Katti Anker Møller - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:15

2023-08-14T07:15:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:15
Linje 11:		Linje 11:

	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	{{thumb\|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|Minnesmerke for Katti Anker Møller ~~står~~ utafor Fredrikstad bibliotek ~~og ble~~ reist i 1998. ~~Kunsteren~~ er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen}}		{{thumb\|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|Minnesmerke for Katti Anker Møller utafor Fredrikstad bibliotek, reist i 1998. Kunstneren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen}}
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:13

2023-08-14T07:13:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:13
Linje 11:		Linje 11:

	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	{{thumb\|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen]]		{{thumb\|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen}}
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Stigrp: riktig mal for bilder pluss setter inn fotografens navn (manglet)

2023-08-14T07:13:31Z

riktig mal for bilder pluss setter inn fotografens navn (manglet)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:13
Linje 11:		Linje 11:

	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	~~[[Fil:~~Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG~~\|miniatyr~~\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.~~\|{{byline~~\|Siri Iversen}}]]		{{thumb\|Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen]]
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:12

2023-08-14T07:12:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 11:		Linje 11:

	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen]]		[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|{{byline\|Siri Iversen}}]]
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Stigrp på 14. aug. 2023 kl. 07:12

2023-08-14T07:12:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 07:12
Linje 11:		Linje 11:

	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]		[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.\|Siri Iversen]]
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

EvaRogneflåten på 14. aug. 2023 kl. 06:57

2023-08-14T06:57:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2023 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
			{{innhold høyre}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Katti Anker Moller.jpg\|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Bisgaard Anker Møller\|Kai Møller]].		<onlyinclude>{{thumb\|Katti Anker Moller.jpg\|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Bisgaard Anker Møller\|Kai Møller]].

Linje 12:		Linje 13:
	[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]		[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]
	[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

			== Utgivelser ==
			* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjøring.'' Med forord av Marta Breen. Manifest, 2023. ISBN 9788283421583. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000021020}}.
			* Møller, Katti Anker: ''Mødrehjælp.''Norges kvinders trykkeri, 1925.{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018061448522}}.
			* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjørelse : foredrag holdt i stemmeretsklubben i Kristiania 1915.'' Det norske arbeiderpartis forlag, 1923. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017111368016}}.
			* Møller, Katti Anker: ''Kvindernes fødselspolitik.'' :Det norske arbeiderpartis forlag, 1919. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017111368017}}.
			* Møller, Katti Anker: ''Moderskapets frigjørelse : to foredrag fra 1915 og 1919. To foredrag – fra 1915 og 1919.'' Med forord om Kvinnesaken 1974 av Tove Mohr. Tiden, 1974. ISBN 8210008978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061206115}}.
			* Møller, Katti Anker: ''Katti Anker Møller : en kvinnes sociale arbeide gjennem 30 år.'' Norske arbeiderpartis forl., 1928. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013060408073}}.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 17:		Linje 26:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	{{thumb høyre\| Katti Anker Møllers hus Oslo 2013.jpg\| Katti Anker Møllers hus ved Høgskolen i Oslo og Akershus. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Katti Anker Møllers hus Oslo 2013.jpg\| Katti Anker Møllers hus ved Høgskolen i Oslo og Akershus. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	*Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller: en banebryter'' (1976), ISBN 82-10-01258-4		* Evang, Karl: ''Katti Anker Møller : minnetale ved møte i Universitetets gamle festsal 23. oktober 1968.'' {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017012548035}}.
	*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Katti_Anker_M%C3%B8ller/utdypning Lønnå, Elisabeth: "Katti Anker Møller", i ''Norsk biografisk lekikon II'']		* Hamran, Olav: ''Det hjalp oss ikke å få stemmerett : Katti Anker Møller, Barselhjemutstillingen og politisering av morsrollen.'' Norsk teknisk museum, 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082207092}}.
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Wikipedia på bokmål og riksmål]		* Haavet, Inger Elisabeth (red.): ''Katti Anker Møller : mødrenes forkjemper 125 år.'' Senter for humanistisk kvinneforskning, [Universitetet iBergen], 1994. Isbn 8299233070. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008062304111}}.
	*Petersson, Birgit: Foredrag om «Brodjaga» (Alma Braathen) i Riksarkivet (Sverige) 2007		* ''Katti Anker Møller.'' Kvinnesaksnytt. 1968 Vol. 19 Nr. 2, s. 1-2. ISSN 0802-7846. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580011_002}}.
	*Petersson, Birgit: «Brodjaga – vandrerska, vagabond, luffare» i ''Presshistorisk årsbok 2008'', Stockholm 2008		* Løvlie, Karin Bjørneboe og Tanja Reed: ''Gammel utstilling fpr nytt liv: Katti Anker Møllers barnehjemsutstilling fra 1917.'' Akershus imellom : nytt om museer og kulturvern i Akershus. 2001 Nr. 4, s. 4-5. ISSN 0800-6784. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018102381283_001}}.
			* Melvold, Erik Oluf: ''Mødrehygienekontoret.'' Artikkel om Katti Anker Møllers pionerinnsats og den store motstanden. I St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt. 2007 Vol. 85 Nr. 4, forsiden og s. 4-17. Oslo Byes Vel, 2007. ISSN 0036-2859. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015021681029_001}}.
			* Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller.'' Artikkel om hennes mor i Arbeiderkvinnen. 1964 Nr. 3, s. 6-13. ISSN 0806-251X \| 0806-2528 \| 0806-2501. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022031080073_003}}.
			* Mohr, Tove: ''Katti Anker Møller: en banebryter'' (1976), ISBN 82-10-01258-4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062908096}}.
			* [http://www.snl.no/.nbl_biografi/Katti_Anker_M%C3%B8ller/utdypning Lønnå, Elisabeth: "Katti Anker Møller", i ''Norsk biografisk lekikon II'']
			* [http://no.wikipedia.org/wiki/Katti_Anker_M%C3%B8ller Wikipedia på bokmål og riksmål]
			* Petersson, Birgit: Foredrag om «Brodjaga» (Alma Braathen) i Riksarkivet (Sverige) 2007
			* Petersson, Birgit: «Brodjaga – vandrerska, vagabond, luffare» i ''Presshistorisk årsbok 2008'', Stockholm 2008

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg: foreldre

2022-05-19T07:31:26Z

foreldre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 07:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Katti Anker Moller.jpg\|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Møller]].		<onlyinclude>{{thumb\|Katti Anker Moller.jpg\|Katti Anker Møller}}'''[[Katti Anker Møller]]''' (født 23. oktober [[1868]], død 20. august [[1945]]) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]] utenfor [[Hamar]], som datter av folkehøgskolegründeren [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]]. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården [[Thorsø]] i [[Torsnes kommune\|Torsnes]] som fra 1964 er en del av [[Fredrikstad kommune]], da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier [[Kai Bisgaard Anker Møller\|Kai Møller]].

			Hun var datter av folkehøgskolebestyrer [[Herman Anker (1839–1896)\|Herman Anker]] (1839–1896) og [[Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892)\|Marie Elisabeth Bojsen]] (1842–1892).

	Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].		Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].

Gunnar E. Kristiansen på 12. mar. 2021 kl. 16:41

2021-03-12T16:41:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2021 kl. 16:41
Linje 9:		Linje 9:
	Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.		Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet [[Anna Backer]], men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra [[Arbeiderpartiet]], og det kom ingen lovendring i hennes levetid.
	[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]		[[Fil:Katti anker møller fredrikstad bibliotek.JPG\|miniatyr\|Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.]]
	[[Alma ~~Braathen~~]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma ~~Braathen~~ (signaturen Brodjaga) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.		[[Alma Bråthen]], eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i [[1923]]. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen [[Brodjaga]]) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i [[Vinterkrigen]] 1939-1940 og seinere under [[Slaget om Narvik\|Felttoget i Nord-Norge]] våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

PaulVIF på 25. des. 2020 kl. 15:48

2020-12-25T15:48:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2020 kl. 15:48
Linje 3:		Linje 3:
	Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].		Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og [[uekte barn]]. Sammen med svogeren [[Johan Castberg]] arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i [[De Castbergske barnelover av 1915]]. Møller var også med i [[Norske Kvinners Nasjonalråd]].

	I Oslo ble [[Aline spedbarnsenter\|Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn]] stiftet i 1907.<ref>Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081309046}}</ref> Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.		I Oslo ble [[Aline spedbarnsenter\|Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn]] stiftet i 1907.<ref>Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012081309046}}</ref> Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som [[mødrehjem]] var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

	En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. </onlyinclude> Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.		En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. </onlyinclude> Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.

Cnyborg: malrydding

2019-05-10T06:46:18Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 06:46
Linje 26:		Linje 26:
	* {{hbr1-1\|pf01037045059418\|Katti Anker Møller}}.		* {{hbr1-1\|pf01037045059418\|Katti Anker Møller}}.

	~~{{Digitaltfortalt\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112481&fylke_nr=100}}~~
	{{DEFAULTSORT:Møller, Katti Anker}}		{{DEFAULTSORT:Møller, Katti Anker}}
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
Linje 35:		Linje 34:
	[[Kategori:Forside 1945]]		[[Kategori:Forside 1945]]
	[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]		[[Kategori:Kvinnesaksforkjempere]]
	{{f1}}		{{f1}}{{bm}}
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}