tømmerbeholdning. Under arbeidet med årsoppgjøret for [[1921]] fant ledelsen at tapet var så stort at driften ikke kunne fortsette før man hadde fått til en gjeldsordning. Bedriften ble refinansiert i [[1922]].

	Katfos slet hardt med finansene i hele mellomkrigstia. I [[1922]] og [[1923]] var det oppgang, og Katfos gikk med overskudd og fremgangen fortsatte også de to neste årene. Selv om Katfoss hadde problemer med å få avsatt papir og det stadig var stans i driften, kom bedriften ut med overskudd. [[1926]] ble derimot innledningen på ei ny krise. For Katfos lå tapene på mellom 350 000 og 400 000 kroner og situasjonen var så alvorlig at papirfabrikken ble stanset og besluttet nedlagt. Året etter meddelte administrasjonsstyret at de med store betenkeligheter hadde gått med på fortsatt kreditt til tømmerinnkjøp. Senere samme året fikk direksjonen beskjed om at de ikke kunne regne med yterligere kreditt til tømmer, noe som førte til tømmermangel og cellulosefabrikken ble stanset i syv måneder. Underskuddene i årene [[1926]] til [[1928]] var på vel 1,2 millioner kroner. Direksjonen besluttet derfor å leie bort fabrikken.		Katfos slet hardt med finansene i hele mellomkrigstia. I [[1922]] og [[1923]] var det oppgang, og Katfos gikk med overskudd og fremgangen fortsatte også de to neste årene. Selv om Katfoss hadde problemer med å få avsatt papir og det stadig var stans i driften, kom bedriften ut med overskudd. [[1926]] ble derimot innledningen på ei ny krise. For Katfos lå tapene på mellom 350 000 og 400 000 kroner og situasjonen var så alvorlig at papirfabrikken ble stanset og besluttet nedlagt. Året etter meddelte administrasjonsstyret at de med store betenkeligheter hadde gått med på fortsatt kreditt til tømmerinnkjøp. Senere samme året fikk direksjonen beskjed om at de ikke kunne regne med yterligere kreditt til tømmer, noe som førte til tømmermangel og cellulosefabrikken ble stanset i syv måneder. Underskuddene i årene [[1926]] til [[1928]] var på vel 1,2 millioner kroner. Direksjonen besluttet derfor å leie bort fabrikken.

Kallrustad: /* Etterkrigstida */ korrektur

2015-01-15T11:58:48Z

Etterkrigstida: korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 11:58
Linje 48:		Linje 48:

	=== Etterkrigstida ===		=== Etterkrigstida ===
	Fra [[1945]] gikk fabrikken gjennom en gjennomgripende modernisering, både i celluloseanlegget og i papirfabrikken. I [[1952]] ble det installert ny papirmaskin og ~~skjæremsakin~~ og papirfabrikken fikk ~~demed~~ en kapasitet på 4000 tonn. Med 140 ansatte produserte bedriften 15 500 tonn cellulose og 2500 tonn papir. På 1960-tallet økte dette til over 20 000 tonn cellulose og 4000 tonn papir og mannskapsstyrken var økt til 200.		Fra [[1945]] gikk fabrikken gjennom en gjennomgripende modernisering, både i celluloseanlegget og i papirfabrikken. I [[1952]] ble det installert ny papirmaskin og skjæremaskin, og papirfabrikken fikk dermed en kapasitet på 4000 tonn. Med 140 ansatte produserte bedriften 15 500 tonn cellulose og 2500 tonn papir. På 1960-tallet økte dette til over 20 000 tonn cellulose og 4000 tonn papir og mannskapsstyrken var økt til 200.

	Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]] og i [[1980]] ble celluloseproduksjonen nedlagt. Papirproduksjonen ble holdt i gang til [[1983]].		Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]] og i [[1980]] ble celluloseproduksjonen nedlagt. Papirproduksjonen ble holdt i gang til [[1983]].
Linje 57:		Linje 57:
	<references/>		<references/>
	------------------->		------------------->

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok

Kallrustad: bilde, oppgraderer til F2

2015-01-15T11:03:06Z

bilde, oppgraderer til F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2015 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Katfos Fabrikker]]''' var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved [[Kattfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum kommune]]. Bedriften ble etablert i 1898 som ''Katfos Cellulosefabrik'' og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av [[1890-årene]] og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. ~~</onlyinclude>~~ Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]] og papirproduksjonen avviklet i [[1983]].		<onlyinclude>{{thumb\|Katfoss Cellulosefabrik.jpg\|Postkort som viser Katfos. Originalen tilhører Otto Fotland.\|Ukjent}}
			'''[[Katfos Fabrikker]]''' var en papir- og cellulosefabrikk som lå ved [[Kattfoss]] i [[Drammenselva]] ved [[Geithus]] i [[Modum kommune]]. Bedriften ble etablert i 1898 som ''Katfos Cellulosefabrik'' og var den siste treforedlingsbedriften som ble etablert på Modum. Selskapet skulle produsere sulfittcellulose og dannes med en kapital på 600 000. Ved aksjeinnbydelsen var dette forhøyd til 700 000, men det skulle vise seg at behovet for anleggs- og driftskapital var om lag dobbelt så høyt. Fortjenestemulighetene innen tremasse ble ansett for uttømt i midten av [[1890-årene]] og man mente at mulighetene nå lå i cellulose og papir. Celluloseteknologien var fortsatt ung. Bare en liten del av vannfallet ble tenkt unyttet og bedriften hadde derfor muligheten til å gå over til elektrisk-kjemisk fremgangsmåte i stedet for å fyre med kull. Produksjonen ble beregnet til 5 000 tonn cellulose. Bedriften ble solgt til [[Follum Fabrikker]] i [[1970]] og papirproduksjonen avviklet i [[1983]].</onlyinclude>

	== Katfos Cellulosefabrik ==		== Katfos Cellulosefabrik ==
	~~<!---~~
	Initiativtaker var ingeniør [[August Wahstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så og si ingenting mer med Katfos å gjøre. ---->		Initiativtaker var ingeniør [[August Wahstrøm]]. Han var bestyrer på [[Hønefoss Brug]]. Det ble holdt et konstituerende møte [[23. mai]] [[1898]] og Wahstrøm ble medlem av direksjonen. Han var en mann med sterkt temperament som satte sitt preg på direksjonens arbeid. Samarbeidet med den første bestyreren var ikke særlig bra, og bestyreren beklaget seg ovenfor direksjonen at Wahlstrøm tok avgjørelser over hans hode. Wahlstrøm mente derimot at bestyreren skjøttet sin stilling dårlig og resultatet var at det ble ansatt en ny fabrikkbestyrer. Wahlstrøm var heller ikke enig med denne og proklamerte at han ville ha seg fritatt for ansvar og heller ikke ville delta i noe direksjonsmøte. Etter [[1901]] hadde han så og si ingenting mer med Katfos å gjøre. ---->

Linje 73:		Linje 74:
	\|isbn=82-90660-28-6}}		\|isbn=82-90660-28-6}}

	{{F1}}		{{F2}}

	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

Cnyborg på 22. mai 2014 kl. 11:07

2014-05-22T11:07:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 11:07
Linje 75:		Linje 75:
	{{F1}}		{{F1}}

	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1898]]		[[kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-04T10:46:35Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2013 kl. 10:46
Linje 74:		Linje 74:

	{{F1}}		{{F1}}

			[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]
			[[Kategori:Industri]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri i Modum kommune]]~~
	[[kategori:Etableringer i 1898]]		[[kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]

Siri J: katkorr

2010-05-13T19:20:06Z

katkorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2010 kl. 19:20
Linje 79:		Linje 79:
	[[kategori:Etableringer i 1898]]		[[kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]
	~~[[Kategori:Geithus (Modum)]]~~

As-arne: Kategori

2010-03-03T09:36:14Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 09:36
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]		[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]
			[[Kategori:Industri i Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1898]]		[[kategori:Etableringer i 1898]]
	[[Kategori:Opphør i 1980]]		[[Kategori:Opphør i 1980]]
	[[Kategori:Geithus (Modum)]]		[[Kategori:Geithus (Modum)]]

As-arne: ISBN, kilder

2010-02-26T13:29:59Z

ISBN, kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2010 kl. 13:29
Linje 59:		Linje 59:
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\|forfatter=Eli Moen		\|forfatter=Eli Moen
			\|utgivelsesår=1993
	\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver		\|tittel=Modum - Ei bygd, tre elver
	\|utgivelsessted=Modum		\|utgivelsessted=Modum
	\|forlag=Modum kommune		\|forlag=Modum kommune
	\|~~utgivelsesår~~=~~1993~~}}		\|isbn=82-992991-0-1}}
	* {{Kilde bok		* {{Kilde bok
	\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)		\|forfatter=Knut Bech Fageraas (et al.)
			\|utgivelsesår=2006
	\|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år		\|tittel=Masse Papir. Norske papir- og massefabrikker gjennom 150 år
	\|utgivelsessted=Elverum		\|utgivelsessted=Elverum
	\|forlag=Norsk skogmuseum		\|forlag=Norsk skogmuseum
	\|~~utgivelsesår~~=~~2006}}, s.~~ 190 - 192		\|side=190 - 192
			\|isbn=82-90660-28-6}}

	{{F1}}		{{F1}}