Kauffeldtgården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T08:06:29Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:06
Linje 93:		Linje 93:

	[[Kategori:overnattingssteder]]		[[Kategori:overnattingssteder]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Freda bygninger]]		[[Kategori:Freda bygninger]]

Kallrustad: litt mer

2021-02-02T08:05:48Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 08:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}		{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}
	<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum, på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen ~~er bygget~~ i [[~~empire~~]], ~~og den~~ ble fredet i 1985. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum, på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen ble oppført rundt 1820, i [[empirestil]], sannsynligvis som garverbolig. Den ble [[Fredning\|fredet]] i 1985. </onlyinclude>

	== Kauffeldtgården og glassverkstida ==		== Kauffeldtgården og glassverkstida ==
Linje 88:		Linje 88:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

			*{{folketelling\|gf01053261000060\|Kauffeldts plass 2 og Glassverksgt. 1 OG 3\|1885\|Gjøvik kjøpstad}}
			*{{folketelling\|gf01036423000830\|Glasværksgate 3\|1910\|Gjøvik kjøpstad}}
	* {{kulturminne\|86316}}		* {{kulturminne\|86316}}

Linje 97:		Linje 99:
	{{artikkelkoord\|60.79531\|N\|10.69202\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.79531\|N\|10.69202\|Ø}}
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: lenke

2021-01-12T07:50:34Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 07:50
Linje 4:		Linje 4:

	== Kauffeldtgården og glassverkstida ==		== Kauffeldtgården og glassverkstida ==
	<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[Hunnselva]]s utløp, nedenfor dagens [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgate]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvik Glassverk\|Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[Hunnselva]]s utløp, nedenfor dagens [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgate]].</onlyinclude>

	Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i [[utmurt bindingsverk]]. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.		Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i [[utmurt bindingsverk]]. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.

PaulVIF: /* Kauffeldtgården og glassverkstida */

2019-09-05T06:26:14Z

Kauffeldtgården og glassverkstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2019 kl. 06:26
Linje 26:		Linje 26:
	Garveribygningen var bygget på samme måte som Kauffeldtgården, av murstein til «Sneiet», mens gavlen var av panelt bindingsverk. Den var 34 alen lang og 11 ½ alen bred Den var i 1849 inndelt i 6 værelser pluss et stort loft og den hadde kjeller under dens halve del. Her var både verksted og bolig for læregutter og svenner. Hele gården hadde 14 fag vinduer og 8 dører. Branntakstforretningen av 11. juni 1849 verdsatte den til 500 spesidaler. Det er trolig at både garveribygningen og Kauffeldtgården ble bygget omtrent samtidig. Fordi garveriet trengte god tilgang til vann, ble det bygget like ved kanalen eller veita som gikk fra Øvre Kværnvolden via Holmen og gjennom glassverksområdet.		Garveribygningen var bygget på samme måte som Kauffeldtgården, av murstein til «Sneiet», mens gavlen var av panelt bindingsverk. Den var 34 alen lang og 11 ½ alen bred Den var i 1849 inndelt i 6 værelser pluss et stort loft og den hadde kjeller under dens halve del. Her var både verksted og bolig for læregutter og svenner. Hele gården hadde 14 fag vinduer og 8 dører. Branntakstforretningen av 11. juni 1849 verdsatte den til 500 spesidaler. Det er trolig at både garveribygningen og Kauffeldtgården ble bygget omtrent samtidig. Fordi garveriet trengte god tilgang til vann, ble det bygget like ved kanalen eller veita som gikk fra Øvre Kværnvolden via Holmen og gjennom glassverksområdet.

	Garveriet må i alle fall ha eksistert i 1821, fordi[[ Caspar August Hennig]] (1797-1861) i kirkeboka for Vardal 1821 ble utlagt som barnefar, og her står det at han er garver «paa Gjøvigs værk». Det var midt under driftsstansperioden (1818-1823) på verket, og glassverkfabrikant Kauffeldt måtte vektlegge annen virksomhet (deriblant garveri og fargeri). Det er videre trolig at Kauffeldtgården er bygget til boligformål. Valmtak ble vanlig i Norge rundt 1820-årene, dermed skulle også Kauffeldtgårdens takformasjon peke i retning av et byggeår rundt 1820. Siden læregutter og svenner bodde i selve garveriet, kan Kauffeldtgården ha vært ment for selve garveren. Det finnes en del regnskap fra garveridriften fra 1823-1827. I de årene er en garver Svend Simen Olsen fast oppført på lønningslisten. Her står også jevnlig bokført en del utgifter til garverdrengen, uten at vedkommende nevnes med navn. Dessuten ble andre personer jevnlig lønnet for noen dagers garving og barking. Disse bodde da mest sannsynlig i selve garveriet de dagene de arbeidet. Etter garver Olsen må garver Hennig ha overtatt driften på garveriet på Gjøviks Verk. Han ble gift med Anne Sørensen fra Sæter i 1823, men da bodde brudgommen på Rambekkmoen (som hadde et garveri, antagelig siden 1812). Det gjorde han også da datteren Karine Dorthe ble født i 1826. Men da Florense Maria (1828), Michael August (1830), Søren (1832 – som døde 6 timer gammel), Søren Fredrik (1833) og Elise (1835, døde i 1836) ble født, er faren igjen oppført som «garver paa Gjøvigs Værk». Han kjøpte imidlertid Rambekkmoen i 1828. Han kan dermed ha skiftet bolig noen ganger i sitt liv. I alle fall var han en betrodd garver på verket. Caspar August Hennig var sønn av [[Carl Ehrenfried Hennig]] (1764 – 1818), opprinnelig fra Sachsen i Tyskland. Han var kirurg ved det Oplandske dragonregiment og ble i 1793 gift med [[Maria Fredrika Kauffeldt]] (Biri). Hun var Caspar Kauffeldts søster og Caspar August dermed Caspar Kauffeldts nevø. Slektsbåndene var viktige på den tiden, det er dermed forståelig at verkseieren sørget godt for sine slektninger.		Garveriet må i alle fall ha eksistert i 1821, fordi [[Caspar August Hennig]] (1797-1861) i kirkeboka for Vardal 1821 ble utlagt som barnefar, og her står det at han er garver «paa Gjøvigs værk». Det var midt under driftsstansperioden (1818-1823) på verket, og glassverkfabrikant Kauffeldt måtte vektlegge annen virksomhet (deriblant garveri og fargeri). Det er videre trolig at Kauffeldtgården er bygget til boligformål. Valmtak ble vanlig i Norge rundt 1820-årene, dermed skulle også Kauffeldtgårdens takformasjon peke i retning av et byggeår rundt 1820. Siden læregutter og svenner bodde i selve garveriet, kan Kauffeldtgården ha vært ment for selve garveren. Det finnes en del regnskap fra garveridriften fra 1823-1827. I de årene er en garver Svend Simen Olsen fast oppført på lønningslisten. Her står også jevnlig bokført en del utgifter til garverdrengen, uten at vedkommende nevnes med navn. Dessuten ble andre personer jevnlig lønnet for noen dagers garving og barking. Disse bodde da mest sannsynlig i selve garveriet de dagene de arbeidet. Etter garver Olsen må garver Hennig ha overtatt driften på garveriet på Gjøviks Verk. Han ble gift med Anne Sørensen fra Sæter i 1823, men da bodde brudgommen på Rambekkmoen (som hadde et garveri, antagelig siden 1812). Det gjorde han også da datteren Karine Dorthe ble født i 1826. Men da Florense Maria (1828), Michael August (1830), Søren (1832 – som døde 6 timer gammel), Søren Fredrik (1833) og Elise (1835, døde i 1836) ble født, er faren igjen oppført som «garver paa Gjøvigs Værk». Han kjøpte imidlertid Rambekkmoen i 1828. Han kan dermed ha skiftet bolig noen ganger i sitt liv. I alle fall var han en betrodd garver på verket. Caspar August Hennig var sønn av [[Carl Ehrenfried Hennig]] (1764 – 1818), opprinnelig fra Sachsen i Tyskland. Han var kirurg ved det Oplandske dragonregiment og ble i 1793 gift med [[Maria Fredrika Kauffeldt]] (Biri). Hun var Caspar Kauffeldts søster og Caspar August dermed Caspar Kauffeldts nevø. Slektsbåndene var viktige på den tiden, det er dermed forståelig at verkseieren sørget godt for sine slektninger.

	== Landhandler Olsen ==		== Landhandler Olsen ==

Kallrustad: /* Kilder */

2019-08-20T09:16:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2019 kl. 09:16
Linje 76:		Linje 76:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Kauffeldtgården1.JPG\|Kauffeldtgården fotografert 2014.}}
	* [[Mjøsmuseet]]s nettartikkel om gården, skrevet av Christine Eike og [[Lissie Norland]].		* [[Mjøsmuseet]]s nettartikkel om gården, skrevet av Christine Eike og [[Lissie Norland]].
	*Hasselknippe, Leif: «På kafé i Gjøvik.» ''[[Årbok for Gjøvik]]'' nr. 12, s. 43, 1996		*Hasselknippe, Leif: «På kafé i Gjøvik.» ''[[Årbok for Gjøvik]]'' nr. 12, s. 43, 1996

Kallrustad: /* Familien Lange */

2019-03-07T09:04:24Z

Familien Lange

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 09:04
Linje 48:		Linje 48:

	== Familien Lange ==		== Familien Lange ==
	{{thumb høyre\|Fredrik Olsen Lange.jpg\|Fredrik Olsen Lange (1855-1914). ~~Foto:~~ Hilda Julin ca. 1890}}[[Fredrik Olsen Lange]] (1855-1914) hadde overtatt Kristians Amtstidende i 1877. Han utviklet avisen til en lønnsom forretning, nå under navnet [[Gjøviks Blad]]. Noen skribent, sies det om han, var han ikke, men en våken og gløgg avisutgiver.		{{thumb høyre\|Fredrik Olsen Lange.jpg\|Fredrik Olsen Lange (1855-1914).\|[[Hilda Julin]]\|ca. 1890}}[[Fredrik Olsen Lange]] (1855-1914) hadde overtatt Kristians Amtstidende i 1877. Han utviklet avisen til en lønnsom forretning, nå under navnet [[Gjøviks Blad]]. Noen skribent, sies det om han, var han ikke, men en våken og gløgg avisutgiver.

	Lange var opprinnelig fra [[Kongsberg]], men kom til Gjøvik i 1876. Han var opprinnelig boktrykker. Gjøviks Blad var en Venstre-avis, i likhet med den etter hvert konkurrerende [[Samhold (avis)\|Samhold]]. I 1885 flyttet han hjem og trykkeri til Kauffeldtgården.		Lange var opprinnelig fra [[Kongsberg]], men kom til Gjøvik i 1876. Han var opprinnelig boktrykker. Gjøviks Blad var en Venstre-avis, i likhet med den etter hvert konkurrerende [[Samhold (avis)\|Samhold]]. I 1885 flyttet han hjem og trykkeri til Kauffeldtgården.

Kallrustad på 7. mar. 2019 kl. 09:03

2019-03-07T09:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2019 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}		{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}
	<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen er bygget i [[empire]], og den ble fredet i 1985. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]] sentrum, på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen er bygget i [[empire]], og den ble fredet i 1985. </onlyinclude>

	== Kauffeldtgården og glassverkstida ==		== Kauffeldtgården og glassverkstida ==

Kallrustad: lenke

2018-10-15T06:59:59Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2018 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|langegarden.jpg\|Foto fra ca. 1900, da boktrykker Lange hadde gården.\|[[Mjøsmuseet]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}		{{thumb\|Langes hus, Kauffeldtgården, Oppland - Riksantikvaren-T136 01 0090.jpg\|Gården i 1965, da Aba bilutleie holdt til der.\|[[Halvor Vreim]]\|1965}}
	<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen er bygget i empire og den ble fredet i 1985. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Kauffeldtgården]]''' er en bygård i [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], på [[Kauffeldts plass]] 2. Bygningen er bygget i [[empire]], og den ble fredet i 1985. </onlyinclude>

	== Kauffeldtgården og glassverkstida ==		== Kauffeldtgården og glassverkstida ==

PaulVIF på 2. jun. 2018 kl. 10:20

2018-06-02T10:20:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2018 kl. 10:20
Linje 39:		Linje 39:
	{{sitat\|Nr. 4 den forannevnte Bygning, der paa Omtaxationsforretning af 9. April 1856 findes beskriven under Nr. 4 ved Forretning paa Gjøvigs nedlagte Glasveærk og den gang tilhørte Fuldmægtig Kauffeldt, men nu kjøbt af Landhandler Olsen. – Bygningen har samme Længde, Bredde og Høide som forhen 34 ½, 11 ¼ og 4 Alen, ligger 2 Alen fra Hovedbygningen Nr. 1 og støder umiddelbar til Hesteskuret Nr. 2 - I Bygningen der nu er indrettet til Bagerie samt til Bondestue for Logerende, findes 9 Værelser, 16 Døre og 15 Vinduer, af Dørene er 2 dobbelte og 14 enkelte, - som tidligere anført er Bygningen af Grundmuur og tegltækt med Kjelder under dens halve Deel; der findes 2 Skorsten og 2 Lodpiber, der fandtes i god Stand. Desforuden en indmurt Bryggepande og 6 Kakkelovne. Loft over hele.}}		{{sitat\|Nr. 4 den forannevnte Bygning, der paa Omtaxationsforretning af 9. April 1856 findes beskriven under Nr. 4 ved Forretning paa Gjøvigs nedlagte Glasveærk og den gang tilhørte Fuldmægtig Kauffeldt, men nu kjøbt af Landhandler Olsen. – Bygningen har samme Længde, Bredde og Høide som forhen 34 ½, 11 ¼ og 4 Alen, ligger 2 Alen fra Hovedbygningen Nr. 1 og støder umiddelbar til Hesteskuret Nr. 2 - I Bygningen der nu er indrettet til Bagerie samt til Bondestue for Logerende, findes 9 Værelser, 16 Døre og 15 Vinduer, af Dørene er 2 dobbelte og 14 enkelte, - som tidligere anført er Bygningen af Grundmuur og tegltækt med Kjelder under dens halve Deel; der findes 2 Skorsten og 2 Lodpiber, der fandtes i god Stand. Desforuden en indmurt Bryggepande og 6 Kakkelovne. Loft over hele.}}

	Her hadde Olsen dermed sitt bakeri og overnattingsmulighet for tilreisende. Pakkboden var nå fullstendig innredet og hadde dessuten fått en stall i den øverste ende. Hovedhuset (Kauffeldtgården) hadde nå et værelse mindre i underste etasje, idet en mellomvegg var tatt bort, mens annen etasje var innredet med 4 kvistværelser med kakkelovn, samt 4 avlukker ved sidene og en gang i midten. I hele bygningen fantes nå 12 kakkelovner. Landhandleren med familie bodde og hadde sin butikk her.		Her hadde Olsen dermed sitt bakeri og overnattingsmulighet for tilreisende. Pakkboden var nå fullstendig innredet og hadde dessuten fått en stall i den øverste ende. Hovedhuset (Kauffeldtgården) hadde nå et værelse mindre i underste etasje, idet en mellomvegg var tatt bort, mens annen etasje var innredet med 4 kvistværelser med [[kakkelovn]], samt 4 avlukker ved sidene og en gang i midten. I hele bygningen fantes nå 12 kakkelovner. Landhandleren med familie bodde og hadde sin butikk her.

	Ole Edvard Olsen (1819-1867) og Eleonore Rebecca Olsen f. Bredal (1820-1910) hadde tre døtre og to sønner. Etter sin manns død åpnet Eleonore det første Victoria hotell på hjørnet av Storgata og [[Hunnsvegen]] (der dagens Landmarksgården står). I 1877 bygget hun et nytt stort Victoria hotell på hjørnet av Strandgata og Glassverksgata som hun drev med stor dyktighet. Hotellet brant ned i 1963.		Ole Edvard Olsen (1819-1867) og Eleonore Rebecca Olsen f. Bredal (1820-1910) hadde tre døtre og to sønner. Etter sin manns død åpnet Eleonore det første Victoria hotell på hjørnet av Storgata og [[Hunnsvegen]] (der dagens Landmarksgården står). I 1877 bygget hun et nytt stort Victoria hotell på hjørnet av Strandgata og Glassverksgata som hun drev med stor dyktighet. Hotellet brant ned i 1963.

PaulVIF: /* Kauffeldtgården og glassverkstida */

2017-08-24T19:34:25Z

Kauffeldtgården og glassverkstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2017 kl. 19:34
Linje 4:		Linje 4:

	== Kauffeldtgården og glassverkstida ==		== Kauffeldtgården og glassverkstida ==
	<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[~~Hunnselvas~~]] utløp, nedenfor dagens Strandgate.</onlyinclude>		<onlyinclude>Det er mye uklart rundt tilblivelsen av bygningen som siden 1960-tallet har blitt kalt Kauffeldtgården. Det er imidlertid sikkert at byggherren var glassverkseier [[Caspar Kauffeldt]] (1773-1843). Det har lenge blitt sagt at bygningen var administrasjonsbygget for verket, men dette kan ikke være riktig. [[Gjøvigs Glasværk]] eksisterte fra 1807-1843, med noen års forberedelse i forkant og noen års avbrekk i årene 1818-1823. Det første Kauffeldt gjorde av rent bygningsmessig art, var å få reparert den laftede saga på plassen Nedre Kvernvollen. Sag, mølle og husmannsplassens bygninger ble Kauffeldts eiendom, området derimot forpaktet han og hans etterkommere for all fremtid (forpaktningskontrakt 22. september 1804). Nedre Kvernvollen lå på nordsida av [[Hunnselva]]s utløp, nedenfor dagens [[Strandgata (Gjøvik)\|Strandgate]].</onlyinclude>

	Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i utmurt bindingsverk. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.		Deretter oppførte han ny smie i den vestre del av forpaktningsområdet. Den stod ferdig i 1805. Smia var også oppført i [[utmurt bindingsverk]]. Smia i glassverksgata fortsatte også etter at verket var nedlagt. I 1921 ble den overtatt av Alf Kristiansen. Bygningen ble revet i slutten av 1950-årene.

	Driftsbygningene på verket ble lagt til strandområdet og påbegynt i 1805. Boligene på verket lå ovenfor selve produksjonsområdet (påbegynt 1806, innflytningsklar 1808). De ble oppført i utmurt bindingsverk, utvendig rappet og kalket. En del hus var plassert langs den Trondhjemske hovedveg, mens andre ble lagt inntil «gutua» ned mot glasshytta og brygga. Seks arbeiderboliger på glassverket finnes omtalt i Kauffeldts første regnskapsbok ''Journal over værkets anleg''. Den viser alle glassverkseierens disposisjoner og byggeprosjekter fra 1804 til 1811. Kauffeldtgården er definitivt ikke blant disse, for bygningenes lengde og breddemål er kjent.		Driftsbygningene på verket ble lagt til strandområdet og påbegynt i 1805. Boligene på verket lå ovenfor selve produksjonsområdet (påbegynt 1806, innflytningsklar 1808). De ble oppført i utmurt bindingsverk, utvendig rappet og kalket. En del hus var plassert langs den Trondhjemske hovedveg, mens andre ble lagt inntil «gutua» ned mot glasshytta og brygga. Seks arbeiderboliger på glassverket finnes omtalt i Kauffeldts første regnskapsbok ''Journal over værkets anleg''. Den viser alle glassverkseierens disposisjoner og byggeprosjekter fra 1804 til 1811. Kauffeldtgården er definitivt ikke blant disse, for bygningenes lengde og breddemål er kjent.