Katolsk kirkehistorie - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Katolsk liv etter reformasjonen */

2023-07-11T12:22:13Z

Katolsk liv etter reformasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2023 kl. 12:22
Linje 46:		Linje 46:

	=== Katolsk liv etter reformasjonen ===		=== Katolsk liv etter reformasjonen ===
			{{Utdypende artikkel\|Motreformasjonen}}
	{{thumb\|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg\|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].\|Fra ''Akers historie''\|utg. 1918}}		{{thumb\|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg\|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].\|Fra ''Akers historie''\|utg. 1918}}
	Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen\|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent.		Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen\|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent.

PaulVIF: /* Bispedømmer og stift */

2022-06-19T06:31:33Z

Bispedømmer og stift

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2022 kl. 06:31
Linje 110:		Linje 110:

	Neste endring kom i [[1953]]. Da ble det besluttet at Oslo ikke lenger var å regne som et misjonsområde, og vikariatet ble oppgradert til bispedømme. Midt-Norge ble samme år vikariat, og Nord-Norge fulgte to år senere.		Neste endring kom i [[1953]]. Da ble det besluttet at Oslo ikke lenger var å regne som et misjonsområde, og vikariatet ble oppgradert til bispedømme. Midt-Norge ble samme år vikariat, og Nord-Norge fulgte to år senere.

			I 1977 ble [[Norsk katolsk bisperåd]] opprettet.

	I [[1979]] ble Midt- og Nord-Norge oppgradert til territorialprelaturer og fikk nye navn etter bispesetene i Trondheim og Tromsø. Dermed har de samme status som bispedømmer i de fleste henseender, men da de fortsett er svært avhengige av økonomisk hjelp utenfra, og har svært få prester rekruttert fra egne rekker, kan de ikke ennå oppnå status som regulære bispedømmer. Da prelatur er en ukjent enhet i norsk språk besluttet man å bruke den gamle betegnelsen ''stift'' om dem, slik at man innen den katolske kirke snakker om [[Oslo katolske bispedømme]] og [[Trondheim katolske stift\|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift]].		I [[1979]] ble Midt- og Nord-Norge oppgradert til territorialprelaturer og fikk nye navn etter bispesetene i Trondheim og Tromsø. Dermed har de samme status som bispedømmer i de fleste henseender, men da de fortsett er svært avhengige av økonomisk hjelp utenfra, og har svært få prester rekruttert fra egne rekker, kan de ikke ennå oppnå status som regulære bispedømmer. Da prelatur er en ukjent enhet i norsk språk besluttet man å bruke den gamle betegnelsen ''stift'' om dem, slik at man innen den katolske kirke snakker om [[Oslo katolske bispedømme]] og [[Trondheim katolske stift\|Trondheim]] og [[Tromsø katolske stift]].

Kiplesund: eksterne lenker

2020-07-01T04:27:00Z

eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2020 kl. 04:27
Linje 122:		Linje 122:
	* [http://www.katolsk.no/ Den katolske kirkes hjemmeside], diverse artikler		* [http://www.katolsk.no/ Den katolske kirkes hjemmeside], diverse artikler
	* [https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar/2016-11-25?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285398 Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2016], [[Statistisk sentralbyrå]]		* [https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/trosamf/aar/2016-11-25?fane=tabell&sort=nummer&tabell=285398 Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja, 1. januar 2016], [[Statistisk sentralbyrå]]

			== Eksternt stoff ==
			*[https://www.nrk.no/skole?mediaId=18938 Reportasje på NRK om to unge katolikker i Tromsø]
			*[https://www.nrk.no/skole?page=search&q=den%20katolske%20kirken&mediaId=18947 Klipp fra pavens besøk i Norge, 1989]
			*[https://www.nrk.no/skole/?mediaId=18920&page=search&q=den+katolske+kirken Klipp på NRK fra St. Paul i Bergen]

	[[Kategori:Den katolske kirke\| Norge]]		[[Kategori:Den katolske kirke\| Norge]]

PaulVIF: /* Cicignon */

2020-02-14T17:27:54Z

Cicignon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:27
Linje 63:		Linje 63:
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.

	Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] øyeblikkelig skulle utvise jesuittpateren. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til katolikker i Norge på ulike steder i landet.		Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] øyeblikkelig skulle utvise jesuittpateren. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige [[Messe (katolsk)\|messer]] med utdeling av sakramentene til katolikker i Norge på ulike steder i landet.

	Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

PaulVIF: /* Cicignon */

2020-02-14T17:26:43Z

Cicignon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:26
Linje 63:		Linje 63:
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.

	Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren ~~øyeblikkelig ble utvist~~. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til ~~disse~~ på ulike steder i landet.		Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] øyeblikkelig skulle utvise jesuittpateren. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til katolikker i Norge på ulike steder i landet.

	Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

PaulVIF: /* Cicignon */

2020-02-14T17:24:09Z

Cicignon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:24
Linje 61:		Linje 61:
	{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	{{Utdypende artikkel\|Johan Caspar de Cicignon}}		{{Utdypende artikkel\|Johan Caspar de Cicignon}}
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk ~~huskkapellan~~, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.

	Fra 1675 er ~~dete~~ registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.		Fra 1675 er det registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.

	Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

PaulVIF: /* Cicignon */

2020-02-14T17:20:33Z

Cicignon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:20
Linje 60:		Linje 60:
	==== Cicignon ====		==== Cicignon ====
	{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
			{{Utdypende artikkel\|Johan Caspar de Cicignon}}
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.

PaulVIF: /* Cicignon */

2020-02-14T17:19:17Z

Cicignon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:19
Linje 60:		Linje 60:
	==== Cicignon ====		==== Cicignon ====
	{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete ~~regisert~~ en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater.

			Fra 1675 er dete registrert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.

	Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

PaulVIF: /* Katolsk liv etter reformasjonen */

2020-02-14T17:18:16Z

Katolsk liv etter reformasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 17:18
Linje 55:		Linje 55:

	19. juni 1613 ble det bestemt at katolikker bosatt i Norge skulle tape arveretten og utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. 21. august samme år ble Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen.		19. juni 1613 ble det bestemt at katolikker bosatt i Norge skulle tape arveretten og utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. 21. august samme år ble Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen.

			Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid.

	==== Cicignon ====		==== Cicignon ====
Linje 61:		Linje 63:

	Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

	~~Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid.~~

	===Etter 1843===		===Etter 1843===

PaulVIF: /* Katolsk liv etter reformasjonen */

2020-02-14T14:58:25Z

Katolsk liv etter reformasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2020 kl. 14:58
Linje 46:		Linje 46:

	=== Katolsk liv etter reformasjonen ===		=== Katolsk liv etter reformasjonen ===
			{{thumb\|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg\|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].\|Fra ''Akers historie''\|utg. 1918}}
			Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen\|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent.

	Med reformasjonen kom et forbud med etablering av nye munke- og nonneordener i Norge og mot innreise for katolske prester og ordensfolk. De gamle ordnene ble oppløst over noe tid, og forsvant i løpet av noen årtier. En orden som skapte spesielt stor frykt blant protestanter var [[jesuittordenen\|jesuittene]] som hadde et motreformatorisk formål. Som i andre land kom det i Norge en motreformasjon, men denne fikk en annen karakter enn mange andre steder. Forandringen i Norge var så brå og uventet at det ikke oppsto noen indre reformbevegelse som ønsket å reformere, men beholde, den katolske kirken. I stedet ble det dels en folkelig «undergrunnsbevegelse», en uorganisert sådan, ved at mange holdt på de gamle skikkene. Folk som oppfordet til katolsk praksis ble hardt straffet, som pisket og brent.
	{{thumb\|Christoffer Hjort No-nb digibok 2012101007000 0140 1.jpg\|Bilde av maleri av [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christoffer Hjort]] (1561-1616) i [[Hoff kirke]] på [[Toten]].\|Fra ''Akers historie''\|utg. 1918}}
	Motstanden rettet seg også direkte mot de nye lutherske prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første lutherske presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen dokumenterte i samtidige kilder, andre mer lokale legender.		Motstanden rettet seg også direkte mot de nye lutherske prestene. I noen tilfeller gikk det rolig for seg ved at man bestakk myndighetene for å slippe å få en luthersk prest. I andre tilfeller ble det voldelige oppgjør. Et kjent eksempel er [[Christopher Johannesen]], den første lutherske presten i [[Jølster]], som i [[1538]] samlet sammen og brant alle helgenbilder han kunne finne i sitt prestegjeld. Det endte med at bøndene slo ham ihjel. Man kjenner også andre prestedrap, noen dokumenterte i samtidige kilder, andre mer lokale legender.

			==== Norske konvertitter ====
	Av mer organisert motstand kjenner vi til «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drav katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]]. Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, var til og med ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn.		Av mer organisert motstand kjenner vi til «Kloster-Lasse», [[Lauritz Nilssøn]] (ca. 1538-1622) fra [[Tønsberg]] som konverterte på midten av 1500-tallet til katolisismen under et studieopphold på jesuittenes universitet i Leuwen i [[Belgia]] og han drav katolsk misjonsvirksomhet i hele Skandinavia. I [[1613]] ble det rullet opp et katolsk nettverk, der medlemmene ble stilt for retten i [[Skien]]. Fem personer av høy status ble tiltalt for å bekjenne seg til den katolske tro: De tre brødrene [[Christoffer Hjort (1561–1616)\|Christopher]], [[Jacob Hjort\|Jacob]] og [[Evert Hjort]] samt [[Herman Hansson Ring]] og [[Jens Pharo]]. Jacob Hjort, som rømte landet før de andre ble arrestert, var til og med ordinert som katolsk prest etter å ha studert under Lauritz Nilssøn.

	19. juni 1613 ble det bestemt at katolikker bosatt i Norge skulle tape arveretten og utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. 21. august samme år ble Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen.		19. juni 1613 ble det bestemt at katolikker bosatt i Norge skulle tape arveretten og utelukkes fra alle embeter i stat, kirke og skole. 21. august samme år ble Pharo, Ring og Jacob og Christoffer Hjort dømt til å miste kall, embete og arv, og til å forlate riket innen tolv uker. Dersom de ikke forlot Danmark-Norge ville de risikere dødsstraff. Evert Hjort ble frifunnet i saken. De andre mistenkte hadde allerede forlatt landet og nevnes derfor ikke i dommen.

			==== Cicignon ====
	{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}		{{thumb\|Johan Caspar Cicignon.png\|Johan Caspar de Cicignon\|[[Trøndelag Folkemuseum\|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
	Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.		Offiseren, festningsingeniøren og byplanleggeren [[Johan Caspar de Cicignon]] var praktiserende katolikk og fikk i kraft av sin heltestatus i Danmark-Norge og den faglige avhengigheten de dansk-norske myndighetene hadde av ham, gjorde at han kunne ta seg friheter på det religiøse området som var helt utelukket og ble staffet strengt for alle andre. Som praktiserende katolikk holdt han seg etter [[slaget på Bergens våg i 1665]] med en egen katolsk huskkapellan, og en katolsk feltprest for sine utenlandske leiesoldater. Fra 1675 er dete regisert en [[Jesuittordenen\|jesuittpater]] i hans stab som ble med til Fredrikstad. Dette vakte forargrelse i lutherske kirkelige miljøer og [[superintendent]] i Christiania, [[Hans Rosing (1625–1699)\|Hans Rosing]], forlangte at [[stattholder]] [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] at jesuittpateren øyeblikkelig ble utvist. Gyldenløve hadde imidlertid andre ting å være opptatt av, [[den skånske krigen]] og var da helt avhengig av Cicignon og ville ikke effektuere noen utvisning fra hans stab. Etter krigen var myndighetene fortsatt så avhengig av Cicignon at Gyldenløve våren 1682 innvilget fri religionsutøvelse for byens borgere i Fredrikstad, da Cicignon ikke ønsket å snu ryggen til sin tro for karrierens skyld. Da Cicignon også hadde som oppgave å besiktige og se til de øvrige festningsverkene i landet, var også hans prester med på reisene og ga hemmelige messer med utdeling av sakramentene til disse på ulike steder i landet.

	~~Religionsfrien~~ i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.		Religionsfriheten i Fredrikstad ble alvorlig truet ved innføringen av [[Christian Vs Norske Lov]] i 1688 og møtte mer aktiv motstand og mobbing fra antikatolske kretser, men ble fortsatt beskyttet av Gyldenløve. I september 1690 sendte kong [[Christian V]] et dekret som bestemte at alle barn av blandede ekteskap skulle døpes og får opplæring i den lutherske tro. I 1661 så de katolske prestene seg nødt til å forlate landet.

	Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid.		Man kan finne spor av katolsk trosliv i Norge helt fram til oppmykningen med [[dissenterloven]] i [[1843]], men det forekom ikke lenger noe organisert motstandsarbeid.